En av livets absolutt jæveligste faser!

[Gjest Der det er liv er det håp!]

Hei alle dere med livserfaring og med havarerte ekteskap!Jeg vil ha noen synspukter og betraktninger + noen gjetninger i mitt livs totale kaos! Jeg har vært på denne siden før med denne historien og må bruke lesernes innspill som terapi for å komme videre i livet mitt.Kort fortalt: Min kone som jeg har vært gift med i 8 år og levd sammen med i 12 har veloverveid og planmessig kynisk "valgt" å bytte meg ut med en annen! Sånt skjer tenker mange men det er mange faktorer her som slår bein unna det å "bare" velge vekk en ektemann! Vi har tre jenter 14,12,og syv år.De to eldste har jeg vært "reservepappa"for siden de var 3 år og den da yngste 18 mnd.Det hører med til historien at hennes første ektemann var notorisk utro og vi "fikk"hverandre fordi jeg også hadde en samboer som holdt på slik!Vi var så klare på dette med utroskap og at vi i vårt videre samliv skulle varsle partneren hvis en av oss skulle "falle" for en annen slik at man etter en stund ikke sitter igjen med en bunnløs sorg og skjegget i postkassa!Vel vi var stormende forelsket i mange år og giftet oss etter 4 års samboerskap.Det var det faktisk hun som ville sterkest og jeg var jo enig for vi skulle jo bygge hus.Men usikkerheten omkring dette var det riktige var tilstede! Men jeg tro til og var etter beste evne en god far for hennes eldste jenter og de er oppriktig glad i meg den dag i dag.Livet vårt sammen var godt og fylt med harmoni.Vi fikk en datter som nå er syv og alt lå tilrette for et godt liv sammen.Hun skiftet etterhvert jobb og fikk en egenutvikling og økt selvtilitt noe jeg var veldig stolt av.Men jeg skal innrømme at jeg også så det som en trussel pga at dette var et firma med nesten bare mannlige ansatte og at hennes interesse for vårt ekteskaplige sysler begynte å dale.Jeg selv hadde klare karriere planer og et par steg på stigen hadde jeg gått da det ble problemer for meg.Jeg tok mine arbeidsproblemer svært tungt og følte at et par steg ned på denne karriere stigen må jeg ta for å komme i posisjon igjen.Jeg kom tilbake raskt og arbeidmessig så livet lysere ut.Men jeg tror at for min kone var mitt nedrykk et fasadesprekk og jeg føler at da begynte våre problem for alvor. Denne andre "en kollega" av henne har fisket etter henne i halvannet år og fiskingen var så til de grader sterk at hun varslet sin sjef at "denne andre" ikke måtte forflyttes til hennes arb sted! Vel så gikk det slik at hun faktisk ble bedt om å ta noen arb oppgaver der denne"andre" var og så begynte ting å skje.Hun holdt på med denne andre i ca 1 år nå og jeg tok henne i løgn og alt kom for en dag nå i sommer.Vel hun ville separeres og jeg var knust av sorg etter masse løgn og bortforklaringer.Jeg lot henne kjøpe meg ut for jeg ville at barna skulle beholde barndomshjemmet og fordi at med en enslig inntekt ville det by på altfor store økonomiske problemer å sitte alene i dette huset vi bygde.Men som hun la til grunn:"han skal ikke hit,han skal ikke bo her han skal være der for meg! Ok tenkte jeg (naiv som jeg er) Jeg leide meg en leilighet for å komme meg vekk fra all ondskap fra henne men tror du ikke at denne "andre"flyttet inn få dager etter jeg forsvant! Unger og naboer skole og felles venner står nå bare å gaper av forundring! I tilegg prøver hun nå å styre det slik at jeg ikke skal få kjøre min datter hjem til sitt hus som jeg har bodd i 8 år.Alt skal styres av henne.Jeg hever meg selvfølgelig over dette og gir "faen" i om denne andre ikke vil treffe meg.De tre jentene må nå føye seg for mor og hennes "forelskelse" og har jevnlig kontakt med meg som irriterer mor skrekkelig.Men jeg vil videre i livet og finne en annen(eller vil jeg det?)Jeg elsker henne faktisk så høyt ennå til tross for all jævelskap og ondskap fra hennes side at jeg lurer på om jeg gjør meg en bjørnetjeneste ved å gå å håpe på at hennes nye flamme ikke gidder mer! Jeg vet at alle jentene elsker meg og de vet at jeg er der for dem men jeg føler en bunnløs sorg over alt som har skjedd og ikke minst at denne "andre" nå "har seg" i dette huset som jeg bygde i sin tid! Faen hva slags person sprenger en familie i fillebiter for sin egen jævla egoisme? Og flytter rett inn i et hus hvor ektemannen akkurat har forlatt.Har han ingen stolthet i det hele tatt? Hvor mange ville diltet etter en kvinne rett inn i et hus hvor en annens sjel sitter i veggene? Hva slags håp har denne "andre" som aldri har vært gift og vært "ungkar" i hele sitt liv! (han har riktignok en sønn på 20 men dog) til å klare å få tre ungjenter med fedre til å akseptere seg? Og hva slags rollemodell blir moren for jentene? Plutselig dukker det opp et annet hode av ektesenga og alt skal liksom uten tilvenning fra mors side være helt normalt? Hva slags sår vil dette sette i ungpikesinn? Nei spørsmålene er mange og jeg lider nå mest for barna!(litt for meg selv også) Men jeg skal videre med meg selv og min datter men er jævelig forbanna på denne "slasken" som prøver å elske seg innpå barna mine.Gi meg råd og hint dere som har opplevd noe lignende! Spør meg gjerne og jeg vil svare.Det er mye ondskap jeg ikke har fortalt om her fra mors side og hun har ikke fått slippe lett fra min side heller.God jul og ta vare på partneren for dette unner jeg ikke noen å oppleve!Hilsen en med en vrengt sjel!

[Nyco]

Det eneste du kan og bør gjøre er å gå videre med livet ditt og ta vare på dattera di.

Drittslenging, hevntanker og grubling fører bare til bitterhet og ondskap.

Du må rett og slett bare akseptere situasjonen. Skaff deg noen å prate med, en psykolog eller noen på familievernkontoret.

[Hawkwind]

I og med at samlivsbruddet her er rimelig ensidig skildret, er det umulig å komme med objektive kommentarer på det.

Jeg synes dog det er betenkelig av din forhenværende å la en ny mann flytte rett inn kort tid etter at du har flyttet ut - med tanke på barna.

Han som har flyttet inn kan godt ha blitt fortalt ganske mye som gjør at det for ham ikke er problematisk etisk sett å flytte inn etter kort tid; så det å bedømme han er vanskelig. Da må man først vite hva han har blitt fortalt av din forhenværende - og over hvor lang tid.

Om det er noen trøst - forhold som inngås kort tid etter samlivsbrudd pleier sjelden å vare lenge.

Ellers synes jeg ditt fokus bør være å ta deg av barna så godt du kan - ikke kritisere barnas mor i barnas nærvær; og bruke tiden til å komme over samlivsbruddet - jobbe deg gjennom de følelsene du har omkring dette.

Og la det gå noen måneder før du forsøker å finne en fast partner; ut fra hva du skriver her er du så full av negative følelser omkring samlivsbruddet at det å finne en ny partner for deg nå vil være en emosjonell katastrofe.

[Gjest Der det er liv er det håp!]

I og med at samlivsbruddet her er rimelig ensidig skildret, er det umulig å komme med objektive kommentarer på det.

Jeg synes dog det er betenkelig av din forhenværende å la en ny mann flytte rett inn kort tid etter at du har flyttet ut - med tanke på barna.

Han som har flyttet inn kan godt ha blitt fortalt ganske mye som gjør at det for ham ikke er problematisk etisk sett å flytte inn etter kort tid; så det å bedømme han er vanskelig. Da må man først vite hva han har blitt fortalt av din forhenværende - og over hvor lang tid.

Om det er noen trøst - forhold som inngås kort tid etter samlivsbrudd pleier sjelden å vare lenge.

Ellers synes jeg ditt fokus bør være å ta deg av barna så godt du kan - ikke kritisere barnas mor i barnas nærvær; og bruke tiden til å komme over samlivsbruddet - jobbe deg gjennom de følelsene du har omkring dette.

Og la det gå noen måneder før du forsøker å finne en fast partner; ut fra hva du skriver her er du så full av negative følelser omkring samlivsbruddet at det å finne en ny partner for deg nå vil være en emosjonell katastrofe.

Takk Hawkwind for ditt svar! Klart at det er min side av samlivsbruddet som kommer mest frem her!Noe annet ville vært rart! men jeg skal prøve å være så nyansert som jeg klarer i mitt ståsted nå ok? I alle samliv/ekteskap utvikler vi oss sammen og i forskjellige retninger tosidig enig? Vi er individer som felles har bestemt oss for å ha barn,karriere,hus,venner,ferie osv sammen! Alle sammen inkl.barna utvikler seg og vokser(vi voksne også) vi endrer oss det er vi enig om! Jeg skal være den første til å innrømme at hva kunne JEG gjort annerledes eller hvordan skulle JEG endret meg for at dette ikke skulle skje? svaret er hvet ikke? Jeg har og dette vet min omgangskrets,våre venner,familie,naboer osv at tilynelatende har vi og jeg har også følt dette inntil nylig hat et ok samliv.Sex`n har vært opp og ned mest ned da min kone ikke har hatt så "veldig" lyst og det har jeg akseptert "med undring" Jeg er en følelsesladet person ,emosjonell,med en vanlig nysgjerrig lekende sexlyst.Men jeg har uten press kun med hint at "kunne fruen tenke seg en erotisk aften" stil! prøve og få til noe som kunne ligne gamle dager da ett blikk var nok "hei jeg vil elske med deg" blikket! Skjønner? Jeg har liksom famlet i blinde uten å kunne "vekke dyret" i henne! Og hun har vel ikke heller gjort stort for å "vekke dyret" i meg! For noen år siden kune vi faktisk se en pornofilm sammen og "ha oss på gulvet" Hvor ble den tiden av? Jeg har hatt like stor lyst på henne hele tiden jeg!Men ikke hun! og det har gått utover min selvtilitt! og selvfølelse! Men jeg har innbitt trodd på at etter svangerskapet vil ting endre seg og hun vil få tilbake attråen og sin seksualitet men nei! og det er syv år siden! Faen jeg har savnet så en kvinne som tar iniativ til lek,sex,glede,erting,emosjonell flørting men vi har faen meg tørket helt inn til tross for min kurtisering av henne som jeg har (synes jeg selv) båret på gullstol i 12 år!(har jeg skjemt henne bort)? Skulle jeg tatt henne i nakkeskinnet og vist henne vaskebøtta hver dag? Nei jeg er ikke sånn! Vi må lære å elske hverandre forkjellig fra tid til tid men vite hva grunnpilarene som bygde "oss" hvar lagd av! Hvorfor ble det oss? Hva var mine kvaliteter da og dine hvorfor valgte jeg deg? Mine kvalitetskrav har ikke endret seg,(tror jeg) har hennes? vil hun ha mere penger,flottere hus,ny hytte,skinne seg i solen av en pengesterk mann? Ikke vet jeg! men jeg kan ikke gi henne alt dette! Jeg kan kun gi henne det jeg alt har:ærlighet,kjærlighet,tålmodighet,ærgjerrighet,elskov,og barn som vil at foreldre skal elske hverandre.Såpass vet jeg! Men Denne nye "En svenske" av alle har klart da over tid å fortelle henne at han har sett og dette er hennes egne ord: Han har sett at vi har et dårlig ekteskap! Faen ta! "denne svensken" hvet vel faen meg ikke hva vårt ekteskap ble bygd på! han har kurtisert min kone i nesten to år og hvem ville ikke la seg "lure" av en så pågående person hvis han fikk tid og rom! og ikke minst de fikk det! og da bikket vårt ekteskap sakte men sikkert over før "vi" fikk gjort noe som helst forsøk på å redde det! Hadde hun varslet at det var noe som forstyrret "oss" kunn vi i det minste reddet "Æren" hennes! Men det kan jeg ikke og ikke henne selv engang! Alle og absolutt alle:skole,sfo,barns venner og foreldre naboer slektninger og ikke minst hennes kolleger vet hva hun har gjort:byttet ut sin ektemann etter 12 år og tauet inn en "svenske" dagen etter (akkurat som du bytter bruktbil) (volvo selvfølgelig) Klart jeg er emosjonelt påvirket og forbanna! men sorgen har faktisk gitt seg mer og mer! Jeg har gått i sjokktilstand i et par mnd nå og faktisk vært på jobben men det som gleder meg mest er de eldste jentene(som ikke er mine)gir utrykk for at de savner meg (til tross for at moren sa at :ligg unna jentene!)Moren er faktisk nå redd for at vi skal få det hyggelig utenfor hennes rede! og at vi skal etablere en kontakt hun ikke kan kontrollere! For det kan faktisk skje at de eldste jentene velger å bo hos sitt faderlige opphav pga situasjonen hjemme og min datter etterhvert vil velge å bo hos meg også!(delt omsorg vil jeg jobbe for nå ihvertfall) Men alt avhenger av hva denne "svensken" er ute etter! Familie eller kun min ex!(uten barn) Hvem hvet? Mitt motto er nå med galgen humor:Med en svenske i ditt liv er faen meg ikke toyotaen din mye verdt!

[Hawkwind]

Takk Hawkwind for ditt svar! Klart at det er min side av samlivsbruddet som kommer mest frem her!Noe annet ville vært rart! men jeg skal prøve å være så nyansert som jeg klarer i mitt ståsted nå ok? I alle samliv/ekteskap utvikler vi oss sammen og i forskjellige retninger tosidig enig? Vi er individer som felles har bestemt oss for å ha barn,karriere,hus,venner,ferie osv sammen! Alle sammen inkl.barna utvikler seg og vokser(vi voksne også) vi endrer oss det er vi enig om! Jeg skal være den første til å innrømme at hva kunne JEG gjort annerledes eller hvordan skulle JEG endret meg for at dette ikke skulle skje? svaret er hvet ikke? Jeg har og dette vet min omgangskrets,våre venner,familie,naboer osv at tilynelatende har vi og jeg har også følt dette inntil nylig hat et ok samliv.Sex`n har vært opp og ned mest ned da min kone ikke har hatt så "veldig" lyst og det har jeg akseptert "med undring" Jeg er en følelsesladet person ,emosjonell,med en vanlig nysgjerrig lekende sexlyst.Men jeg har uten press kun med hint at "kunne fruen tenke seg en erotisk aften" stil! prøve og få til noe som kunne ligne gamle dager da ett blikk var nok "hei jeg vil elske med deg" blikket! Skjønner? Jeg har liksom famlet i blinde uten å kunne "vekke dyret" i henne! Og hun har vel ikke heller gjort stort for å "vekke dyret" i meg! For noen år siden kune vi faktisk se en pornofilm sammen og "ha oss på gulvet" Hvor ble den tiden av? Jeg har hatt like stor lyst på henne hele tiden jeg!Men ikke hun! og det har gått utover min selvtilitt! og selvfølelse! Men jeg har innbitt trodd på at etter svangerskapet vil ting endre seg og hun vil få tilbake attråen og sin seksualitet men nei! og det er syv år siden! Faen jeg har savnet så en kvinne som tar iniativ til lek,sex,glede,erting,emosjonell flørting men vi har faen meg tørket helt inn til tross for min kurtisering av henne som jeg har (synes jeg selv) båret på gullstol i 12 år!(har jeg skjemt henne bort)? Skulle jeg tatt henne i nakkeskinnet og vist henne vaskebøtta hver dag? Nei jeg er ikke sånn! Vi må lære å elske hverandre forkjellig fra tid til tid men vite hva grunnpilarene som bygde "oss" hvar lagd av! Hvorfor ble det oss? Hva var mine kvaliteter da og dine hvorfor valgte jeg deg? Mine kvalitetskrav har ikke endret seg,(tror jeg) har hennes? vil hun ha mere penger,flottere hus,ny hytte,skinne seg i solen av en pengesterk mann? Ikke vet jeg! men jeg kan ikke gi henne alt dette! Jeg kan kun gi henne det jeg alt har:ærlighet,kjærlighet,tålmodighet,ærgjerrighet,elskov,og barn som vil at foreldre skal elske hverandre.Såpass vet jeg! Men Denne nye "En svenske" av alle har klart da over tid å fortelle henne at han har sett og dette er hennes egne ord: Han har sett at vi har et dårlig ekteskap! Faen ta! "denne svensken" hvet vel faen meg ikke hva vårt ekteskap ble bygd på! han har kurtisert min kone i nesten to år og hvem ville ikke la seg "lure" av en så pågående person hvis han fikk tid og rom! og ikke minst de fikk det! og da bikket vårt ekteskap sakte men sikkert over før "vi" fikk gjort noe som helst forsøk på å redde det! Hadde hun varslet at det var noe som forstyrret "oss" kunn vi i det minste reddet "Æren" hennes! Men det kan jeg ikke og ikke henne selv engang! Alle og absolutt alle:skole,sfo,barns venner og foreldre naboer slektninger og ikke minst hennes kolleger vet hva hun har gjort:byttet ut sin ektemann etter 12 år og tauet inn en "svenske" dagen etter (akkurat som du bytter bruktbil) (volvo selvfølgelig) Klart jeg er emosjonelt påvirket og forbanna! men sorgen har faktisk gitt seg mer og mer! Jeg har gått i sjokktilstand i et par mnd nå og faktisk vært på jobben men det som gleder meg mest er de eldste jentene(som ikke er mine)gir utrykk for at de savner meg (til tross for at moren sa at :ligg unna jentene!)Moren er faktisk nå redd for at vi skal få det hyggelig utenfor hennes rede! og at vi skal etablere en kontakt hun ikke kan kontrollere! For det kan faktisk skje at de eldste jentene velger å bo hos sitt faderlige opphav pga situasjonen hjemme og min datter etterhvert vil velge å bo hos meg også!(delt omsorg vil jeg jobbe for nå ihvertfall) Men alt avhenger av hva denne "svensken" er ute etter! Familie eller kun min ex!(uten barn) Hvem hvet? Mitt motto er nå med galgen humor:Med en svenske i ditt liv er faen meg ikke toyotaen din mye verdt!

Ut fra din beskrivelse her, kan jeg ihvertfall konstatere at dere som par har hatt dårlig kommunikasjon i forholdet i en del år. Det er noe begge parter har ansvaret for.

Jeg kan forstå at du ser på den nye med forakt/hat - og jeg ser at du indirekte forsvarer din forhenværende mht. hva som har skjedd. Det er en synsvinkel du bør forsøke å bevege deg vekk fra tror jeg; da du neppe er i en situasjon at du objektivt kan analysere forholdet de to imellom.

Jeg ser det som sannsynlig at din forhenværende har signalisert at hun ikke har vært lykkelig i forholdet med deg til sin nye partner; og du beskriver rimelig direkte at du heller ikke har opplevd forholdet som særlig positivt de siste årene av det.

Jeg kan mistenke at både du og din forhenværende har hatt udekkete behov i forholdet, og at de behovene har vært forskjellige (tyisk kvinnelig behov - sensuell nærhet uten seksualitet -- typisk mannlig behov - mest mulig sex så ofte som mulig). Men det er antagelser; og umulig for meg å kunne konstatere at det faktisk har vært slik.

Et spørsmål til ettertanke: Hvor ofte sa du til din forhenværende etter jobb at hun kunne legge seg nedpå, så skulle du støvsuge, lage mat og ta deg av skittentøyet...?

Jeg synes å lese en sterk sjalusi mot ny partner fra din side, og i det et implisitt ønske om å kunne få tilbake din forhenværende.

Om jeg har rett i det: Slå den tanken fra deg. Slik situasjonen er nå (ut fra hva du skriver), ville du aldri kunne stole på din forhenværende igjen; ihvertfall ikke uten at dere først måtte hatt mange og lange samtaler hos familieterapeut sammen som et minimum.

[Gjest Der det er liv er det håp!]

Ut fra din beskrivelse her, kan jeg ihvertfall konstatere at dere som par har hatt dårlig kommunikasjon i forholdet i en del år. Det er noe begge parter har ansvaret for.

Jeg kan forstå at du ser på den nye med forakt/hat - og jeg ser at du indirekte forsvarer din forhenværende mht. hva som har skjedd. Det er en synsvinkel du bør forsøke å bevege deg vekk fra tror jeg; da du neppe er i en situasjon at du objektivt kan analysere forholdet de to imellom.

Jeg ser det som sannsynlig at din forhenværende har signalisert at hun ikke har vært lykkelig i forholdet med deg til sin nye partner; og du beskriver rimelig direkte at du heller ikke har opplevd forholdet som særlig positivt de siste årene av det.

Jeg kan mistenke at både du og din forhenværende har hatt udekkete behov i forholdet, og at de behovene har vært forskjellige (tyisk kvinnelig behov - sensuell nærhet uten seksualitet -- typisk mannlig behov - mest mulig sex så ofte som mulig). Men det er antagelser; og umulig for meg å kunne konstatere at det faktisk har vært slik.

Et spørsmål til ettertanke: Hvor ofte sa du til din forhenværende etter jobb at hun kunne legge seg nedpå, så skulle du støvsuge, lage mat og ta deg av skittentøyet...?

Jeg synes å lese en sterk sjalusi mot ny partner fra din side, og i det et implisitt ønske om å kunne få tilbake din forhenværende.

Om jeg har rett i det: Slå den tanken fra deg. Slik situasjonen er nå (ut fra hva du skriver), ville du aldri kunne stole på din forhenværende igjen; ihvertfall ikke uten at dere først måtte hatt mange og lange samtaler hos familieterapeut sammen som et minimum.

Du HawkWind du er kanske opplyst og som jeg føler har en pedagog i deg! helt sikkert er det at jeg kunne ha gjort mere hjemme i forhold til støvsuging og oppvask og mere til,men hvem har malen for det? Kvinnen? Hvem har malen for at en mann sskal ha detbra og ikke stikke av og gjøre det samme mot "sin" kvinne? tenkt på det noen gang? Vær litt ettertenksom og les litt mellom linjene :vi som ektepar har en oppgave når vi har fått barn og hus ++++ og forvalte disse verdier til begges tilfredstillelse og ikke "kødde" med de verdier det ligger i følelser! Voldtatte følelser som nå ligger som åpne sår hos barn og voksne er voldsomt og forkastelig. Ja jeg har en sjalusi dethar du rett i! alle ville hatt det hvis noen hadde vært i min situasjon men mitt resonement og barnas engasjement i "vår" sak forteller egentlig sannheten Les: Mor har hatt seg med en annen i ett år og blitt tatt på fersken og instinktivt og primitivt bruker alle menneskelige forsvarsmekanismer på å rettferdiggjøre sin egen adferd! Hvis du bruker spørsmål som:hvor mye hjalp du til hjemme og lot du din kjære sove middag mens du støvsugde så faller det på sin egen urimelihet ikke sant? Klart at hvis "vi" skulle kunne ha hatt et ekteskap som fungerte i "alle" ledd hvem ville ikke hatt det bra da? Det er en floskel å tro at "en" person gjør et helt ekteskap! man er "to" mennesker og når "en" begynner å mistrives så er det et ansvar å si ifra at "hei" jeg har det ikke så ok! hva gjør "vi" med det? Jeg skal gå videre med "mine" barn på mine skuldre og prøve å glemme den dritten som min ex har klart å dra på oss andre,men hovmod står for fall som det heter og med tiden tror jeg ikke at hun vil se tilbake på hva hun har bedrevet med noe særlig stolthet nei! Men barna og jeg kan gå med hevet hode og se fremover! Enig? God jul til deg Hawkwind! du er klok!

[Hawkwind]

Du HawkWind du er kanske opplyst og som jeg føler har en pedagog i deg! helt sikkert er det at jeg kunne ha gjort mere hjemme i forhold til støvsuging og oppvask og mere til,men hvem har malen for det? Kvinnen? Hvem har malen for at en mann sskal ha detbra og ikke stikke av og gjøre det samme mot "sin" kvinne? tenkt på det noen gang? Vær litt ettertenksom og les litt mellom linjene :vi som ektepar har en oppgave når vi har fått barn og hus ++++ og forvalte disse verdier til begges tilfredstillelse og ikke "kødde" med de verdier det ligger i følelser! Voldtatte følelser som nå ligger som åpne sår hos barn og voksne er voldsomt og forkastelig. Ja jeg har en sjalusi dethar du rett i! alle ville hatt det hvis noen hadde vært i min situasjon men mitt resonement og barnas engasjement i "vår" sak forteller egentlig sannheten Les: Mor har hatt seg med en annen i ett år og blitt tatt på fersken og instinktivt og primitivt bruker alle menneskelige forsvarsmekanismer på å rettferdiggjøre sin egen adferd! Hvis du bruker spørsmål som:hvor mye hjalp du til hjemme og lot du din kjære sove middag mens du støvsugde så faller det på sin egen urimelihet ikke sant? Klart at hvis "vi" skulle kunne ha hatt et ekteskap som fungerte i "alle" ledd hvem ville ikke hatt det bra da? Det er en floskel å tro at "en" person gjør et helt ekteskap! man er "to" mennesker og når "en" begynner å mistrives så er det et ansvar å si ifra at "hei" jeg har det ikke så ok! hva gjør "vi" med det? Jeg skal gå videre med "mine" barn på mine skuldre og prøve å glemme den dritten som min ex har klart å dra på oss andre,men hovmod står for fall som det heter og med tiden tror jeg ikke at hun vil se tilbake på hva hun har bedrevet med noe særlig stolthet nei! Men barna og jeg kan gå med hevet hode og se fremover! Enig? God jul til deg Hawkwind! du er klok!

Spørsmålet om husarbeidet hadde først og fremst sammenheng med den manglende erotiske bite i forholdet å gjøre, og mindre betydning i forhold til at forholdet som sådan ikke fungerte da *s*.

Om din partner stort sett har tatt seg av de praktiske oppgavene i husholdningen, har nok det medført en lavere seksualdrift.

At et forhold slutter å fungere som sådan, har nok det i all hovedsak sammenheng med mangel på kommunikasjon.

Jeg istemmer med at begge parter har et suverent ansvar i forhold til at et forhold skal fungere - og som hentydet noen ganger: Kommunikasjon er alfa og omega i så måte.

En god jul ønskes deg og dine - og lykke til med å bearbeide samlivsbruddet.

Forøvrig - jeg er selv mann, med et samlivsbrudd bak meg.

[glennb]

Når du skriver så langt bør du bruke avsnitt. (Bare et hint) Det var bare såvidt jeg gadd å lese innlegget ditt.

Se forøvring gentelmannsreglen i tråden "All is fair in love and war!" Svensken har brutt en virktig regel!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære "vrengte sjel"!

Takk for et sterkt innlegg om hvor grusomt og nådeløst et samliv med partner og barn kan være når det hele rakner og faller fra hverandre, og med en ny partner som jumper inn i ditt hus før du knapt har fått lukket døren etter deg.

Dessverre tror jeg du beskriver et sant bilde. Jeg merker meg de spørsmålene du stiller om virkningene et slikt samlivsbrudd har for barna. Tror du vi hadde kunnet forebygge flere brudd ved å "lære" om fallgrubene i samliv når vi enda er unge? Eller må livets skole gi oss erfaringene?

Jeg tror at din største utfordring nå er barna. Kjemp alt du kan for å beholde regelmessig og tett kontakt med dem. De trenger deg like mye som sin mor! Det er om å gjøre at du og barnas mor klarer å beholde et greit foreldreskap sammen. Hvis moren boikotter deg, ta affære og bruk gjerne en familierådgiver.

Mors nye kjæreste vil aldri kunne erstatte en biologisk far, og forhåpentligvis heller ikke en stefar som deg som har fulgt jentene i så mange år som du har.

Når det gjelder din x-kone kan det hende at hun angrer på sitt valg av ny mann. Vi ser det av og til etter en plutselig forelskelse. Men her er det vel også andre faktorer i bildet som hennes egen utvikling og nye behov knyttet til jobb og karriere.

Så rådet mitt til deg er å jobbe med å forsone deg med at ekteskapet er over. Så uforutsikgbart og urettferdig er livet. Men, ikke glem alle lyspunktene - barna og din egen sunne livsinnstilling.

Lykke til!

[hawkeye]

Det eneste du kan og bør gjøre er å gå videre med livet ditt og ta vare på dattera di.

Drittslenging, hevntanker og grubling fører bare til bitterhet og ondskap.

Du må rett og slett bare akseptere situasjonen. Skaff deg noen å prate med, en psykolog eller noen på familievernkontoret.

Leste innlegget ditt,Du har nok vært gift med en kvinne som mangler samvitighet.Ikke gjør samme tabben som meg at du begynner å oppvarte henne når det nye forholdet,er slutt som det sikkert blir.Ta fatt på et nytt liv det vil ta tid men,er det eneste du har å gjøre.Hold avstand til henne ,ikke gå på kne for henne,du kan ikke starte på nytt med henne. Hvis at du ikke knekkes,hev deg over henne,stå på du klarer det,du er ikke å lene.

[hawkeye]

Mente selvfølgelig ikke viss du knekker,du kommer over det til slutt men det kan ta tid,ikke legg deg på det nivået din ex er på.