Henne og bare henne.. men aldersforskjell... Langt innlegg..

[Gjest McFly]

Jeg har nå i over 2 år vært forelsket i den samme jenta, problemet er bare.. hun er 14 og jeg er 18, på grunn av den store aldersforskjellen har jeg aldri tørt å gjøre noe mer ut av dette enn vennskap.. For en stund siden klarte jeg bare ikke å holde for meg selv hva jeg følte for henne, og fortalte henne det, og det resulterte i at hun ikke ville snakke med meg og unngikk meg mest mulig (?) Så for noen måneder siden begynte vi plutselig å få kontakt med hverandre igjen og hun ringer meg nå nesten hver dag for at vi skal finne på ting sammen, ofte sammens med våre felles venner.. Problemet er bare det at jeg ikke vet hva hun vil, om hun bare vil vi skal være venner, eller om hun også liker meg som mer enn en venn. Jeg ble så glad når hun begynte å ta kontakt med meg igjen at jeg rett og slett ikke orker å miste henne igjen, derfor tør jeg ikke spørre henne. Men jeg er fortsatt like forelsket i henne som jeg var for 2 år siden og det har jeg vært hele tiden. I den perioden som hun ikke ville snakke med meg så forsøkte jeg å treffe andre jenter (en på 15 og en på 17), men det funket bare liksom ikke med noen av dem. Det eneste jeg gjorde var å begynne å sammenligne dem med hun som jeg er glad i, og at jeg syntes det var "feil" å gå ut med dem. Jeg klarte bare ikke å få henne ut av hodet og det klarer jeg fortsatt ikke.. Hver gang hun ringer til meg eller stikker bortom så blir jeg GLAD. Over bare å høre stemmen hennes til og med. Det som av og til kan være vanskelig for meg er hvis jeg ser at hun flørter med andre gutter, da føler jeg det rett og slett vondt inne i meg, men samtidig så er hun alltid blid og glad mot meg.

Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre, jeg kan jo ikke fortsette slik i all evighet, å gå og være ulykkelig forelsket i en jente jeg ikke tør snakke ut om hva vi føler / føler ikke for hverandre av frykt for å miste henne. Føler meg nesten avhengig av henne, og hun er, kan man si, min beste venn og den jeg snakker med ALT om (bortsett fra å spørre henne om hun liker meg mer enn som en venn). Jeg HAR snakket med andre om dette og de sier at hun helt sikkert er forelsket i meg også, men at hun synes jeg er for gammel til å bli kjæreste med fordi hun er redd at det kan bli mye snakk om at vi har et forhold blant folk på skolen og sånn.. Selv så har jeg innsett at jeg ikke bryr meg det minste om hva folk ville ha sagt.. Det eneste som betyr noe for meg er henne. Jeg må forresten nevne at jeg er på god fot med foreldrene hennes, slik at jeg VET det ikke ville vært noe problem overhodet med dem. Men jeg kan jo ikke gjøre noe med at hun ikke vil bli sammens med meg. Men hva skal jeg gjøre? Jeg klarer bare ikke å glemme henne eller like andre jenter, de 2 årene er bevis nok på det tror jeg. Jeg har tenkt på å oppsøke psykolog, men på den annen side så er det heller ikke noe "feil" med meg, jeg har mange gode venner bortsett fra henne, jeg gjør det bra på skolen og jeg ser lyst på fremtiden. Om da ikke måten jeg ser på fremtiden er en illusjon, for jeg ser på den med henne og meg sammen en der en gang.. Kanskje jeg ikke behøver å prøve å finne andre jenter? (eller la dem finne meg for den saks skyld, for flere har forsøkt å sjekke meg opp, og jeg VET det er flere som liker meg, så problemet ligger ikke der) Skal jeg bare la årene gå og håpe at den dagen aldersforskjellen mellom oss to ikke har noen betydning, at den dagen blir det henne og meg?

Beklager for et langt innlegg med surr og rot, men jeg håper jeg kan få litt hjelp her om hva jeg skal gjøre videre med livet..

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei McFly!

Jeg forstår at du er forelsket og full av drømmer.

Når jenta ikke er mer enn 14 år håper jeg nesten ikke hun blir så bundet til deg nå, slik jeg får et inntrykk av at du håper.

En 14 åring er midt i puberteten og står foran en psykisk og fysisk utvikling som skal sette henne på spor for resten av livet.

Jeg håper du tar med deg dette i tankene dine, hvis du blir kjæreste med jenta.

Vær varsom med å legge press på henne.

Ellers er det vel bare dere to som kan bestemme utviklingen i dette.