Problemer etter seperasjon

[colorado]

Etter 6 års samboerskap og 3 års ekteskap min kone og jeg separert for 3 måneder siden. Jeg var så langt nede at jeg gikk med på alt mhp deling av verdier. Jeg er eldre enn henne, og hadde hus etc når jeg traff henne. Vi har 2 gutter sammen, og delingen er slik at jeg har den elste 60 % , og hun har den yngste 60 %. Dette er jeg veldig fornøyd med, da ungene er det eneste jeg har igjen. Problemet mitt er at hun vet dette, og kan bruke det som en trussel hele tiden for å oppnå enda flere ting. Jeg har lånt opp mange hundre tusen og gitt henne, og sitter igjen med 2 gamle stoler til innbo. Alt for ungene. Avtalen er skrevet, og trygdekontor/megler informert og godkjendt. Det jeg lurer på er om hun i all fremtid når som helst kan endre dette. Altså kan hun si at jeg vil ha begge ungene, og du får "vanlig" samværsrett som er annenhver helg, og Onsdag ettermiddag? Dette er for lite samvær, da jeg akter å følge opp mine barn.

Dett er mitt "økonomiske" spørsmål.

Mitt neste spørsmål er enda viktigere. Jeg griner hver dag, selv 3 måneder etter. Det er så bittert å være glad i noen, og bli trødd på tærne på denne måten. Har følt at hele livet raser sammen (sikkert vanlig), men vi har hele tiden holdt en god tone. Jeg har ikke vist at jeg er litt irritert, da jeg egentlig er veldig glad i både henne, barna og min gamle tilværelse.

Mange "kompiser" som har vært gjennom en skilsmisse sier at jeg ikke må være grei, fordi det bare blir utnyttet. Er du enig i det? Foreløpig har jeg sagt ja til alt. Hun bestemmer klokkeslett ungene skal leveres, jeg er fleksibel mhp hennes jobb og henter dem tidligere/senere etter behov, hun velger hvilke helger, Jul/Nyttår etc etc.

Jeg er ikke den typen som finner en ny dame over natta, og tror heller ikke det er noe jeg vil. Hva bør jeg gjøre?

Har gode venner, men liten familie og føler meg plutselig forferdelig ensom.

Alle vennene er selvsagt gift/samboere...

Hva bør jeg gjøre med livet mitt?

[Gjest Mann -35]

Framfor alt har dine venner rett - du må slutte med en gang å være snill. Det bare utnytter hun, Du kommer ingen vei med det, tro du meg.

Sett strek med en gang for boet og skifte. Men: Det beste du kan gjøre er å få fatt i advokat og kreve et helt nytt skifte. Det kan du gjøre inntil tre år etter samlivsbruddet.

Har du skriftlige avtaler om ungene? Særlig: Har du bostedsadressen til ungen som du har 60%?

I så fall skal du uansett slutte å la deg true. Stå på for dine barn uansett, og vil hun ha ting endret må hun gå rettens vei. Der vil hun ikke kommet noen vei, fordi hun må bevise at hun er en mye bedre omsorgsperson enn du.

Poenget er at dere alt er i en samværsordnong som fungerer. Da skal det uhyre mye til før retten endrer på dette.

Mitt råd: Oppsøk advokat ang både skifte og for å sikre avtaler om samvær med barna.

Råd 2: Meld deg inn i Foreningen2Foreldre. Der finner du mange i samme situasjon som deg.

På nettsidene til www.F2F.no finner du en diskusjonsside der du kan legge inn spørsmål og få svar fra nadre som har gått den sure veien før deg.

[Gjest Skuld]

Høres ut som om du trenger en liten ferie... Ta med deg ungene og reis bort litt. Vær sammen og kos dere!

Håper du klarer og kose deg litt i jula allikevel.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære deg colorado!

Takk for et brev som gjør sterkt inntrykk. Det er fordi du beskriver hvor vanskelig og trist et samlivsbrudd kan være og hvordan kjærligheten til barna gir krefter til livet videre.

Du har nok vært raus i forhold til din kone mht deling av boet. Det behøver du ikke være i fortsettelsen. Ikke la henne flå deg.

Forsøk å skille mellom foreldrelrollen og x-partner-rollen. Din x-kone kan ikke uten videre hverken kreve eller tvinge deg til mindre samvær enn dere sammen blir enige om. En far er like viktig som mor, og for gutter er faren svært viktig som omsorgsperson og rollemodell for barnas voksne liv siden. Jeg oppfordrer deg til å stå på for å ha fortsatt så mye samvær med guttene som du har i dag. 2.hver helg og onsdag ettermiddag er lite, særlig når du har så god kontakt med barna dine i dag. Dersom din x-kone prøver å true penger og innbo fra deg, eller presser deg på andre måter, og vil straffe deg med mindre samvær om du ikke gir etter, synes jeg ikke du skal finne deg i det uten videre. Saken må tas opp til diskusjon og hun må gode grunner for å ta vekk noe av ditt smvær med barna.

Jeg synes du skal bruke en rådgiver til å hjelpe deg. Familiekontoret kan gi deg råd, eller en annen fagperson innen for helse og sosial-sektoren.

Jeg tror dine venner mener at du ikke bare må jatte med barnas mor, men vise at du også kan sette grenser. Å jatte med mor er ikke alt for barna, selv om det er viktig å samarbeide somforeldre.

La det bli ditt nyttårsforsett: å samarbeide med barnas mor om foreldreskapet, men ikke la deg utnytte.

Forsøk å komme deg ut blant andre mennesker. Har du en interesse der du kan finne fellesskap med andre? For selv om du er en omsorgsfull og kjærlig far, trenger du også kontakt med andre voksne.

Lykke til og godt nytt år!

[colorado]

Framfor alt har dine venner rett - du må slutte med en gang å være snill. Det bare utnytter hun, Du kommer ingen vei med det, tro du meg.

Sett strek med en gang for boet og skifte. Men: Det beste du kan gjøre er å få fatt i advokat og kreve et helt nytt skifte. Det kan du gjøre inntil tre år etter samlivsbruddet.

Har du skriftlige avtaler om ungene? Særlig: Har du bostedsadressen til ungen som du har 60%?

I så fall skal du uansett slutte å la deg true. Stå på for dine barn uansett, og vil hun ha ting endret må hun gå rettens vei. Der vil hun ikke kommet noen vei, fordi hun må bevise at hun er en mye bedre omsorgsperson enn du.

Poenget er at dere alt er i en samværsordnong som fungerer. Da skal det uhyre mye til før retten endrer på dette.

Mitt råd: Oppsøk advokat ang både skifte og for å sikre avtaler om samvær med barna.

Råd 2: Meld deg inn i Foreningen2Foreldre. Der finner du mange i samme situasjon som deg.

På nettsidene til www.F2F.no finner du en diskusjonsside der du kan legge inn spørsmål og få svar fra nadre som har gått den sure veien før deg.

Vil bare si tusen takk for godt råd. Skal forsøke å følge dette rådet, men går nok litt mere varsomt frem. Men hvis det du sier stemmer, er det muligens grunn til en omkamp. Skal ta en prat med en advokat over nyttår.

Igjen takk.

35 år Sørlandet.