Bare rot!

[Othello1365380434]

Jeg har vært noen år i et samboerforhold som forsåvidt har fungert greit. Det er desverre flere problemer som har dukket opp i det siste året.

- Vi har nesten ikke sex lenger, max 1-2 ganger i måneden, og kjæresten min liker ikke at jeg tilfredstiller meg selv.

- Hun er altid sliten pga vanskelig jobbsituasjon, men er ikke villig til å gjøre noe med det..

- Jeg er normalt ganske aktiv med mange venner men hun vil helst bare sitte i sofaen og se på TV... Jeg har ikke noe problem med det men noen ganger blir det litt mye.

- Vi har nettopp tatt et valg som kommer til å gjøre at jeg må ut av boligmarkedet og bo på andres premisser. Det gjør meg litt bekymret og jeg møter liten forståelse for det.

- Jeg føler at "gnisten" er gått ut av forholdet, jeg liker henne veldig godt og hun er veldig snill og god men jeg er ikke "forelsket" mer. Problemet er at hun er fremdeles veldig forelsket i meg og hvis jeg gjør det slutt vil hun bli veldig lei seg, noe som jeg ikke ønsker da jeg er veldig glad i henne.

Jeg håper ikke på noen "løsning" på forumet her men jeg kan godt tenke meg noen tanker fra andre som er/har vært i samme situasjon.

Jeg regner med at det ikke er noen "enkel" løsning og uansett hva jeg gjør vil det bli galt. *sukk*

[Gjest Rotern]

Du har selv satt deg i denne situasjonen.

For meg virker dette lite gjennomtenkt og du burde kanskje tenke en gang til.

På meg virker det som at du legger all skyld på jenta di for at ting har blitt som de har blitt.

[Ravnen]

Det høres ut som om du er kommet i en vanskelig situasjon. Jeg er i en situasjon med noen likehetstrekk.

Seksualiteten i forholdet er dårlig og kjæresten min er mye sliten. Dette har pågått i noen måneder nå, og det begynner å bli ganske slitsomt.

Jeg er fortsatt veldig glad i henne, men har problemer med å gjenkjenne de sidene ved henne, som gjorde henne så spesiell for meg.

Problemet for min del er at dette fører til at forholdet blir veldig turbulent. Mye krangling og furting, som igjen fører til mistrivsel. Siden vi ikke har vært sammen mer enn i et halvannet år, er jeg villig til å strekke meg ganske langt for å komme over denne dårlige perioden. Men fortsetter det tror jeg man tjener på å gå hver sin vei.

Alt avhengig av hvordan dere fungerer sammen og takler denne nedgangsperioden, bør du kanskje vurdere å forlate henne. Om du er redd for å såre henne nå, så ha i bakhodet at det kan bli værre senere. Det viktigste er at du er ærlig mot deg selv og realistisk, både følelses- og fornuftsmessig.

Ønsker deg lykke til! (c: