Gå? Eller bli??

[K_26]

Jeg er midt i 20 årene og har vært sammen med en gutt i 10. Jeg hadde inntill nylig aldri vært sammen med andre enn ham. Jeg er glad i ham, vi har et greit forhold og kommuniserer godt. Han er min beste venn. Men jeg finner ham overhode ikke seksuelt tiltrekkende mer. Slik har det vært noen år nå. Han har lyst hele tida. Jeg har flere ganger vært betatt med andre gutter, men latt det bli med det. Jeg fordømte dem som var utro.

Men så forelska jeg meg kraftig i en bekjent. Det var gjensidig. Vi hadde kontakt i 3 måneder før vi hadde sex. Og det var veldig god sex! Jeg vil bare ha mer og mer! Samtidig ser jeg at han ikke er hva jeg ønsker langsiktig. Likevel får det faktum at jeg har vært utro meg til å tenke og gruble. Jeg vet jeg burde ha dårlig samvittighet for å ha vært utro mot min snille kjæreste, men lysten til å ha sex med en person ble for stor. Nysgjerrigheten vant.

Nå klarer jeg ikke å ha sex med kjæresten min lenger. Jeg skulle ØNSKE jeg var tilfredstilt og fornøyd med livet kjæresten min tilbyr. Det er, i teorien, det beste livet jeg kan få. Han er så snill og god. Likevel lengter jeg etter noe annet. Jeg vil prøve ut nye ting, -jeg vil reise, -jeg vil eksperimentere seksuelt, etc. Jeg vil være meg selv!! Det skal her være sagt at vi er veldig forskjellige, - mens han foretrekker det rolige familielivet ønsker jeg å oppleve nye ting (reise, karriere, etc) Men jeg har betenkeligheter med å bryte ut. Han kommer til å bli knekt. Han har ikke særlig mange venner og blir fortvilet når jeg ikke er rundt ham. -Og hva om jeg angrer og vil ha han tilbake? Hva om jeg ALDRI finner noen som er så god og snill som ham? Hva om jeg aldri igjen blir lykkelig? 10 år er lang tid, og selv om vi har bodd borte fra hverandre i perioder, har jeg alltid hatt en som støtter meg når jeg trenger hjelp og trøst. Jeg er nok ikke vant til å være HELT alene. MEN -Er det slik at man alltid i et forhold til tider tvile og drømmer om andre? -Er det slik at forhold etter hvert blir en slags "samarbeidspakt", -et forhold man blir i fordi det er mest fornuftig å bli i det?

Har noen råd eller erfaringer de kan dele med meg? Situasjonen jeg er i gjør meg deprimert! Jeg vet jeg bør ta en avgjørelse: Enten bryte ut, eller bestemme meg for å bli lykkelig med hva jeg har. Men det vil jo også si at jeg ikke kan leve ut de lyster og ønsker jeg skulle få i fremtiden. Noen råd?

[Gjest rådgiveren]

Lille venn, du er så ung og du var så ung da du bandt deg.

Mitt råd til deg er at du kommer deg ut av dette forholdet som har utviklet seg til nærmest et søskenforhold hvor avhengigheten holder dere sammen.

Dere har begge godt av å stå på egne ben, gjøre andre erfaringer alene, leve livet.

[Rubia]

Hei du.

Nå er ikke jeg noen samlivsekspert.....

Det er etter hva jeg vet ganske naturlig å føle slik etter å ha hatt et så langt forhold fra såpass ung alder.

Det er naturlig å bra at man svirrer litt rundt når man er ung, som du sier med svermerier, karriere, reiser, og opplevelser overalt.

Når du har hatt litt lite av det så kommer det etterhvert som tiden går, for deg nå.

Det aller beste for deg ville nok være å være fri, utforske verden og deg selv.

Dette vil gi deg mange opplevelser, positive og negative....men du vil få livserfaring og etterhvert sikkert være mere "klar og rolig" for et fremtidig forhold.

Er nok også veldig normalt at man lurer litt på hvordan det er å ha sex med andre hvis man bare har hatt en i lengre tid....med det så mener jeg såklart etter jomfrutiden.

Hvordan fremtiden vil se ut for deg er det ingen som vet.

Om du finner en slik kjærlighet igjen, om du får han tilbake etter en tid etc....slik kan man ikke vite.

Men du kunne jo ta en prat med ham og fortelle at du trenger litt frihet til å utforske livet, du er jo tross alt veldig ung.

Kanskje han vil forstå og at dere kan beholde et verdifull vennskap. Hvem vet?

Den endelige avgjørelsen er det kun du som kan ta.

Vit å ta vare på deg selv. Og ved nye forhold så bruk kondom.

Lykke til.

[glennb]

Du... Dette er som å lese mitt eget innlegg fra Mai i år...

hvis du gidder:

http://forum.doktoronline.no/forum/bin/gotomsg.wa?msgid=1146233

Jeg endte opp med å gå fra henne, og angret som en hund i begynnelsen, og var veldig i tvil. Nå, 6 måneder etter ser jeg at der det smarteste jeg har gjort i hele mitt liv, helt seriøst.

Det siste halve året har vært det mest lærerike i mitt voksene liv, Mye tabber, pinlige episoder, men mye moro også ! (hehe)

Jeg har også funnet ut av hvem "jeg" er som voksen person uten henne. Og lever et mye mer aktivt liv, med klatring, reise, konserter, snowboard osv. Mye mer i tråd med det jeg definerer som "meg". Dette er ting jeg jeg sansynligvis aldri ville ha opplevd hvis jeg fortsatt var i et forhold med henne, fordi hun var en mye "roligere" type, og at man gjerne prioriterer fritid og ferier osv sammen med partner.

Nå har jeg tatt sjansen på å finne et par sko som passer bedre en de jeg mer eller mindre "tilfeldigvis" fant for 8 år siden, og som utvided seg sann passe i løpet av et langt liv :-)

Men du, det kan bli ensomt av og til. Plutselig er jeg eneste single i vennegjengen, begynner å bli gammel veitu, og folk gifter seg og får barn og sann!! (26 år nå)

Lykke til !

[K_26]

Hei! Tusen takk for gode råd og tanker. Jeg syntes det var godt å få det "ut" (les: få satt ord på følelsene mine), uten at dere bedømte for de feiltrinn jeg har gjort. Det er ikke lett å finne noen jeg kan prate med, da alle vennene mine kjenner partneren min så alt for godt. Så tusen takk! Dere hjelper meg mer enn dere aner:)

[Gjest selvsagt]

Hei! Tusen takk for gode råd og tanker. Jeg syntes det var godt å få det "ut" (les: få satt ord på følelsene mine), uten at dere bedømte for de feiltrinn jeg har gjort. Det er ikke lett å finne noen jeg kan prate med, da alle vennene mine kjenner partneren min så alt for godt. Så tusen takk! Dere hjelper meg mer enn dere aner:)

Ja, ikke sant?

Livet blir så mye lettere når vi slipper ta ansvar for egne handliger.

[K_26]

Ja, ikke sant?

Livet blir så mye lettere når vi slipper ta ansvar for egne handliger.

Det var ikke det jeg mente. Men når man graver seg ned i egne tanker, og ikke har noen å prate med, er det godt å få høre andres erfaring, syn og tanker. Det er ikke snakk om å slippe å ta ansvar for egne handlinger. Jeg vet at det er jeg som må ta valget, og det er jeg som må ta støten for dets utfall. Men når man er langt nede, er det godt å høre at andre har kommet seg gjennom det og har erfart at alt det jeg frykter ikke nødvendigvis er så ille som jeg i min destruktive tankegang er redd for. For meg er det andres erfaringer og perspektiv på en sak, ikke ansvarsfraskrivelse..

[Loyla]

Hei, jeg var også i den situasjonen. Jeg forelsket meg ganske ung, 18 år og var sammen med fyren i 13 år. Var nysgjerrig på livet, og det ble veldig kjedelig etterhvert følte at vi var mere venner enn kjærester. Livet fristet så vi gikk i fra hverandre, nå har jeg prøvd den andre siden av livet, men jeg savner nå den trygge snille mannen. Etter forelskelser så blir jo de fleste forhold kjedelig etterhvert, men jeg ville gjort alt for å få tilbake den tryggheten. Det er ikke enkelt å vite hva man skal gjøre når man er ung. Man lærer så lenge man lever...

Lykke til!

[Gjest Selvsagt]

Det var ikke det jeg mente. Men når man graver seg ned i egne tanker, og ikke har noen å prate med, er det godt å få høre andres erfaring, syn og tanker. Det er ikke snakk om å slippe å ta ansvar for egne handlinger. Jeg vet at det er jeg som må ta valget, og det er jeg som må ta støten for dets utfall. Men når man er langt nede, er det godt å høre at andre har kommet seg gjennom det og har erfart at alt det jeg frykter ikke nødvendigvis er så ille som jeg i min destruktive tankegang er redd for. For meg er det andres erfaringer og perspektiv på en sak, ikke ansvarsfraskrivelse..

"Jeg vet at det er jeg som må ta valget, og det er jeg som må ta støten for dets utfall."

Slik burde det vært, men slik er det ikke. Dersom du velger å gå, er det du som tar valget, og andre som må ta støyten.

Hvis det å ta hatten å gå når problemene oppstår ikke er ansvarsfraskrivelse, da vet ikke jeg...

[SierDuDet]

"Jeg vet at det er jeg som må ta valget, og det er jeg som må ta støten for dets utfall."

Slik burde det vært, men slik er det ikke. Dersom du velger å gå, er det du som tar valget, og andre som må ta støyten.

Hvis det å ta hatten å gå når problemene oppstår ikke er ansvarsfraskrivelse, da vet ikke jeg...

"Hvis det å ta hatten å gå når problemene oppstår ikke er ansvarsfraskrivelse, da vet ikke jeg..."

Hvorfor det? Da har hun da i det minste facet problemene og tatt et valg.

Hvorfor er det ene valget mer ansvarsfraskrivelse enn det andre valget?

[Gjest Selvsagt]

"Hvis det å ta hatten å gå når problemene oppstår ikke er ansvarsfraskrivelse, da vet ikke jeg..."

Hvorfor det? Da har hun da i det minste facet problemene og tatt et valg.

Hvorfor er det ene valget mer ansvarsfraskrivelse enn det andre valget?

"Hvorfor er det ene valget mer ansvarsfraskrivelse enn det andre valget? "

Her er det helt klart hun som har problemene og ikke han. Hun velger å la være å løse dem, og skyver istedet problemene fra seg og over på han.

[Lora]

"Hvorfor er det ene valget mer ansvarsfraskrivelse enn det andre valget? "

Her er det helt klart hun som har problemene og ikke han. Hun velger å la være å løse dem, og skyver istedet problemene fra seg og over på han.

Du er jo HELT på jordet.

Løper man fra problemene hver gang man velger å avslutte et forhold?

[SierDuDet]

"Hvorfor er det ene valget mer ansvarsfraskrivelse enn det andre valget? "

Her er det helt klart hun som har problemene og ikke han. Hun velger å la være å løse dem, og skyver istedet problemene fra seg og over på han.

For noe tull. Mener du virkelig at man løper fra problemene dersom man velger å avslutte et forhold?

[Gjest Selvsagt]

For noe tull. Mener du virkelig at man løper fra problemene dersom man velger å avslutte et forhold?

I dette tilfellet - ja!

[Gjest Selvsagt]

Du er jo HELT på jordet.

Løper man fra problemene hver gang man velger å avslutte et forhold?

I dette tilfellet - Ja!

[SierDuDet]

I dette tilfellet - ja!

Hvorfor det? Hun "gikk lei" fyren for flere år siden. Er virkelig ikke det en god grunn til å gå?

[Gjest Selvsagt]

Hvorfor det? Hun "gikk lei" fyren for flere år siden. Er virkelig ikke det en god grunn til å gå?

Det er å løpe fra problemene.

[SierDuDet]

Det er å løpe fra problemene.

Bullshit. Det å bli i et dårlig samliv fordi man ikke tør å gå, det er å løpe fra problemene.

Ikke når hun faktisk gjør noe med sin misnøye.

[Gjest Selvsagt]

Bullshit. Det å bli i et dårlig samliv fordi man ikke tør å gå, det er å løpe fra problemene.

Ikke når hun faktisk gjør noe med sin misnøye.

" Det å bli i et dårlig samliv fordi man ikke tør å gå, det er å løpe fra problemene."

Nei - det er å flytte problemene over på andre, istedet for å prøve å løse dem.

[SierDuDet]

" Det å bli i et dårlig samliv fordi man ikke tør å gå, det er å løpe fra problemene."

Nei - det er å flytte problemene over på andre, istedet for å prøve å løse dem.

"Nei - det er å flytte problemene over på andre, istedet for å prøve å løse dem."

Etter flere år hvor hun ikke har tent på samboeren sin så er det vel ikke så mye å gjøre med problemene.

Da er det bedre å gå for å bli lykkelig selv.