Det vanskelige valget

[Gjest Bare slem, ikke ond]

Eg er glad i kjæresten min, men vi er unge og hvem vet hva tiden vil vise?

Saken er at eg helt siden eg var 6 år har ønsket meg barn, eg elsker barn! Kjæresten min også, eg vet at han vil ha barn om en 4-6 år, det passer egentlig fint for eg er ikke ferdig med utdannelsen min før om ca 7 år (lang studie tid!)

Men saken er den ateg kommer fra en helt frisk familie, kjempebra helse på alle sammen, lang levetid, ingen allegier, bortsett fra et par ubetydelige små som har vokst "av" med årene osv, altså en super sterk slekt, kan ikke forvente å finne en lik men..

Kjæresten min har mange allergir, husdyr, skalldyr (sistnevnte til å spise altså!) støv, ol. Søsteren hans har en veldig sjelden sykdomm, som hun i værstefall kan dø av. Eg er redd kjæresten min kan bære dette genegt og gi det over til vårt barn . (genet er ikke sterkt (resesivt?) slik eg har forståt det, men det er en liten sjangse for at våre barn også vil få denne sykdommen)

Adobsjon er ganske uaktuelt for han, bare et alternativ dersom det blir noe problem å produsere barn på den vanlige måten. Eg ønsker jo helst også å gjennomgå et svangerskap da..

Så hva gjør eg?

Går fra han slik at eg slipper å ta valg senere i livet? (ikke misforstå meg, eg er glad i han, det er ikke genene eg tenker mest på, da hadde eg jo aldrifalt for nettop han..)

Velger å bli nå og er utro når tiden kommer for å lage barn? Eg har allerede en kanidat, en gammel kamerat min kjære ikke har møtte på grunn av avstand, de er prikk like, små allergier og feil i familien vet eg ikke, men det er jo ubetydelig i forhold til å kansje få et dødsykt barn!

Ingen ville sett forsjell, ingen ville visst noe, bare meg og min svarte samvittighet..

Tror bare ikke at eg kan takle å miste flere rundt meg nå, iallefall ikke mitt eget barn?

Hva ville dere gjort i mine sko?

[bluesi]

Begynner å lure på om dette er et tulleinnlegg, men jeg tar sjansen å svarer allikevel, selv om dette ikke har mye å gjøre inn på dette forum.

Jeg blir sjokkert over dine uttaleleser, og tror egentlig ikke du skjønner helt hva du selv sier.

Når du allerede har blunket ut en tidligere kamerat til å være utro med, BØR du hvertfall ikke gifte deg med denne fyren. Han fortjener noe bedre ! Problemstillingen din m.h.t. barn er også helt på trynet etter min mening. Denne ene alvorlige sykdommen som søsteren har vet jeg jo ikke hva er, men når du snakker om allergier, og lurer på om du tør eller ikke å få barn, så syns jeg det sier nok til at du ikke er moden for å få barn.

Det er sånn at hvis den ene av forelderene har allergier er sjansen for at barnet får det 50%, og ved begge er sjansen 75%. Jeg og barnefaren hadde ingen allergier og fikk et barn med allergi og et med astma, så det kan skje selv om det ikke ligger i arv fra foreldrene. Det er ikke sånn at du angrer på å ha fått barn, eller blir mindre glad i de selv om de er syke.

Jeg blir nesten kvalm å å lese ditt innlegg jo mere jeg tenker på det !!! Du burde heller være opptatt av å finne den rette typen, få barn når du er blitt litt mere voksen i sinnet, og nyte tiden med småbarn uansett hvilken utfordringer du møter.

[Gjest bambi_jenta!]

Begynner å lure på om dette er et tulleinnlegg, men jeg tar sjansen å svarer allikevel, selv om dette ikke har mye å gjøre inn på dette forum.

Jeg blir sjokkert over dine uttaleleser, og tror egentlig ikke du skjønner helt hva du selv sier.

Når du allerede har blunket ut en tidligere kamerat til å være utro med, BØR du hvertfall ikke gifte deg med denne fyren. Han fortjener noe bedre ! Problemstillingen din m.h.t. barn er også helt på trynet etter min mening. Denne ene alvorlige sykdommen som søsteren har vet jeg jo ikke hva er, men når du snakker om allergier, og lurer på om du tør eller ikke å få barn, så syns jeg det sier nok til at du ikke er moden for å få barn.

Det er sånn at hvis den ene av forelderene har allergier er sjansen for at barnet får det 50%, og ved begge er sjansen 75%. Jeg og barnefaren hadde ingen allergier og fikk et barn med allergi og et med astma, så det kan skje selv om det ikke ligger i arv fra foreldrene. Det er ikke sånn at du angrer på å ha fått barn, eller blir mindre glad i de selv om de er syke.

Jeg blir nesten kvalm å å lese ditt innlegg jo mere jeg tenker på det !!! Du burde heller være opptatt av å finne den rette typen, få barn når du er blitt litt mere voksen i sinnet, og nyte tiden med småbarn uansett hvilken utfordringer du møter.

dette er sykt beklager men ingen er perfekte!!! du kan ikke mene seriøst at du mente/mener det du skrev i innlegget ditt,å hva har i grunnen det med seksualitet å gjøre....du har problemer at du sitter der å tenker på alergi osv så vil du ikke ha din type pga d...sykt....er enig med bluesi.....du må da klare å elske et barn uanset hvordan det er....du burde tenke deg godt om tre ganger!!!!! jeg sitter her å gaper at det går ann å skrive slike ting.....ja ja lykke til...håper du klarer deg fint i livet men den typen din fortjener bedre...du planlegger å være utro pga at søsteren er syk å fordi han har alergi!!! skjerp deg!!!