Redd for hva som skjer!

[Gjest hvaerdette?]

Er en mann på 35 som er gift med en dame på 41.

I den siste tiden har mine seksuelle følelser overfor min kone skrumpet inn og er nå nærmest helt borte.

Jeg er glad i min kone og hun er glad i meg. Vi har to flotte barn sammen og alt skulle tilsi at vi burde ha det helt topp sammen. Likevel har jeg mistet min seksuelle tenning på henne. Jeg forstår det bare ikke. Jeg blir livredd når jeg tenker på at dette er noe som vil vedvare.

Vi har forsøkt å sprite opp sexlivet, på mitt initiativ, med alle mulige midler. Hun er villig med på dette og nyter det. Allikevel klarer jeg ikke å bli kåt på henne, føler bare at jeg gjør det for å være snill mot henne. Jeg blir imidlertid kåt som bare det når jeg tenker på andre damer, oftest yngre damer.

Har tatt meg selv i å tenke flere ganger i det siste at hun er i ferd med å bli sliten i kroppen og er ikke like attraktiv som før. Dette irriterer meg grenseløst fordi jeg er selv alltid har vært av den oppfatning at det er ikke utseendet som teller men de indre kvaliteter. Også er jeg i ferd med å bli slik selv!

Er det noen andre som har opplevd noe lignende? og hva har dere evt. gjort for å gjennoppnå tenningen?

Jeg elsker jo min kone og det er hun jeg vil ha, men ser for meg at vårt samliv ikke vil fungere hvis jeg ikke tenner på henne.

[Gjest wendelin]

- det er ikke en litt sen 30årskrise/snart 40 du har, da, der du egentlig begynner å bli redd for egen alder og attraksjon på andre? Det er slett ikke uvanlig at man kan projisere slike ubehagelige følelser over på andre enn seg selv, som i ditt tilfelle da blir din noe eldre kone...

Kan hende det igjen er på tide å sette seg ned og reflektere over egen alder og eventuelle skjulte indre tanker og følelser. Det ER ikke alltid lett å møte sin egen alder med et smil, totalt upåvirket!

Lykke til!

[Gjest blomma]

Dette kan være forbigående. Jeg har erfart noe av det samme selv i en periode for ikke lenge siden.

Min partner er jevngammel med meg, men ikke fullt så kroppsfiksert som meg, kan man si...

Vi er midt i 30-årene, og det er klart det begynner å synes hvis man ikke er flink til å holde kroppen i form. Selv trener jeg mye og holder meg bra, mens mannen min ikke bryr seg så mye om sin egen kropp. Han er en typisk midt-i-tredve-åring både med begynnende pondus og måne...

Jeg begynte å merke at jeg ikke lenger hadde lyst på ham, begynte å titte på andre osv... Men jeg innså jo etter hvert at jeg elsker ham, og at det er ham jeg vil leve sammen med, så jeg jobbet MYE med meg selv, forsøkte å endre fokus og heller tenke på alle hans fantastisk positive sider.

Jeg kom over det, og er kjempeglad for det nå. Selvfølgelig kan det skje igjen, men kjærligheten går jo i bølger, og da er jeg i tilfelle en erfaring rikere enn forrige gang...

Forsøk å endre fokus, hvis du vet at du elsker henne - samlivet må jobbes med, vet du - det er ingenting som kommer av seg selv.

Lykke til!