Jeg er sliten og lei.

[Oki1365380363]

Jeg har vært sammen med min forlovede i to og et halvt år nå.På veien har vi hatt en del problemer.Både min skyld og hans skyld.Det ser ut som vi snakker forbi hverandre hele tiden.Og stemningen oss i mellom blir ganske amper.Jeg bekymrer meg hele tiden for småting han kan "ta" meg på.Av og til føler jeg meg som 4 år igjen og får kjeft av pappa...

Når vi krangler føler jeg at mine argumenter ikke holder.Han har rett.Basta!Han har nå bestemt at ettersom jeg er så dårlig i husarbeid måtte jeg ta to uker etter hverandre.Vi har en uke hver.Han henger seg opp i alt jeg gjør og retter på det hele tiden.Jeg blir så lei.Er det noe som skal bestemmes må han ha beskjed 2 dager før.Skal jeg noe etter jobb eller vi skal handle dagen etter,må vi legge en plan.Han har ingen hobbyer eller kamerater,så det er egentlig ikke noe han skal rekke!Hvis jeg er sent ute med en plan så får jeg beskjed om at dette kunne jeg ha sagt før og da kunne vi gjort det.

Når vi har kranglet instilles alle planer.Og jeg får beskjed om at vi egentlig bare kan gjøre det slutt.Julaften kranglet vi og han foreslo at vi kunne feire hver for oss.

Jeg får hele tiden høre at han ikke har penger.Jeg kjøper masse mat til oss,og det mener han bare er rett og rimelig ettersom han har spandert på meg i førsten av forholdet vårt.Han sløste bort ganske mye på biler etc...Dessuten har han tapt ti-tals tusen på bytte av bil så vi kunne eie en sammen.Jeg ville egentlig bare kjøpe meg inn i den gamle...Men det ble litt urettferdig ettersom han hadde mer egenkapital.Nå vil han at jeg skal betale mer på bilen ettersom han har tapt så mye på bytte av bil for min skyld...

Nå har vi kjøpt leilighet sammen.Forlovet oss og ønsker oss barn.Jeg blir så sliten av alt maset om økonomi!Alt skal deles likt!Alt.Vi deler likt på pizzaèn på døra også!Noen råd om hva jeg skal gjøre for og få han til og forstå meg?

Jeg har prøvd og snakke med ham.Èn gang pakket jeg bagen hans og kastet ham ut fordi jeg ikke orket mer.(Han syns vi skal gjøre det slutt hver gang vi krangler.)

Personlig syns jeg det er greit for den parten som har penger og betale for ting.Jeg tjener nesten like mye som ham,så det er ikke et problem.

Hva skal jeg gjøre når jeg har prøvd alt? Grått,kjeftet,snakket,prøvd og være blid og fornøyd uansett og sagt at jeg betaler for jeg har jo penger!Men han tar ikke hint!

Hjelp?

[Lora]

Jeg synes ikke dere skal få barn sammen.

[Gjest Athea36]

Enig med Lora, få ikke barn sammen, det er lettere å gå hvert til sitt uten barn.

Høres ikke ut som dere passer sammen, finn ut av det først!

[mrxx]

Her leser man jaggu mye rart. Når jeg leser nedover her så skjønner jeg ikke at dere gidder å leve sammen med slike personer.

Du klarer aldri i verden å forandre han så mye at dere vil få ett godt forhold. Han er den han er, på godt og vondt. Kanskje kan du klare å forandre han litt, men slett ikke så mye at du vil være fornøyd. Men det har du jo allerede sett og da må du stille deg det spørsmålet om du synes det er greit å ha det slik resten av livet, som du har det nå.

Ønsker du ikke det, så er valget ikke så veldig vanskelig. Du bør rett og slett kutte ut dette forholdet. Noe annet vil ødelegge deg på lang sikt.

Lykke til:-)

[Helene Harepus]

Slutt og gråt og føy deg etter han..

Han bruker det at dere skal gjøre det slutt bare som et påskudd for å få viljen sin..

Han er nok like redd for å miste deg som du er for å miste han.

Sett deg ned og se hva dere bruker penger på.. Sett opp et budsjett og så blir dere enige om å sette inn en lik sum hver på en "felleskasse". Denne bruker dere på å betale felles ting, bil, pizza, mat, strøm osv.. Og det dere sitter igjen med hver kan dere fritt disponere. Men, jeg må jo si at det er merkelig at dere som er samboere ikke har en felles økonomi hvor dere betaler hver deres gang.. Jeg og sambisen har det slik at vi betaler stort sett likt, men har han mer enn meg en mnd så betaler han også mer.

Samboeren min var litt som din er en periode. Vi kranglet mye og det var bare fælt.. Men så fikk jeg tips om at jeg ikke skulle gi meg for å glatte over en krangel og jeg skulle heller ikke sitte og gråte og mase og være blid for at ting skulle ordne seg. Jeg satte krav, og begynte å gjøre flere ting for meg selv.. Gikk på kino og cafe med venninner, gikk til frisøren og fikk en ny og frekk frisyre, pyntet meg og lot han skjønne at det ikke var for han... Og etterhvert begynte han å forandre seg. Han skjønte at han hadde noe bra å miste.. Og han har vært en helt annen siden..

Det er nok klokt å vente litt med å få barn. Økonomien blir ikke noe bedre av at dere får en person til å bruke penger på. Bruk tid og penger på DERE!

Opplev ting sammen, reis og se nye steder.. Bryt opp fra hverdagen og ikke heng dere opp i fille-ting..

Og som sagt.. Ikke gi deg!!

Vis mannen din hva han kan miste!

Lykke til!

[Babette]

Jeg synes heller ikke dette høres særlig oppløftende ut. Og jeg husker en eller annen "samlivsekspert" som uttalte at par som kommuniserer dårlig og til stadighet misforstår og sårer hverandre (ofte utilsiktet) har et dårlig utgangspunkt.

Ellers hender det jo at man må slite litt for å finne rytmen i samlivet, men det spørs om det er noe særlig å bygge på ut fra det du skriver.

Jeg er selv skilt. Min eksmann var verdens snilleste og et prakteksemplar av en mann, men vi var altså kronisk til å misforstå hverandre. Fleip ble tolket som dødelig alvor, og vi snakket forbi hverandre. Og begge ble ofte snurt uten grunn.

Nå har jeg ny kjæreste, og det er helt utrolig hva jeg tåler av direkte kritikk fra hans side uten å bli det minste såret. Dette tror jeg er veldig viktig i et godt forhold. Takhøyden må være stor, og man bør slippe å gå på ank og tenke "sa jeg noe galt" hele tida.

[Oki1365380363]

Slutt og gråt og føy deg etter han..

Han bruker det at dere skal gjøre det slutt bare som et påskudd for å få viljen sin..

Han er nok like redd for å miste deg som du er for å miste han.

Sett deg ned og se hva dere bruker penger på.. Sett opp et budsjett og så blir dere enige om å sette inn en lik sum hver på en "felleskasse". Denne bruker dere på å betale felles ting, bil, pizza, mat, strøm osv.. Og det dere sitter igjen med hver kan dere fritt disponere. Men, jeg må jo si at det er merkelig at dere som er samboere ikke har en felles økonomi hvor dere betaler hver deres gang.. Jeg og sambisen har det slik at vi betaler stort sett likt, men har han mer enn meg en mnd så betaler han også mer.

Samboeren min var litt som din er en periode. Vi kranglet mye og det var bare fælt.. Men så fikk jeg tips om at jeg ikke skulle gi meg for å glatte over en krangel og jeg skulle heller ikke sitte og gråte og mase og være blid for at ting skulle ordne seg. Jeg satte krav, og begynte å gjøre flere ting for meg selv.. Gikk på kino og cafe med venninner, gikk til frisøren og fikk en ny og frekk frisyre, pyntet meg og lot han skjønne at det ikke var for han... Og etterhvert begynte han å forandre seg. Han skjønte at han hadde noe bra å miste.. Og han har vært en helt annen siden..

Det er nok klokt å vente litt med å få barn. Økonomien blir ikke noe bedre av at dere får en person til å bruke penger på. Bruk tid og penger på DERE!

Opplev ting sammen, reis og se nye steder.. Bryt opp fra hverdagen og ikke heng dere opp i fille-ting..

Og som sagt.. Ikke gi deg!!

Vis mannen din hva han kan miste!

Lykke til!

Huff,jeg håper det blir bedre når vi flytter.Vi skal ha en felles konto og alt av utgifter skal dit.Men det jeg er redd for er at jeg må bruke alle "mine tilovers penger" på oss,fordi han tross alt har tapt penger på bilen sin,på grunn av meg... Ellers så elsker jeg ham over alt på jord!Og jeg har faktisk prøvd og løsrive meg litt.Vi har vært bare oss uten venner i over 2 år nå.Så det her er en spesiell situasjon.Men nå har vi flyttet og fått gode venner:) Så kanskje det ordner seg? Men jeg blir så stressa av det her.Klarer ikke slappe av.Lurer bare på hva jeg har gjort galt eller ikke har gjort.Han er flink til og påpeke feil og mangler ved det jeg har gjort hjemme.