Samlivsbrudd

[sukker1365380443]

Idag 1.nyttårsdag fikk jeg bekreftet mine mistanker. Min samboer (i 14 år) har sterke følser for en annen mann(gift m/ 2 barn).Hun (36) sier dette har vart i 2 mnd. og at dette ikke er noe hun har ønsket skulle skje. Vi har to sønner som vi begge setter høyt og har hatt mange fine stunder sammen.Sex livet har vært helt topp (til nå), vi krangler ikke,har samme humor,interresser, klemmer hverandre og har hatt det godt sammen(god kjemi). Nå er det bare kaos i hodet mitt og jeg er redd for at det er slutt for godt.Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare å akseptere dette. Hvordan skal jeg tro at noe forhold kan holde når ikke dette gjør det?

Er vel inne i bearbeidingsfasen og vet at dette blir tøft. Vi bor godt,vi og ungene stortrives her men, ingen av oss har råd til å sitte alene igjen med huset.Jeg antar at det praktiske vil ordne seg etterhvert, da vi ikke er uvenner på noe vis men, savnet etter min livs kjærlighet vet jeg bare ikke hvordan jeg skal takle og fortsatt være en ressursperson på jobb og privat. For ordens skyld er jeg 40 år og har opplevd kjærlighetssorg etter tidligere samlivsbrudd men, det var uten barn innblandet og i en mer "umoden" tid. Skriver nå mest for å avreagere men,vil sette pris på både spørsmål og kommentarer!

[Nyco]

At, han mannen er gift og har to barn?

Det vil gjerne skje en gang i mellom at man møter noen som setter følelsene i sving. Særlig etter mange år med samme person kanskje. Men det betyr ikke at man ønsker å gjøre noe med det hver gang!

Når sånt skjer bør man tenke seg nøye om.

Du får la henne røre seg ferdig da. I en kort periode. Og hvis hun ikke får bestemt seg og driver å holder deg på vent, så kutter du ut.

Jeg tror ikke det skal bli lett for henne om han er gift... Og at hun bare har hatt det slik i to måneder, vel, da kjenner hun ikke fyren så godt at det gjør noe! Faren for å bli sittende som dummepetter her er temmelig stor...Det finner hun nok ut.

Uansett, du får ta noen valg selv. Og ikke la deg overkjøre og bruke!

Lykke til i det nye året.

[sukker1365380443]

At, han mannen er gift og har to barn?

Det vil gjerne skje en gang i mellom at man møter noen som setter følelsene i sving. Særlig etter mange år med samme person kanskje. Men det betyr ikke at man ønsker å gjøre noe med det hver gang!

Når sånt skjer bør man tenke seg nøye om.

Du får la henne røre seg ferdig da. I en kort periode. Og hvis hun ikke får bestemt seg og driver å holder deg på vent, så kutter du ut.

Jeg tror ikke det skal bli lett for henne om han er gift... Og at hun bare har hatt det slik i to måneder, vel, da kjenner hun ikke fyren så godt at det gjør noe! Faren for å bli sittende som dummepetter her er temmelig stor...Det finner hun nok ut.

Uansett, du får ta noen valg selv. Og ikke la deg overkjøre og bruke!

Lykke til i det nye året.

Følelsene for mannen har hun hatt i 2mnd. men, hun har kjent han (arbeidskollega) i 2 år....

Setter pris på oppmerksomheten og skulle ønske det fantes en av/på knapp for følelser....

[Zirine]

Forholdet trenger ikke være over selv om hun har følelser for en annen mann. Jeg tror de fleste, en eller annen gang iløpet av et langt forhold blir forelsket i noen andre, og at dette er noe man kan regne med. Vi kan ikke styre følelsene våre, men vi kan styre handlingene - ergo får du bare håpe at hun ikke foretar seg annet enn å være forelsket.

Ikke gi opp. Snakk med henne og la henne få tid til å sortere tanker og følelser i forhold til denne andre. Hun har mye som er verd å holde på, når den sterkeste forelskelsen har gått over, så skal du se at hun forstår det ...

[sukker1365380443]

Forholdet trenger ikke være over selv om hun har følelser for en annen mann. Jeg tror de fleste, en eller annen gang iløpet av et langt forhold blir forelsket i noen andre, og at dette er noe man kan regne med. Vi kan ikke styre følelsene våre, men vi kan styre handlingene - ergo får du bare håpe at hun ikke foretar seg annet enn å være forelsket.

Ikke gi opp. Snakk med henne og la henne få tid til å sortere tanker og følelser i forhold til denne andre. Hun har mye som er verd å holde på, når den sterkeste forelskelsen har gått over, så skal du se at hun forstår det ...

Det har nok vært handling ja.

Og du har helt rett i at det er noe som vi selv kan styre.

[Cupido]

Følelsene for mannen har hun hatt i 2mnd. men, hun har kjent han (arbeidskollega) i 2 år....

Setter pris på oppmerksomheten og skulle ønske det fantes en av/på knapp for følelser....

He-he, hvis du finner denne av/på-knappen for følelser, betaler jeg MYE for et eksemplar

[Gjest ikke undertegnet]

Typisk at mannen i forholdet har et slik 'idyllisk' syn på ekteskapet/forholdet.

Ofte har den kvinnelige part prøvd å nå fram med sine 'misfornøydheter' uten suksess i mange år. Så treffer hun en annen som forstår. Og faller momentant.

Snakk med henne. Spør hva hun var misfornøyd med. Spør om dere skal prøve på forandringer. Det er din sjanse. Hun har jo bare kjent denne andre noen fattigslige uker.

Men som sagt. Din kone har mye mulig vært mer misfornøyd enn deg.

MIN mann synes vi har det helt fint. Sier han. Selv så er jeg slett ikke enig. Slik er det når en vil forskjellige ting eller er forskjellige. Det må et jordskjelv til for å bli tatt alvorlig.

[sukker1365380443]

Typisk at mannen i forholdet har et slik 'idyllisk' syn på ekteskapet/forholdet.

Ofte har den kvinnelige part prøvd å nå fram med sine 'misfornøydheter' uten suksess i mange år. Så treffer hun en annen som forstår. Og faller momentant.

Snakk med henne. Spør hva hun var misfornøyd med. Spør om dere skal prøve på forandringer. Det er din sjanse. Hun har jo bare kjent denne andre noen fattigslige uker.

Men som sagt. Din kone har mye mulig vært mer misfornøyd enn deg.

MIN mann synes vi har det helt fint. Sier han. Selv så er jeg slett ikke enig. Slik er det når en vil forskjellige ting eller er forskjellige. Det må et jordskjelv til for å bli tatt alvorlig.

Hvordan forholdet vårt har fungert er selvfølgelig toveis og dette har vi snakket om! Selvfølgelig er ikke alt rosenrødt men,jeg har gitt en så god beskrivelse som mulig utifra begges ståsted! Etter så mange år lærer man å kjenne hverandre men, følelser lever jo sitt eget liv.

[sukker1365380443]

He-he, hvis du finner denne av/på-knappen for følelser, betaler jeg MYE for et eksemplar

Ja vi er vel ikke alene om det:-)

[Spirea]

Du kan ta henne for handlingene men ikke for følelsene. Hun har selv bestemt seg for hva hun skulle gjøre utifra følelsene, det er ingenting hun kan si for å fraskrive seg det ansvaret.

Det du kan gjøre er å forsøke å finne ut om du klarer å fortsette samlivet når hun summer seg (hvilket jeg er temmelig sikker på at hun gjør). Du må prøve å finne ut om du tåler å bli bedratt selvom hun til sist ber om tilgivelse og godt vær. Det som har skjedd skal du leve med og takle følelsen av i lang tid framover. Tror du at du kan klare det, må du holde deg fast og vente. Ikke krype, ikke krangle, ikke trygle og be. Vanskelig ja, men ikke umulig. Er det verdt det, skal du gjøre det. Å jobbe mens du har det slik kan være en kjempebelastning eller det kan være en mulighet til å flykte litt i hverdagen. Om du ikke klarer det, kan du be om å bli sykemeldt på grunn av den psykiske belastningen du er utsatt for. Samlivsproblemer eller brudd fører med seg sterkt psykisk press og du vil antakeligvis få forståelse hos legen for at du ikke klarer alt på èn gang.

Jeg håper du finner ut av det. Det du opplever er fryktelig vondt og det kan se mørkt ut mens det står på. Prøv å tenke på at det uansett er et spørsmål om tid. Orker du å holde ut, kommer det en løsning. Orker du det ikke, må du fremkalle en løsning og det nærmeste er at du ber henne ta et valg og leve med det.

[Gjest ZombieBob]

Typisk at mannen i forholdet har et slik 'idyllisk' syn på ekteskapet/forholdet.

Ofte har den kvinnelige part prøvd å nå fram med sine 'misfornøydheter' uten suksess i mange år. Så treffer hun en annen som forstår. Og faller momentant.

Snakk med henne. Spør hva hun var misfornøyd med. Spør om dere skal prøve på forandringer. Det er din sjanse. Hun har jo bare kjent denne andre noen fattigslige uker.

Men som sagt. Din kone har mye mulig vært mer misfornøyd enn deg.

MIN mann synes vi har det helt fint. Sier han. Selv så er jeg slett ikke enig. Slik er det når en vil forskjellige ting eller er forskjellige. Det må et jordskjelv til for å bli tatt alvorlig.

"Ofte har den kvinnelige part prøvd å nå fram med sine 'misfornøydheter' uten suksess i mange år. Så treffer hun en annen som forstår. Og faller momentant."

Snakk om å skyve fra seg ansvaret!

Hun har jo da ganske enkelt ikke prøvd hardt nok. Ikke forklart hva hun var misfornøyd med slik at han forsto. Ikke dratt han med på samlivsterapi. Men "hintet" og forventet at han skulle forstå.

"MIN mann synes vi har det helt fint. Sier han. Selv så er jeg slett ikke enig. Slik er det når en vil forskjellige ting eller er forskjellige. Det må et jordskjelv til for å bli tatt alvorlig. "

Eller du må lære deg å kommunisere.

[Gjest ikke undertegnet]

"Ofte har den kvinnelige part prøvd å nå fram med sine 'misfornøydheter' uten suksess i mange år. Så treffer hun en annen som forstår. Og faller momentant."

Snakk om å skyve fra seg ansvaret!

Hun har jo da ganske enkelt ikke prøvd hardt nok. Ikke forklart hva hun var misfornøyd med slik at han forsto. Ikke dratt han med på samlivsterapi. Men "hintet" og forventet at han skulle forstå.

"MIN mann synes vi har det helt fint. Sier han. Selv så er jeg slett ikke enig. Slik er det når en vil forskjellige ting eller er forskjellige. Det må et jordskjelv til for å bli tatt alvorlig. "

Eller du må lære deg å kommunisere.

Det er ofte mannen i forholdet som ikke klarer/tør prate om følelser eller følelsesladete problemstillinger.

Jeg har foreslått familieterapi, men min mann vil ikke. 'Den pratinga har ingenting for seg'.

Jeg hr foreslått at han skal gå til psykolog for å rydde opp i sine egne problemer. Med røtter lenge før min tid. Han vil ikke. Eller kanskje tør ikke.

Selv så går jeg til psykolog for å fordøye 'min del' av det. Jeg har fått det bedre og det hjelper selvfølgelig for de andre i familien også. Men jeg begynner å bli skitt lei å dra lasset alene.

Er det bare en av partene som ønsker/tåler/tør forandring så ender det med at den av partene som er misfornøyd stikker.

Kjenner et par hvor det er mannen som er 'prateren'. Men dette ser ut til å være en 'kuriositet'.

[sukker1365380443]

Du kan ta henne for handlingene men ikke for følelsene. Hun har selv bestemt seg for hva hun skulle gjøre utifra følelsene, det er ingenting hun kan si for å fraskrive seg det ansvaret.

Det du kan gjøre er å forsøke å finne ut om du klarer å fortsette samlivet når hun summer seg (hvilket jeg er temmelig sikker på at hun gjør). Du må prøve å finne ut om du tåler å bli bedratt selvom hun til sist ber om tilgivelse og godt vær. Det som har skjedd skal du leve med og takle følelsen av i lang tid framover. Tror du at du kan klare det, må du holde deg fast og vente. Ikke krype, ikke krangle, ikke trygle og be. Vanskelig ja, men ikke umulig. Er det verdt det, skal du gjøre det. Å jobbe mens du har det slik kan være en kjempebelastning eller det kan være en mulighet til å flykte litt i hverdagen. Om du ikke klarer det, kan du be om å bli sykemeldt på grunn av den psykiske belastningen du er utsatt for. Samlivsproblemer eller brudd fører med seg sterkt psykisk press og du vil antakeligvis få forståelse hos legen for at du ikke klarer alt på èn gang.

Jeg håper du finner ut av det. Det du opplever er fryktelig vondt og det kan se mørkt ut mens det står på. Prøv å tenke på at det uansett er et spørsmål om tid. Orker du å holde ut, kommer det en løsning. Orker du det ikke, må du fremkalle en løsning og det nærmeste er at du ber henne ta et valg og leve med det.

Takk for det! Det er godt å få slike kommentarer og vinklinger. Jeg vet det blir tøft fremover men , det betyr ikke at jeg vil trygle og be.

Vi må nå prøve å ta en oppsummering ilag og finne ut hvor vi står. Til syvende å sist er det hun som tar valget. Jeg ønsker ikke samlivsbrudd p.g.a. dette .

[Mialin]

Hvordan kan man gå i gjennomlivet tilsammans med ET mennske og love å aldri bli forelsket o noen annen?

At bli forelsket kan vi alle bli og det kan hun faktiskt ikke styre. Men hun kan styre,velge, om hun vill bedra deg, eller lemne deg? Dette har hun ikke gjort. Hun har heller ikke lyvet for deg. Dere borde sette dere nedog snakke om virklighetn. Hva skjer praktiskt om dere blir separert? Med barn familje venner hus samliv....Er det det hun vill gå i gjennom for en forelskelse, det er stor forskjell på forelskelse og ekte kjerlighet! Det er inge som sier hun skulle klare leve med denne man. Gresset er ikke grønnere på andre siden, det kommer en vardag med denne mannen med. Få henne til og skjønne det. Skjønner hun det,så får du bara ta deg i gjennom at hun føll for en annen. Hun har ikke vart utro. Det kan vare du om ti eller tyve år...du kan aldrig love det.

[sukker1365380443]

Hvordan kan man gå i gjennomlivet tilsammans med ET mennske og love å aldri bli forelsket o noen annen?

At bli forelsket kan vi alle bli og det kan hun faktiskt ikke styre. Men hun kan styre,velge, om hun vill bedra deg, eller lemne deg? Dette har hun ikke gjort. Hun har heller ikke lyvet for deg. Dere borde sette dere nedog snakke om virklighetn. Hva skjer praktiskt om dere blir separert? Med barn familje venner hus samliv....Er det det hun vill gå i gjennom for en forelskelse, det er stor forskjell på forelskelse og ekte kjerlighet! Det er inge som sier hun skulle klare leve med denne man. Gresset er ikke grønnere på andre siden, det kommer en vardag med denne mannen med. Få henne til og skjønne det. Skjønner hun det,så får du bara ta deg i gjennom at hun føll for en annen. Hun har ikke vart utro. Det kan vare du om ti eller tyve år...du kan aldrig love det.

Utroskap har mange faser!

Jeg takler og tilgir den første fasen hvor hun ga seg hen til en annen. Det er verre å takle neste fase hvor dette går over tid og følelser får lov å blomstre i det skjulte.

Selvfølgelig kan ikke alt være perfekt bestandig i et forhold og det forlanger jeg heller ikke. Jeg legger heller ikke all skyld på henne og ber henne "brenne i helvete". Noe har skjedd underveis med oss. Det trivielle og praktiske i hverdagen har kanskje ubevisst tatt bort den lille ekstra gjensidige oppmerksomhets biten. Bare så det er sagt så skrev jeg ikke innlegg her for å legge skyld noen plass men, for å beskrive en situasjon. Uansett så takker jeg for engasjementet!