Har noen møtt sjelefrenden sin?

[Gjest Felixia]

Jeg skriver i fortvilelse over at hjertet så gjerne vil råde over hodets logikk:

Helt ut fra det blå kom det en fremmed mann inn i livet mitt, en jeg kjente igjen (!?!!) og som kjenner igjen meg. Det er rett og slett som om vi mentalt har full åpning inn til hverandres hjerter, som om vi har kjent hverandre før. Det fryktelig rare er at vi heller ikke har møtt hverandre noe særlig siden; jeg har to barn og er Moralsk Samboer med en fyr som virkelig har forstått (via andre opplevelser enn denne fremmede mannen) hva jeg betyr for ham.

Jeg vil ikke si at jeg er forelsket, til det er jeg for jordnær og forsiktig. Men jeg greier rett og slett ikke å slutte å tenke på denne sjelen som svever like bak meg uansett hva jeg gjør! Dette er merkelig. Og det er gjensidig, vet jeg.

Jeg er ikke utro, og har ikke tenkt å være det heller. Men jeg har det fryktelig vanskelig. Jeg har to menn, rett og slett. En fysisk, og en psykisk.

Sukk. "Det går vel over". Jaja, måtte bare lufte dette for noen.

[Gjest Valerina]

Hei Felixia !

Jeg kan vel ikke si at jeg har opplevd akkurat det samme, bl.a. fordi det skjedde noe da jeg ikke var i et forhold. Jeg traff en person som på alle måter var som "en kopi" av meg selv - uten at jeg fikk mulighet til å finne ut noe mer av det. Personen flyttet...

Men du har jo noen holdepunkter, du sier bl.a. at "du vet at det er gjensidig". Har du spurt eller på annen måte fått bekreftet det ?

Du sier at du har en mann fysisk og en psykisk. Betyr det at han du er samboer med kun er en fysisk partner ? I så fall blir vel det litt tynt i lengden..!

For å opprettholde en slik spesiell kontakt må en jo møte eller snakke med vedkommende. Det kunne ikke jeg. Har du muligheter til det i det daglige, og tror du det kunne utvikle seg til også noe fysisk hvis det passet sånn ?

Det finnes nok ingen enkle svar på sånt Felixia, men en bør jo fortsette å søke..!

Lykke til !

[Altman]

Jeg har møtt min. Da jeg gjorde det, sa jeg farvel til mitt gamle liv uten å tenke meg særlig mye om

[Gjest klamydia]

Jeg møtte også min og gikk i flere år, fire for å være eksakt, og drømte om ham. Ønsket at det kunne være oss to. Han var min tvillingsjel var jeg helt sikker på. Vi forsto hverandre perfekt, og jo mer vi møttes jo bedre ble det helt til jeg ble innhentet av samvittigheten og stanset ethvert tilløp til at det skulle bli et forhold ut av det. Både han og jeg var samboere.

Etter fire år møtte jeg ham tilfeldig igjen.

Vet du, det var utrolig deilig å oppdage at det var DØDT. Det var INGEN TING der! Jeg følte ikke det minste fnugg av spesiell kontakt med ham, men tilbrakte likevel natten med å prate med ham og få ut alt det gamle.

Tenk alle de årene jeg har brukt på å drømme om noe som ikke var verdt fem sure sild. Litt bittert, samtidig utrolig godt å finne ut at jeg ikke går glipp av noe.

Nå konsentrerer jeg meg fullt om min snille mann og livet vi har sammen og har funnet ut at når jeg bare gir ham sjansen så er det faktisk han som er Mannen i mitt liv.

[favn]

Jeg har møtt min. Da jeg gjorde det, sa jeg farvel til mitt gamle liv uten å tenke meg særlig mye om

Åssen liv var det, da?

[Dronninga]

Jeg har møtt min! :-) Gifter oss til sommeren...:-)

[Gjest Felixia]

Jeg møtte også min og gikk i flere år, fire for å være eksakt, og drømte om ham. Ønsket at det kunne være oss to. Han var min tvillingsjel var jeg helt sikker på. Vi forsto hverandre perfekt, og jo mer vi møttes jo bedre ble det helt til jeg ble innhentet av samvittigheten og stanset ethvert tilløp til at det skulle bli et forhold ut av det. Både han og jeg var samboere.

Etter fire år møtte jeg ham tilfeldig igjen.

Vet du, det var utrolig deilig å oppdage at det var DØDT. Det var INGEN TING der! Jeg følte ikke det minste fnugg av spesiell kontakt med ham, men tilbrakte likevel natten med å prate med ham og få ut alt det gamle.

Tenk alle de årene jeg har brukt på å drømme om noe som ikke var verdt fem sure sild. Litt bittert, samtidig utrolig godt å finne ut at jeg ikke går glipp av noe.

Nå konsentrerer jeg meg fullt om min snille mann og livet vi har sammen og har funnet ut at når jeg bare gir ham sjansen så er det faktisk han som er Mannen i mitt liv.

..egentlig var det vel bare meningen å lufte dette, en slags rengjøring av det indre, der jeg satte ting veldig på spissen for å forenkle det litt for meg selv!

Synes likevel svaret ditt gav meg det jeg egentlig sitter på kanten og venter på: å la min kjære samboer, som slett ikke bare er fysisk, men også psykisk tilstede etter noen runder med ham den siste tiden, få komme til sin rett. Han er jo egentlig en helt fantastisk mann! Det er jo nettopp derfor jeg fortviler; hvorfor skal en idiotisk skygge henge seg fast; ER det sjelefrend, såkalt, som så mange henger øverst på ønskelista si, ellerer sjelefrend egentlig noe man selv bestemmer seg for å tro at noen er? Altså; hva er egentlig fiksjon og hva er her virkelighet?!!?

For min del handler det vel om å komme seg videre etter sjokket over å plutselig bli betatt av en fremmed mann. Jeg er slett ikke typen som faller for andre, så jeg kan kanskje defineres som fortsatt "sjokkskadet under behandling"?

Om jeg bare innrømmer det for meg selv; "ok, da, så ble du betatt for en periode. Å være betatt i en vanskelig del av livet sitt er jo slett ikke ensbetydende med at du fant denne sjelefrenden. Med det lykkelige hverdagslivet du har hjemme for tida er det mest sannsynlig at sjelefrenden din finnes hjemme på ditt eget kjøkken!"

Ikke enkelt å være preget av indre psykotisk rot. Så alt for lett å drømme uten å røske seg selv opp og virkelig se hvordan ting henger sammen!

Håper virkelig denne lærdommen om meg selv bare ikke kommer for sent; at samboeren overlever denne siste rengjøringsrunden med fortsatt tro på meg som Kvinnen i hans liv.

[Babette]

Jeg har møtt min. Da jeg gjorde det, sa jeg farvel til mitt gamle liv uten å tenke meg særlig mye om

Møtte du henne på bussen?

[Altman]

Åssen liv var det, da?

Ikke noe særlig, sett sånn i ettertid.

[Altman]

Møtte du henne på bussen?

Hehe, det var litt kult at du skulle spørre. Hun arbeidet da som politi, og jeg ble faktisk arrestert av henne på bussen (!)

[favn]

Ikke noe særlig, sett sånn i ettertid.

Nei? Men du ble visst en kar ei fin dame ville ha og vil ha likevel...

[Babette]

Hehe, det var litt kult at du skulle spørre. Hun arbeidet da som politi, og jeg ble faktisk arrestert av henne på bussen (!)

Skikkelig romantisk! Stilig! Satte hun håndjern på deg?

[Altman]

Skikkelig romantisk! Stilig! Satte hun håndjern på deg?

Ja, og det har hun gjort mange ganger i ettertid. ja, ikke på bussen, da

[Altman]

Nei? Men du ble visst en kar ei fin dame ville ha og vil ha likevel...

Fin dame, ja - der traff du spikeren, gitt

[Gjest ikke undertegnet]

Jeg har opplevd tre ganger en slik merkelig, brå og fullstendig kontakt med en person av motsatt kjønn. En meget spesiell opplevelse.

Bare så synd at alle tre traff jeg etter at jeg var gift og hadde fått barn.

Noen er så heldige at de treffer en slik mens de ennå er så unge at de ikke har bundet seg til en 'nestbest'. Men en kan jo ikke vente evig heller. De fleste vil jo gjerne ha noen å dele livet med.

Det er ganske spesielt hva som setter igang slike prosesser. Mystisk og spennnende.

Men en kan ikke gå og vente på det magiske forholdet. Sannsynligvis hadde alle disse tre falt igjennom hvis jeg hadde prøvd dem ut i hverdagen!

Men jeg har ikke glemt noen av dem. Jeg kjente dem fra to timer til fem år. Og jeg var heller aldri utro. Fysisk ihvertfall.