HJELP - Trenger råd snarest mulig:(

[rioline]

Tenkte jeg skulle legge dette inn her siden jeg ønsker noen råd:

Samboeren min har forsøkt å ta livet av seg for noen måneder siden og klarer etter den depresjoen ikke å få opp humøret igjen. D har tært mye på meg og jeg er redd for å gå ut med mine venner eller reise bort for jeg er redd at han skal forsøke det igjen. Han har ingen kontakt med venner bortsett fra på jobb og klager over at jobben krever så mye at han er sliten og trøtt når han kommer hjem. Mangler overskudd og klarer ikke å holde humøret oppe. Enkelte dager kan ting være bedre enn andre men generelt er han veldig langt nede. Sier han er lei og at han verker så mye ofte på nye plasser. Humøret mitt blir smittet av han og jeg måtte sykemelde meg en stund fordi jeg ble også langt nede. Han klarer ikke å oppsøke eventuelle nye venner og er i forsvarsposisjon med en gang jeg nevner det. Mange enkle forslag ender i krangel til slutt.

Jeg mener han må søke hjelp men han mener at det ikke hjelper, fordi han var hos en psykolog en stund etter selvmordsforsøket og følte at han ikke oppnådde noe med det!

Bør jeg forlate han eller skan man forsøke enda mer?

HVA GJØR JEG????

- Trist og fortvilt

- rioline

[skygge]

Hei rioline.

Det høres ut som han trenger litt hjelp. Ser ikke ut som han klarer å komme seg opp fra deprasjonen alene ?

Du kan komme med gode råd og prøve å hjelpe så godt du kan, men til slutt så er han sjølv ansvarlig for å kjempe seg ut av dette. Vil han ikke kontakte en fagperson å få hjelp ?

Da mener jeg at han ikke er rettferdig med å la deg bære denne byrden, sammen med han. Dette må være svært vanskelig for deg.

Hva med at du kontakter en fagperson og får gode råd om situasjonen ?

Lykke til..

[skygge]

Hei rioline.

Det høres ut som han trenger litt hjelp. Ser ikke ut som han klarer å komme seg opp fra deprasjonen alene ?

Du kan komme med gode råd og prøve å hjelpe så godt du kan, men til slutt så er han sjølv ansvarlig for å kjempe seg ut av dette. Vil han ikke kontakte en fagperson å få hjelp ?

Da mener jeg at han ikke er rettferdig med å la deg bære denne byrden, sammen med han. Dette må være svært vanskelig for deg.

Hva med at du kontakter en fagperson og får gode råd om situasjonen ?

Lykke til..

Nå skrev jeg svaret litt fort, leste innlegget dit over engang til .. så står jo der at han ikke vil oppsøke hjelp.

Du er ikke ansvarlig å være hans personlig psykolog, du er ikke ansvarlig for å være hjemme å passe på han hele tiden.

Vil han virkelig ta livet sit så gjør han nok det uansett hva du gjør ???

[Zirine]

Dette har jeg vært erfart, og jeg vet hvor innmari vanskelig det er.

Hør. Det eneste du kan gjøre er å forsøke å snakke med han, motivere han til å søke hjelp. Det fungerte ikke hos den ene psykologen, kanskje han kan forsøke en ny? Kanskje han kan gå til primærlegen sin?

Det er HAN som har ansvaret for sitt eget liv, og hvis han ønsker at ting skal forandre seg, at han skal få det bedre så må han foreta seg noe. Hvis han ønsker at dere skal fortsette å være sammen, så må han foreta seg noe. Si at du vil være hos han og støtte han hvis han foretar seg noe, men at han ikke kan regne med at du klarer å holde ut tingene slik de er nå.

Dette skal du ikke ha dårlig samvittighet over. I Norge i dag er det slik at det skal VELDIG mye til for at du kan få noen tvangsbehandlet - ergo han må ville det selv. Men vil han overhode ikke, så er det ingenting mer du kan gjøre, kjære deg. Ingenting.

Ikke la deg bli dratt med ned. Hjelp han så godt du kan, men vit når nok er nok og når tiden er inne til å tenke på deg selv. Du har også et liv som skal leves. Husk det.

[molli]

Han bør gå til legen og få medisinsk hjelp i form av depresjonslindrende medikamenter. Han viser alle tegn på depresjon, og han bør få hjelp ut av den. Hvis han ikke allerede går på medisin, da? I så fall bør noe gjøres og medisinen endres, andre preparater forsøkes.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det virker som om dere har kommet inn i en dårlig sirkel i parforholdet når dere ikke kan snakke greit om hans dårlige humør og nedstemthet uten at det ender i kranling. Du gjør klokt i å ta fatt i det. Jeg forstår at han ikke ser behovet for å søke hjelp siden han ikke opplevde det positivt å søke hjelp tidligere, men det hjelper ikke deg noe. Jeg synes du skal bruke ekstern hjelp for hvordan du skal handle som pårørende til en som sliter med psykiske problemer. Organisasjonen "Psykisk Helse" har mye informasjon og aktuelle telefonnummer for hjelp. Du finner det på nettet.

Du spør om du skal forlate han eller forsøke enda mer?

Sykdom kan ødelegge et samliv. Men jeg antar at du møtte en helt annen gutt den gangen dere traff hverandre. Derfor vil jeg i første omgang råde deg til å kontakte rådet for Psykisk Helse for hjelp. Jeg synes du skal informere din samboer om at du gjør det. Hans problemer er han selv ansvarlig for, men som hans samboer er du ansvarlig for hvordan det virker på deg og lysten din til å være sammen med han. Når han får vite det av det, blir han kanskje mer engasjert i å søke ekstern hjelp.

Men uansett hans reaksjoner anbefaler jeg deg å kontakte profesjonell hjelp for hva du selv skal gjøre.

Lykke til!

[Gjest holy]

Hei, ville bare dele min lille erfaring med dere.

For håper du viser det til samboeren din. Var sjøl langt nede i sommer og kort sagt var det tre ting som hjelpte.

- mosjon, sykle, gå, friluft osv

- tok ginseng ekstrakt, for å få overskudd

- besøk hos homeopat. Fann ut at C- vit hjelpte på meg.

For å komma ut av kneika, må ein jo vita hvorfor ein har kommet inn. Då kan prosessen med å " arbeide " seg ut starte. For meg var det møysommelig og ikkje gjort over natta, men med desse hjelpemidla verka det sakte men sikkert. Det er ikkje sikkert dette funker for deg, men du må finna noko som kan henta fram gnisten. Enkelt og flåsete kan ein kalla det gamle drømmer, røske opp i gamle interesser ol.

Lykke til, og fortsatt go jul!!