Jeg har fått nok av svigermor

[Gjest Strawberry]

Jeg har litt overvekt etter barn nr 1, greit nok det. Men svigermor har det jo så gøyt med å kommentere både det ene og det andre. "du må ikke drikke det eller spise det o.s.v, o.s.v., for da kommer ikke du til å gå ned et eneste gram"

Vi vår ute i helgen, og jeg måtte ha litt cola dagen etterpå p.g.a litt kvalme og så begynte det... Jeg holdt på å sprekke av raseri når vi var hos henne i går, og det var så vidt jeg klarte å holde meg i bilen hjem ( de kjørte oss ).

Hun har det også gøyt med å kommentere oppdragelsen på vårt barn. Dette skjer HVER GANG vi møter dem eller skal noe sammen med dem.

Jeg slanker meg nå, men sånne kommentarer hjelper lite på selvtilliten min. Samboeren har sagt til henne at hun bør gi seg, men det hjepler jo ikke.

Han prøvde og si i mot henne i går, men det hjalp veldig lite.

Og hvis jeg sier noe selv, så kan jeg banne på at det blir en huskestue vi sent vil glemme.

Neste helg er det fest og vi har spurt svigermor, men nå vil jeg absolutt ikke p.g.a av hennes kommentarer. Ikke før hun har sluttet helt og holdent med det. Hun er veldig opphengt i dette med sunt kosthold o.l.

Jeg sitter her nå og har en følesle av tomhet, raseri og at hun liker å gjøre dette med meg og at hun ikke bryr seg om dette sårer meg. Hver gang skjer det, hun kan rett og slett ikke holde kjeft. Dette har pågått i over 1 år nå, og jeg orker ikke mer.

Hun begynte å kommentere vekten når jeg ble gravid og hadde lagt på meg litt. Men herregud da, man skal jo ligge på seg når man er gravid, men det skjønner visst ikke hun...

Jeg vil rett og slett ikke være i nærheten av henne mer p.g.a dette. Og har veldig liten lyst til at hun skal være i nærheten av mitt barn. Og starte en dialog med henne går jo heller ikke, for hun kommer da med uttalelser jeg ikke kan overgå eller si imot. Dette tærer også på forholdet mellom meg og samboeren, for jeg er jo forbanna når vi har vært med svigermor og jeg går rundt og irriterer meg over sånne ting som dette i lang tid ( som vanlig ).

Og prøver vi å snakke sammen om akkurat dette, så blir jeg sint og så går det bare nedover med den praten.

Hva nå?

Trenger noen virkelige oppmuntrende råd....

*stor klem fra*

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "Strawwberry"!

Skjønner godt at du er forsynt av "svigermors tunge". (Er ikke det et plantenavn forresten?)

Jeg merket meg at samboeren din forsøkte å sette sin mor på plass i går. Det er bra. Jeg oppfordrer han til å fortsette med å si klart i fra til sin mor, at kritiske kommentarer er uønsket.

Jeg forstår at du for din del nå helst vil holde deg vekk fra svigermor. Orker du i steden å fortelle at du blir såret og lei deg over hennes kommentarer om ditt utseende og din helse? Det tror jeg kan gjør større virkning.

Hvis hun ikke lar seg stoppe ved å bli tilsnakket, kan du fortelle henne at du vil holde deg unna, så hun slipper å bli irritert av deg.

[Gjest (Anonymous)]

Jeg skjønner du er irritert,for jeg har det på samme måte,bare at det er motsatt problem.

Jeg får høre hvor tynn jeg er og blir presset til å spise mer enn jeg klarer.

Jeg orket ikke å høre dette mer,og sa ifra på en fin måte,at jeg faktisk blir såret av å høre det til stadighet.

Det hjalp,og det har visst vært tøft for henne å holde munn,får det hender at hun nesten har ut av seg det samme,men som sagt det var det eneste som hjalp.