Om størrelse og sånnt

[Babette]

Men nå er det ikke alle jenter som leter etter en kjæreste, kanskje bare en ONS eller litt moro. Og ikke alle tar like store hensyn til de indre verdiene som deg.

Hadde flere vært som deg så kanskje det ikke hadde vært like mye usikkerhet rundt størrelser.

Jeg tror det er temmelig mange som er som meg. Og du må ikke forveksle hva vi sier i teoretiske meningsutvekslinger med hva vi faktisk gjør. Jeg kan f. eks. si at jeg er svak for høye, mørke menn - og så ende opp med en tynnhåret og middels høy en etter en kveld på byen, til tross for at en som var høy og mørk også var tilgjengelig.

Mange kvinner kan virke kalde og beregnende når de snakker om f. eks. størrelsen. Men det er liten grunn for mannfolka til å bli usikre og nervøse av den grunn - utsagnene stikker sjelden særlig dypt. At noen blir dumpet fordi de har liten pikk tror jeg hører med til sjeldenhetene. Da må den være eksepsjonelt liten. (Jfr. en episode av Sex and the city: Hun: You can put it in now. Han: It`s in!)

Slik er det vel også med menn: Noen kan f. eks. si at de foretrekke slanke kvinner med store pupper, men neste dag kan de forelske seg dødelig i ei som er lubben og har små pupper.

Og takk for det.

Det er nå forresten ikke bare når det gjelder utseendet at teori og praksis stemmer dårlig overens: Jeg har alltid sagt at jeg vil ha en ekte gentleman, men har endt opp med en som slenger døra i trynet på meg. Og det gjør ingenting.....

[Bulder&Brak]

Ikke gi opp damene da, du går glipp av alt for mye. De fleste er usikre innerst inne når de går inn i et nytt forhold, dersom det finnes interesse og følelser vil ikke størrelsen ha noe å si. Bruk fantasien og vær åpen.

Jeg har sagt det tidligere; glem det. Det er ikke noe poeng å lete videre. Jeg hadde en idé om å bare si at "den" var defekt og at jeg måtte leve med det, gå offentlig ut med det. På den måten så hadde jeg unngått alt slitet. Jeg har fått 10 kniver i hjertet sju-åtte ganger, og jeg gidder kort og greit ikke mer. Jeg har tenkt over det og snakket med mange mennesker, men det er ikke noe poeng. Jeg glemmer damer, de stiller på lik linje med menn, jeg blir ikke engang kåt på de største skjønnheter. Det har blitt redusert til noe som utelukkende er vakkert, og umulig sexy for det har jeg lært meg selv til at ikke er noen god ide. Så nå er mitt mål 12, og til alle som ikke besitter noe som er større enn 12, eller veldig tykt, så er det greit å høre det nå: GLEM DET, DET SPILLER INN, OG DET ER IKKE VERDT DET. Konklusjonen kan man treffe fordi det er mulig for de fleste menn og oppnå orgasmer som er bra nok i massevis. I senga er det kanskje ikke det som teller mest, men alle de gode og trygge følelsene blir ødelagt på et punkt uansett.

Og det virker kanskje som om jeg har tiltrukket meg de slemmeste slemmingene, men slik er det ikke. Det jeg har gjort er å ha vært sammen med jenter i 20 års alderen, og de er ute etter spenning, og etter å leve livet sitt før de blir 30. Kanskje når jeg blir over 30 så er det noen som har gått lei sex eller ikke leter eller ønsker seg det i samme grad.

[taper1365380431]

Jeg har sagt det tidligere; glem det. Det er ikke noe poeng å lete videre. Jeg hadde en idé om å bare si at "den" var defekt og at jeg måtte leve med det, gå offentlig ut med det. På den måten så hadde jeg unngått alt slitet. Jeg har fått 10 kniver i hjertet sju-åtte ganger, og jeg gidder kort og greit ikke mer. Jeg har tenkt over det og snakket med mange mennesker, men det er ikke noe poeng. Jeg glemmer damer, de stiller på lik linje med menn, jeg blir ikke engang kåt på de største skjønnheter. Det har blitt redusert til noe som utelukkende er vakkert, og umulig sexy for det har jeg lært meg selv til at ikke er noen god ide. Så nå er mitt mål 12, og til alle som ikke besitter noe som er større enn 12, eller veldig tykt, så er det greit å høre det nå: GLEM DET, DET SPILLER INN, OG DET ER IKKE VERDT DET. Konklusjonen kan man treffe fordi det er mulig for de fleste menn og oppnå orgasmer som er bra nok i massevis. I senga er det kanskje ikke det som teller mest, men alle de gode og trygge følelsene blir ødelagt på et punkt uansett.

Og det virker kanskje som om jeg har tiltrukket meg de slemmeste slemmingene, men slik er det ikke. Det jeg har gjort er å ha vært sammen med jenter i 20 års alderen, og de er ute etter spenning, og etter å leve livet sitt før de blir 30. Kanskje når jeg blir over 30 så er det noen som har gått lei sex eller ikke leter eller ønsker seg det i samme grad.

Nå er jeg snart tredve og jeg har aldri hatt noen dame. Jeg vet jeg har gått glipp av mye, men jeg prøver å gi faen, og tenke at det ikke hadde vært noe poeng å prøve likevel! Mitt problem skyldes også selvfølgelig pikken, min verste fiende. Med en lengde på 18 cm burde jeg vel kanskje overleve, men med en tykkelse på bare 12/13 cm føler jeg at det er håpløst, det er jo tykkelsen som faktisk er viktigst ifølge mange damer. Jenter vil ha kraftige skaft, og kan ikke gutten skilte med det, dumper de ham og finner en ny. Slik er damer, kalde og nådeløse. De liker å se på seg selv som varme og empatiske, men det er bare en stereotyp missforståelse.

Det jeg kommer til å huske fra tyveårene er først og fremst angst og panikk. Jeg har alltid følt meg deprimert og ofte mister jeg lysten til å fortsette med noen ting. Jeg mister fort motivasjon og har vanskelig for å tenke positivt om fremtiden. Jeg føler faktisk at jeg holder på å dø, mens kvinnene bare ler. Alle de vakre kvinnene som jeg drømmer om å elske, er jeg nødt til å prøve å hate. Da er det lettere å fortrenge savnet.

Livet er et mareritt og det finnes bare en åpenbar måte å slippe unna, så man blir nødt til å leve med det.

Jeg prøver å sammenligne meg med andre som har handicap. Ting kunne ha vært verre, jeg kunne foreksempel ha vært lam. Det som er verre med å ha liten pikk er at man bare blir ledd av, og skal man tro på kvinner flest, ( som jo er de som faktisk avgjør dette), så bør man føle seg dum og misslykket.

Og man bør helst ikke prøve seg på damer, for det er jævlig kjiipt for en stakkars dame å sløse bort penger og tid på byen for så å finne ut at kveldens utvalgte ikke kan gi henne det hun vil ha. Det er slemt å bedra en kvinne på den måten. For hun føler seg vel bedratt når hun har blitt lurt av en mann med liten pikk?

En mann som behandler kvinner på den måten må være forberedt på å høre hva hun mener om slikt. En moderne og selvstendig kvinne har jo rett til å si hva hun vil ha! Og stakkars, stakkars de jentene som ikke tør å si ifra, og må tilbringe hele natten med ham og late som at de liker det. Jeg er sikker på at det finnes kurs hvor kvinner kan lære å kaste småpikkede menn på døren

Det er nesten rart at noen få cm. kan skille lykke fra fortvilelse, for meg er det tragisk.

Skulle så inderlig ønske jeg hadde litt tykkere penis, da kunne livet ha vært helt utrolig. Da kunne jeg faktisk ha opplevd å ha et sex-liv, men det forblir en utopisk fantasi. Kjiipt, for jeg er jo en skjekk og utadvendt kar, så det er ikke tilgangen det står på.

Nei, i mitt neste liv vil jeg prøve hvordan det er å være kvinne!

[Gjest godt råd]

Nå er jeg snart tredve og jeg har aldri hatt noen dame. Jeg vet jeg har gått glipp av mye, men jeg prøver å gi faen, og tenke at det ikke hadde vært noe poeng å prøve likevel! Mitt problem skyldes også selvfølgelig pikken, min verste fiende. Med en lengde på 18 cm burde jeg vel kanskje overleve, men med en tykkelse på bare 12/13 cm føler jeg at det er håpløst, det er jo tykkelsen som faktisk er viktigst ifølge mange damer. Jenter vil ha kraftige skaft, og kan ikke gutten skilte med det, dumper de ham og finner en ny. Slik er damer, kalde og nådeløse. De liker å se på seg selv som varme og empatiske, men det er bare en stereotyp missforståelse.

Det jeg kommer til å huske fra tyveårene er først og fremst angst og panikk. Jeg har alltid følt meg deprimert og ofte mister jeg lysten til å fortsette med noen ting. Jeg mister fort motivasjon og har vanskelig for å tenke positivt om fremtiden. Jeg føler faktisk at jeg holder på å dø, mens kvinnene bare ler. Alle de vakre kvinnene som jeg drømmer om å elske, er jeg nødt til å prøve å hate. Da er det lettere å fortrenge savnet.

Livet er et mareritt og det finnes bare en åpenbar måte å slippe unna, så man blir nødt til å leve med det.

Jeg prøver å sammenligne meg med andre som har handicap. Ting kunne ha vært verre, jeg kunne foreksempel ha vært lam. Det som er verre med å ha liten pikk er at man bare blir ledd av, og skal man tro på kvinner flest, ( som jo er de som faktisk avgjør dette), så bør man føle seg dum og misslykket.

Og man bør helst ikke prøve seg på damer, for det er jævlig kjiipt for en stakkars dame å sløse bort penger og tid på byen for så å finne ut at kveldens utvalgte ikke kan gi henne det hun vil ha. Det er slemt å bedra en kvinne på den måten. For hun føler seg vel bedratt når hun har blitt lurt av en mann med liten pikk?

En mann som behandler kvinner på den måten må være forberedt på å høre hva hun mener om slikt. En moderne og selvstendig kvinne har jo rett til å si hva hun vil ha! Og stakkars, stakkars de jentene som ikke tør å si ifra, og må tilbringe hele natten med ham og late som at de liker det. Jeg er sikker på at det finnes kurs hvor kvinner kan lære å kaste småpikkede menn på døren

Det er nesten rart at noen få cm. kan skille lykke fra fortvilelse, for meg er det tragisk.

Skulle så inderlig ønske jeg hadde litt tykkere penis, da kunne livet ha vært helt utrolig. Da kunne jeg faktisk ha opplevd å ha et sex-liv, men det forblir en utopisk fantasi. Kjiipt, for jeg er jo en skjekk og utadvendt kar, så det er ikke tilgangen det står på.

Nei, i mitt neste liv vil jeg prøve hvordan det er å være kvinne!

Hvis du hadde de ekstra centimetrene hadde du nok funnet noe annet å skylde på! Det er ikke pikken din det er noe galt med, men selvfølelsen. Råder deg til å ta kontakt med en psykolog.

[Nyco]

Nå er jeg snart tredve og jeg har aldri hatt noen dame. Jeg vet jeg har gått glipp av mye, men jeg prøver å gi faen, og tenke at det ikke hadde vært noe poeng å prøve likevel! Mitt problem skyldes også selvfølgelig pikken, min verste fiende. Med en lengde på 18 cm burde jeg vel kanskje overleve, men med en tykkelse på bare 12/13 cm føler jeg at det er håpløst, det er jo tykkelsen som faktisk er viktigst ifølge mange damer. Jenter vil ha kraftige skaft, og kan ikke gutten skilte med det, dumper de ham og finner en ny. Slik er damer, kalde og nådeløse. De liker å se på seg selv som varme og empatiske, men det er bare en stereotyp missforståelse.

Det jeg kommer til å huske fra tyveårene er først og fremst angst og panikk. Jeg har alltid følt meg deprimert og ofte mister jeg lysten til å fortsette med noen ting. Jeg mister fort motivasjon og har vanskelig for å tenke positivt om fremtiden. Jeg føler faktisk at jeg holder på å dø, mens kvinnene bare ler. Alle de vakre kvinnene som jeg drømmer om å elske, er jeg nødt til å prøve å hate. Da er det lettere å fortrenge savnet.

Livet er et mareritt og det finnes bare en åpenbar måte å slippe unna, så man blir nødt til å leve med det.

Jeg prøver å sammenligne meg med andre som har handicap. Ting kunne ha vært verre, jeg kunne foreksempel ha vært lam. Det som er verre med å ha liten pikk er at man bare blir ledd av, og skal man tro på kvinner flest, ( som jo er de som faktisk avgjør dette), så bør man føle seg dum og misslykket.

Og man bør helst ikke prøve seg på damer, for det er jævlig kjiipt for en stakkars dame å sløse bort penger og tid på byen for så å finne ut at kveldens utvalgte ikke kan gi henne det hun vil ha. Det er slemt å bedra en kvinne på den måten. For hun føler seg vel bedratt når hun har blitt lurt av en mann med liten pikk?

En mann som behandler kvinner på den måten må være forberedt på å høre hva hun mener om slikt. En moderne og selvstendig kvinne har jo rett til å si hva hun vil ha! Og stakkars, stakkars de jentene som ikke tør å si ifra, og må tilbringe hele natten med ham og late som at de liker det. Jeg er sikker på at det finnes kurs hvor kvinner kan lære å kaste småpikkede menn på døren

Det er nesten rart at noen få cm. kan skille lykke fra fortvilelse, for meg er det tragisk.

Skulle så inderlig ønske jeg hadde litt tykkere penis, da kunne livet ha vært helt utrolig. Da kunne jeg faktisk ha opplevd å ha et sex-liv, men det forblir en utopisk fantasi. Kjiipt, for jeg er jo en skjekk og utadvendt kar, så det er ikke tilgangen det står på.

Nei, i mitt neste liv vil jeg prøve hvordan det er å være kvinne!

Problemet ditt ligger i det øverste hodet! Ingen vil ha en mann som sutrer og har dårlig selvtillit!

Hvis du velger å gå rundt med hele livet ditt mellom beina så er det jaggu ikke rart du blir forsmådd.

[Bulder&Brak]

Hvis du hadde de ekstra centimetrene hadde du nok funnet noe annet å skylde på! Det er ikke pikken din det er noe galt med, men selvfølelsen. Råder deg til å ta kontakt med en psykolog.

Nå kom alle de gode rådene fra alle de som ikke har det på dette "viset". Kjenner meg igjenn i mye det som skrives.

Det er engang slik at de aller fleste som møter hverandre ikke er ute etter et ligg eller et forhold, -de er interessert i å se hvor det bærer hen og hva det bringer med seg.

Når man er rundt 20 år, og opp mot de 30 så er de aller fleste på jakt etter livserfaring, kanskje å ligge med de man omgås om man skulle ha lyst til det og hoppe litt hit og dit. Om man skulle bli fantastisk fornøyd, og ikke føle noe savn i livet sitt så ender man kanskje opp sammen, for godt ?

For småpikk-folket så er det lite eller inget poeng i å spankulere ut med hevet hode, og tenke på sexuallivet sitt. Det er kort og greit mye bedre å glemme det. Neste gang jeg flytter på meg, så tror jeg at jeg skal gå for at min lille ble operert vekk etter en medfødt skade. På den måten ender jeg opp med å være ikke-seksuell og kan få venner av det motsatte kjønn. Venner er det høyeste man kan håpe på som kortsnablet.

Om du har 18cm mellom beina har du 1/3 mer enn jeg har, og jeg kan i det minste ikke se at du har noen grunn til å gråte, men go-ahead.

[macleod]

Nå er jeg snart tredve og jeg har aldri hatt noen dame. Jeg vet jeg har gått glipp av mye, men jeg prøver å gi faen, og tenke at det ikke hadde vært noe poeng å prøve likevel! Mitt problem skyldes også selvfølgelig pikken, min verste fiende. Med en lengde på 18 cm burde jeg vel kanskje overleve, men med en tykkelse på bare 12/13 cm føler jeg at det er håpløst, det er jo tykkelsen som faktisk er viktigst ifølge mange damer. Jenter vil ha kraftige skaft, og kan ikke gutten skilte med det, dumper de ham og finner en ny. Slik er damer, kalde og nådeløse. De liker å se på seg selv som varme og empatiske, men det er bare en stereotyp missforståelse.

Det jeg kommer til å huske fra tyveårene er først og fremst angst og panikk. Jeg har alltid følt meg deprimert og ofte mister jeg lysten til å fortsette med noen ting. Jeg mister fort motivasjon og har vanskelig for å tenke positivt om fremtiden. Jeg føler faktisk at jeg holder på å dø, mens kvinnene bare ler. Alle de vakre kvinnene som jeg drømmer om å elske, er jeg nødt til å prøve å hate. Da er det lettere å fortrenge savnet.

Livet er et mareritt og det finnes bare en åpenbar måte å slippe unna, så man blir nødt til å leve med det.

Jeg prøver å sammenligne meg med andre som har handicap. Ting kunne ha vært verre, jeg kunne foreksempel ha vært lam. Det som er verre med å ha liten pikk er at man bare blir ledd av, og skal man tro på kvinner flest, ( som jo er de som faktisk avgjør dette), så bør man føle seg dum og misslykket.

Og man bør helst ikke prøve seg på damer, for det er jævlig kjiipt for en stakkars dame å sløse bort penger og tid på byen for så å finne ut at kveldens utvalgte ikke kan gi henne det hun vil ha. Det er slemt å bedra en kvinne på den måten. For hun føler seg vel bedratt når hun har blitt lurt av en mann med liten pikk?

En mann som behandler kvinner på den måten må være forberedt på å høre hva hun mener om slikt. En moderne og selvstendig kvinne har jo rett til å si hva hun vil ha! Og stakkars, stakkars de jentene som ikke tør å si ifra, og må tilbringe hele natten med ham og late som at de liker det. Jeg er sikker på at det finnes kurs hvor kvinner kan lære å kaste småpikkede menn på døren

Det er nesten rart at noen få cm. kan skille lykke fra fortvilelse, for meg er det tragisk.

Skulle så inderlig ønske jeg hadde litt tykkere penis, da kunne livet ha vært helt utrolig. Da kunne jeg faktisk ha opplevd å ha et sex-liv, men det forblir en utopisk fantasi. Kjiipt, for jeg er jo en skjekk og utadvendt kar, så det er ikke tilgangen det står på.

Nei, i mitt neste liv vil jeg prøve hvordan det er å være kvinne!

Problemet ditt ligger i hodet. Kun 10% av befolkningen har en pikk på 18 cm eller mer, og 12,5 cm er en gjennomsnittlig tykkelse. Jeg vil våge å påstå at INGEN jenter vil være misfornøyd med størrelsen din. Noen ville kanskje fantasere om en som er større, men INGEN ville forvente det.

Selv har jeg en som er litt kortere enn din, og samme tykkelse. INGEN har dumpet meg for dette. ALLE mine langvarige partnere har skrytt av sengeferdighetene mine. Så slutt å syte om dette, og prøv å tenke positivt. Du tar rett og slett feil.