Hvor mye frihet i et forhold

[Gjest slik vil jeg ha det]

Skrev et innlegg 03.01.03 kl 22.08 på dette forum.

Har fått mye kritikk for mine "gammeldagse" holdninger til frihet i forhold. Men jeg står ved mine meninger.

Jeg mener at har man en kjæreste så passer det seg ikke å fly på byn, det være seg kafe, kino, osv, med venner av det motsatte kjønn. Jeg synes det er greit at min kjæreste møter andre jenter på kafe, hvis det er noe konkret de må snakke om. Men ikke noe regelmessig, sånn bare for moro skyld. Hadde aldri funnet meg i det.

En mann som forlanger tid til å gå på kafe med venninner uten at jeg er med, vil vel fortsette med det også etter at vi evt ble gift også? Tenk å sitte hjemme en fredagskveld alene, være gift, med et lite spedbarn som skriker og partneren er på byn med andre jenter. Strekkemerkene/vektproblemene etter graviditeteten ville sikkert ikke føles bedre av at mannen min møtte andre single jenter og hadde det moro med dem. Hadde klikka jeg!

Tenk i perioder der forholdet vårt gikk litt dårigere, eller var litt kjedelig. Hvis min mann gikk og traff andre jenter da, da tror jeg ikke det hadde gjort saken bedre. Alle mennesker har jo dårlige sider. Når man har vært partnere en stund, kommer også det litt dårligere sidene fram. Jeg vil ikke bli sammenligna med jentevenner av han, som han bare treffer når de er blide og pynta og sminka etter alle kunstens regler.

Jeg har selv guttevenner, men kunne ikke i mine villeste fantasier kommet på å spise middag med dem på restaurant. Bare meg og en av dem liksom. Slikt har man jo kjæreste til. Hvis ikke min jkæreste var den jeg aller helst ville være sammen med, så ville jeg heller ikke være hans kjæreste.

Min x har et litt annet syn på det der. Han har i noen år før meg vært sammen med en annen jente (kari). Mens han var sammen med kari, gikk han mye ut med en annen jente, liv. Fordi han trivdes mye bedre i livs selskap enn karis..... Bevare meg vel. Hvorfor da være kjæreste med kari, spurte eg.

Selvfølgelig ville jeg aldri tvinge en gutt til å forlate alle jentevennenne sine. Men saken er at jeg sannsynligvis ikke ville gått inn i et forhold til en gutt med mange nære jentevenner. Han måtte evt kutta dem ut frivillig, jeg ville heller ha forlatt han, enn å tvinge han til å forlate dem.

Selv omgås jeg mange menn både på skole og jobb. Men den dagen jeg inviterer noen av dem ut på kafe, mens jeg har kjæreste, da har det klikket skikkelig for meg. Av respekt for min kjæreste, ville jeg ikke gjort det. Jeg vil vise hele verden at jeg at min kjæreste er så bra at jeg ikke trenger andre menn!! Hadde sett på det som en selvfølge at gutten min også krevde/ønsket det av meg. Jeg ville ikke ha følt meg beskyttet/passet på, jeg ville følt meg ekstra elsket.

Jeg har heller ikke behov for å treffe andre gutter når jeg har kjæreste. Hvilke maskuline behov er det kjæresten min ikke kan tilfredsstille hos meg, hvis jeg virkelig elsker han???

Har også sett så mye tvilsomt som har skjedd mellom venner av motsatt kjønn når partmere er på trygg avstand, at jeg er blitt veldig skeptisk til om gutter og jenter i det hele tatt kan være venner uten at det ligger noe annet under.

NB: Jeg er en ung, utadvent, selvsikker, og pen jente. Vet heldigvis at det finnes masse gutter som verken har jentevenner og som vil sette veldig pris på mine holdninger. Gleder meg til jeg finner han jeg slipper å dele med andre jenter...

Kommentarer mottas med stor takk!

[Gjest Surpreme]

"Gleder meg til jeg finner han jeg slipper å dele med andre jenter..." Så det du egentlig gjør opp i alt dette moralske preiket er å sitte og vente på at du finner den rette? Hvilken jente er nå det; skjønner ikke hvorfor kjæresten kan finne på å trives i andre damemmenneskers selskap, samtidig som hun selv har planer om å virkelig ta den helt ut bare hun finner den rette?!!

Kanskje ikke så rart at kjæresten din trives med andre. Lurer på om du er like ordentlig på andre felt i livet også. Dette har med tillit å gjøre, vet du, og hvis du en gang skulle forstå at man ikke kan holde kjæresten sin i bånd, er frihet under eget ansvar det beste gromiddel til kjærlighet. Jeg vet.

[Teria]

Hei!

Vel, jeg regner/regnet meg selv som ganske sjalu da jeg svært dårlig takler at min kjæreste har jente-venninner. Noe han heldigvis ikke har for tiden, så det er vel ikke noe jeg trenger å bekymre meg for.

Du sier du selv har gutte venner, hva gjør du på sammen med dem da? Og hvor oppholder dere der? Jeg mener, siden det er så ille å dra på kafè eller restaurant med en av dem..

Om gutter og jenter kan være venner uten at det ligger noe bak grubler jeg selv på. Var bare i mine yngre dager (les: barnhage) at jeg hadde masse guttevenner. Siden da har jeg ikke hatt mere enn knapt èn guttevenn- som bor så langt unna meg og som jeg ser så sjeldent at jeg rett og slett ikke kan se på som noe mere enn en venn.

Det virker egentlig som om det ikke går ann å ha venner av motsatt kjønn uten at noe skjer mellom personene. Det har iallfall alltid endt slik med meg, merkelig det der.

Jeg forstår deg veldig godt når du sier at du ville blitt sjalu om kjæresten gikk ut på byen med masse jente venninner, det ville jeg også blitt, helt sikkert. Selv er jeg ikke akkurat en person som går mye på byen, men jeg har gått på restaurant med en venn av kjæresten min, og kino med andre gutter. Den ene guttens motiv vet jeg ikke, men kjæresten min hadde iallfall ikke noe å frykte fra meg. Ikke det, han er ikke akkurat den sjalu typen heller da.

Håper dette var ett noenlunde svar..

[tigertrollet]

Jeg deler ikke ditt syn, men så spiller jo det ingen trille heller:)

Jeg har venner av begge kjønn og ville ikke likt at min partner ikke kunne akseptert det.

På samme måte ville jeg heller ikke "nektet" han ikke å treffe sine venner av begge kjønn.

Jeg mener også at det er viktig å pleie sine vennskap uten at kjæresten er tilstede til enhver tid. Jeg får mark av de som alltid må ha med partneren på café f.eks.

Tillit og frihet er kjempeviktige faktorer for meg. Stoler man på hverandre ser jeg ingen grunn til å være sjalu. Vet man hvor grensen går har man ingenting å frykte når det gjelder andre.

Hvis han mot formodning skulle være utro mot en annen jente, vel da er han ikke verdt å samle på -og det ville ha skjedd uansett.

Det viktige er selvsagt å ha en partner som har samme syn på dette som en selv. Hva andre mener om det er meg revnende likegyldig:)

[Zirine]

Jeg forstår hva du sier, men jeg fatter ikke at det er mulig å være så eiesyk og mistenksom - og å ha så utrolig lite forståelse for andres behov - behov for å treffe andre mennesker, snakke med andre mennesker ... være sosial uten å føle seg som en siamesisk tvilling med kjæresten.

Du gjør kjønn til et stort poeng, og tydeligvis så tenker du seksuelle motiver over hele linja. For å være sammen med deg må man begrense seg og hele tiden tenke på dine behov ellers så blir du sittende hjemme å gråte (du får jo ikke være med) Så utrolig kjedelig og uselvstendig du virker.

Nei, virkelig - jeg hadde ikke fått luft om jeg skulle ha en partner som deg, men , men - dette gjelder ikke meg. Og folk får nå ordne seg som det passer dem ...

Det var mine kommentarer.

[Gjest Dolphie!]

Dette mener du vel ikke. Jeg er selv gift, men jeg kan da ikke i min villeste fantasi droppe min kamerater av den grunn.

Jeg har flere kamerater jeg som jeg er ute og spiser med. Etc. uten at min mann er med, og noen ganger er han med også.

Du virker lett eie syk.

Min man må gjerne få gå ut, spise, kino med andre jenter enn meg.

Jeg velger ikke venner ut fra kjønn, men ut i fra person.

Tror ikke du har ett sundt forhold til det motsatte kjønn, om du ikke skjønner det er greit og kun være venner.

Vennlig hilsen

[tigerdyr]

Vil bare si at jeg langt på vei deler dine holdninger.

Dessuten har jeg ingen tro på at menn og kvinner kan være "bare venner".

Hva er grunnen iøvrigt til at gå ut med andre? Er ikke partneren bra/gøy/underholdende nok? Kanskje feil partner da?

[dewey]

Sånn vil du ha det ja. Får håpe din evnt. mann er 100% enig med deg, da, ellers vil han nok føle at han lever i fengsel.

Både samboeren min og jeg har venner av alle kjønn som vi omgås alene, sammen med hverandre eller sammen med andre. Det ser VI på som helt naturlig, hadde virkelig begynt å lure om kjæresten min ville nekte meg å ta en kaffe med en mannlig kollega eller kompis, liksom...

Begge reiser på hytteturer med venner av begge kjønn også.

Kan ikke se noe som helst galt i å stole på kjæresten min jeg. For meg har ikke dette noe med å "erstatte" ham eller noe, mine guttevenner er venner som tilfeldigvis er gutter. Verre er det ikke:-)

[Alpt]

Vil bare si at jeg langt på vei deler dine holdninger.

Dessuten har jeg ingen tro på at menn og kvinner kan være "bare venner".

Hva er grunnen iøvrigt til at gå ut med andre? Er ikke partneren bra/gøy/underholdende nok? Kanskje feil partner da?

Steinalderen er den veien..

------------>

[Gjest -slik vil jeg også ha det]

Jeg er helt enig med deg! Er dame selv, og vil -IKKE- ha en mann som drar på kafe med en annen dame, uten at jeg kan være med!

Vi "vanlige" folk blir stemt nedenom og hjem i et slikt forum som dette. I mitt liv og blandt mine venner er alle enige med deg. Så ikke tro du er alene med tankene dine.

[Gjest real life]

Jeg er helt enig med deg! Er dame selv, og vil -IKKE- ha en mann som drar på kafe med en annen dame, uten at jeg kan være med!

Vi "vanlige" folk blir stemt nedenom og hjem i et slikt forum som dette. I mitt liv og blandt mine venner er alle enige med deg. Så ikke tro du er alene med tankene dine.

Det er klart, det å leve i to ulike verdener gir minst to sett med verdier og standarder.

På internett finnes ikke sjalusi, usikkerhet, impotens, dårlig ånde, hemorrhoider, liktorner, overvekt, hårete legger m.m.Her lever de i en perfekt verden.

I den virkelige verden er ting mer reelle for å si det enkelt, så da blir reglene også mer menneskelige.

[Kengu]

Steinalderen er den veien..

------------>

Næsj, det er det vel ikke. Det er denne veien

;-)

[dewey]

Vil bare si at jeg langt på vei deler dine holdninger.

Dessuten har jeg ingen tro på at menn og kvinner kan være "bare venner".

Hva er grunnen iøvrigt til at gå ut med andre? Er ikke partneren bra/gøy/underholdende nok? Kanskje feil partner da?

Ja. min partner er hvertfall ikke "gøy/underholdende nok" til at jeg BARE kan ha ham i livet mitt. Jeg trenger venner også, litt annen input enn bare ett eneste menneske.

Kjenner ingen som trives med BARE omgang med partneren sin, det høres drepen ut for forholdet.

Folk som ikke har behov for andre venner enn partneren sin må det da være noe skummelt med...