ok, hva er politisk korrekt....

[Ulv I Faarikaal]

Japps, men det er faktisk skummelt å skrive her inne på adopsjons siden... For det første er vi mange som kjenner hverandre i RL og for det andre må man være forsiktig med hva man skriver og sier her inne..... Idiotisk at det må være slik, men sånn er det.

Best på holde kjeft hvis du pleier surre unga fast til en stol med glassfiberteip og sette dem i kølkjellern mens du er på byen et par-tre døgn ?

[Mamta]

Først vil jeg fremheve at jeg ikke er motstander av adopsjon.

Jeg er klar over at det jeg tar opp kan være et følsomt tema for både adoptivforeldre og giverland. Håper likevel det er iorden )

Du skriver at ved å adoptere så gir man mulighet for likeverd, og det er også en form for hjelp.

Man også se det på en annen måte... Ved at barna blir adoptert vekk, og "problemet" med barn født utenfor ekteskap dermed ikke blir et like godt synlig bilde for samfunnet/giverlandet, så kan det igjen kan føre til at samfunnsendringer vedr. dette ikke skjer så fort (eller skjer i det hele tatt?).

Hvis giverlandet f.eks. fikk øynene opp for alenemødres situasjon, så kunne tiltak for å f.eks. bedre alenemødres situasjon bli iverksatt. Jeg er klar over at dette er snakk om langvarige holdningsendringer, men så lenge det ikke blir grepet fatt i så skjer det ingenting.

Min påstand er altså ved at myndighetene i giverlandet velger å tillate adopsjon, så kan/vil menneskesynet i forhold til alenemødre og barn født utenfor ekteskap fortsette i dette samfunnet.

For meg blir det altså feil å se adopsjon i et hjelpeperspektiv, så lenge motivet for å adoptere er _et ønske om barn_. Som jeg viste til i svaret under:

Dersom man ønsker å hjelpe et barn fra utlandet finnes det også andre måter å gjøre dette på i barnets hjemland enn ved adopsjon til Norge, for eksempel gjennom fjernadopsjon eller annen form for økonomisk støtte til hjelpeprosjekter for barn.

Helt til slutt. Jeg vil bare presisere at jeg ikke er motstander av adopsjon. Det er kun tankegangen rundt at dette kan være hjelpearbeid, jeg ikke er fortrolig med, siden saken har så mange andre sider.

Først vil jeg bare si at du har mange gode poenger i innlegget ditt. Men når det gjelder det du skriver om giverlandene og alenemødres situasjon, så vil jeg påpeke etpar ting.

Når mydnighetene i giverlandene åpner for adopsjon av barn enten innenlands eller i "verste" fall til utlandet, så utlelukker ikke det nødvendigvis at myndighetene også gjør en innsats som i sin tur medfører holdningsendringer overfor denne svakstilte gruppen.

Nå kjenner jeg best til India, ettersom våre barn kommer derfra. Men det er mitt inntrykk at flere av giverlandene jobber på flere fronter med foreldreløse barn/ alenemødre - problematikken.

Noen av kriteriene for at en organisasjon i India skal kunne formidle adopsjon til utlandet er bl.a. at de driver organisert hjelp overfor ugifte vordende mødre og foreldreløse barn i form av mødrehjem, barnehjem, skoler og helseopplysning og fadderskapsordninger bl.a., samt at organisasjonen kan vise til en viss % - andel innenlands adopsjoner, evt. tilbakeføring av barn til biologisk familie. Etter min mening viser det en bevisst holdning fra indiske myndigheters side.

Og selvom dette bl.a. medfører lang ventetid for oss som adopterer derfra, så er jeg likevel glad for at det blir gjort en såpass grundig jobb for å finne best mulig løsninger for hvert enkelt av barna.

Vel, det var mitt seriøse bidrag i denne debatten.

Hilsen fra

[Gjest kjempeanonym]

Best på holde kjeft hvis du pleier surre unga fast til en stol med glassfiberteip og sette dem i kølkjellern mens du er på byen et par-tre døgn ?

Nemlig, slikt blir ikke godtatt her inne... Utrolig hysteriske skjønner du.

[Ulv I Faarikaal]

Nemlig, slikt blir ikke godtatt her inne... Utrolig hysteriske skjønner du.

Pøh, litt fritid må man da ha.

[Gjest Elgen+reven+gaupa]

er det jammen godt at noen

bidrar til at denne siden ikke tørker helt ut!!! Takk til alle fundamentalister!!

Ribbeklem fra

[Vanedis]

Først vil jeg bare si at du har mange gode poenger i innlegget ditt. Men når det gjelder det du skriver om giverlandene og alenemødres situasjon, så vil jeg påpeke etpar ting.

Når mydnighetene i giverlandene åpner for adopsjon av barn enten innenlands eller i "verste" fall til utlandet, så utlelukker ikke det nødvendigvis at myndighetene også gjør en innsats som i sin tur medfører holdningsendringer overfor denne svakstilte gruppen.

Nå kjenner jeg best til India, ettersom våre barn kommer derfra. Men det er mitt inntrykk at flere av giverlandene jobber på flere fronter med foreldreløse barn/ alenemødre - problematikken.

Noen av kriteriene for at en organisasjon i India skal kunne formidle adopsjon til utlandet er bl.a. at de driver organisert hjelp overfor ugifte vordende mødre og foreldreløse barn i form av mødrehjem, barnehjem, skoler og helseopplysning og fadderskapsordninger bl.a., samt at organisasjonen kan vise til en viss % - andel innenlands adopsjoner, evt. tilbakeføring av barn til biologisk familie. Etter min mening viser det en bevisst holdning fra indiske myndigheters side.

Og selvom dette bl.a. medfører lang ventetid for oss som adopterer derfra, så er jeg likevel glad for at det blir gjort en såpass grundig jobb for å finne best mulig løsninger for hvert enkelt av barna.

Vel, det var mitt seriøse bidrag i denne debatten.

Hilsen fra

Hei Mamta!

Først av alt - jeg er klar over at adoptivforeninger driver med hjelpearbeid.

Når jeg skrev innlegget var det med bakgrunn i et dokumentarprogram om "Kinaadopsjon" som belyste denne problematikken. Hvordan det fungerer i andre giverland, vet jeg ikke - noen er vel bedre enn andre (?).

Hvor langt er India kommet i å godta "alenemødre"? Hvilke hjelpeordninger finnes for dem? Dette gjenspeiler f.eks. holdningene i samfunnet til denne gruppen. Interessant å vite, om du gidder å svare )

[Gjest kjempeanonym]

Pøh, litt fritid må man da ha.

Ja ikke sant?!

[Vanedis]

Først vil jeg bare si at du har mange gode poenger i innlegget ditt. Men når det gjelder det du skriver om giverlandene og alenemødres situasjon, så vil jeg påpeke etpar ting.

Når mydnighetene i giverlandene åpner for adopsjon av barn enten innenlands eller i "verste" fall til utlandet, så utlelukker ikke det nødvendigvis at myndighetene også gjør en innsats som i sin tur medfører holdningsendringer overfor denne svakstilte gruppen.

Nå kjenner jeg best til India, ettersom våre barn kommer derfra. Men det er mitt inntrykk at flere av giverlandene jobber på flere fronter med foreldreløse barn/ alenemødre - problematikken.

Noen av kriteriene for at en organisasjon i India skal kunne formidle adopsjon til utlandet er bl.a. at de driver organisert hjelp overfor ugifte vordende mødre og foreldreløse barn i form av mødrehjem, barnehjem, skoler og helseopplysning og fadderskapsordninger bl.a., samt at organisasjonen kan vise til en viss % - andel innenlands adopsjoner, evt. tilbakeføring av barn til biologisk familie. Etter min mening viser det en bevisst holdning fra indiske myndigheters side.

Og selvom dette bl.a. medfører lang ventetid for oss som adopterer derfra, så er jeg likevel glad for at det blir gjort en såpass grundig jobb for å finne best mulig løsninger for hvert enkelt av barna.

Vel, det var mitt seriøse bidrag i denne debatten.

Hilsen fra

Glemte å takke for bidraget ditt. Alltid kjekt å få informasjon fra de som har "førstehåndskunnskap" )

Da jeg skrev innlegget, var jeg klar over at adopsjonsforeninger driver hjelpearbeid ved siden av adopsjonsvirksomheten.

Min påstand er likevel at adopsjon kan føre til en fordekking av "problemet", som igjen forsinker holdningsendringer. Samtidig så bidrar adopsjonsforeninger, slik du beskriver, med hjelpearbeid for å bedre situasjonen. Noe som er veldig bra )

Grunnen til at jeg viste til holdningsarbeid i giverland osv. var for å vise at adopsjon har så mange perspektiver ved seg (sikkert mange flere enn de jeg har vært inne på). Dette fordi jeg reagerte på at man snakket om adopsjon som en solidaritetstanke, der man fremmer likeverd for barn i fattige land. I tillegg til det jeg nevnte der, så vil jeg tilføye at hvis man virkelig stod for den tankegangen, så hadde man nådd frem til flere gjennom hjelpearbeid og ikke via adopsjon. Derfor mener jeg at hvis man velger å adoptere, så gjør man det av helt andre grunner enn solidaritet osv. Og det er ikke noe galt i at motivet for å adoptere "kun" er _ønske om et barn_ )

Hjelpearbeid handler altså for meg å bidra på andre felt enn å adoptere (som f.eks. gi støtte til prosjekt som du viste til).

Nå sier det seg selv at man ikke kan slutte med å adoptere - det er tross alt behov for det. Så jeg er altså ikke motstander av adopsjon, men prøver kun å belyse at det ikke kan/bør sees på som hjelpearbeid, eller noe som fremmer solidaritet eller likeverd.

[Mamta]

Hei Mamta!

Først av alt - jeg er klar over at adoptivforeninger driver med hjelpearbeid.

Når jeg skrev innlegget var det med bakgrunn i et dokumentarprogram om "Kinaadopsjon" som belyste denne problematikken. Hvordan det fungerer i andre giverland, vet jeg ikke - noen er vel bedre enn andre (?).

Hvor langt er India kommet i å godta "alenemødre"? Hvilke hjelpeordninger finnes for dem? Dette gjenspeiler f.eks. holdningene i samfunnet til denne gruppen. Interessant å vite, om du gidder å svare )

Hei!

Nå skal jeg ikke påberope meg allverdens kunnskaper om hvordan stoda er i India mht. alenemødres situasjon.

Det jeg imidlertid kjenner _noe_ til, er arbeidet til veldedige humanistiske organisasjoner, samt misjonsorganisasjoner innad i India.

Mange av disse gjør et fremragende arbeid for å bedre situasjonen til vanskeligstilte familier, deriblant alenemødre. Og det at indiske myndigheter stiller krav til de organisasjonene som ønsker å formidle adopsjon av barn til utlandet, mener jeg viser at der er vilje til holdningsendring fra høyeste hold.

Når det er sagt, så er det nok likevel et langt lerret å bleke... Kastesystemet har vært offisielt avskaffet i flere tiår, mener jeg, men lever i beste velgående i samfunnet til tross for det.

Så indiske myndigheter har en vanskelig jobb på mange fronter, men kanskje særlig ovefor de priviligerte i samfunnet, som sitter med makt og midler til å gjøre noe med situasjonen. (Min påstand...)

Heldigvis finnes der vidunderlige mennesker blant de priviligerte også der, som ser problematikken og gjør en formidabel innsats for vanskeligstilte.

Ellers ser jeg også at adopsjon av barn ut av landet er med på å forsinke prosessen med å endre holdninger i samfunnet i giverlandene.

Hilsen fra

[Gjest kjempeanonym]

er det jammen godt at noen

bidrar til at denne siden ikke tørker helt ut!!! Takk til alle fundamentalister!!

Ribbeklem fra

Bare hyggelig! ;-)

[Gjest ChiengMai]

Først vil jeg bare si at du har mange gode poenger i innlegget ditt. Men når det gjelder det du skriver om giverlandene og alenemødres situasjon, så vil jeg påpeke etpar ting.

Når mydnighetene i giverlandene åpner for adopsjon av barn enten innenlands eller i "verste" fall til utlandet, så utlelukker ikke det nødvendigvis at myndighetene også gjør en innsats som i sin tur medfører holdningsendringer overfor denne svakstilte gruppen.

Nå kjenner jeg best til India, ettersom våre barn kommer derfra. Men det er mitt inntrykk at flere av giverlandene jobber på flere fronter med foreldreløse barn/ alenemødre - problematikken.

Noen av kriteriene for at en organisasjon i India skal kunne formidle adopsjon til utlandet er bl.a. at de driver organisert hjelp overfor ugifte vordende mødre og foreldreløse barn i form av mødrehjem, barnehjem, skoler og helseopplysning og fadderskapsordninger bl.a., samt at organisasjonen kan vise til en viss % - andel innenlands adopsjoner, evt. tilbakeføring av barn til biologisk familie. Etter min mening viser det en bevisst holdning fra indiske myndigheters side.

Og selvom dette bl.a. medfører lang ventetid for oss som adopterer derfra, så er jeg likevel glad for at det blir gjort en såpass grundig jobb for å finne best mulig løsninger for hvert enkelt av barna.

Vel, det var mitt seriøse bidrag i denne debatten.

Hilsen fra

Holt Sahathai Foundation som er VB sin samarbeidspartner i Thailand arbeider aktivt for at mødrene skal kunne beholde barna sine. Adopsjon er alltid siste utvei.

Vi kan gjerne sitte på vår høye hest i Norge og tro at forholdene i giverlandene aldri kommer til å bedre seg så lenge det finnes adoptivforeldre i utlandet som tar imot barna deres.

Vel har vi brukbare støtteordninger for enslige mødre i Norge _i_dag_, men det har ikke alltid vært slik. Vi trenger altså ikke se lengre enn til eget land for å skjønne at det er mulig å bedre seg.

Jeg vil tro at målet for ethvert land er å kunne beholde barna sine selv. Jeg er en av dem som slett ikke ble støtt eller sjokkert da Sør-Koreas presidentfrue i forbindelse med møtet med Korea-adopterte sa at utenlandsadopsjon er en tragedie for landet deres. Det er ikke noen tragedie for barna og deres blivende foreldre, men for et land som føler seg nødt til å sende ut fremtida si for å gi dem et brukbart liv.

Det er naivt å tro at ikke myndighetene i giverlandene arbeider for å bedre forholdene. Men, heldigvis for oss, så tar ting tid. Det har tatt tid for oss også å komme dit vi er nå med hensyn til støtteordninger.

[Vanedis]

Hei!

Nå skal jeg ikke påberope meg allverdens kunnskaper om hvordan stoda er i India mht. alenemødres situasjon.

Det jeg imidlertid kjenner _noe_ til, er arbeidet til veldedige humanistiske organisasjoner, samt misjonsorganisasjoner innad i India.

Mange av disse gjør et fremragende arbeid for å bedre situasjonen til vanskeligstilte familier, deriblant alenemødre. Og det at indiske myndigheter stiller krav til de organisasjonene som ønsker å formidle adopsjon av barn til utlandet, mener jeg viser at der er vilje til holdningsendring fra høyeste hold.

Når det er sagt, så er det nok likevel et langt lerret å bleke... Kastesystemet har vært offisielt avskaffet i flere tiår, mener jeg, men lever i beste velgående i samfunnet til tross for det.

Så indiske myndigheter har en vanskelig jobb på mange fronter, men kanskje særlig ovefor de priviligerte i samfunnet, som sitter med makt og midler til å gjøre noe med situasjonen. (Min påstand...)

Heldigvis finnes der vidunderlige mennesker blant de priviligerte også der, som ser problematikken og gjør en formidabel innsats for vanskeligstilte.

Ellers ser jeg også at adopsjon av barn ut av landet er med på å forsinke prosessen med å endre holdninger i samfunnet i giverlandene.

Hilsen fra

Hei Mamta!

Takk for at du tok deg tid til å svare )

[Gjest Fritz]

Egentlig er jeg snill :-)

men i dag fant jeg et innlegg der jeg kunne svare på. Det blir lenge til neste gang.

Å ja?!? Det tok deg i underkant av _ett_ døgn det her Ulv ;-)

[Gjest Fritz]

Å ja?!? Det tok deg i underkant av _ett_ døgn det her Ulv ;-)

_herr_ Ulv skulle det være!

(Korrekte tråder krever korrekte benevnelser...)

[Ulv I Faarikaal]

_herr_ Ulv skulle det være!

(Korrekte tråder krever korrekte benevnelser...)

Jeg har rota rundt her et år, og to ganger på et år er ikke mye.

[Gjest @nonymus]

_herr_ Ulv skulle det være!

(Korrekte tråder krever korrekte benevnelser...)

Kjeder du deg, Fritz? Kan jo anbefale etpar andre fora der du får mer å bryne deg på, eller er det bare SMS for alle penga nå?

;-)

[Vanedis]

Flott innlegg!

Takk for den )

[Gjest Fritz]

Kjeder du deg, Fritz? Kan jo anbefale etpar andre fora der du får mer å bryne deg på, eller er det bare SMS for alle penga nå?

;-)

Ja, gjeeesp! Kom med noen forslag da, du venn i nøden ;-)

[Gjest @nonymus]

Ja, gjeeesp! Kom med noen forslag da, du venn i nøden ;-)

Sånn rent bortsett fra de svenske sidene, har vi jo drøssvis av muligheter på yahoo med alle de amerikanske listene. Der er temperaturen betydelig høyere - også får vi brynt oss på skole - engelsken vår, vet du.

;-)

[Gjest Elgen+reven+gaupa]

Til opplysning!

For dere som følger med på andre fora enn adopsjon så har dere sikkert sett at ulv i faarikaal simpelthen elsker å kverulere\provosere....

Skogen er for alle!