Hvordan takle singeltilværelsen?

[kaktus9]

Hei,

Plutselig ble jeg singel igjen. Akkurat nå føler jeg lettelse, tristhet, sinne, tap og glede. Et sammensurium av følelser som jeg må bruke tid på å bearbeide.

Trodde jeg hadde møtt drømmemannen, men han hadde dessverre nok med å elske en person nemlig seg selv. Jeg trodde lenge at dette forholdet var det jeg ville, (det måtte bare jobbes med....ha ha ha) men oppdaget til slutt at kjærligheten jeg følte var refleksjon av den jeg selv hadde sendt ut og ikke noe annet.

Er det noen der ute som brått har blitt kastet ut i singellivet som kan gi meg noen tips for hvordan man takler tilværelsen. Det er jo bedre å være singel enn i et ulykkelig forhold, men jeg gruer meg....Er redd for å ende som opp som støvete gammel dame med ei sur katt som eneste følgesvenn

NB Har "dessverre" nesten bare parvenner........

Mvh

Meg

[Gjest singel2000]

Hei !

Det er ikke lett, det skal du vite. Det virker som du selv har gjort det slutt, hvilket er en stor fordel for deg når du skal gå videre.

Skynd deg langsomt, ha det gøy, finn på noe morsomt med vennene dine, skaff deg nye venner, ikke kast deg inn i et forhold så fort du får en sjanse, det kommer sjeldent noe godt ut av det.

Jeg har selv vært singel (mann) i 2 år, og trives egentlig med det, selv om kveldene blir lange, og nattene kalde, men det er bedre å være alene enn i et destruktivt forhold.

Lykke til !

Og en til til, ikke bruk internett som annet enn tidsfordriv. Det er ingen sjekkeplass, tror meg, jeg har ikke selv prøvd aktiv, har et par kamerater og venninner som har prøvd det. Det er stort sett bare falske mennesker som er ute etter litt spenning, flørt eller uforpliktende sex. De gir seg ut for hva som helst for å få det.

Det er mange fallgruber, men husk at du er selv ansvarlig for din egen lykke.

[SierDuDet]

For det første så må du ikke se på singellivet som helvete på jord. Faktisk så er det tvert i mot ganske trivsel!

Du må bare venne deg til det, og heller bruke tiden til å komme over det som har vært. Ikke tenk på at kan bli en gammel peppermø.

[kaktus9]

Hei !

Det er ikke lett, det skal du vite. Det virker som du selv har gjort det slutt, hvilket er en stor fordel for deg når du skal gå videre.

Skynd deg langsomt, ha det gøy, finn på noe morsomt med vennene dine, skaff deg nye venner, ikke kast deg inn i et forhold så fort du får en sjanse, det kommer sjeldent noe godt ut av det.

Jeg har selv vært singel (mann) i 2 år, og trives egentlig med det, selv om kveldene blir lange, og nattene kalde, men det er bedre å være alene enn i et destruktivt forhold.

Lykke til !

Og en til til, ikke bruk internett som annet enn tidsfordriv. Det er ingen sjekkeplass, tror meg, jeg har ikke selv prøvd aktiv, har et par kamerater og venninner som har prøvd det. Det er stort sett bare falske mennesker som er ute etter litt spenning, flørt eller uforpliktende sex. De gir seg ut for hva som helst for å få det.

Det er mange fallgruber, men husk at du er selv ansvarlig for din egen lykke.

Hei,

Jepp, det begynner å gå opp for meg nå (litt vel sent, men godt at man er ansvarlig for sin egen lykke. Jeg trodde at det eneste saliggjørende var å finne noen som var glad nok i meg......Naivt JA men denne prosessen jeg har gjennomgått i dette forholdet har lært meg MASSE.

Møtte faktisk x-en først på nettet og etter noen måneder live. Selv om dette forholdet sprakk var det ikke noen dårlig erfaring for meg å treffe mennesker på den måten så lenge man tok sine forholdsregler.

Akkurat nå orker jeg ikke tenke på nye menn da jeg har mer enn nok med å fordøye dette. Skal absolutt gjøre meg selv glad nå i en periode gjennom å gjøre ting jeg virkelig har lyst til. Men jeg kjenner at redselen for ensomnheten ligger der....derfor ville jeg høre med dere der ute som er i/har vært i lignende situasjon. Det er vanskelig med felles venner og liten by osv, men men.....

Mvh

Meg

[kaktus9]

Hei !

Det er ikke lett, det skal du vite. Det virker som du selv har gjort det slutt, hvilket er en stor fordel for deg når du skal gå videre.

Skynd deg langsomt, ha det gøy, finn på noe morsomt med vennene dine, skaff deg nye venner, ikke kast deg inn i et forhold så fort du får en sjanse, det kommer sjeldent noe godt ut av det.

Jeg har selv vært singel (mann) i 2 år, og trives egentlig med det, selv om kveldene blir lange, og nattene kalde, men det er bedre å være alene enn i et destruktivt forhold.

Lykke til !

Og en til til, ikke bruk internett som annet enn tidsfordriv. Det er ingen sjekkeplass, tror meg, jeg har ikke selv prøvd aktiv, har et par kamerater og venninner som har prøvd det. Det er stort sett bare falske mennesker som er ute etter litt spenning, flørt eller uforpliktende sex. De gir seg ut for hva som helst for å få det.

Det er mange fallgruber, men husk at du er selv ansvarlig for din egen lykke.

Hei,

Jepp, det begynner å gå opp for meg nå (litt vel sent, men godt at man er ansvarlig for sin egen lykke. Jeg trodde at det eneste saliggjørende var å finne noen som var glad nok i meg......Naivt JA men denne prosessen jeg har gjennomgått i dette forholdet har lært meg MASSE.

Møtte faktisk x-en først på nettet og etter noen måneder live. Selv om dette forholdet sprakk var det ikke noen dårlig erfaring for meg å treffe mennesker på den måten så lenge man tok sine forholdsregler.

Akkurat nå orker jeg ikke tenke på nye menn da jeg har mer enn nok med å fordøye dette. Skal absolutt gjøre meg selv glad nå i en periode gjennom å gjøre ting jeg virkelig har lyst til. Men jeg kjenner at redselen for ensomnheten ligger der....derfor ville jeg høre med dere der ute som er i/har vært i lignende situasjon. Det er vanskelig med felles venner og liten by osv, men men.....

Mvh

Meg

[Gjest QuePasta]

Hei,

Jepp, det begynner å gå opp for meg nå (litt vel sent, men godt at man er ansvarlig for sin egen lykke. Jeg trodde at det eneste saliggjørende var å finne noen som var glad nok i meg......Naivt JA men denne prosessen jeg har gjennomgått i dette forholdet har lært meg MASSE.

Møtte faktisk x-en først på nettet og etter noen måneder live. Selv om dette forholdet sprakk var det ikke noen dårlig erfaring for meg å treffe mennesker på den måten så lenge man tok sine forholdsregler.

Akkurat nå orker jeg ikke tenke på nye menn da jeg har mer enn nok med å fordøye dette. Skal absolutt gjøre meg selv glad nå i en periode gjennom å gjøre ting jeg virkelig har lyst til. Men jeg kjenner at redselen for ensomnheten ligger der....derfor ville jeg høre med dere der ute som er i/har vært i lignende situasjon. Det er vanskelig med felles venner og liten by osv, men men.....

Mvh

Meg

"Jeg trodde at det eneste saliggjørende var å finne noen som var glad nok i meg......Naivt JA men denne prosessen jeg har gjennomgått i dette forholdet har lært meg MASSE."

Har du det?

Det virker som om du legger all skyld for bruddet på din x, det var han det var feil ved. Et parforhold er nettopp basert på tosomhet, og et brudd et resultat av en konflikt. Skal du vokse på hendelsene bør du forsøke forstå hva du gjorde feil i forholdet slik at det ikke fungerte. Å avfeie det med at du "valgte feil" vokser du ikke noe på.

Ellers - frykt for ensomheten er neppe den beste forutseningen for et godt forhold.

[Gjest Snusfornuft]

For det første så må du ikke se på singellivet som helvete på jord. Faktisk så er det tvert i mot ganske trivsel!

Du må bare venne deg til det, og heller bruke tiden til å komme over det som har vært. Ikke tenk på at kan bli en gammel peppermø.

Kunne ikke sagt det bedre selv.

*kniiiz*

[dewey]

OK. Du er altså i en situasjon nå der du kan lese, spise epler og drikke te i sengen hele natten uten at noen bryr seg, du har kun din egen dritt å rydde og vaske, du trenger ikke ring noen og si du er forsinket, du trenger ikke være engstelig for at noen samboer har falt i elven i fylla eller noe når han ikke dukker opp på et døgn, du kan spille den musikken du vil, ha det så varmt/kaldt du vil, lage deg den maten du vil, reise bort uten å sjekke med noen først etc etc.

Og så klager du?!:-)

[kaktus9]

"Jeg trodde at det eneste saliggjørende var å finne noen som var glad nok i meg......Naivt JA men denne prosessen jeg har gjennomgått i dette forholdet har lært meg MASSE."

Har du det?

Det virker som om du legger all skyld for bruddet på din x, det var han det var feil ved. Et parforhold er nettopp basert på tosomhet, og et brudd et resultat av en konflikt. Skal du vokse på hendelsene bør du forsøke forstå hva du gjorde feil i forholdet slik at det ikke fungerte. Å avfeie det med at du "valgte feil" vokser du ikke noe på.

Ellers - frykt for ensomheten er neppe den beste forutseningen for et godt forhold.

Hei,

Det du skriver kan bare ikke stå ubesvart....

Denne mannen jeg prater om har selvsagt positive sider hvis ikke hadde jeg aldri vært sammen med han i så mange år som jeg har. Selvsagt har også jeg feil og mangler, men når det gjelder å få dette forholdet til å fungere har min innsats vært betydelig større enn hans. Der har du bare mitt ord, men tro meg det er sannheten.

Jeg har ikke beskrevet brøkdelen av episodene vi har hatt her inne og ikke kommer jeg til å gjøre det heller. Så ikke uttal det så bråsikkert om ting du ikke vet.

Jeg blir forbannet og såret av slike kommentarer. Burde vel ikke bli det og heller la det flyte forbi. Jeg trodde dette var et medium hvor man kunne få konstruktiv tilbakemelding fra personer i lignende situasjoner ikke oppgulp fra personer som tar alt som skrives personlig.

Jeg tok feil og forlater dermed arenaen.

Mvh

Sint

[Gjest QuePasta]

Hei,

Det du skriver kan bare ikke stå ubesvart....

Denne mannen jeg prater om har selvsagt positive sider hvis ikke hadde jeg aldri vært sammen med han i så mange år som jeg har. Selvsagt har også jeg feil og mangler, men når det gjelder å få dette forholdet til å fungere har min innsats vært betydelig større enn hans. Der har du bare mitt ord, men tro meg det er sannheten.

Jeg har ikke beskrevet brøkdelen av episodene vi har hatt her inne og ikke kommer jeg til å gjøre det heller. Så ikke uttal det så bråsikkert om ting du ikke vet.

Jeg blir forbannet og såret av slike kommentarer. Burde vel ikke bli det og heller la det flyte forbi. Jeg trodde dette var et medium hvor man kunne få konstruktiv tilbakemelding fra personer i lignende situasjoner ikke oppgulp fra personer som tar alt som skrives personlig.

Jeg tok feil og forlater dermed arenaen.

Mvh

Sint

"Jeg trodde dette var et medium hvor man kunne få konstruktiv tilbakemelding fra personer i lignende situasjoner ikke oppgulp fra personer som tar alt som skrives personlig."

Det var faktisk ment som råd. Les innlegget en gang til.

[kaktus9]

"Jeg trodde dette var et medium hvor man kunne få konstruktiv tilbakemelding fra personer i lignende situasjoner ikke oppgulp fra personer som tar alt som skrives personlig."

Det var faktisk ment som råd. Les innlegget en gang til.

Hei,

Jeg beklager. Piggene er ute fordi jeg er så fortvilet, lei meg, sint, trist osv.

Jeg ELSKET virkelig denne mannen og har etter beste evne prøvd å få dette til å fungere i lang tid. Har nå måttet gi tapt fordi vi er for ulike på viktige punkter. Når jeg sier at jeg valgte feil er det bitterheten som prater. Neste gang jeg skal inn i et forhold skal jeg være mer ærlig mot selv og også mot han jeg møter. Jeg skal være flinkere til å gi mine behov og ønsker til kjenne og ikke være så redd for å bli forlatt.

Sorry!

ha en god helg.

Lille meg

[Gjest QuePasta]

Hei,

Jeg beklager. Piggene er ute fordi jeg er så fortvilet, lei meg, sint, trist osv.

Jeg ELSKET virkelig denne mannen og har etter beste evne prøvd å få dette til å fungere i lang tid. Har nå måttet gi tapt fordi vi er for ulike på viktige punkter. Når jeg sier at jeg valgte feil er det bitterheten som prater. Neste gang jeg skal inn i et forhold skal jeg være mer ærlig mot selv og også mot han jeg møter. Jeg skal være flinkere til å gi mine behov og ønsker til kjenne og ikke være så redd for å bli forlatt.

Sorry!

ha en god helg.

Lille meg

"Jeg beklager. Piggene er ute fordi jeg er så fortvilet, lei meg, sint, trist osv."

Det skjønner jeg, å se et slutten på et forhold man har satset på, kan være veldig vondt.

Håper du får en fin helg likevel.

[Teria]

Hei,

Jepp, det begynner å gå opp for meg nå (litt vel sent, men godt at man er ansvarlig for sin egen lykke. Jeg trodde at det eneste saliggjørende var å finne noen som var glad nok i meg......Naivt JA men denne prosessen jeg har gjennomgått i dette forholdet har lært meg MASSE.

Møtte faktisk x-en først på nettet og etter noen måneder live. Selv om dette forholdet sprakk var det ikke noen dårlig erfaring for meg å treffe mennesker på den måten så lenge man tok sine forholdsregler.

Akkurat nå orker jeg ikke tenke på nye menn da jeg har mer enn nok med å fordøye dette. Skal absolutt gjøre meg selv glad nå i en periode gjennom å gjøre ting jeg virkelig har lyst til. Men jeg kjenner at redselen for ensomnheten ligger der....derfor ville jeg høre med dere der ute som er i/har vært i lignende situasjon. Det er vanskelig med felles venner og liten by osv, men men.....

Mvh

Meg

Hei!

Har vært i din situasjon endel ganger, faktisk. Første gangene taklet jeg det heller dårlig, var trist og lei meg, deppet osv, men alt ordnet seg til slutt. Sistgang det skjedde gråt jeg mye første timen eller.no, trengte tid til å fordøye det såklart. De første dagene var triste,ble mint på ting vi hadde gjort sammen og slikt. Men etter ei lita stund var alt ok igjen. Det var nesten som om det var godt å være singel, jeg trivdes og var fornøyd og hadde det helt fint.

Men tips til deg hva du kan gjøre.. Vel, gå ut med venninnene dine! Selv om de fleste har kjæreste finner dere en kveld dere kan møtes og skikkelig kose dere med jentekveld, prate om alt annet enn gutter og kjærlighet, leie noen filmer og spise mye godteri. Du må bare prøve å tenke på andre ting enn dette, jeg vet det er vanskelig- men du får det faktisk til tilslutt.

Ikke gå og tenk over at du kommer til å bli gammel peppermø- hvis du gjr det er sjansen større for at det faktisk skjer. Kjærligheten dukker opp når du minst venter det, og den kan dukke opp når som helst. Bare prøv å nyte singeltilværelsen den tida du er singel du, så skal du se det ordner seg! (ja, jeg vet at det er en klisje.. men det er faktisk sant ganske ofte!)

Lykke til! Jeg vet du klarer det!