Dilemma

[Gjest Tilla2]

Jeg er i begynnelsen av 30-årene og føler at jeg har truffet den mannen jeg har lett etter så lenge. Etter et ganske opprivende brudd for noen år tilbake, har jeg hatt noen korte forhold og truffet mange menn - men aldri følt det på samme måten. Problemet er at han er gift og har et barn. De har vært sammen i mange år, men ekteskap og barn er av forholdsvis ny dato.

Han er veldig betatt, men vil at vi skal bli bedre kjent - bak hans kones rygg. Forholdet deres skrantet før vi traff hverandre - og hans argument er at forholdet kan fungere ihvertfall noen år til - så av hensyn til barnet vil han ikke forlate henne for bare å oppleve at "den nye" - altså jeg - ikke er den rette.

Jeg har derfor begynt å tvile på om jeg ønsker å fortsette. I utgangspunktet mener jeg han bør ta forholdet opp til vurdering og evt "ta en pause" før vi blir bedre kjent. Hun har en mistanke om at han har "en annen" selv om vårt forhold hittil har vært rimelig uskyldig. Pga en jobbsituasjon vil vi måtte ha kontakt fremover - uansett - og det gjør det ikke enklere.

Samtidig er det vanskelig å slippe taket!

Kan jeg egentlig stille krav? Er han rimelig? Vil jeg bare ende som den sårede og vonbrotne uansett?

Hilsen Meg

[filip1365380443]

Jeg kan bare svare utifra egne erfaringer, men vil be deg tenke nøye gjennom dette. Tenk på hva du ville følt om det var du som var hans kone som blir ført bak lyset. Det er en groteskt vond følelse å ha litt lurt på den måten av en man elsker og stoler på. Hvis jeg var deg ville jeg samlet styrken til å be ham finne ut av ting før det kan bli noe mellom dere. Han er kanhende bare ute etter variasjon i sexlivet eller synes det er spennende med en annen kvinne. Om han er verdt noe vil han la det ta tid og vente, tenke, finne ut hva han vil. Menn er flinke til å lyve. Lyver han for henne om deg kan han lyve for deg om andre. Hvorfor er han gift med henne om han ikke trodde hun var noe spesielt? Ikke la forelskelsen blinde deg. Snakk med ham og finn ut hva han vil. Kanskje han ikke vil snakke om dette, eller skifter samtaleemne, eller sier dere får ta en dag av gangen. Typisk for en som ikke kommer til å gi noe ekstra senere i livet heller. Vil du ha ham nå uansettom det bare er for en stund, og selv om det er utilgivelig overfor hans kone og barn, så værsågod. Jeg vet selv hvor vanskelig det kan være å stå på begge sider her. Jeg ville aldri valgt å gå bak en annen kvinnes rygg for mannen jeg elsker. Det må skje i åpenhet, heller vente enn å ødelegge for både meg selv og andre.

[Gjest Tilla2]

Jeg kan bare svare utifra egne erfaringer, men vil be deg tenke nøye gjennom dette. Tenk på hva du ville følt om det var du som var hans kone som blir ført bak lyset. Det er en groteskt vond følelse å ha litt lurt på den måten av en man elsker og stoler på. Hvis jeg var deg ville jeg samlet styrken til å be ham finne ut av ting før det kan bli noe mellom dere. Han er kanhende bare ute etter variasjon i sexlivet eller synes det er spennende med en annen kvinne. Om han er verdt noe vil han la det ta tid og vente, tenke, finne ut hva han vil. Menn er flinke til å lyve. Lyver han for henne om deg kan han lyve for deg om andre. Hvorfor er han gift med henne om han ikke trodde hun var noe spesielt? Ikke la forelskelsen blinde deg. Snakk med ham og finn ut hva han vil. Kanskje han ikke vil snakke om dette, eller skifter samtaleemne, eller sier dere får ta en dag av gangen. Typisk for en som ikke kommer til å gi noe ekstra senere i livet heller. Vil du ha ham nå uansettom det bare er for en stund, og selv om det er utilgivelig overfor hans kone og barn, så værsågod. Jeg vet selv hvor vanskelig det kan være å stå på begge sider her. Jeg ville aldri valgt å gå bak en annen kvinnes rygg for mannen jeg elsker. Det må skje i åpenhet, heller vente enn å ødelegge for både meg selv og andre.

Du skriver på mange måter det jeg tenker (men undertrykker?); hva slags mann er han egentlig? en som vil fortsette å lyve? en som vil fortsette å være veik og ikke ta beslutninger? han påstår det aldri har skjedd før - i den grad det skjer med oss.

han vil liksom ikke erkjenne at det han driver med er utroskap - så lenge vi ikke har sex - men utfra det jeg har lest her inne i dag - og mine egne oppfatninger - er det så absolutt det. Mobiltelefonen har ikke bidratt positiv i den retningen ...

Problemet mitt er; hvorfor føler jeg så mye for han - når jeg egentlig burde ha dumpet han umiddelbart - og når han viser meg verdier som jeg ikke kan fordra!?

[Alpt]

Høres ut som når jeg kikker etter ny bil dette.. Jeg prøvekjører en del biler før jeg evt bytter den jeg har..

Det er greit så lenge du er den nye bilen, men hva når han skal ha ny bil igjen?

[Gjest binky]

Hei!

Jeg tror dessverre ikke du blir lykkelig av mitt svar til deg, men rådet må bli:

Trekk deg snarest! Sjansen for å bli nettopp det du tror og føler, nemlig skuffet, er utrolig stor!!!

Jeg har selv vært igjennom akkurat det samme, men fra den andre siden. Jeg fant den store lidenskapen og kjærligheten i en kollega når jeg hadde det jeg trodde var et skrantende ekteskap. Sannheten dukket opp nesten for seint, og det var at kjærligheten til han jeg gjorde til min eks., var så sterk likevel, at jeg idag ser på dette kun som et dumt, skuffende og grusomt eventyr. Og min unnskyldning om alt som skrantet og rettferdiggjorde handlingene mine, måtte bety at det nye var kjærlighet, falt fullstendig fra hverandre når jeg innså sannheten. Jeg var ikke villig til å se meg selv og satse noe. Vil du ha en mann som ikke er villig til å satse skikkelig der han er, men er utro med deg??????

Jeg er overlykkelig for aat min mann var villig til å ta meg tilbake den dagen jeg våknet opp for hva jeg hadde gjort. Nå har vi det bedre enn noen gang, hele hemmeligheten var å sette seg ned og ta tak i seg selv og respektere den andre for den personen det er, og samtidig innse hvilke feil jeg selv gjorde. Bygg ikke på et forhold som har utgangspunkt i svik og bedrag.Selv om du ikke er den parten som er en bedrager.

Du vil sikkert få støtteerklæringer, men mange av disse har jeg selv skrevet tidligere rett og slett for å frita meg selv for skyld. Skal aldri gjøre det igjen. Stå på, få slike ut av livet ditt, selv om jeg på denne måten dømmer meg selv for en skamfull periode av livet mitt.

[filip1365380443]

Du skriver på mange måter det jeg tenker (men undertrykker?); hva slags mann er han egentlig? en som vil fortsette å lyve? en som vil fortsette å være veik og ikke ta beslutninger? han påstår det aldri har skjedd før - i den grad det skjer med oss.

han vil liksom ikke erkjenne at det han driver med er utroskap - så lenge vi ikke har sex - men utfra det jeg har lest her inne i dag - og mine egne oppfatninger - er det så absolutt det. Mobiltelefonen har ikke bidratt positiv i den retningen ...

Problemet mitt er; hvorfor føler jeg så mye for han - når jeg egentlig burde ha dumpet han umiddelbart - og når han viser meg verdier som jeg ikke kan fordra!?

Følelser kan ikke alltid forklares, og de er ikke alltid best å følge for enhver pris. Kom deg ut andre steder, gå ut med andre menn, finn flere andre venner. Og se om han takler det, om du selv takler det, og om du kanskje finner noen som ikke nødvendigvis behøver bli ditt livs kjærlighet, men som har gode verdier og er en venn for deg - en som du kan stole på. Ikke gi ham for mye av deg selv nå. Du vil angre om han kaster deg neste måned. Følelser er vanskelige. Men selv om man blir usigelig forelsket er det ikke nødvendig å kaste seg på toget med en gang. Man kan vente til det har kjørt en stund og funnet hvilket spor det er i. Om han en dag kommer til deg og sier han har fortalt sin kone om deg, at de gjør det slutt osv. - tenk hvor fantastisk glad du kan bli da - når du vet han er så glad i deg at tok seg tid og fant det ut, og at det er deg og ingen andre han vil leve med. VENT en stund. Nyt heller selve følelsen av forelskelse, dunkende hjerte, lengselen. Lei en romantisk film og få det ut, men ikke la ham utnytte deg hvis det er det han vil. Vis deg selv respekt først. Du er verdt det.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg synes det står mer respekt av kvinner som tør å si hva de mener og tør å stille krav til kjæresten, enn de som bare lar humla suse og lar den andre styre løpet. Selv om han har en "kinkig" situasjon som gift og har barn, er ikke det grunn til at du uten videre skal dilte etter han. I øyeblikket er det lettest for han å skjule forholdet til deg, men ikke på sikt.

Jeg synes du skal tenke deg om hva du selv står for og så fortelle din kjæreste det. Tenk etter selv: Hva mener du om å være hemmelig kjæreste med en som er gift og har familie med barn? Hvordan ville du reagere, om det hadde vært deg som hadde fått vite om din partners hemmelige kjærlighet bak deg og dine barns rygg?

Jeg oppfordrer deg til å ta et standpunkt med deg selv og så følge din overbevisning, selv om din nye kjæresten din har et annet syn. Tør du å være ærlig og åpen selv, vil det skape respekt hos din nye kjæreste.

Du har nok rett i at situasjonen din er vrien uansett. Men dersom gnisten mellom deg og din nye flamme er sterk og dere velger å utvikle forholdet, ville jeg anbefale din kjæreste om å ta et oppgjør med sin ektefelle og evt. avslutte det før han går inn i et nytt. Dette av respekt for ektfellen, for deg og han selv, og ikke minst av hensyn til barnet hans.

[Anki]

Jeg syns i grunn den er litt oppbrukt den om at "Kona og jeg har så dårlig forhold, men vi kan ikke flytte fra hverandre pga barna"

Og om forholdet dems er så dårlig så er det vel ikke pga deg de flytter fra hverandre i så fall.

Dessuten syns jeg oppriktig synd på de barna som har foreldre som holder sammen kun pga dem... hvis det nå er sant da.. For mange er det nok veldig greit å få både i pose og sekk, og sånn virker denne mannen.

Ikke ville jeg klart å stole på en mann som starta et forhold med meg bak ryggen på kona heller. Hva da når han ble lei av meg liksom?

Hmm..var egentlig ikke noe råd det her, bare mine tanker rundt temaet...

[Gjest ikke undertegnet]

Synes du skal holde deg unna ham. Det er da ikke så unormalt om et forhold skranter like etter en har fått barn. Mange hormoner svinger i kroppen sikkert til kona hans. Det er en omveltning i livet å få barn. Om den kona har en lite forståelsesfull mann, så bør ikke du komme og ødelegge forholdet deres. Husk de to gav sitt løfte om å leve sammen både i gode og onde dager. Jeg synes du heller får holde deg til de som er fri og frank og ikke ødelegg andres forhold. Har akkuratt lest om hvor skadelig det kan være for barn når foreldre skiller seg, så la de få ordne opp. Det retter seg sikkert for han og kona etterhvert når de får tilpasset seg den nye situasjonen med barn, uten hadde de vel neppevært sammen i så mange år.

[anton1365380446]

Det e jammen ikkje bare bare å blanna seg inn i et ekteskab. Du vill nokk allti komma i andre rekka i og med att han har familie fra før av. Du kan og mye muligt oppleva atte viss han går fra familien sin, så vil han kansje vera single for å nyda friheten, i stede for å gå rett inn i ett nytt forhold! Gifte menn e ikkje noge å satsa på, belive me!!!!!