Eksens sjalu dame

[Gjest forbanna]

Jeg slo opp med min samboer gjennom 5 år for ca ett år siden. Bruddet var vennskapelig og vi er fremdeles svært glade i hverandre som venner. Vi har masse til felles og har ingen problemer med å omgås vennskapelig. Problemet er bare at han fant seg en ny jente ganske raskt etter bruddet. Hun er mye yngre enn ham selv og ganske barnslig. I begynnelsen sa hun ikke så mye til at vi fremdeles hadde kontakt, med kontakt mener jeg et par telefonsamtaler i uken og ca ett treff i måneden (som oftest middag eller lunsj på restaurant). Men etterhvert, sikkert pga hun føler hun kan tøre å gi mer beskjed nå, har hun begynt å vise sykelig sjalusi. Hun beskylder eksen min for å treffe meg oftere enn det vi faktisk gjør, og sjekker mobilen hans for å se hvor ofte han ringer til meg. Selv om hun ikke har funnet noen bevis (og kommer heller ikke til å finne noen siden det er ingenting å finne) anklager hun oss for å ha noe på gang.

I forrige uke ringte han meg en formiddag fra jobben, som han avogtil gjør, og vi pratet ca 10 min. Senere på kvelden sjekket hun telefonen hans og ble rasende når hun så at han hadde ringt meg! De kranglet hele dagen og natten, og hun presterte tilogmeg og ringe meg midt på natten fra hans mobil! Jeg våknet men svarte ikke, var for trøtt. Dagen etterpå spurte jeg ham om hvorfor han hadde ringt meg midt på natten, da sa han at det hadde han ikke, det måtte ha vært henne. Jeg har aldri snakket med henne før. Skulle ønske jeg hadde tatt telefonen, da skulle jeg ha bedt henne dra et visst sted...

Hun er rett og slett for barnslig til å skjønne at det er ok for ekser som tross alt har kjent hverandre så lenge, å gå over til vennskap. Det var jo bare kjærligheten som tok slutt, det er ingen grunn til at vi skal bryte kontakten helt.

Hva kan gjøres tror dere?

[Nyco]

Ingenting. det er hans problem, ikke ditt.

[Gjest forbanna]

Ingenting. det er hans problem, ikke ditt.

Det blir mitt problem når det er slik at hun ringer og vekker meg om natten fordi DE krangler. Og når det er slik at jeg ikke kan ringe ham om kvelden fordi hun begynner å skape seg, jeg kan kun ringe ham når jeg vet at hun ikke er der. Det eneste hun oppnår ved å oppføre seg på denne måten er jo at vi må begynne å gå bak ryggen hennes...

[Nyco]

Det blir mitt problem når det er slik at hun ringer og vekker meg om natten fordi DE krangler. Og når det er slik at jeg ikke kan ringe ham om kvelden fordi hun begynner å skape seg, jeg kan kun ringe ham når jeg vet at hun ikke er der. Det eneste hun oppnår ved å oppføre seg på denne måten er jo at vi må begynne å gå bak ryggen hennes...

Det eneste du kan gjøre er å be ham sørge for at dama ikke ringer deg når de krangler. Med fare for at han kutter deg ut. Og begnner dere å møtes bak ryggen hennes er det forholdet over.

Hva med å møte henne og bli kjent istedet for?

[gullfisk]

Det blir mitt problem når det er slik at hun ringer og vekker meg om natten fordi DE krangler. Og når det er slik at jeg ikke kan ringe ham om kvelden fordi hun begynner å skape seg, jeg kan kun ringe ham når jeg vet at hun ikke er der. Det eneste hun oppnår ved å oppføre seg på denne måten er jo at vi må begynne å gå bak ryggen hennes...

Hvis han ber deg om å la være å ringe han om kvelden, er det opp til deg å respektere hans ønske eller ikke. Jeg er helt enig med Nyco at dette er hans problem, og det er ingenting du kan gjøre.

Det er jo han som eventuelt forsetter å ringe/møte deg, og krangler med henne etterpå, eller bryter/trapper ned kontakten med deg.

Ringte hun deg hver natt og vekte deg, burde du jo be henne om å slutte med det, men ingenting behøver å gjøres etter EN telefon.

Hvis jeg var eksen din ville jeg ha ligget litt lavt i terrenget når det gjelder å treffe/snakke med deg i en periode, til kjæresten min ble litt tryggere på meg igjen.

Hvis du synes det vil være umulig å ikke snakke med han alene flere ganger i uken på grunn av henne, er du kanskje litt sjalu selv?

Hvis du har bestemt deg for å "gjøre" noe med deres høyst private forhold, synes jeg du er litt barnslig selv.

[petter smart]

Det er neppe barnslig å ikke like at ens kjæreste har veldig mye kontakt med sin ex. I alle fall i startfasen. Da er det gjerne følelser mellom deg og exen og hans og hans nye kjæreste lærer fortsatt hverandre å kjenne. Det vil bli mer tillit og frihet senere.

[Gjest papirtiger]

Hun virker som en sjalu idiot. Men det er neppe ditt problem, la han slite med henne selv.

Hvis hun ikke takler at han treffer deg, så vil det forholdet kantre uansett snart.

[molli]

Jeg har egentlig litt forståelse for at hun er sjalu. Det er det nok mange som ville vært i hennes sko. Nå er jeg ikke sjalu av meg selv, men jeg kan forstå hennes usikkerhet. Rart at DU ikke kan det da?

Jeg hadde selv et vennskapelig forhold til en eks for lenge tilbake, og opplevde også å bli oppringt av den nåværende kjæresten en kveld. Jeg synes så innmari synd på henne!

Hun fortalte gråtende hvordan hun hadde det, og at hun hadde mannet seg opp til å ringe meg ved å ta et par drinker den kvelden. Hun var så redd det var noe mellom oss.

Så synd på henne synes jeg, at jeg kutta kontakten med eksen min. Spesielt etter et par ting hun fortalte han hadde sagt, så synes jeg det var like greit.

Det var ikke sååå livsviktig for meg å ha kontakt med han, jeg hadde det like bra uten. Jeg ville gjerne hjelpe den ulykkelige nåværende kjæresten hans. Hun var ti år eldre enn både han og meg, og sikkert kjempeusikker fordi hun var redd han ville ha en yngre dame likevel. Han hadde visst truet henne under krangler med at han ville gå tilbake til MEG !!! Hæ ? Som om JEG ville ha han tilbake? Aldri i livet! Og dette fortalte jeg henne. Det var bare tull, og ingen sjanse i havet. Han sa det bare for å være jævlig.

Jeg sa sannheten til henne, at jeg ikke hadde noen som helst kjærlige følelser for min eks lenger, og at det fra min side kun var et hyggelig vennskap. Jeg lovet henne å kutte det ut, ettersom det åpenbart gjorde henne så ulykkelig. Og det løftet holdt jeg, har aldri pratet med han siden. Såvidt jeg vet (hørt via andre), fikk de et barn sammen etterhvert.

[Gjest En som forstår hun jenta godt]

Skjønner godt at hun reagerer på at dere har mye kontakt med hverandre jeg, og synes ikke at hun er barnselig som reagerer på dette.

Kanskje hun er redd for at han vil gå tilbake til deg igjen eller tror at det er noe i mellom dere fordi dere har så mye kontakt.Videre vil jeg antageligvis tro at hun blir usikker på Xen din sine følelser,fordi han har så mye kontakt med deg.Hun føler sikkert at hun må konkurrere med deg.Altså at du er en konkurrent for henne.For meg virker det som om du vil ha Xen din tilbake igjen.

En annen ting jeg synes var merkelig er at man har fremdeles mye kontakt med Xen sin etter at man har slått opp med hverandre.Kanskje det ikke er merkelig for deg og andre mennesker,men for meg hørtes det merkelig ut.

Hvis dere går bak ryggen på henne og treffer hverandre,så regnes det som utroskap overfor henne.Da er det bedre å være ærlig overfor henne og si det rett ut at dere skal treffe hverandre.

[Gjest papirtiger]

Skjønner godt at hun reagerer på at dere har mye kontakt med hverandre jeg, og synes ikke at hun er barnselig som reagerer på dette.

Kanskje hun er redd for at han vil gå tilbake til deg igjen eller tror at det er noe i mellom dere fordi dere har så mye kontakt.Videre vil jeg antageligvis tro at hun blir usikker på Xen din sine følelser,fordi han har så mye kontakt med deg.Hun føler sikkert at hun må konkurrere med deg.Altså at du er en konkurrent for henne.For meg virker det som om du vil ha Xen din tilbake igjen.

En annen ting jeg synes var merkelig er at man har fremdeles mye kontakt med Xen sin etter at man har slått opp med hverandre.Kanskje det ikke er merkelig for deg og andre mennesker,men for meg hørtes det merkelig ut.

Hvis dere går bak ryggen på henne og treffer hverandre,så regnes det som utroskap overfor henne.Da er det bedre å være ærlig overfor henne og si det rett ut at dere skal treffe hverandre.

"En annen ting jeg synes var merkelig er at man har fremdeles mye kontakt med Xen sin etter at man har slått opp med hverandre.Kanskje det ikke er merkelig for deg og andre mennesker,men for meg hørtes det merkelig ut"

Den man er kjæreste med bør jo være en veldig hyggelig og fin person. Det forandrer seg ikke etter at kjærligheten er borte.

Kanskje dere ikke har valgt de riktige kjærestene? Jeg vil i hvert fall være venner med eksene mine, selv om jeg aldri ville blitt sammen med de igjen.

[favn]

Det blir mitt problem når det er slik at hun ringer og vekker meg om natten fordi DE krangler. Og når det er slik at jeg ikke kan ringe ham om kvelden fordi hun begynner å skape seg, jeg kan kun ringe ham når jeg vet at hun ikke er der. Det eneste hun oppnår ved å oppføre seg på denne måten er jo at vi må begynne å gå bak ryggen hennes...

'...begynne å gå bak ryggen hennes...'

Du synes altså du har retten på din side til å virvle ham inn i hemmeligheter med deg?

Mitt lille råd: Respekter at han har et kjærlighetsforhold til en annen kvinne - som jeg godt kan forstå er fryktelig usikker på din inntreden. Skal du ha kontakt med ham, kan det vel foregå i dagslys og full åpenhet.

[jomfruen78]

Jeg synes du er litt sjalu....... Jeg foreslår at du lar dem være i fred. Jeg skjønner godt at hun ikke liker at du treffer han. Hvis dere fortsetter å treffes, håper jeg den nye dama hans finner seg en eks-fri type!!

[Gjest Anonym og heller ikke voksen nok?]

Ja - og enn at han tydeligvis forteller deg om hennes sjalusi da??

Skjønner henne GODT. Jeg,og alle jeg har snakket med om dette av venner og bekjente, ville ikke ha tollerert det. En ting er å være "gode venner" etter et brudd, men å treffes alene på resturant og ringes hele tiden, er for drøyt.

Jeg har følgende "regel": Han kan godt ha jentevenner, men - jeg må vite at det er ok at jeg også kan være med på middag etc hvis de skal spise (får jeg bare denne tryggheten og kanskje blir med dem en gang i blant og jeg føler jeg kan se på jenta som en som vil meg vel, er det ok.) Det betyr IKKE at han ikke kan være alene sammen med jenta og at jeg kommer til å være med minst annenhver gang. Det er tross alt hans venn. Men jeg må FØLE hvor landet ligger. Jeg er også ekstra oppmerksom angående han når det gjelder mine guttevenner, han får treffe dem og bli litt kompis, så vil han også slappe av når jeg er ute sammen med dem. Han ville ikke akseptere at jeg treffer mine ekser, og jeg tror ikke jeg ville akseptert at han traff sine heller. Noe helt annet blir å treffe dem tilfeldig og slå av en prat.

Hadde dere hatt felles barn hadde dere selvfølgelig måtte holdt kontakten mye - men dette?

Hadde jeg vært henne, hadde jeg for det første fått en ekkel følelse av at dere alltid treffes alene, blant annet fordi jeg sikkert har truffet de fleste av hans kamerater et par ganger. Hvis dere er venner, er det naturlig at jeg kan bli med av og til - så blir jeg tryggere og tryggere, særlig hvis jeg føler meg akseptert av deg.

For det andre hadde jeg ikke følt meg noe bedre av at dere to tydeligvis diskuterer min "umodenhet" og "sjalusi". Det er en ting mellom meg og kjæresten min, og du har tydeligvis ikke noe positivt å bidra med for å løse det, og sant å si kan det virke som om du er jævlig sjalu selv.

Kanskje du skal være litt voksen og samarbeidsvillig selv da?? Ekser og sånnt er ikke alltid like lett for alle, og jeg tror det er feil av deg å trekke den konklusjonen at hun ikke er voksen nok!!

[Pzychobitch]

Dama må være dum!!! Jeg er helt enig med deg!! Synd du ikke tok tlf den kvelden da....hva sier forresten eks'en din til dette??

klem.

[dewey]

Jeg er selv en veldig usjalu (kan man si det?) person, og takler en hel del "greier". Samboeren min er i samme vennegjeng som flere av eksene sine (eller damer han har ligget med etpar ganger), og det er kein problem når de er på byen eller på fest.

Men hadde han pratet med en eks flere ganger i uken (!) på telefon og insistert på å møtes en gang i måneden alene - da hadde jeg reagert.

Uansett hva du måtte mene om hennes reaksjoner: De er hennes, og uttrykk for hennes følelser - derfor er de ekte. Det er noe HAN må takle, ikke prate med deg om.

Og er han litt moden, tar han hensyn til henne og slapper litt av på kontakten med deg en stund.

Man kan faktisk "ofre" såpass for kjæresten sin.

Jeg syns faktisk DU høres like sjalu ut som henne...:-)

[Gjest Aandily]

skjønner henne godt jeg.. ekser som snakkes på tlf hver uke, møtes til middag? eller lunsj? hver mnd??

Høres litt vel merkelig ut!

Hadde ikke godtatt det..

Kanskje du burde finne deg en ny å henge deg på??

Dessuten er det du som er den sjalu her!

[Gjest julianne]

Jeg skjønner deg godt, du har en god kamerat som du ikke har lyst til å miste. MEN: Han er nå noens kjæreste, og da må man trå litt forsiktig. Både av hensyn til ham (du unner ham vel å opprette et godt og varig forhold med noen??) og til henne (selv om du ikke kjenner henne så har hun også følelser).

Jeg har selv mannlige kamerater som er ekser, og kamerater som ikke er det. Når disse er single, er det ikke annet enn min samboer å ta hensyn til. Han har møtt mine kamerater, og de har blitt kompiser etter hvert. Men når en kamerat er i et forhold, sørger jeg for å inkludere dama hans. Jeg møter ikke ham alene i tide og utide uten at jeg kjenner dama hans og vet at hun synes det er greit. Helst vil jeg bli kjent med henne, slik at hun vet hvem jeg er. Har fått et par veldig gode venninner på denne måten, utrolig hvor god smak mine ekser har ;-) Siden jeg selv er i et forhold, er det greit å møtes som to vennepar. Er jeg singel, er det enda lettere å bli oppfattet som en trussel.

Jeg er utrolig glad i mine kamerater, og selv om jeg ikke vil miste dem, vil jeg iallefall ikke ødelegge et forhold for dem. Man trenger ikke ofre det ene for å oppnå det andre.

Var borti en dum episode for mange år siden der jeg lærte leksa mi, det er nok grunnen til at jeg er så forsiktig i dag. Vi var tenåringer, jeg hadde nettopp kommet hjem etter et opphold i utlandet. En barndomsvenninne av meg var da blitt gravid med kjæresten sin. På en fest snakket jeg litt lenge med ham, hun ble forbanna og gjorde det slutt, han har siden aldri fått ha kontakt med deres felles barn. Det jeg ikke visste, var at han hadde vært utro med to av våre felles venninner mens han var sammen med henne. Da var jeg fortsatt i utlandet, og ingen hadde sagt noe om dette til meg. Føler meg fortsatt skyldig i å ha utløst konflikten mellom de to, og er alltid veldig obs på at jeg faktisk snakker med en annens kjæreste når jeg snakker med en mann som er i et forhold. Man vet ingenting om hvilke følelser man setter i sving.

Når det gjelder deg og din kamerat, kan du forsøke å treffe jenta han er sammen med nå. Du beskriver henne som barnslig og sjalu. Det er ikke et godt utgangspunkt. Du vet ikke hvilke grunner hun har til å føle som hun gjør. Kanskje har hun opplevd utroskap tidligere?? Unner du kameraten din å oppleve kjærligheten med noen andre? Føler du at han fortsatt er din? Hvorfor har du ikke gjort noe for å bli kjent med denne jenta? Det er bare du som vet svarene på dette. Av og til er det vondt å være ærlig med seg selv - kanskje er det en grunn til at du ikke liker henne? Kanskje du nyter å gjøre henne sjalu, vil du markere at han var din først? Jeg sier ikke at det er sånn, men det er alltid lurt å gå i seg selv etter skjulte motiver når man sårer andre og blir irritert på dem i stedet på seg selv.

Hvis du virkelig er glad i denne kameraten din, unner du ham å oppleve kjærligheten og bli lykkelig sammen med noen andre. Hvis du føler det minste stikk ved tanken på at han er sammen med henne, bør du kanskje holde deg unna til dine følelser har blitt kameratslige. Noen ganger er det greit å ta overgangen fra eks til venn, andre ganger er det egentlig ikke så enkelt. Noen følelser kan henge igjen uten at du er det bevisst. Kanskje det er derfor du reagerer som du gjør? Ikke vet jeg, kan hende du ikke vet det selv heller. Men kjenn etter! Ellers risikerer du å miste ham som venn etter å ha ødelagt forholdet deres. Jeg mistenker at det ikke er det du vil.

Du spør hva du skal gjøre. det vet du best selv. Men hvis du vil ha et (enkelt) råd fra meg, skal du få det: Bli kjent med henne, kanskje du får både en god veninne og beholder din gode kamerat!

Lykke til, klem fra

[Gjest Ick]

Jeg hadde også en venn som jeg stadig gikk sammen på pub med og hadde en hyggelig prat. Jeg forsto ikke at kjäresten hans ble lei seg, men da jeg skjönte at jeg ble brukt i krangler, for å gjöre henne sjalu, så kuttet jeg ut å möte ham alene. Kjärester er viktigere enn ekser. Respekt for sin partner er viktig i forhold. Hjelp eksen din i hans forhold ved ikke å möte ham igjen (ihvertfall ikke på en lang stund). SKjönner godt at kjäresten hans er usikker på deres forhold, så mye kontakt som han har med deg!