Humørsyk kjæreste..

[laguna1365380434]

I utgangspunktet er samboeren en snill og morsom person ( vi er begge i tjue årene), Men tidvis er han både uærlig med penger og fryktelig sint hvis jeg konfronterer ham.. Det kan gå på at han sier noe er betalt og så er det ikke det alikevel, og dette er både pinlig og svært dyrt ilengden. Han vil gjerne at vi skal ha felles økonomi, men blir rasende når jeg trekker frem eksempler der han har satt meg i knipe..( Og det skjer ofte med alt fra husleie til privat lånte 100 lapper ) Dessuten kjøper han aldri inn til husholdningen, men bruker mitt. Jeg har sluttet å låne ham penger da jeg aldri har fått igjen noen.dette er fortsatt ikke hovedproblemet, penger er ikke det viktigste i verden, men det at jeg ikke kan stole på ham, og at han totalt mister beherskelsen hvis jeg nevner noe som går på ham er verre.. Han har ikke slått noen gang, men truet og ristet meg. Dette har han unnskyldt seg for i etter tid, men blir fortsatt like sint igjen, når HAN fuckert opp regningene våre og jeg tillater meg å nevne det.. Noen som vet hva en gjør med slike?

[Gjest ikke undertegnet]

Når du tar opp det temaet, treffer du iallefall et ømt punkt hos ham, såpass kan man fastslå.

Hva som ligger bak er ikke godt å si...men han har et typisk reaksjonsmønster som f.eks hos en alkoholiker..

Han blir sint...ja så sint at han nesten mister kontrollen..altså han fornekter det samtidig som han vet at han har et problem...

Kan det være at han spiller/gambler...eller har et annet psykisk problem?

Noen kan bare ikke administrere sin økonomi.

Selv har jeg en mann som slett ikke har greie på økonomi..han har også noen maniske/depressive perioder og greier ikke å styre økonomien.

Derfor åpner jeg all post, tar meg av regninger, handling osv, han har tilgang til konto, men spør alltid før han skal bruke store beløp.

Nå ser det jo ut til at din samboer kanskje tar seg friheter som setter deg/dere i vanskeligheter.

Jeg vil råde deg til å ikke ha felles økonomi med ham før du er fullstendig sikker på at du kan stole på ham.

Plutselig kan du stå der med mye mer gjeld enn du kan betjene, samt at det faktisk vil irritere deg så mye at det vil bli et problem for forholdet på lang sikt.

At han nå delvis mister kontrollen over seg selv, vil nok ikke gå over sånn helt uten videre.

Dere må få bukt med dette problemet og jeg ville ikke gitt meg før han kunne snakket med deg om dette på en rolig og behersket måte.

Hvis han faktisk innser at dette er et problem som vil vokse og samtidig komme med forslag evt. be om hjelp...da har dere kommet langt..men ikke før.

Å love bot og bedring er ikke godt nok...det må gjøres noe konstruktivt.

Dette var bare et innspill fra meg og jeg ønsker dere lykke til :-)

[laguna1365380434]

Når du tar opp det temaet, treffer du iallefall et ømt punkt hos ham, såpass kan man fastslå.

Hva som ligger bak er ikke godt å si...men han har et typisk reaksjonsmønster som f.eks hos en alkoholiker..

Han blir sint...ja så sint at han nesten mister kontrollen..altså han fornekter det samtidig som han vet at han har et problem...

Kan det være at han spiller/gambler...eller har et annet psykisk problem?

Noen kan bare ikke administrere sin økonomi.

Selv har jeg en mann som slett ikke har greie på økonomi..han har også noen maniske/depressive perioder og greier ikke å styre økonomien.

Derfor åpner jeg all post, tar meg av regninger, handling osv, han har tilgang til konto, men spør alltid før han skal bruke store beløp.

Nå ser det jo ut til at din samboer kanskje tar seg friheter som setter deg/dere i vanskeligheter.

Jeg vil råde deg til å ikke ha felles økonomi med ham før du er fullstendig sikker på at du kan stole på ham.

Plutselig kan du stå der med mye mer gjeld enn du kan betjene, samt at det faktisk vil irritere deg så mye at det vil bli et problem for forholdet på lang sikt.

At han nå delvis mister kontrollen over seg selv, vil nok ikke gå over sånn helt uten videre.

Dere må få bukt med dette problemet og jeg ville ikke gitt meg før han kunne snakket med deg om dette på en rolig og behersket måte.

Hvis han faktisk innser at dette er et problem som vil vokse og samtidig komme med forslag evt. be om hjelp...da har dere kommet langt..men ikke før.

Å love bot og bedring er ikke godt nok...det må gjøres noe konstruktivt.

Dette var bare et innspill fra meg og jeg ønsker dere lykke til :-)

Tusen takk for veldig fint svar! Så bra av kjæresten din å la deg ta kontroll på økonomi uten å bli sur.. Min blir som sagt det.. Senest i dag fant jeg en regning på 900 kr som skulle vært betalt, og han har fått halvparten av meg.. mannen er rasende og sier FORTSATT at han har betalt, det har han ikke , dette vet jeg både av erfaring og pga ingen kvitt m.m Jeg aner ikke hva han bruker penger på heller, jeg tviler på at han gambler, og ikke er veldig mye full heller.. Bare rar.. Jeg prøver å ta opp temaet på en rolig måte, selvom jeg noen ganger har blitt sint tilbake (Han har fått oss sparka fra en leilighet en gang..) Igjen, takk for svar+ lykke til med din uøkonomiske!

[Dorthe]

Tusen takk for veldig fint svar! Så bra av kjæresten din å la deg ta kontroll på økonomi uten å bli sur.. Min blir som sagt det.. Senest i dag fant jeg en regning på 900 kr som skulle vært betalt, og han har fått halvparten av meg.. mannen er rasende og sier FORTSATT at han har betalt, det har han ikke , dette vet jeg både av erfaring og pga ingen kvitt m.m Jeg aner ikke hva han bruker penger på heller, jeg tviler på at han gambler, og ikke er veldig mye full heller.. Bare rar.. Jeg prøver å ta opp temaet på en rolig måte, selvom jeg noen ganger har blitt sint tilbake (Han har fått oss sparka fra en leilighet en gang..) Igjen, takk for svar+ lykke til med din uøkonomiske!

Vet nesten ikke om jeg tør å spørre men er du sikker på at han ikke bruker dop?

[punkyB]

Kicker dem ut????

[mrxx]

Det er nok en grunn for at han ønsker felles økonomi. Han klarer seg ikke med sin egen lønn og forsøker å få tilgang til mer penger. Du må for all del ikke gå med på felles økonomi, det vil blakke dere og du/dere vil havne opp i større problemer enn det dere har hatt.

Slike mennesker som han vil kanskje aldri klare å få orden på egen økonomi. Han kan nok bli bedre hvis viljen er til stedet, men helt bra blir det nok aldri. Derfor må du ta stilling til om du ønsker ett slikt forhold fremover.

Det du sier ellers om oppførselen hans høres ikke bra ut, jeg er redd for at dette kan utvikle seg til å bli voldelig, så vær veldig obs.

Forsøk å finn ut hva han bruker pengene til. For alt du vet kan du bli ganske så sjokkert desverre.

[Gjest helvetessild]

Slike avslutter en forholdet til!

[Gjest wendelin]

Vet nesten ikke om jeg tør å spørre men er du sikker på at han ikke bruker dop?

Hm. Dette høres dessverre slett ikke bra ut. Slett ikke. Hva i all verden har kjæresten din å skjule for deg? I verste fall dop, i beste fall ...?

Du må konfrontere ham skikkelig, på generelt grunnlag. Når kjærester blir sinte er det enten fordi man a) treffer spikeren på hodet eller de blir såret over din grunnløse påstand. Jeg vil anta at siden din påstand om hans manglende kontroll over pengeforbruken ikke er grunnløs, treffer du ham altså.

Hva du skal gjøre? Det er enkelt å si, men vanskeligere å gjennomføre:

Konfronter ham først ordentlig, få ham til å snakke uten å bli sint (!). Om han ikke vil høre, fortell om dopmistanker el. Det kan kanskje få ham til å forstå hvilke signaler han gir.

Bestem deg for om du vil ha ei framtid med denne mannen. Barn? Store regninger? Huslån? Juleinnkjøp?!??! Det aller viktigste: Sett ei grense for deg selv; hva er du i stand til å akseptere? I verste fall, nemlig, kan hans følelse få deg til å redusere ditt eget verd. INGEN voksne mennesker er verdt det.

Lykke til!

[Gjest ikke undertegnet]

Tusen takk for veldig fint svar! Så bra av kjæresten din å la deg ta kontroll på økonomi uten å bli sur.. Min blir som sagt det.. Senest i dag fant jeg en regning på 900 kr som skulle vært betalt, og han har fått halvparten av meg.. mannen er rasende og sier FORTSATT at han har betalt, det har han ikke , dette vet jeg både av erfaring og pga ingen kvitt m.m Jeg aner ikke hva han bruker penger på heller, jeg tviler på at han gambler, og ikke er veldig mye full heller.. Bare rar.. Jeg prøver å ta opp temaet på en rolig måte, selvom jeg noen ganger har blitt sint tilbake (Han har fått oss sparka fra en leilighet en gang..) Igjen, takk for svar+ lykke til med din uøkonomiske!

Hvis du er sikker på at han ikke gambler eller drikker, evt. noe form for narkotika, som jeg ser enkelte her nevner, så er jo det utelukket.

Jeg vet ikke hvor lenge du har kjent denne mannen,slike ting kan ta tid å finne ut av hvis man ikke har erfart det tidligere.

MEN, jeg vil likevel advare deg, for slike mennesker kan være utrolig flinke til å lyve og manipulere, slik at du selv sitter igjen med følelsen av at det er du som er "gal".

Som sagt finnes det mennesker som slett ikke makter å ha orden i sin økonomi.

Dette byr jo på en del problemer, også for dennes partner.

Menn kan jo være litt "rare", spesielt når man kommer til å kritisere deres evner.

Dette kan gå så hardt utover selvfølelsen at de reagerer med aggresjon som forsvar (ingen unnskyldning for å være voldelig).

De vet at de har rotet seg opp i trøbbel, men dette berører stoltheten til en mann.

De skal liksom ordne opp selv og være den sterke.

Husker selv hvor vanskelig det var å få lov til å hjelpe min mann. Han skulle plent ordne det selv, ikke søren om han trengte hjelp.

Tiden gikk og gikk og ingenting skjedde. Så ble han mer og mer deprimert fordi han ikke taklet det, samt all gjelden han pådro seg og ble sintere og sintere.

Hver gang jeg nevnte min bekymring eller tilbudte ham hjelp, reagerte han med et sinne som skremte meg skikkelig.

Jeg på min side ble sint fordi han ikke ville forstå at han faktisk risikerte å blåse vår fremtid ang. huslån osv.

Men han tok til fornuft til slutt, så for oss ble det jo en "lykkelig" utgang og i dag sitter vi med eget hus og god kontroll på økonomien.

Håper du ikke slipper dette og gir deg før dere har kommet til bunns i hva det dreier seg om.

Å kunne stole på sin partner er alfa og omega i et forhold...hvordan er han ellers, fungerer han greit i jobb, får han gjort det han skal, svinger humøret når det gjelder andre ting?

[laguna1365380434]

Hvis du er sikker på at han ikke gambler eller drikker, evt. noe form for narkotika, som jeg ser enkelte her nevner, så er jo det utelukket.

Jeg vet ikke hvor lenge du har kjent denne mannen,slike ting kan ta tid å finne ut av hvis man ikke har erfart det tidligere.

MEN, jeg vil likevel advare deg, for slike mennesker kan være utrolig flinke til å lyve og manipulere, slik at du selv sitter igjen med følelsen av at det er du som er "gal".

Som sagt finnes det mennesker som slett ikke makter å ha orden i sin økonomi.

Dette byr jo på en del problemer, også for dennes partner.

Menn kan jo være litt "rare", spesielt når man kommer til å kritisere deres evner.

Dette kan gå så hardt utover selvfølelsen at de reagerer med aggresjon som forsvar (ingen unnskyldning for å være voldelig).

De vet at de har rotet seg opp i trøbbel, men dette berører stoltheten til en mann.

De skal liksom ordne opp selv og være den sterke.

Husker selv hvor vanskelig det var å få lov til å hjelpe min mann. Han skulle plent ordne det selv, ikke søren om han trengte hjelp.

Tiden gikk og gikk og ingenting skjedde. Så ble han mer og mer deprimert fordi han ikke taklet det, samt all gjelden han pådro seg og ble sintere og sintere.

Hver gang jeg nevnte min bekymring eller tilbudte ham hjelp, reagerte han med et sinne som skremte meg skikkelig.

Jeg på min side ble sint fordi han ikke ville forstå at han faktisk risikerte å blåse vår fremtid ang. huslån osv.

Men han tok til fornuft til slutt, så for oss ble det jo en "lykkelig" utgang og i dag sitter vi med eget hus og god kontroll på økonomien.

Håper du ikke slipper dette og gir deg før dere har kommet til bunns i hva det dreier seg om.

Å kunne stole på sin partner er alfa og omega i et forhold...hvordan er han ellers, fungerer han greit i jobb, får han gjort det han skal, svinger humøret når det gjelder andre ting?

Takker igjen for fine svar! ikke undertegnet, hyggelig å høre mer fra deg! Jeg ble sittende ganske lenge å diskutere den nye regningen med mannen igår, men han er vekselsvis unnvikende og sint og nå er jeg litt lei av han.. Han er i jobb, det går greit, men han blir av flere enn meg oppfattet som unnvikende og dessuten begynner jo folk å ha gjort seg erfaringer om å legge ut for ham.. Kompiser av ham synes det er litt ille å spørre meg om oppgjør for ting han har lånt til.. Vi har vært sammen i 5 år, og stort sett er han verdens elskeligste og søtetste. Men han nekter konsekvent å justere seg, også i andre situasjoner, men spesiellt etter at han har blitt hårsår for noe økonomisk.. Han argumenterer svært umodent og dette kan han innse og bli "flat" for kun hvis jeg gidder å gå hardt ut.. Husarbeid nekter han å gjøre uansett, og forsvarer seg gjerne med å si at han gjør like mye som meg, selvom begge vet at dette er pur løgn.. Han er veldig glad i å si at alt som måtte oppstå, uansett hvor urimelig det måtte være, er like mye begges skyld..( ibeste fall) Han unnskylder seg bare om han virkelig forstår at jeg er så lei at jeg kanskje ikke gidder mer, og jeg er usikker på om han er helt ektefølt på unnskyldningene.. Kjenner meg veldig godt igjen i dette med å lure på om det er jeg som er gal, når enkle ting virkelig ikke går igjennom, og han bråker seg opp.. Dessuten er mannen smart og har svært fornuftige resonnementer, bare det ikke anngår ham. På den positive siden er han morsom, og kjærlig og forteller meg fine ting osv.. Vi snakker masse og er enige, og vi har det morsomt sammen.. Derfor vil jeg helst slippe å sparke ham ut, men få han til å innse at vi må kunne snakke om ting..

[Gjest ikke undertegnet]

Takker igjen for fine svar! ikke undertegnet, hyggelig å høre mer fra deg! Jeg ble sittende ganske lenge å diskutere den nye regningen med mannen igår, men han er vekselsvis unnvikende og sint og nå er jeg litt lei av han.. Han er i jobb, det går greit, men han blir av flere enn meg oppfattet som unnvikende og dessuten begynner jo folk å ha gjort seg erfaringer om å legge ut for ham.. Kompiser av ham synes det er litt ille å spørre meg om oppgjør for ting han har lånt til.. Vi har vært sammen i 5 år, og stort sett er han verdens elskeligste og søtetste. Men han nekter konsekvent å justere seg, også i andre situasjoner, men spesiellt etter at han har blitt hårsår for noe økonomisk.. Han argumenterer svært umodent og dette kan han innse og bli "flat" for kun hvis jeg gidder å gå hardt ut.. Husarbeid nekter han å gjøre uansett, og forsvarer seg gjerne med å si at han gjør like mye som meg, selvom begge vet at dette er pur løgn.. Han er veldig glad i å si at alt som måtte oppstå, uansett hvor urimelig det måtte være, er like mye begges skyld..( ibeste fall) Han unnskylder seg bare om han virkelig forstår at jeg er så lei at jeg kanskje ikke gidder mer, og jeg er usikker på om han er helt ektefølt på unnskyldningene.. Kjenner meg veldig godt igjen i dette med å lure på om det er jeg som er gal, når enkle ting virkelig ikke går igjennom, og han bråker seg opp.. Dessuten er mannen smart og har svært fornuftige resonnementer, bare det ikke anngår ham. På den positive siden er han morsom, og kjærlig og forteller meg fine ting osv.. Vi snakker masse og er enige, og vi har det morsomt sammen.. Derfor vil jeg helst slippe å sparke ham ut, men få han til å innse at vi må kunne snakke om ting..

Etter 5 år sammen er det ikke bare bare å skulle bryte ut av et forhold, man har knyttet bånd som ikke lar seg bryte så lett.

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.

Men det er utrolig viktig at du beholder "virkelighetsoppfatningen" intakt....at du vet med deg selv hva som er riktig oppi det hele.

Det er lett å glemme de "vonde" tingene, når de gode dagene kommer.

Dere er jo helt tydelig glade i hverandre, han viser det han også på sitt vis, i og med at han faktisk ber om unnskyldning når han forstår at det er alvor, det er vel bare det at det drøyer litt.

Jeg tror dere hadde hatt godt av å kanskje snakke med en tredje person, kanskje familierådgivning hadde vært noe for dere?

Siden du ikke ønsker å avslutte forholdet foreløpig, synes jeg du skal gjøre alt du kan for å få til en forandring til det bedre.

Så lenge du gir etter og tilgir oppførselen hans, kan han egentlig bare fortsette, han vet jo at du allikevel ikke går.

Derfor tror jeg det er viktig at du setter deg i respekt (også for din egen del), slik at han forstår at hans handlingsmønster forringer forholdet.

Hvis jeg var deg, ville jeg satt et ultimatum (men du må mene det), om at han blir med deg og jobber med dette problemet.

Hvis ikke er jeg stygt redd for at du til slutt vil ende opp som svært ulykkelig og nedbrutt.

Kjærligheten er en fin ting, men den skal være oppbyggende...men den er også verdt å kjempe for.