Tar jeg det riktige valget??

[Gjest inga]

Jeg og min samboer har vært sammen i 4 år, jeg var 17 da vi ble sammen..han er 6 år eldre!

Vi har en datter på snart 2 år, og etter at hun ble født har forholdet vårt forandret seg veldig. Vi er venner liksom det er det..

Jeg måtte avbryte utdannelsen min da jeg fødte, og i høst begynnte jeg igjen og siden da har jeg følt at noe er feil.

Jeg ser ikke for meg at han og jeg blir gamle sammen, men det er så vanskelig å gjøre alvor av planene om å avslutte forholdet.

Vi er begge sterkt knyttet til familiene våre og jeg er blitt en del av hans familie og han av min..Jeg vet at det ikke er grunn nok til å forsette, men det gjør det så innmari vanskelig..

Vi krangler ikke spesielt mye, og egentlig går vi godt sammen, men jeg er dritt lei.. vil være fri.. jeg har ikke følelser for han lenger.. vi har ikke hatt sex på et halvt år, vi kysser aldri, men jeg er så redd for å bli helt alene..

jeg har tenkt å ta det opp etter nyttår, passer liksom litt dårlig midt i jula, men det blir vanskelig..

jeg tror ikke han har så sterke følelser for meg heller men det at datteren vår kommer til å bli boende hos meg gjør det nok utrolig vanskelig for han..

vi kommer fra samme sted og det er her vi bor, foreldrene våre bor her også så vi har godt støtte på den måten..

Jeg er så redd for å bli den bitchen som ødelegger alt.. håper han føler det på samme måte.. dette er ikke lett...

[Cupido]

Hva enn dere gjør, så IKKE hold sammen "for barnas skyld".

Lykke til - uansett hva utfallet blir.

(Skulle så gjerne ha gitt deg mange "visdomsord her, men den eneste som kan vite hva du bør gjøre - er deg selv).

KLEMS

[Gjest Mann27]

Hva enn dere gjør, så IKKE hold sammen "for barnas skyld".

Lykke til - uansett hva utfallet blir.

(Skulle så gjerne ha gitt deg mange "visdomsord her, men den eneste som kan vite hva du bør gjøre - er deg selv).

KLEMS

"Hva enn dere gjør, så IKKE hold sammen "for barnas skyld"."

Så det er riktig av alle menn å stikke når de har gjort en dame gravid, og ikke tror at de takler det?

Synes det var en litt enkel konklusjon. Har sett lignende tilfeller før, hvor jenter får barn i ung alder og må ofre seg. Siden oppdager at de har tapt en periode hvor man gjerne er fri og frank, gjør en del erfaringer og oppdagelser.

I de tilfellene jeg har vært borti, har det slått begge veier. Noen skiller seg og lever livet for noen år, for så å finne tilbake til den samme/andre. Andre ganger har typen vært så moden at han har sett problemet og gitt kjæresten såpass fritt spillerom (med festing og utskjeielser) at de fortsatt har holdt sammen.

Tror man uansett skal ha barnene i bakhodet, og i første omgang prøve å få det til å fungere. Kan jo hende at typen har noen innspill å komme med og at man kan få en eller annen ordning som begge blir lykkelige med.

Lykke til!

[Gjest bebba]

Bare du vet hva det riktige valget er. Jeg ble i over 20 år. Jeg tok ikke valget i samme situsjon før jeg var over førti. Da er det i hvert fall vanskelig. Du har et helt liv foran deg og jeg har lyst å si til deg som en venn sa til meg "jeg støtter deg uansett hva du velger".

[Cupido]

"Hva enn dere gjør, så IKKE hold sammen "for barnas skyld"."

Så det er riktig av alle menn å stikke når de har gjort en dame gravid, og ikke tror at de takler det?

Synes det var en litt enkel konklusjon. Har sett lignende tilfeller før, hvor jenter får barn i ung alder og må ofre seg. Siden oppdager at de har tapt en periode hvor man gjerne er fri og frank, gjør en del erfaringer og oppdagelser.

I de tilfellene jeg har vært borti, har det slått begge veier. Noen skiller seg og lever livet for noen år, for så å finne tilbake til den samme/andre. Andre ganger har typen vært så moden at han har sett problemet og gitt kjæresten såpass fritt spillerom (med festing og utskjeielser) at de fortsatt har holdt sammen.

Tror man uansett skal ha barnene i bakhodet, og i første omgang prøve å få det til å fungere. Kan jo hende at typen har noen innspill å komme med og at man kan få en eller annen ordning som begge blir lykkelige med.

Lykke til!

Men som sagt: IKKE HOLD SAMMEN FOR BARNAS SKYLD. Det vil ingen, og SLETT IKKE barna tjene på i det lange løp.

Det MÅ være et snev av følelser mellom dere, hvis ikke så er det jo håpløst for alle parter.

Men å ta HENSYN til barna - DET er noe helt annet (og viktig).

[Zirine]

Ødelegger alt? For hvem da? Familien din har ingenting med dette å gjøre - dette angår deg, din samboer og barnet dere har sammen.

Det du beskriver kjenner jeg veldig godt igjen. Når jeg snakker med venninner eller ofte når jeg skriver innlegg her på dol, så anbefaler jeg familierådgiver - fordi jeg føler at de har noe å hente, at det kan skje noe godt for dem. Personlig brukte jeg aldri familierådgiver - alt var ferdig og oppgjort inni meg selv .... jeg trengte bare å få mot til å gjennomføre. I dag ser jeg tilbake og ser at det var godt ingen gav det forholdet noen forhåpninger - det ville ikke gjort verken han eller meg noe godt.

Så kjære deg, hvis du føler inni deg at dette er det riktige å gjøre - at dere ikke har no mer å bygge på, du er ikke glad i han - du ønsker bare å bo for deg selv, så gjør det. Bare husk at dere er begge foreldre - dere skal møtes på foreldresamtaler, på avslutninger osv. Sett fokus på en god dialog med han selv om kjærlighetsforholdet tar slutt.