Hvordan overlevde dere samlivsbrudd?

[Gjest alene du og jeg mitt barn]

Hei

har skrevet inn tidligere om at jeg og min samboer skal gå ifra hverandre rett etter jul. Da selger vi leiligheten og jeg og min datter (3 år) flytter.

Men jeg klarer ikke dette...vel, jeg har ikke noe valg da han har gjort opp sin mening, men jeg er så fortvilet at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

har aldri følt meg så trist som dette noen gang, og jeg er sååå redd for å bli alene, lei meg fordi jeg aldri mer kommer til å kjenne hans armer rundt meg igjen. Tårene triller og jeg klarer ikke å være lykkelig.alt er bare trist.

For min datters skyld så må jeg bare klare det og ta meg sammen, men jeg aner ikke hvordan.

Å vandre rundt alene henne og meg når vi skulle ha vært en familie er bare ufattelig!

Hvordan overlever jeg???Jeg er så lei meg.Det kjennes som om noen har røsket hjertet mitt ut og jeg får ikke puste.

Jeg kommer aldri til å komme over dette.

Også midt oppi jula.....

[Atene]

Jo, du kommer til å komme over det. Da kommer du også til å vite, at selv om du i perioder har det tøft, kommer det bedre tider. Dermed blir alt som er vanskelig lettere å takle. Den erfaringen er god å ha.

Jeg har sluttet å angre, og å ønske at ting hadde endt annerledes. Erfaringene gjør oss til den vi er. Selv står jeg stødigere på bena enn de fleste jeg kjenner på grunn av dem.

Nå skal du bare ta en dag av gangen, og ta vare på deg selv og barnet ditt. Ikke glem å holde kontakten med venner. Husk å spise godt og riktig.

Om noen måneder kommer sommeren, allerede da kommer du til å føle at ting går bedre.

[Gjest ikke undertegnet]

Du kommer til å overleve. Det du har heter sorg, og det må bearbeides.

Det tar litt tid, men du kommer sterkere ut på andre siden. Det lover jeg deg.

Ett lite råd. Det hjelper å tenke at dette er ikke det verste som kunne skje, og så prøve å forestille seg enda verre ting.

Kanskje skulle du også ta deg en tur til legen. Du kan jo ha fått en liten depresjon av dette. Det hjelper å ha noen å prate med. Få litt støtte.

Ønsker deg iallefall en god jul.

[dewey]

Du kommer over det.

Det blir bedre for hver bidige dag, og hver uke som går gjør det enklere og lettere.

Du er faktisk HELDIG som har datteren din å konsentrere deg om. Da kan du ikke velte deg i sorg og selvmedlidenhet som du aldri kommer ut av.

Dette klarer dere sammen!:-)