Utroskap

[Nicksy]

Hei !

Jeg er 37 år og har nå endelig truffet min store kjærlighet . Det har jeg grunnlag for å si etter et 15 års langt samboerskap og noen kortere forhold.Vi er det man kaller "tvillingsjeler"og har opplevd utrolig masse "rare" ting... er veldig oppslukt av hverandre og har et intenst kjærlighetsliv, med andre ord elsker vihverandre svært høyt og har lyst og dele livet sammen !

Men ! Hun er gift...!

Før jeg dukket opp i hennes liv "trodde" hun at hun levde et fullkomment ekteskap , men ettersom tiden no har gått , vel et halvt år ser hun at dette ikke var tilfelle . Mannen hun giftet seg med var det beste hun kunne finne og trodde slettes ikke det fantes slike som meg , kunne hun spolt tilbake hadde ikke valget vært vanskelig sier hun !

Vi har i denne perioden benyttet alle muligheter til å være sammenn, og ringes hver dag gjerne flere ganger.

Til og begynne med var en skilsmisse uaktuelt men etterhvert har ting forandret seg .

Ekteskapet deres sees på som "perfekt" og der har omtrent ikke fantes konflikter etter 7 år ??

De har go økonomi og det meste de trenger.

Men når alt kommer til alt er det kjærligheten som teller , vi har snakket i det uendelige om å finne en grunn for at dette oppsto mellom oss og kan ikke finne noe svar iogmed at hun hadde det så "perfekt"

Han vet ingenting om dette men har vel ettervert komt med antydninger i form av spørsmål og forunderlige utalelser ,vet at han stoler 100% på henne og tør sikkert ikke tenke tanken , han "kan" heller ikke snakke om slikt . Vi har et forhold på et helt annet plan både psykisk og fysisk

og tror dette er grunnen for at det har blitt som det har blitt.

Dette har selfølgelig blitt slitsomt for oss begge og er blitt ening om at hun må bestemme seg for hvor hun vil være , Jeg har ikke lagt noe press på henne på noen slags måte , dette har vi kommet fram til i felleskap . Vi prøvde være frahverandre en stund men vi er som 2 magneter....og det føles så feil for oss og ikke være sammen , hun sier hun ikke vet hva hun skal gjøre og har problemer med tanker og følelser ovenfor familie og venner ,som hun igjen er ganske knyttet til.

Hun har som hun sier ingen god grunn for skillsmisse og vet ikke hva hun skal si til sin mann , da hun selvfølgelig er redd for å såre ham , reaksjoner osv.

Men på en annen side ikke greier å lavære å treffe meg som hun har så sterke følelser for , det virker som hun bare må taet "valg" 50-50 . Kan skrive i det uendelige om dette men må no bare sitte en strek . Er der noen som har noen meninger / erfaringer ? Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.Ikke hun heller !!

[Gjest Passionata]

JEg synes det høres feil ut å gi slipp på et ekteskap som har vært godt i mange år, for å følge en forelskelse. Jeg vet av erfaring at de heftige forelskelsene ofte strander når hverdagen kommer.

Det er lett å føle at man er tvillingsjeler når man er så vanvittig forelsket. Alt stemmer, men klarer ikke å holde seg unna hverandre. Både kropp og psyke nesten eksploderer av lyst og kjærlighet når man treffes. Men det dumme er at det ikke varer.

Det som varer er den rolige kjærligheten. Den som kommer etter år sammen der man har funnet en livsform som passer begge.

Jeg synes dere skulle avtale å ikke snakkes eller treffes på minst 1/2 år, gjerne 1 år. Er følelsene like sterke da, så kan dere vurdere å gjøre noe.

[Gjest Tilla2]

hei,

jeg er en jente i beg av 30-årene - i samme situasjon som deg! har truffet en mann med kone og lite barn ... det er en vanskelig situasjon som har spisset seg i juledagene - også fordi hun har fått mistanke om at han har en "på si". Vi har imidlertid ikke kjent hverandre så lenge og har ikke elsket ... Forholdet hans skrantet før jeg kom inn i bildet - og for meg er det ganske klart at om det ikke blir oss nå, så vil ikke de være gift i mange år - om ikke noe radikalt skulle skje. I småbarnsårene kan imidlertid mye fungere; det er jo uansett hektisk og blir lett et arbeidsfellesskap noen år.

jeg har dårlig samvittighet, siden jeg selv ble bedratt på slutten av forholdet til min tidligere samboer. Det er en forferdelig følelse som sitter i - og som jeg egentlig ikke unner noen. I tillegg er jeg redd for å bli såret igjen selv - og for at jeg kan komme til å såre. Kanskje er ikke dette egentlig den rette mannen for meg når det kommer til stykket. Det kjennes slik nå - sterkt - men man vet vel aldri 100 pst sikkert ...

Konsentrasjonsevnen er sterkt svekket, både på jobb og ellers. Jeg ser av svaret du fikk at man bør trekke seg ut - jeg vil jo helst også tro på den rolige og varige kjærligheten!

Derfor kan jeg ikke gi deg noen råd - men bare dele en lignende opplevelse. Trodde aldri det skulle hende meg!

klem fra meg

[Gjest Big Mistake]

Tror dette bare er et "crush" dere går gjennom, derfor er alt så j..... spennende.

[Gjest binky]

Hei, leste dette og fikk lyst til å svare deg samtidig med et annet innlegg. Dermed har jeg kommentert noen på begge sider av et slikt dilemma/dumhet. Jeg sier dumhet fordi jeg har gjort den selv en gang. stor!!! Jeg har selv vært igjennom akkurat det samme Jeg fant den store lidenskapen og kjærligheten i en kollega når jeg hadde det jeg trodde var et skrantende ekteskap. Sannheten dukket opp nesten for seint, og det var at kjærligheten til han jeg gjorde til min eks., var så sterk likevel, at jeg idag ser på dette kun som et dumt, skuffende og grusomt eventyr. Og min unnskyldning om alt som skrantet og rettferdiggjorde handlingene mine, måtte bety at det nye var kjærlighet, falt fullstendig fra hverandre når jeg innså sannheten. Jeg var ikke villig til å se meg selv og satse noe. Tror du ikke han har sine tanker om hva du er for kvinne som gjør slikt, men nyter spenningen og sexen fordi han ikke vil unnvære dette akkurat nå?????? Våkn opp jente. Det gjorde jeg. Jeg er overlykkelig for aat min mann var villig til å ta meg tilbake den dagen jeg våknet opp for hva jeg hadde gjort. Nå har vi det bedre enn noen gang, hele hemmeligheten var å sette seg ned og ta tak i seg selv og respektere den andre for den personen det er, og samtidig innse hvilke feil jeg selv gjorde. Bygg ikke på et forhold som har utgangspunkt i svik og bedrag.Uansett hvilken part du har i en slik sak. Du vil sikkert få støtteerklæringer, men mange av disse har jeg selv skrevet tidligere rett og slett for å frita meg selv for skyld. Skal aldri gjøre det igjen. Stå på, få slikt ut av livet ditt, selv om jeg på denne måten dømmer meg selv for en skamfull periode av livet mitt.

[Gjest korrektur]

Hei, leste dette og fikk lyst til å svare deg samtidig med et annet innlegg. Dermed har jeg kommentert noen på begge sider av et slikt dilemma/dumhet. Jeg sier dumhet fordi jeg har gjort den selv en gang. stor!!! Jeg har selv vært igjennom akkurat det samme Jeg fant den store lidenskapen og kjærligheten i en kollega når jeg hadde det jeg trodde var et skrantende ekteskap. Sannheten dukket opp nesten for seint, og det var at kjærligheten til han jeg gjorde til min eks., var så sterk likevel, at jeg idag ser på dette kun som et dumt, skuffende og grusomt eventyr. Og min unnskyldning om alt som skrantet og rettferdiggjorde handlingene mine, måtte bety at det nye var kjærlighet, falt fullstendig fra hverandre når jeg innså sannheten. Jeg var ikke villig til å se meg selv og satse noe. Tror du ikke han har sine tanker om hva du er for kvinne som gjør slikt, men nyter spenningen og sexen fordi han ikke vil unnvære dette akkurat nå?????? Våkn opp jente. Det gjorde jeg. Jeg er overlykkelig for aat min mann var villig til å ta meg tilbake den dagen jeg våknet opp for hva jeg hadde gjort. Nå har vi det bedre enn noen gang, hele hemmeligheten var å sette seg ned og ta tak i seg selv og respektere den andre for den personen det er, og samtidig innse hvilke feil jeg selv gjorde. Bygg ikke på et forhold som har utgangspunkt i svik og bedrag.Uansett hvilken part du har i en slik sak. Du vil sikkert få støtteerklæringer, men mange av disse har jeg selv skrevet tidligere rett og slett for å frita meg selv for skyld. Skal aldri gjøre det igjen. Stå på, få slikt ut av livet ditt, selv om jeg på denne måten dømmer meg selv for en skamfull periode av livet mitt.

Mulig jeg leste innleggene deres feil, men tror Nicksy er en mann, ikke jente...(?)

[Gjest binky]

Mulig jeg leste innleggene deres feil, men tror Nicksy er en mann, ikke jente...(?)

OOPS! min feil.

Jeg klipte og limte innlegget jeg hadde skrevet til ei anna kvinne, men leste ikke bra nok korrektur. Likevel, meningen var god, og livet kan være godt om man velger det gode. Det var mitt budskap. Takk for korreksen.

[naiv]

Ta pause og ha ikke kontakt med hverandre på en god stund. (2-3 mnd?) Bruk tiden hver for dere til å tenke over og kjenne etter om dette er en vanlig forelskelse eller den STORE kjærligheten.

Slik dere alle involverte har det nå, er jo uholdbart i lengden.

[Nicksy]

Ta pause og ha ikke kontakt med hverandre på en god stund. (2-3 mnd?) Bruk tiden hver for dere til å tenke over og kjenne etter om dette er en vanlig forelskelse eller den STORE kjærligheten.

Slik dere alle involverte har det nå, er jo uholdbart i lengden.

Jo, det var dette som var planen , men det er så utrolig vanskelig å være frahverandre , det er igrunnen hun som er "vÆrst" og får det største savnet. Kan ikke huske det har gått mer enn 2 dager uten vi har snakket sammen !

[Nicksy]

Hei, leste dette og fikk lyst til å svare deg samtidig med et annet innlegg. Dermed har jeg kommentert noen på begge sider av et slikt dilemma/dumhet. Jeg sier dumhet fordi jeg har gjort den selv en gang. stor!!! Jeg har selv vært igjennom akkurat det samme Jeg fant den store lidenskapen og kjærligheten i en kollega når jeg hadde det jeg trodde var et skrantende ekteskap. Sannheten dukket opp nesten for seint, og det var at kjærligheten til han jeg gjorde til min eks., var så sterk likevel, at jeg idag ser på dette kun som et dumt, skuffende og grusomt eventyr. Og min unnskyldning om alt som skrantet og rettferdiggjorde handlingene mine, måtte bety at det nye var kjærlighet, falt fullstendig fra hverandre når jeg innså sannheten. Jeg var ikke villig til å se meg selv og satse noe. Tror du ikke han har sine tanker om hva du er for kvinne som gjør slikt, men nyter spenningen og sexen fordi han ikke vil unnvære dette akkurat nå?????? Våkn opp jente. Det gjorde jeg. Jeg er overlykkelig for aat min mann var villig til å ta meg tilbake den dagen jeg våknet opp for hva jeg hadde gjort. Nå har vi det bedre enn noen gang, hele hemmeligheten var å sette seg ned og ta tak i seg selv og respektere den andre for den personen det er, og samtidig innse hvilke feil jeg selv gjorde. Bygg ikke på et forhold som har utgangspunkt i svik og bedrag.Uansett hvilken part du har i en slik sak. Du vil sikkert få støtteerklæringer, men mange av disse har jeg selv skrevet tidligere rett og slett for å frita meg selv for skyld. Skal aldri gjøre det igjen. Stå på, få slikt ut av livet ditt, selv om jeg på denne måten dømmer meg selv for en skamfull periode av livet mitt.

Som tidligere sagt har jeg et lang forhold bak meg somhar vært veldig turbolent , og slitt utrolig mye på meg , løsningen fant jeg ved bruk av en familie psykolog . i disse årene har jeg høstet mange erfaringer både psykisk og fysisk og føler meg ganske trygg på hva jeg vil og hva jeg vil ha ! Så tro hva dere vil, dette er ikke bare sex og spenning fra min side ,jeg kaller det ekte kjærlighet !

Spørsmålet er > var hun noK glad i denne mannen , hun giftet seg med ? Hun vet med sikkerhet at han ikke kan gi henne det jeg gjør , og da mener jeg både psykisk og fysisk , folk er bare forsjellig og dette kan hun aldri forandre på! Hun har og vært 2 ganger hos familiepsykolog for å få hjelp og vi vet vel med sikkerhet at svaret ligger i tid ! Men hvor lenge skal jeg greie å leve i slik " uvisshet" hadde jeg bare visst , hadde alt vært så mye enklere !

[Nicksy]

JEg synes det høres feil ut å gi slipp på et ekteskap som har vært godt i mange år, for å følge en forelskelse. Jeg vet av erfaring at de heftige forelskelsene ofte strander når hverdagen kommer.

Det er lett å føle at man er tvillingsjeler når man er så vanvittig forelsket. Alt stemmer, men klarer ikke å holde seg unna hverandre. Både kropp og psyke nesten eksploderer av lyst og kjærlighet når man treffes. Men det dumme er at det ikke varer.

Det som varer er den rolige kjærligheten. Den som kommer etter år sammen der man har funnet en livsform som passer begge.

Jeg synes dere skulle avtale å ikke snakkes eller treffes på minst 1/2 år, gjerne 1 år. Er følelsene like sterke da, så kan dere vurdere å gjøre noe.

Har det virkelig vært så godt spør hun seg ? trodde det skulle være sånn , stå på pinne og alltid vær snill og grei og i godt humør , prioritere andres ønsker og aldri lytte på seg selv ? For å si det sånn : en glimrende husmor for 40 år siden!!! Mannen flyttet rett fra moren og inn til henne og aldri hatt noe "forhold" før !! Tror hun startet der moren slapp ? Men han skal skal selvfølgelig ha for andre ting , hjelpsom og snill og et arbeidjern uten like !! Spørsmålet er > kan hun leve med at der finnes en "drøm" der ute , som snudde livet hennes helt på hode , livet som ble mer innholdrikt og verdsatt !

[naiv]

Jo, det var dette som var planen , men det er så utrolig vanskelig å være frahverandre , det er igrunnen hun som er "vÆrst" og får det største savnet. Kan ikke huske det har gått mer enn 2 dager uten vi har snakket sammen !

Kanskje dere må "sette kniven på deres egne struper"? Bestem en dato ikke så langt frem i tid hvor dere må ta en avgjørelse angående deres fremtid. Enten så går hun ut av ekteskapet, eller så blir hun. Ved sistnevnte bør dere bryte forholdet.

En skilsmisse er en vanskelig avgjørelse og prosessen kan være tøff, men har dere først funnet ut at dere ikke kan leve uten hverandre, så ser jeg ingen fordel med "seigpining" for noen av partene.

Lykke til!

[Gjest binky]

Har det virkelig vært så godt spør hun seg ? trodde det skulle være sånn , stå på pinne og alltid vær snill og grei og i godt humør , prioritere andres ønsker og aldri lytte på seg selv ? For å si det sånn : en glimrende husmor for 40 år siden!!! Mannen flyttet rett fra moren og inn til henne og aldri hatt noe "forhold" før !! Tror hun startet der moren slapp ? Men han skal skal selvfølgelig ha for andre ting , hjelpsom og snill og et arbeidjern uten like !! Spørsmålet er > kan hun leve med at der finnes en "drøm" der ute , som snudde livet hennes helt på hode , livet som ble mer innholdrikt og verdsatt !

"Har det virkelig vært så godt, spør hun seg?"

Den dagen som jeg begynte og spørre meg selv om det samme så svikta jeg alt jeg trodde på.Istenfor å spørre meg selv om hva jeg kunne gjøre for å få det godt. Og så vet jeg nå at når dette er et spørsmål så er det bare å lure deg og seg selv. Hvis hun hadde sagt med overbevisning at det ikke hadde vært godt kunne du hatt håp for et liv med henne, men ikke når det nye med deg starter med slik nøling. Hun vil antaklig før eller seinere finne ut det samme som meg at gresset ikke er grønnere og da ligger dere like tynt ann. Det er ganske sikkert spør du meg. Utroskap er noe sørgelige greier å bygge på uansett.