Lojal mot ektefelle eller seg selv

[Gjest "dont get Even - get Odd"]

Kort versjonen: min kone or min far tåler ikke trynet på hverandre. Hovedsakelig er dette startet av min kone som ikke tåler væremåten hans og mener har er arrogant etc. Jeg ser at han kan være spesiell men har man vokst opp med dette så blir man vant til det. Men kona kan er den typen har en sterkt utviklet sans for å ta opp ting med en gang og å si ifra om alt med en gang- uansett tid å sted. Tåler ikke å ta feil i diskusjoner og min far elsker å påpeke at noen tar feil – og tværer på dette.

For å gjøre en lang historie kort: dette har bølget frem og tilbake de siste årene og jeg har prøvd å megle litt, med meget lite hell. Min far får sette svært lite til sine barnebarn og meg da det er lite populært å dra på besøk. Med til historien hører selvfølgelig at han har hjulpet oss godt økonomisk og det ikke var før etter dette min kone slo seg helt vrang. Dette føler selvfølgelig min far som bittert og han mener hun er psykopat – og nå begynner jeg også å lure. Det begynner å bli gangske slitsomt det hele.

Min kone har nå kommet fram til at jeg må velge bort min familie og ikke ha kontakt med dem fordi min nye familie er henne og våre barn samt mine svigerforeldre, og disse to ikke går sammen. Hun prøver seg stadig med at min far og bror ikke er glad i meg og viser til ditt og datt og at bror min helt sikker har fått mer penger enn meg, noe jeg selvfølgelig vet er sludder. Hvis jeg ikke er enig med henne og har kontakt med min familie mener hun jeg er illojal overfor henne. Jeg mener hun begynner å bli sprø, og kan egentlig ikke være særlig glad i meg som utsetter meg for dette.

Går det virkelig an å mislike et menneske så mye på grunn av væremåten, at man ikke orker å være i samme rom? Og det uten at denne personene har gjort deg noe spesielt. Hva skjedde med å være overbærende?. Man kan da ikke forvente lojalitet på tvers av ens egen overbevisning ?

[Nyco]

Akk ja, det der er ikke godt nei! Man må to til for å starte en krangel. Det kan du jo si til kona di. Og hun har null, nix og ingenting med å forlange at du skal kutte kontakten med faren din eller familien din!

Og å hindre ungene å se bestefar et direkte ondskapsfullt! Ovenfor begge parter.

Jeg tror du må bøse deg opp noe j...lig her. Ta dem for deg begge to samtidig og be dem for h... å se til å oppføre seg som voksne folk. At de er så forbanna stupide at de ikke ser at du og unga lider under våset deres.

Ingen av dem fortjener hverken deg eller barna når de kan holde på sånn!

[laguna1365380434]

Akk ja, det der er ikke godt nei! Man må to til for å starte en krangel. Det kan du jo si til kona di. Og hun har null, nix og ingenting med å forlange at du skal kutte kontakten med faren din eller familien din!

Og å hindre ungene å se bestefar et direkte ondskapsfullt! Ovenfor begge parter.

Jeg tror du må bøse deg opp noe j...lig her. Ta dem for deg begge to samtidig og be dem for h... å se til å oppføre seg som voksne folk. At de er så forbanna stupide at de ikke ser at du og unga lider under våset deres.

Ingen av dem fortjener hverken deg eller barna når de kan holde på sånn!

Jeg kunne ikke fordra foreldrene til min x, da de la seg opp i alt og var noe helt forj*vlige arrogante, skulle ha alt på sin måte. De prøvde seg til og med på å møblere leiligheten vår etter sin smak, jeg fant b.la hans mor i ferd med å henge bilder på veggene våre+++

Alikevel må man da kunne oppføre seg voksent. Min løsning var å sette ned foten for hvordan de var mot meg, oppførsel når de var hos oss m.m Hvis jeg ble med dit var jeg snill og hyggelig, og selvfølgelig kunne da typen være der så ofte han ville! Det skulle da bare mangle.. Jeg ville aldri dytte på noen jeg er glad i en slik lojalitets konflikt, det er helt uhørt. Samtidig må din kone få sette sine egne grenser for oppførsel hun finner uakseptabel og støtende.. dessuten synes jeg det er forferdelig dårlig gjort å trekke inn barna i en slik uenighet, både for disse og for besteforeldrene.. Lykke til!

[Nyco]

Jeg kunne ikke fordra foreldrene til min x, da de la seg opp i alt og var noe helt forj*vlige arrogante, skulle ha alt på sin måte. De prøvde seg til og med på å møblere leiligheten vår etter sin smak, jeg fant b.la hans mor i ferd med å henge bilder på veggene våre+++

Alikevel må man da kunne oppføre seg voksent. Min løsning var å sette ned foten for hvordan de var mot meg, oppførsel når de var hos oss m.m Hvis jeg ble med dit var jeg snill og hyggelig, og selvfølgelig kunne da typen være der så ofte han ville! Det skulle da bare mangle.. Jeg ville aldri dytte på noen jeg er glad i en slik lojalitets konflikt, det er helt uhørt. Samtidig må din kone få sette sine egne grenser for oppførsel hun finner uakseptabel og støtende.. dessuten synes jeg det er forferdelig dårlig gjort å trekke inn barna i en slik uenighet, både for disse og for besteforeldrene.. Lykke til!

Heeeeeii :0) trykk på rett innlegg når du vil svare. Den kom nemlig til meg...

[molli]

Å sette et slikt umenneskelig ultimatum synes jeg er hårreisende av din kone. Slikt gjør man bare ikke. Og det kan du bare si til henne. Man tvinger ingen til å velge mellom familiemedlemmer.

Jeg foreslår at du heller holder de to kamphanene adskilt! Så omgås heller de av dere som klarer å oppholde seg i samme rom uten bråk. Det vil si; du tar med barna og besøker bestefar i blant, og din kone blir hjemme og finner på andre ting.

Hun kan for eksempel benytte tiden til litt egenpleie, besøke venninner (eller få besøk) eller bare lese en bok i fred og ro. Det er et hav av muligheter. Det er da en luksus å få slik privat ro og fred i blant i en familie med barn, så det bør hun vel sette pris på? Det ville iallefall alle mødrene jeg kjenner!

Alternativt kan hun reise på shopping, kafe og kinobesøk en lørdag f.eks, og holde seg vekke hele dagen. Da kan din far komme på besøk til dere, og husfreden er bevart.

Det lønner seg å akspetere realitetene. Istedenfor å tvinge to kamphaner oppi samme bingen hele tiden, så hold dem adskilt, men omgås begge hver for seg.

[Gjest Persille]

Dette er det dummeste jeg har hørt, hun kan ikke kreve det av deg. Jeg hadde aldri akseptert at sambo hadde sagt noe sånt til meg...

Jeg har ikke supergodt forhold til svigerfamilien, men man er da voksne mennesker, og omgås derfor av normal høflighet. Dessuten kan du ta meg deg barna dine og besøke faren og broren din uten henne, så kan hun gjøre andre ting.

Det er ingen regel som sier at man må gjøre alt som skal gjøres sammen. Du kan gjøre ting med barna, og hun kan gjøre ting med dem.

Dessuten har barna dine rett til alle sine besteforeldre, ikke bare halvparten. Dessuten må jo faren din ha gjort noe riktig, for han har jo oppdratt deg, og deg har hun jo valgt å dele livet sitt med...

Sett hardt mot hardt og si at du vil treffe din familie like ofte/mye som dere treffer hennes. (Evnt. kan du gjøre det så barnslig som å telle dager, eller timer).

Uansett, IKKE finn deg i det!!