Surrogatsvangerskap

[surromama]

Er det noen av dere som skal, har blitt eller vært inne på tanken på å bli foreldre gjennom surrogat?

Er det noen av der som har vært, skal bli, eller har vært inne på tanken på å bli surrogatmor?

Selv skal jeg foreta en transfer neste mnd, forhåpentligvis vil embiene feste seg og et lykkelig par vil blir foreldre.

Mangler andre norske å snakke med dette om. Jeg VET dere er der ute ;-)

Holder meg for tiden på amerikanske forum, men savner å snakke med noen om å gjøre dette under norske forhold.

[yogi]

Hei

Bare litt nysgjerrig. Er det lov i Norge da?

Hilsen

[Nyco]

Ikke lovlig i Norge.

[Gjest ikke undertegnet]

Hei

Bare litt nysgjerrig. Er det lov i Norge da?

Hilsen

Fantastisk at det finnes så snille mennesker som deg!! Men hvordan orker man å levere fra seg barnet etterpå? Ønsker deg lykke til. Stå på!!!!

[surromama]

Fantastisk at det finnes så snille mennesker som deg!! Men hvordan orker man å levere fra seg barnet etterpå? Ønsker deg lykke til. Stå på!!!!

Lovlig og lovlig, det kommer helt an på hvordan man ser det.

Det står ingenting konkret i norske lover om dette, annet enn at den som føder barnet, regnes som barnets mor.

Om man drar utenlands, f.eks. Finland eller England, kan man fullt lovlig sette inn embier på en kvinne som ikke er biologisk mor.

Man kan også dra utenlands for fødselen og på lovlig vis overdra foreldreskapet.

Ellers så kan man føde i Norge, oppgi biopappa som far og skrive fra seg foreldreretten etter fødselen. Da kan bio mamma "stebarnsadoptere" barnet. Det blir jo litt feil, siden det er hennes biologiske barn, men har man ventet på sin lille lenge, vil man kanskje være villig til å se på det som en formalitet.

Har dere flere spørsmål, bare kom med dem, skal svare så godt jeg kan.

[serendipity]

Er dette noen du kjenner, ettersom du vil hjelpe (søster el l.)? Eller av ren godthet? eller fordi du får en sum penger?

[Gjest sne....]

Lovlig og lovlig, det kommer helt an på hvordan man ser det.

Det står ingenting konkret i norske lover om dette, annet enn at den som føder barnet, regnes som barnets mor.

Om man drar utenlands, f.eks. Finland eller England, kan man fullt lovlig sette inn embier på en kvinne som ikke er biologisk mor.

Man kan også dra utenlands for fødselen og på lovlig vis overdra foreldreskapet.

Ellers så kan man føde i Norge, oppgi biopappa som far og skrive fra seg foreldreretten etter fødselen. Da kan bio mamma "stebarnsadoptere" barnet. Det blir jo litt feil, siden det er hennes biologiske barn, men har man ventet på sin lille lenge, vil man kanskje være villig til å se på det som en formalitet.

Har dere flere spørsmål, bare kom med dem, skal svare så godt jeg kan.

Heisann!Jeg bare lurte på hvor gammel du var, og om du gjør dette av økonomiske hensikter?Er det mange som "driver med" det samme (i utlandet)?

[surromama]

Heisann!Jeg bare lurte på hvor gammel du var, og om du gjør dette av økonomiske hensikter?Er det mange som "driver med" det samme (i utlandet)?

Jeg er i slutten av 20 årene og gjør dette ikke av økonomiske grunner. I land som England og Canada er det ikke lov å tjene penger på dette, bortsett fra at man selvfølgelig får dekket faktiske utgifter. I England er øvre grense 10 000 pund, så vidt jeg vet.

I USA derimot, er det big business og mange websiter som omhandler dette med å få barn gjennom surrogat. Det er byråer som tar seg av det meste, eller man kan velge å gjøre det på egenhånd.

Gjennomsnittsbetaling til en amerikansk førstegangs surrogatmor ligger på mellom 12-15 000 dollar. Utenom den summen kommer utgifter til lege, reise, fødsel, barnepass osv osv osv.

Det kan fort bli VELDIG dyrt.

Det finnes også de som gjør det for veldig veldig lite.

Selv krever jeg mine utgifter dekket, men utenom det får det være opp til de nye foreldrene om de har lyst å gi meg en gave til slutt. Hadde det vært noen andre, hadde jeg sikkert krevd mer, men siden akkurat vår situasjon er som den er, velger jeg å gjøre et compassionate surrogacy.

[surromama]

Heisann!Jeg bare lurte på hvor gammel du var, og om du gjør dette av økonomiske hensikter?Er det mange som "driver med" det samme (i utlandet)?

En liten ting til, med henseende til alder: i USA er det MANGE veldig unge mennesker som driver med dette. Jeg har til tider blitt sjokkert av at 19-20 åringer med 1-2 barn velger å gå inn i en rolle som dette. Greit, jeg er ikke vannvittig mye eldre, men jeg tror fullt at livserfaring teller stort når man skal gå inn i noe så stort som et surrogatsvangerskap.

Personlig, så har jeg "visst" det lenge, at det var noe for meg. Allerede før jeg fikk barn selv, ble jeg varm i hjertet når jeg tenkte på at det gikk an å gjøre noe så uselvisk for andre, samt gjøre en familie komplett.

Jeg kommer sikkert til å få MYE kritikk for dette, når jeg endelig blir gravid og forteller at det ikke er min baby, men jeg vet i sjelen at dette er riktig.

Så klart, det finnes mange spekulanter i dette markedet også. Folk blir fralurt penger hver eneste dag og det er til og med en del som er tiltalt etter amerikansk lov, for å ha drevet innenfor dette med falske motiver.

Det finnes de som tror de blir rike på dette, det er noen få som gjør det, men langt fra de fleste.

Jeg så en annonse en gang,der vedkommende ba om 40 000 pund, en SYK sum, mener nå jeg.

[surromama]

Er dette noen du kjenner, ettersom du vil hjelpe (søster el l.)? Eller av ren godthet? eller fordi du får en sum penger?

Dette er for noen jeg har blitt kjent med via internett. Får ikke penger utenom de faktiske utgifter jeg har.

[Gjest eljo]

Nei det har jeg aldri hatt i mine tanker... dvs det har jeg jo, jeg har jo hørt om det og gjort meg opp en mening.

Jeg personlig kunne _ikke_ vært surrogatmor for noen, mest fordi jeg er ufb selv og ikke har fått de barna jeg ønsker meg selv ennå... Etter å ha fått barn selv kan jeg heller ikke skjønne at jeg kunne ha levert fra meg et barn jeg hadde fulgt i magen i 9 måneder.

Å bli foreldre vha surrogatmor kunne jeg nok ikke tenkt meg heller, men nå har vi jo sluppet å tenke i de baner siden vi har klart det selv, så man vet jo aldri hva man ville sagt hvis muligheten var der og ingen andre muligheter fantes...

Tror jeg ville vært temmelig engstelig for surrogatmorens psyke like etter fødselen...? (Hva om hun ikke klarer å gi fra seg barnet likevel osv osv)

Men all ære til de som får det til å fungere og som gjør det av nestekjærlighet og et oppriktig ønske om å glede noen med noe av det største man kan få i livet! Ikke fullt så stor ære til de som spekulerer i andres ulykke og kynisk driver big business på et så følsomt område.

[Gjest sne....]

Jeg er i slutten av 20 årene og gjør dette ikke av økonomiske grunner. I land som England og Canada er det ikke lov å tjene penger på dette, bortsett fra at man selvfølgelig får dekket faktiske utgifter. I England er øvre grense 10 000 pund, så vidt jeg vet.

I USA derimot, er det big business og mange websiter som omhandler dette med å få barn gjennom surrogat. Det er byråer som tar seg av det meste, eller man kan velge å gjøre det på egenhånd.

Gjennomsnittsbetaling til en amerikansk førstegangs surrogatmor ligger på mellom 12-15 000 dollar. Utenom den summen kommer utgifter til lege, reise, fødsel, barnepass osv osv osv.

Det kan fort bli VELDIG dyrt.

Det finnes også de som gjør det for veldig veldig lite.

Selv krever jeg mine utgifter dekket, men utenom det får det være opp til de nye foreldrene om de har lyst å gi meg en gave til slutt. Hadde det vært noen andre, hadde jeg sikkert krevd mer, men siden akkurat vår situasjon er som den er, velger jeg å gjøre et compassionate surrogacy.

Ok, da synes jeg det er flott gjort av deg og hjelpe disse menneskene!

Jeg har ingen motforestillinger mot surrogatmødre, men kunne nok aldri tenkt meg og vært det selv.Men de som har både helse og vilje til og være det fortjener all ære(så lenge de ikke gjør det for og få stor økonomisk gevinst vel og merke!)

[dewey]

For etpar måneder siden hadde vi temaet oppe inne på foreldreforum.

Tror kanskje en av tusen kunne tenke seg å bære frem en annen families barn.

Jeg kunne aldri, aldri levert fra meg en baby som har vært i magen min i ni måneder - men før jeg fikk barn selv hadde jeg sikkert trodd jeg hadde kunnet det.

Nei, herregud, det hadde jeg aldri klart!

[nordlandskvinne]

Jeg synes du gjør en helt fantastisk flott gjerning ved å bære frem et barn for noen andre. Det står stor respekt av noe slikt.

Å indikere at man skulle gjøre noe sånt for penger alene blir jo litt sært. Jeg mener, om det sto om hundre tusen kroner ville det jo være lettere måter å tjene seg de pengene på.

Jeg ønsker deg lykke til, håper alt går bra med deg og dere,

klem

[Gjest Varsku her]

..herregud, hvor langt skal menneskene gå for å reskape sitt eget DNA??? Det er FLOTT at ikke alle får barn, så denne kloden allerede er av mennesker. Hva om den stadig økende massen av barnløse er naturens egen måte å innrette seg på; det betyr at disse menneskene er de mest utviklede pr. i dag, mens de fødende henger etter?

[surromama]

..herregud, hvor langt skal menneskene gå for å reskape sitt eget DNA??? Det er FLOTT at ikke alle får barn, så denne kloden allerede er av mennesker. Hva om den stadig økende massen av barnløse er naturens egen måte å innrette seg på; det betyr at disse menneskene er de mest utviklede pr. i dag, mens de fødende henger etter?

Om du tror det du selv skriver, så syns jeg oppriktig synd på deg.

Har du ikke barn allerede, så håper jeg virkelig du får oppleve det savnet å ikke ha noen.

Har du barn allerede, håper jeg virkelig du lærer dem litt bedre verdier enn de du seøv ser ut til å inneha.

[Gjest ikke noe i dag]

Jeg har tenkt tanken mange ganger - at søsteren min kunne båret frem et barn for meg og min mann, men har aldri nevnt det for henne. Ganske enkelt fordi det ikke er så lett gjennomførbart og fordi hun var så dårlig under sine svangerskap. Men det ville vært nesten som å få det selv! Men jeg tror forresten heller ikke hun kunne ha gitt fra seg et barn, selv ikke om det ble hennes nevø eller niese. Sukk.

Jeg synes det du gjør er flott!! Heldiggriser, de du gjør dette for!

[Anka]

Om du tror det du selv skriver, så syns jeg oppriktig synd på deg.

Har du ikke barn allerede, så håper jeg virkelig du får oppleve det savnet å ikke ha noen.

Har du barn allerede, håper jeg virkelig du lærer dem litt bedre verdier enn de du seøv ser ut til å inneha.

Jeg burde vel ikke blande meg inn i denne diskusjonen her, men......klarer ikke å la være å si noe akkurat nå.

Du trenger ikke å synes synd på meg (jeg er _ikke_ varku her, men er enig i kjærnen i det hun skriver)

Varsu her sitt innlegg er nok satt litt på spissen men jeg synes absolutt det er på sin plass. Dere ikke for ingenting at surrogatsvangerskap ikke er lovlig i Norge, noe jeg er helt enig i.Det er utrolig mange etiske spørsmål knyttet til behandling av ufrivillig barnløshet (noe som forøvrig blir veldig lite diskutert her inne)

Ja, det er etter mitt og mange andres syn ikke etisk riktig å føre sine gener videre for enhver pris. Surrogatsvangerskap er i høyeste grad for enhver pris. Det finnes mange andre løsninger på problemet som er etisk forsvarlige og riktige. Det finnes faktisk barn som allerde er født og som trenger nye foreldre eller omsorgspersoner.

ja, og hvis du skulle være i tvil - jeg har barn, og jeg vet veldig godt hva det vil si å være ufrivillig barnløs. Og holdingnene mine barn få¨r formidlet bør du ikke være bekymret for, tvert i mot vil holninger som at det viktigste verdien i reproduksjonen er å føre videre sine gener være direkte nedbrytende for mine barns selvbilde

[Gjest @nonymus]

En liten ting til, med henseende til alder: i USA er det MANGE veldig unge mennesker som driver med dette. Jeg har til tider blitt sjokkert av at 19-20 åringer med 1-2 barn velger å gå inn i en rolle som dette. Greit, jeg er ikke vannvittig mye eldre, men jeg tror fullt at livserfaring teller stort når man skal gå inn i noe så stort som et surrogatsvangerskap.

Personlig, så har jeg "visst" det lenge, at det var noe for meg. Allerede før jeg fikk barn selv, ble jeg varm i hjertet når jeg tenkte på at det gikk an å gjøre noe så uselvisk for andre, samt gjøre en familie komplett.

Jeg kommer sikkert til å få MYE kritikk for dette, når jeg endelig blir gravid og forteller at det ikke er min baby, men jeg vet i sjelen at dette er riktig.

Så klart, det finnes mange spekulanter i dette markedet også. Folk blir fralurt penger hver eneste dag og det er til og med en del som er tiltalt etter amerikansk lov, for å ha drevet innenfor dette med falske motiver.

Det finnes de som tror de blir rike på dette, det er noen få som gjør det, men langt fra de fleste.

Jeg så en annonse en gang,der vedkommende ba om 40 000 pund, en SYK sum, mener nå jeg.

"Allerede før jeg fikk barn selv, ble jeg varm i hjertet når jeg tenkte på at det gikk an å gjøre noe så uselvisk for andre, samt gjøre en familie komplett."

Noe så kvalmt og selvforherligende!

Det er verken en uselvisk handling eller god gjerning for andre du gjør. Du er med på å forfekte synet at det å videreføre egne gener er av største viktighet.

Din egen redegjørelse for hvordan dette barnet skal kunne bæres frem og "overføres" til "de riktige og lykkelige foreldre" ved å gjøre bruk av lovens smutthull, viser jo klart hvor moralsk forkastelig dette er!

Og hvis du skulle være i tvil, så vet jeg meget godt hva det vil si å være UFB'er. Men det kunne aldri falle meg (og partner) inn å gå til slike drastiske skritt for å få barna vi lengtet etter.

Hvis du har en dråpe av den livserfaringen du selv påstår, bør du bruke den på å reflektere noen hundre ganger til over hva du egentlig driver med.

mvh

en som idag ønsker å være

[dewey]

Jeg burde vel ikke blande meg inn i denne diskusjonen her, men......klarer ikke å la være å si noe akkurat nå.

Du trenger ikke å synes synd på meg (jeg er _ikke_ varku her, men er enig i kjærnen i det hun skriver)

Varsu her sitt innlegg er nok satt litt på spissen men jeg synes absolutt det er på sin plass. Dere ikke for ingenting at surrogatsvangerskap ikke er lovlig i Norge, noe jeg er helt enig i.Det er utrolig mange etiske spørsmål knyttet til behandling av ufrivillig barnløshet (noe som forøvrig blir veldig lite diskutert her inne)

Ja, det er etter mitt og mange andres syn ikke etisk riktig å føre sine gener videre for enhver pris. Surrogatsvangerskap er i høyeste grad for enhver pris. Det finnes mange andre løsninger på problemet som er etisk forsvarlige og riktige. Det finnes faktisk barn som allerde er født og som trenger nye foreldre eller omsorgspersoner.

ja, og hvis du skulle være i tvil - jeg har barn, og jeg vet veldig godt hva det vil si å være ufrivillig barnløs. Og holdingnene mine barn få¨r formidlet bør du ikke være bekymret for, tvert i mot vil holninger som at det viktigste verdien i reproduksjonen er å føre videre sine gener være direkte nedbrytende for mine barns selvbilde

Helt enig med deg!