Gå til innhold

tvangstanker


Gjest Desperado

Anbefalte innlegg

Gjest Desperado

Jeg tror jeg har tvangstanker... Er ikke sikker, men uansett hva det er så er det FÆLT!!! Det går slik: jeg ser et program på tv om barnedrap, tror dermed jeg og er en pedofil morder (selv om det er ikke engang i nærheten av sannheten, har jobba i barnehage og elsker de barna av hele mitt hjerte!). Jeg ser om en gal morder, tror jeg og kan finne på det, samme med hiv, dyreporno... ALT det gale som skjer i verden er ting jeg kan finne på å gjøre!!!

Og bare for å understreke: dette er IKKE mulig! Egentlig er jeg verdens mest sentimentale menneske, elsker både barn og dyr over alt på jord, vil gjøre alt for at de har det bra. Men jeg blir ikke kvitt desse tankene... Akkurat nå tror jeg at jeg kan finne på å "ha sex" med hunden min, derfor må jeg unngå han. Det er grusomt! For to uker siden var det noe annet, da kunne jeg drepe barn og var pedofil.

Jeg har hatt det slik i mange år, må understreke at alle disse forskjellige tankene kommer i perioder, i en periode er jeg pedofil, en nekrofil etc. Hva skal jeg gjøre?!? Det der er, som jeg må gjenta gang på gang, IKKE meg, jeg kan aldri finne på noe som kan skade andre, men i perioder tror jeg det. Ikke bare tror, forresten, jeg blir overbevist om det. Og jeg orker det ikke lenger! Ikke har jeg lyst til å gå til psykolog, heller, for jeg tenker på at en psykolog kan bli skremt av det jeg sier og tro jeg er i stand til både å drepe, lemleste og annet, men jeg er IKKE det!!! Går til sengs hvar natt og lurer på om jeg er kåt, enten pga hunden, et drap jeg så på tv eller søstra mi... Hørest sjukt ut, det er alltid uten grunn, men likavel... Jeg blir ikke kvitt tankene! Og er veldig fortvila, vil ikke ta livet mitt, men MÅ bli kvitt tankene en gang for alle!! De kommer tilbake, forskjellige hvar gang, og blir bare verre og verre... Hva skal jeg gjøre, hva er det jeg lider av, er det flere som har det slik og er det en "kur" mot det? Jeg er bare 19 år...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg vil råde deg til å kontakte psykolog eller kanskje aller helst psykiater som også kan skrive ut medisiner.

Jeg hadde ett innlegg om tvang her for noen dager siden, og JEG VET at det ikke går over av seg selv!!!

Så dess tidligere du kontakter en behandler dess større sjanse er det for at du skal få et godt liv uten tvang.

Jeg merket mine tvangstanker første gang rundt 25-års-alder. Jeg er nå 34 og det er nå verre enn noen gang.

Jeg har gått på medisiner som ikke har hjulpet meg noe særlig. Jeg har også vært til psykolog, men før jeg skrev inn her visste jeg ikke forskjell på de forskjellige typene av terapi. Har nå lest _litt_ om kognitiv terapi som NHD foreslo og det virker iallefall som det kan ha noe for seg i mitt tilfelle.

Etter at jeg fikk denne anbefalingen føles det litt lettere, kanskje det er håp for meg også :-)

Men altså, det går ikke bort av seg selv, grip fatt i det nå mens du enda er så ung - så slipper du at en stor del av livet rett og slett blir ødelagt av dette marerittet som tvangstanker/tvangshandlinger er.

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Revemor

Du kan sikkert få hjelp av psykolog til problemene dine. Jeg anbefaler det fremfor lege/psykiater siden du er så bevisst på hva som plager deg.Hvis du syntes det er vanskelig å fortelle om problemene dine til psykologen, kan du jo f.eks. skrive ned en kopi av innlegget du har hatt her, å sende det til han/henne en en stund før du har første time. Psykologer er vant til det meste, og det du sliter med er problemstillinger de er kjent med. Prøv å ikke la deg overvelde av disse tankene, og ta en dag av gangen inntil du får noen å snakke med. Husk tanker er KUN tanker, hverken mer eller mindre ! Håper det blir bra for deg.

Hilsen Revemor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HEI..jeg leste ditt inlegg ang tvangstanker/vrangforestilninger

og vil bare si at jeg forstår deg så utrolig godt!!jeg er oxo 19 år og er plaget med d samme som dg,og diverse annet..i perioder føles d som om jeg ER djevelen,og jeg tar mgselv i å tenke helt sinnsyke ting.som feks. at jeg føler en trang til å kutte folk i småbiter,sprenge opp byen jeg bor i.

og når jeg ser på nyheter ang

mord o.l kjenner jeg nestn en glede over at folk dør.jeg har gått til forskjellige psykoterapauter,og nå går jeg til en psykolog.

d er helt grusomt å føle at noe tar kontrol over hjernen,d er som om jg har forskjellige perioder..noen deppresive,noen psykotiske,og noen maniske.

"andre"sier at jeg "må prøve å tenke positivt"..men da blir jg bare forrbanna..for hvordan kontrolere tanker som ikke er mine!?tankene og følelsene mine

overtar meg og jeg er redd for hva jeg skal gjøre.ofte får jeg raseri/angsanfall og da er jeg helt utn kontrol.går på medisin for angst og deppresjon men d hjelper ik på d"psykotiske"..jeg anb psykolog e.l..og at du deler dette med noen ev dine nærmeste!

-klem fra ei som vet hvordan du har d-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest La Miserable

HEI..jeg leste ditt inlegg ang tvangstanker/vrangforestilninger

og vil bare si at jeg forstår deg så utrolig godt!!jeg er oxo 19 år og er plaget med d samme som dg,og diverse annet..i perioder føles d som om jeg ER djevelen,og jeg tar mgselv i å tenke helt sinnsyke ting.som feks. at jeg føler en trang til å kutte folk i småbiter,sprenge opp byen jeg bor i.

og når jeg ser på nyheter ang

mord o.l kjenner jeg nestn en glede over at folk dør.jeg har gått til forskjellige psykoterapauter,og nå går jeg til en psykolog.

d er helt grusomt å føle at noe tar kontrol over hjernen,d er som om jg har forskjellige perioder..noen deppresive,noen psykotiske,og noen maniske.

"andre"sier at jeg "må prøve å tenke positivt"..men da blir jg bare forrbanna..for hvordan kontrolere tanker som ikke er mine!?tankene og følelsene mine

overtar meg og jeg er redd for hva jeg skal gjøre.ofte får jeg raseri/angsanfall og da er jeg helt utn kontrol.går på medisin for angst og deppresjon men d hjelper ik på d"psykotiske"..jeg anb psykolog e.l..og at du deler dette med noen ev dine nærmeste!

-klem fra ei som vet hvordan du har d-

Jeg ble helt overraska over å lese ditt innlegg, xena, det er jo så utrolig likt hvordan jeg har det!!! Jeg mener, for mange år siden hadde jeg en drøm der jeg fikk en pistol, kunne gå og skyte et menneske, og vite at jeg ALDRI ville bli oppdaga. Jeg drømte at jeg likte det... Skjøt ned en av dem som mobba meg før, hadde ingen anger eller noe som helst annet... Jeg blir skikkelig skremt, jeg! VET inni meg at det er 0% sjanse for at jeg skal gjøre noe sånt, men det hjelper ikke! Tankene tar jo bort alt som heter fornuft!! Og herregud, å ta bort tankene er jo UMULIG!!! Får ofte høre at jeg skal "bare slutt å tenk på det, da, sååå vanskelig er det vel ikke?!?" Neida, absolutt ikke...

Og det er det samme her, folk skjønner bare ikke hva som er problemet... Så det er lett for dem å gi meg råd når DE ikke har peil på noe som helst! De skjønner bare ikke hvor grusomt det er å gå og tenke på slikt hele tiden, til slutt være overbevist om at du er, som du sa, djevelen selv... JEG hater det hvertfall! Og så sier de at "æsj, det er vel bare å få tankene over på noe annet, det, gjør noe du likte før." Problemet er bare at jeg kan nesten ikke gjøre NOE av det jeg likte før lenger, for det betyr enten å være barnevakt for lillesøstra mi, f.eks. gå og bade med henne, du husker vel hvorfor det ikke går... Det samme med å gå tur med hunden, no way om det går. Og se en skikkelig ekkel, spennende thriller på tv? No no, hva kommer jeg til å innbille meg da?!? Sorry å si det, men dette drittet her ødelegger meg HELT, har gjort slik at jeg har måtta kutte ut omtrent ALT jeg likte før, og jeg er redd det kommer til å fortsette slik. DET ØDELEGGER LIVET MITT, og jeg kan ikke gjøre noe annet enn å se på!!! Jeg hater det virkelig, det kan jeg si med hånden på hjertet.

Har DU noen råd å gi meg, da? Stygt å si det, men jeg er litt glad for at det faktisk ER flere som har det på ca. samme måten... Det er liksom ikke noe man hører om hver dag, og jeg VET at det er en kur på dette! Håper bare jeg/VI finner den snart!!! For dette er jo ikke egentlig noe lykkelig liv, for å si det sånn... Og jeg vil bare si LYKKE TIL, jeg vet hvordan du har det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nils Havard Dahl, psykiater

Du har utvilsomt en tvangslidelse som du bør utredes for. Dette kan kun skje ved at du oppsøker en lege. Ta gjerne en utskrift av det du har skrevet her med deg til legen.

Det finnes to behandlingsmuligheter for denne lidelsen. Kombinasjonen av dem er klart den beste.

Medisiner: En gir SSRI preparater som Seroxat, Zoloft, Fevarin o.l. Ofte større doser enn ved depresjon. Virkningen kommer etter 4-8 uker. Det er nødvendig med svært lang behandling > 1 år - ofte mange år.

Psykoterapi: Kognitiv terapi er best dokumentert. Dette gis både av psykiatere, psykologer og en del andre. Det er ingen grunn til å frykte at behandleren skal bli skremt av tankene dine. For oss er det å høre om slike tanker relativt dagligdags.

Foreningen for de med tvangslidelser heter Ananke. Du finner hjemmesiden deres ved å søke på Ananke på Kvasir.

Lykke til :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...