Javell et nytt år,blir jeg alene?

[Gjest -en mamma som er lei seg]

Må bare skrive litt for å få ut litt frustrasjon og kanskje et råd eller to.

Vi har virkelig problemer med vårt forhold.

Grunnen er når jeg sitter å tenker på det fryktelig bagateller men det er pyton.

Høvdingen i huset har utviklet et foreferdelig temperament og det startet i å bli verre i begynnelsen av desember.

Problemet som forøvrig ble et problem først når vi fikk barn sammen er min eldste datter som er med på kjøpet.

De har alltid kommet godt overrens oghan har bestandig behandlet henne som sin egen bortsett for at han er så jævli streng med henne.

Hun får sjeldent ros lenger oghan er veldig opptatt av hennes feil,gjerne før hun gjør det.

Hun er noe vanskelig å ha med å gjøre,det har mye med alderen å gjøre.

Problemet er at jeg orker ikke hans kjefting lenger og jeg orker ikke alt dette bråket her hjemme.

Barna lider av det og det gjør jeg også.

Det han så har valgt er å trekke seg for seg selv og kun være sur.

Han har forøvrig benyttet julen+nyttår flittig til å ta seg et par pils+mer.

Dette er heller aldri noe han pleier å gjøre.

I natt kom han hjem kl04.30 etter å ha vært hos en nabo.

Greit nok det at det ikke er så farlig,men jeg vet jo da hvor selskapelig han kommer til å være resten av dagen og for ikke å snakke om hans dårlige humør.

Jeg vet bare ikke om jeg orker et nytt år med krangling og kjefting spesielt med tanke på at barna lider av det.

Vi har snakket om dette og det ender bare opp med at han hyler og skriker og blir forbanna.

Han mener at min datter er respektløs mot han og da gir det han all rett til å si hva han vil.

Uff jeg er så lei,vil ikke gi opp så lett men det ser veldig svart ut.

[Nyco]

Prøve familierådgivning? Kan høres ut som mannen sliter litt med seg selv for tida?

Uansett, det er ikke bra at ungene skal ha det slik! Du får vurdere om du skal avslutte forholdet hvis dere ikke får en løsning på problemet.

[colorado]

Be ham skjerpe seg. Jeg ble separert for 3-4 måneder siden.

Bodde 8 år sammen med henne, og hun hadde en sønn fra før. Beklager men jeg kjenner meg igjen. Jeg var strengere mot ham etter at vi fikk felles barn. Og - jeg tror gutten måtte settes litt på plass, men som du sier så kan det godt være at mine egne blir liedan når de når den samme alder. Problemene du har stemmer nesten ordrett med noe av det jeg ble møtt med. Vi hadde andre problemer i tillegg, men når det gjelder forholdet til gutten hennes angrer jeg min oppførsel aldeles forferdelig. Og nå er det for sent. Si til mannen din at det ikke er noe artig å sitte alene, og det er et jævla styr å dele unger, splitte opp etc etc.

Forsøk å prat med ham først uten at datteren din hører det, og så med henne til stede!

Lykke til, og kjemp for forholdet!!!