Eks, spenning, i et satt liv!

[Gjest urolig sjel]

Jeg er i et fast forhold og har vært det i snart fem år.

Vi har to deilige barn sammen.

Sammen har vi stort sett bra..

Savner likevel spenning og at vi er mer sammen som kjærester.

Ungene spiser oss opp, tar all tid..

Dessuten prater vi lite sammen.Når barna er i seng, sitter han som regel foran pcn, og jeg foran tvn eller omvendt, det er sjelden vi gjør noe felles..Utenom å passe barn..

Jeg er smålei..Og føler av og til at vi kun er samarbeidspartnere ovenfor pass av barn...Nå de er i seng, har vi lite å snakke om..Ellers så har vi ikke lært det...

Så har jeg kontakt med denne eksen da..En jeg var sammen med for over ti år siden. Som kan kalles ungdomsflørt..

Min samboer vet om ham, og syns det er greit at vi har kontakt..Han stoler 100% på meg..

Jeg traff ham ute den 30 november...Vi pratet i timesvis, og han fulgte meg til taxien..Enda det var motsatt vei av der han skulle..

Kjemien mellom oss var som den alltid har vært...

Den natta må jeg innrømme at tankene mine gikk til ham..

Sms sendingene har blitt hyppigere..Hans mer personlige.. Uten at det trenger å ligge no i det...

Jeg føler meg vemmelig fordi jeg lar tankene falle på ham..

Da jeg har en mann som er

Fryktelig glad meg her hjemme..

x vet ingenting, og antyder selv at vi bare er venner..

Hvorfor legger jeg mer i det?

Hva er grunnen til at jeg søker tilbake...

Lurere, og lurer..

Rastløs

[tigertrollet]

At du søker spenning i en periode når forholdet med din samboer er forutsigbart og full av daglige rutiner og slit er nok forståelig og ikke helt uvanlig.

Men hvis det er kun for spenningens skyld -er det verdt det? Eller bør du og din samboer prøve å blåse liv i deres forhold?

Forhold går jo i bølgedaler og spenningen forsvinner umerkelig over i dagligdagse rutiner. Tar dere hverandre for gitt?

Uansett vil jeg ønske deg lykke til:)

[Gjest urolig sjel]

At du søker spenning i en periode når forholdet med din samboer er forutsigbart og full av daglige rutiner og slit er nok forståelig og ikke helt uvanlig.

Men hvis det er kun for spenningens skyld -er det verdt det? Eller bør du og din samboer prøve å blåse liv i deres forhold?

Forhold går jo i bølgedaler og spenningen forsvinner umerkelig over i dagligdagse rutiner. Tar dere hverandre for gitt?

Uansett vil jeg ønske deg lykke til:)

Vi tar ikke hverandre for gitt. Eller jeg håper ikke det. Det jeg savner er mere tid for oss selv for å dyrke kjærlighetsforholdet vårt.Alt går på tid føler jeg.

Foruten skole og studier, går resten av overskuddet vårt til ungene våre. Om kveldene er jeg noen ganger så sliten at jeg bare ønsker å være alene, han også..

Sexlivet blir som en karusell. den går rundt, men er veldig fortsigbar.. Jeg skjeder meg, og tenner ikke slik jeg gjorde før. Da må nå noe være feil?

Dessuten skjer det gjerne på kvelden. Hvem har tid på dagen, eller om morgenen, slik det var før vi hadde barn.Det skjer ikke...Jeg savner impulsiviteten?

Spenning er ikke der liksom. Vi tar kanskje hverandre forgitt..

Er det noen der ute, som kan komme med egne erfaringer?

Så Kommer denne kompisen min inn i bildet som jeg har rotet med mange mange ganger. Vært sammen med, og var dypt forelsket i for så mange år siden. Han starter fantasier jeg trodde jeg hadde mistet evnen til å ha..

Han er en eks ja..Vi burde strengt tatt ikke være venner..

Men han er jo med på dette han og! Selv om han påpeker at vi kun er venner. Og i det neste legger ut om hvor forelsket han var en gang...

Følger meg halve byen rundt, en kald vinternatt for å finne taxi..

Og stiller seg selv spørsmålet " hva er det egentlig jeg gjør her sammen med deg"? På feil side av byen...Han skulle en helt annen vei...

Dette er spenning, ja tenke på hva han kanskje tenker...

Jeg føler meg råtten...Jeg har en mann som er kjempeglad i meg.

Likevel det må være noe feil et sted, siden jeg tillater meg selv og tenke på denne måten..

Eller hva sier du/dere der ute?

[tigertrollet]

Vi tar ikke hverandre for gitt. Eller jeg håper ikke det. Det jeg savner er mere tid for oss selv for å dyrke kjærlighetsforholdet vårt.Alt går på tid føler jeg.

Foruten skole og studier, går resten av overskuddet vårt til ungene våre. Om kveldene er jeg noen ganger så sliten at jeg bare ønsker å være alene, han også..

Sexlivet blir som en karusell. den går rundt, men er veldig fortsigbar.. Jeg skjeder meg, og tenner ikke slik jeg gjorde før. Da må nå noe være feil?

Dessuten skjer det gjerne på kvelden. Hvem har tid på dagen, eller om morgenen, slik det var før vi hadde barn.Det skjer ikke...Jeg savner impulsiviteten?

Spenning er ikke der liksom. Vi tar kanskje hverandre forgitt..

Er det noen der ute, som kan komme med egne erfaringer?

Så Kommer denne kompisen min inn i bildet som jeg har rotet med mange mange ganger. Vært sammen med, og var dypt forelsket i for så mange år siden. Han starter fantasier jeg trodde jeg hadde mistet evnen til å ha..

Han er en eks ja..Vi burde strengt tatt ikke være venner..

Men han er jo med på dette han og! Selv om han påpeker at vi kun er venner. Og i det neste legger ut om hvor forelsket han var en gang...

Følger meg halve byen rundt, en kald vinternatt for å finne taxi..

Og stiller seg selv spørsmålet " hva er det egentlig jeg gjør her sammen med deg"? På feil side av byen...Han skulle en helt annen vei...

Dette er spenning, ja tenke på hva han kanskje tenker...

Jeg føler meg råtten...Jeg har en mann som er kjempeglad i meg.

Likevel det må være noe feil et sted, siden jeg tillater meg selv og tenke på denne måten..

Eller hva sier du/dere der ute?

Du har mange av svarene selv, urolig sjel.

Du sier at dere har for liten tid til hverandre, og med barn i samboerforholdet er ikke det vanskelig å forstå.

Mangel på overskudd, liten tid og forutsigbarhet i sexlivet/kjæresteforholdet gjør det ikke lettere for dere som par.

Dette er noe som nok veldig mange opplever etter noen år sammen -og helt sikkert spesielt med barn.

Litt avlastning med barna og mere tid til dere to som kjærester hadde nok gjort dere godt:)

Lykke til.

[Gjest ikke undertegnet]

Vi tar ikke hverandre for gitt. Eller jeg håper ikke det. Det jeg savner er mere tid for oss selv for å dyrke kjærlighetsforholdet vårt.Alt går på tid føler jeg.

Foruten skole og studier, går resten av overskuddet vårt til ungene våre. Om kveldene er jeg noen ganger så sliten at jeg bare ønsker å være alene, han også..

Sexlivet blir som en karusell. den går rundt, men er veldig fortsigbar.. Jeg skjeder meg, og tenner ikke slik jeg gjorde før. Da må nå noe være feil?

Dessuten skjer det gjerne på kvelden. Hvem har tid på dagen, eller om morgenen, slik det var før vi hadde barn.Det skjer ikke...Jeg savner impulsiviteten?

Spenning er ikke der liksom. Vi tar kanskje hverandre forgitt..

Er det noen der ute, som kan komme med egne erfaringer?

Så Kommer denne kompisen min inn i bildet som jeg har rotet med mange mange ganger. Vært sammen med, og var dypt forelsket i for så mange år siden. Han starter fantasier jeg trodde jeg hadde mistet evnen til å ha..

Han er en eks ja..Vi burde strengt tatt ikke være venner..

Men han er jo med på dette han og! Selv om han påpeker at vi kun er venner. Og i det neste legger ut om hvor forelsket han var en gang...

Følger meg halve byen rundt, en kald vinternatt for å finne taxi..

Og stiller seg selv spørsmålet " hva er det egentlig jeg gjør her sammen med deg"? På feil side av byen...Han skulle en helt annen vei...

Dette er spenning, ja tenke på hva han kanskje tenker...

Jeg føler meg råtten...Jeg har en mann som er kjempeglad i meg.

Likevel det må være noe feil et sted, siden jeg tillater meg selv og tenke på denne måten..

Eller hva sier du/dere der ute?

Våkn opp da jente!

Du trodde vel ikke på alvor at alt skulle være like romantisk og sex'en like heftig når dere fikk barn?

Så mye må du vel ha lest og hørt at du vet det er en umulighet. Hvis en ikke har barnepleierske i huset da!

Bli voksen! Mannen din sitter sikkert foran PC'en og tenker på sin drømmedame. Du tenker på din drømmeprins. Men hverdagen kommer med en annen også. Livet er mest hverdager.

Barn tar tid. Plei forholdet nå. Når barna er store kan det være for sent å ta opp tråden.

Et par helger i året uten barn er minimum. Da kan dere jo elske som før. Gjerne døgnet rundt.