Komma

[nolte]

Nei, eg vil rangere Mankell langt høgre enn dei nemnde.Elles er det for tida, så vidt eg kan sjå, få som kan måle seg med James Lee Burke og John Conolly.

Det var godt å få bekreftet at jeg ikke er helt på jordet... ;-)

[SierDuDet]

....er dette: http://www.trentu.ca/jjoyce/fw-3.htm

der finner du starten på boka

Huff... Lurer på om den fyren der ikke hadde tatt seg en aldri så liten kule med Jim Morrison, før han begynte å skrive

[SierDuDet]

Rettskrivingsreglar gjeld fyrst og fremst i skuleverket. Ei anna sak er at dei fleste skribentar gjerne vil fylgje dei, avdi det som regel vil fremje kommunikasjonen at lesaren møter det skriftbiletet han eller ho er mest vant med. Difor skulle det også normalt vera lite å vinne på å insistere på avvikande praksis, særleg når det gjeld noko så kjedeleg som kommareglar.

Dei fleste forlag vil vel også prøve å syte for at rettskrivingsreglane blir fylgde, ikkje avdi dei har noko som helst plikt til det, men avdi dei tykkjer det er mest praktisk slik.

Det beste tipset er difor truleg at både Nesbø og forlaget har slurva.

Når det gjeld kven som skriv gode kriminalromanar, er det

ein diskusjon som sikkert kan førast i det uendelege. Eg for min del har ingen norske favorittar, men les gjerne Henning Mankell, Lisa Marklund, Leif Davidsen og Benito Scocozza, for nå å nemne eit par frå grannelanda.

Takk for bra svar!

Liza Marklund har jeg ikke lest noe av enda, men hun står snart for tur.

[fresja]

"Er jeg i tvil, setter jeg et komma der det er naturlig å ta en pause. Jeg liker ikke lange setninger med ørten komma"

Jeg er veldig enig med deg, og det er akkurat det der jeg lurer på. Jeg ville personlig brukt komma dersom setningen ble lang, men er definisjonen av hva som er en lang setning - altså om man bør bruke komma eller ikke - opp til hver og en forfatter?

Det virker sånn når man leser enkelte bøker, og jeg kan forsåvidt si meg enig med dem som mener det, da man enkelte ganger kan føle at det blir for mange kommaer, og for mange "pauser" i språket, dersom man til punkt og prikke skal følge reglene.

Er disse reglene noe man kan se bort fra og slippe unna uten kritikk?

Jeg tror jeg overlater til "de som kan det" til å skrive mer om dette. Men jeg mener at vi på skolen lærte (jeg gikk i gamle dager omtrent da andor gikk) at vi kunne sette komma der vi ønsket et lite opphold.

[Dorthe]

Det skal ikke være komma foran og og men og den har du glemt )

[SierDuDet]

Det skal ikke være komma foran og og men og den har du glemt )

"Det skal ikke være komma foran og og men og den har du glemt )"

Der tar du helt feil.

Det skal ofte være komma foran "og" og "men"

http://www.sprakrad.no/kommareg.htm

[Dorthe]

"Det skal ikke være komma foran og og men og den har du glemt )"

Der tar du helt feil.

Det skal ofte være komma foran "og" og "men"

http://www.sprakrad.no/kommareg.htm

Det lærte jeg på skolen for 100 år siden men kanskje det er forandret?

[SierDuDet]

Det lærte jeg på skolen for 100 år siden men kanskje det er forandret?

Nja, tror heller du husker dårlig, for i enkelte situasjoner så kan man bruke komma foran "og" og "men"

Men nå må det jo sies at jeg ikke gikk på skolen når du var ung, så hva vet jeg?

[flisa]

Kommareglane er 100 prosent.Men

forfattarar er sjølvsagt ikkje bundne av andre reglar enn sine eigne.

Med omsyn til Jo Nesbø, så er eg usamd med deg. Fyren kan korkje konstruere ei god historie eller gjeva historia ei god skriftleg utforming.Kven som er verst av Nesbø, Lindell eller Anne Holt har eg inga meining om, men ingen av dei fortener lesarane sine.

Unni Lindell er FIN synes jeg - hun skriver sånn "oppskrifts-krim" - sånn som jeg vil ha de - + at hun tar seg bryet med at etterforskeren må i barnehagen og hente unger og sånn :-)

Mankell er best å lese på originalspråket. -svensk

Karin Fossum hæler jeg ikke.

Jo Nesbø er tunglest.

[flisa]

Rettskrivingsreglar gjeld fyrst og fremst i skuleverket. Ei anna sak er at dei fleste skribentar gjerne vil fylgje dei, avdi det som regel vil fremje kommunikasjonen at lesaren møter det skriftbiletet han eller ho er mest vant med. Difor skulle det også normalt vera lite å vinne på å insistere på avvikande praksis, særleg når det gjeld noko så kjedeleg som kommareglar.

Dei fleste forlag vil vel også prøve å syte for at rettskrivingsreglane blir fylgde, ikkje avdi dei har noko som helst plikt til det, men avdi dei tykkjer det er mest praktisk slik.

Det beste tipset er difor truleg at både Nesbø og forlaget har slurva.

Når det gjeld kven som skriv gode kriminalromanar, er det

ein diskusjon som sikkert kan førast i det uendelege. Eg for min del har ingen norske favorittar, men les gjerne Henning Mankell, Lisa Marklund, Leif Davidsen og Benito Scocozza, for nå å nemne eit par frå grannelanda.

Ja, Liza Marklund er GOD! :-)

[SierDuDet]

Unni Lindell er FIN synes jeg - hun skriver sånn "oppskrifts-krim" - sånn som jeg vil ha de - + at hun tar seg bryet med at etterforskeren må i barnehagen og hente unger og sånn :-)

Mankell er best å lese på originalspråket. -svensk

Karin Fossum hæler jeg ikke.

Jo Nesbø er tunglest.

"Unni Lindell er FIN synes jeg - hun skriver sånn "oppskrifts-krim" - sånn som jeg vil ha de - + at hun tar seg bryet med at etterforskeren må i barnehagen og hente unger og sånn :-)"

Ja, hun skriver oppskriftskrim, men det jeg irriterer meg litt over i forhold til henne er rett og slett det at hennes hovedperson - Cato Isaksen - er en fyr jeg ikke klarer å like. En notorisk utro person som slår både kvinner og barn når han blir presset. En egoistisk jævel, rett og slett. Jeg klarer ikke å like han, og da blir det i lengden vrient å lese om fyren.

"Mankell er best å lese på originalspråket. -svensk :)"

Ikke faen om jeg hadde orket å lese noe på svensk

"Karin Fossum hæler jeg ikke."

Jeg synes også hun er noe kjedelig. Langtekkelig, og helt uten karakterer jeg klarer å identifisere meg med.

"Jo Nesbø er tunglest".

I forhold til de over, ja, men han er i motsetning til de andre norske krimforfatterne ganske orginal i forhold til handlingen i sine bøker.

Jeg gleder meg i hvert fall til å fortsette å lese Sorgenfri

[SierDuDet]

Unni Lindell er FIN synes jeg - hun skriver sånn "oppskrifts-krim" - sånn som jeg vil ha de - + at hun tar seg bryet med at etterforskeren må i barnehagen og hente unger og sånn :-)

Mankell er best å lese på originalspråket. -svensk

Karin Fossum hæler jeg ikke.

Jo Nesbø er tunglest.

Det må for øvrig sies om han at viser en vannvittig kunnskap i forhold til temaene han berører, og ofte er de noe dypere enn hva man ser i vanlig krim hvor det en er eller annen morder

som har drept en eller annen pga ett eller annet.

Bøkene hans imponerer meg litt siden han åpenbart har foretatt et grunndig forarbeid før han setter seg ned og skriver. I "Hvit Løvinne" så kan f.eks. noen av oss historieløse lære en del om Sør Afrika og Apartheid.

[favn]

Oki, takker og bukker! Det var det jeg lurte på

Erlend Loe skrev en bok uten avsnitt, og setningene var nærmest en halv side lange. Fakta om Finland heter boka, og selv om jeg virkelig har sansen for Loe sin humor, og han sine tidligere bøker, så taklet jeg ikke denne forandringen i skrivestil. Måtte gi meg etter 28 sider.

Men jeg har ikke sett på bøker som det før. Altså som kunstverk.

Selvsagt er skjønnlitteratur kunst - på linje med f.eks. billedkunst, musikk osv.osv.

Skjønnlitteratur kan som sådan sies å ikke være underlagt grammatikken på linje med faglitteratur o.a. selv om verket selvsagt står seg bedre om så skulle være tilfelle.

Dårlig språk, innbefattet kommafeil, er selvsagt absurd i et verk der språket er 'alt'. Det sier seg forresten selv.

José Saramago, en herværende favoritt, bruker kommaet flittig. Til gjengjeld er han ytterst sparsommelig med punktum.

[Gjest mislykket]

..."Norge" skrives med stor N. Også i de tilfeller der man anvender såkalt genitiv-"s".

Vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Det lærte jeg på skolen for 100 år siden men kanskje det er forandret?

På dette punktet er dessverre norsk tegnsetting svært ulogisk. Komma burde brukes til å avgrense såkalte leddsetninger og ved oppramsing, ikke ved sideordnende konjunksjoner.

Med vennlig hilsen

[Gjest mislykket]

Jeg visste ikke at de kunne det i forhold til rettskrivning. Bortsett fra når de skriver direkte tale, selvsagt

Vel, forfatterne t a r seg jo tydeligvis friheter, ikke sant?

Vennlig hilsen

[Gjest bast]

Når det finnes språkregler, synes jeg de bør overholdes, særlig av dem som bør oppdra "Hvermansen" til et korrekt skrivespråk, så som forfattere og seriøse journalister. Legg merke til en feil som forekommer svært ofte i tekster, både hos forfattere og andre: Manglende komma mellom to helsetninger som skilles av og/eller/men/for... Den mest elementære kommaregelen... Jeg er gammel nok til at ordet "helsetning" ble brukt i min skoletid. Jeg har lav utdanning, men opplever stadig at det hjelper ikke med høy utdanning og all verdens regler, hvis man ikke har språkøre. Jeg synes det skjemmer en ellers god forfatter at han er slurvete med språket.

[Gjest Rusle]

Har alltid trodd at manuskripter ble lest gjennom og rettet på av korrekturlesre før det gikk i trykken. Men det kan ikke være tilfelle da.....

[SierDuDet]

Har alltid trodd at manuskripter ble lest gjennom og rettet på av korrekturlesre før det gikk i trykken. Men det kan ikke være tilfelle da.....

Jo, manuskriptet blir lest og gjort klart av andre, det vet jeg, så det var derfor jeg lurte.

Men nå leser jeg under her at man kan ta seg kunstneriske friheter og komme unna med det.

[Gyda]

Jeg jobber i forlag, og kan forsikre om at vi bruker språkvaskere og korrekturlesere som kan sitt norskfag.

Samtidig er skjønnlitteratur et åndsverk, og forfatteren står ganske fritt i forhold til hvordan hun/han bruker språket. I mange tilfeller blir ikke forlagets (via språkvasker og korrekturleser) innvendinger tatt hensyn til av forfatter, og det blir respektert innenfor visse grenser.