Jeg skal bli pappa:(

[Gjest 16 år...]

Jeg er en gutt på 16 år som skal bli far... Kjæresten min(16) vil absulutt ikke ta abort. Første gang vi har usikker sex går det galt, ganske typisk. Hun er 3 uker på vei, og enda er det bare hun og jeg som vet om det. Hvem bør vi snakke med først?

Jeg vil ikke bli far i en alder av 16år. Jeg har ikke tid eller penger til sånt. Hva skal jeg si til kjæresten min for og få henne til å skifte mening.

Jeg har sakt til henne at jeg ikke kan ta meg av barnet, hun sier bare at alt kommer til og ordne seg.

Jeg er både redd og frystrert. Hva skal jeg gjøre, gi meg råd...

[Dorthe]

Har dere tatt en gravitest slik at dere er helt sikre?

Dere har vel 4 foreldre så snakk med den dere tror er mest forståelsesfull. Så får dere diskutere det sammen alle sammen for å se hva dere burde gjøre. Jo lenger dere venter jo verre er det.

Lykke til

[SierDuDet]

Snakk med foreldra dine. Ja, det er sikkert vanskelig, men en unge lar seg dårlig skjule...

[Gjest mislykket]

Kjære venn!

(1) Ta kontakt med Alternativ til Abort

(2) Ta kontakt med dine foreldre

(3) Gå sammen med din kjæreste til hennes fastlege

Vennlig hilsen

[Gjest Camelon]

Det første du kan gjøre er å si til kjæresten din at dere må prate med noen om dette.

Kanskje dere kan ta kontakt med helsesøster og få en time hos henne. De fleste helsestasjoner har en ungdomshelsestasjon hvor ungdom kan komme med nettop slike problem.

Selv om det høres litt sprøtt ut, så finnes det "dukker" som man kan få låne en stund for å se hvordan ting vil bli som foreldre. Disse dukkene er programert til å oppføre seg mest mulig likt et sped barn. Spør helsestasjonen om de har mulighet til å få tak i en slik dukke til dere. Til venner kan dere jo bare si at dere er med på et ekspiriment.....

Det er nok også viktig å fortelle dette til foreldrene deres, men snakk med en fagperson først!

Det å ha barn er ikke så rosenrødt som hun kanskje tror.

Selv om det er mye gleder med å ha barn, er det viktig å få gjort unna en del ting først!

Som det å være tennåring, ungdom...

Det å få lov til å være litt vill uten å måtte ta hensyn til et lite barn.

Det å få barn krever MYE! Det krever penger, tolmodighet og ikke minst: livs erfaring! Det krever søvnløse netter i mange år,

det krever at man ikke spontant kan gå på kino eller en fest.Ting må planlegges, og av den grunn mister mann litt av sin spontane frihet.

Har hun sagt hvorfor hun ikke vil ta abort?

Lykke til videre!

[Gjest gå til legen i morgen]

Les mer her: www.aan.no

Det er viktig at du støtter henne, uansett hva hun sier nå og hva hun til slutt velger.

Bli med henne til fastlegen hennes, så fort som mulig! Går dere dit nå, har hun flere valgmuligheter (bl.a abort ved hjelp av piller i stedet for inngrep), men går det mange dager til, finnes ikke den muligheten lenger.

Du sier hun er tre uker på vei, det får jeg dårlig til å stemme, man kan ikke ta en sikker test før den dagen en venter mensen, og er den positiv den dagen, er man allerede fire uker på vei (graviditeten regnes fra første dag i siste mens, altså ca to uker FØR samleiet / befruktningen).

Ring legen hennes i morgen tidlig, be om en hastetime, og gå dit med en gang.

Det er nå du viser verden om du er en ok fyr eller ikke. Har man sex, må man vite at man kan bli gravid. Har man ubeskyttet sex, vet man at det er stor sjanse for å bli gravid. Du må stille opp, hvis ikke vil du føle deg som en dritt resten av ivet, og hennes valg vil være tøffere alene.

At du stiller opp og er der 100% for henne (uansett hva hun sier hun vil velge), vil bare gjøre situasjonen bedre, stiller du ikke opp, øker du ikke sjansen for at hun tar abort, tvert i mot.

Å ta abort vil i mange tilfeller føles som et mye vanskeligere valg enn å beholde barnet, så at du er der sammen med henne vil bare øke sjansen for at dere sammen finner den beste løsningen.

Men for hver dag som går før dere snakker med legen, desto færre valg har dere og desto kortere tid har dere til å ta et valg på bakgrunn av god informasjon fra legen. Så gå til legen i morgen, vil hun ikke, gå til legen alene og snakk med legen selv!

Les mer her:

www.aan.no

[Singularity]

Prisen for gleden ved et samleie er risikoen for et ikke planlagt svangerskap. Den er der hele tiden, med mindre man gjør noe så drastisk som å sterilisere seg.

Man kan redusere denne risikoen ved riktig bruk av prevensjonsmidler, men ikke ta den bort.

Som menn har vi heller ikke noen vetorett i den ene eller den andre retningen når det gjelder om partneren vil bære frem barnet.

Det er klart det er eklstra surt å få en slik erfaring i såpass ung alder, spesielt med tanke på at du står foran 18 år eller mer med barnebidrag allerede før du har begynt på høyere utdannelse.

Men ikke dessto mindre så er du der, og det nytter ikke å ønske seg at verden var annerledes eller at hun ville gjøre et valg som gjorde at du slapp den problemstillingen.

Ta det som en mann - du har valget mellom å la det trekke deg ned og å la det gå utover barnet, eller å akseptere at en del av livet ditt ikke er som du har ønsket at det skulle bli allerede.

Det første alternativet er ikke særlig mandig.

[Sofline]

Er du med på leken får du tåle steken! Du kan ikke tvinge henne til å ta abort. Det vil bare gjøre vondt verre. Hun har allrede tatt en tung avgjøreelse og synes sannsynglivis at det å ta abort er det samme som å drepe barnet sitt. Jeg kjenner en som fortsatt sliter med problemer og depresjoner pga. en abort, 20 år etter. Det at hun har fått tre andre barn kan ikke rette opp for tapet fra den første gang hun var gravid.

Lykke til!

[Gjest Persille]

Først og fremst må du snakke med henne, du må ikke være sint, dere må bare snakke sammen. Om du hisser deg opp, og sier at du VIL sånn og sånn, og ferdig med det, så kommer hun til å sette seg på bakbena.

Dernest; vet hun egentlig hva det vil si å være gravid? De fleste har jo problemfrie svangerskap, men MANGE har problemer også, og det er ikke alltid like lett å håndtere. De vanligste problemene er kvalme (jeg kastet opp en gang i timen, døgnet rundt i to mndr, så bare på dagtid de neste tre), bekkenløsning (man kan bli sengeliggende og ikke klare å røre seg), og i tillegg kommer alle tingene man ikke kan gjøre.

For voksne mennesker som har planlagt å få barn, er dette ting verdt å ofre, men for en 16-åring, kan det bli en tung tid.

Dessuten kan man ikke overleve på luft og kjærlighet. Hun må jo ha en plan for hvordan hun skal forsørge barnet. Hun vil ikke få bidrag fra deg, for du har ingen inntekt, og det er ikke SÅ MYE penger man får i støtte.

Dette er selvfølgelig veldig svartmalt, men det er ingen lek å få barn. Man klarer seg selvfølgelig, men det skal svelges mange kameler om man ikke er heldig og har familie som stiller opp.

Det er i hvertfall viktig at hun ikke får barnet fordi hun har en eller annen drøm om at det er så enkelt, og at alt skal bli så fint, og nå skal dere leve lykkelig for alltid.

Hun må jo også ta i betraktning at hun må sette hele livet sitt på hold i noen år, det er ikke så lett å gå på skole mens man ammer for eksempel... Og det er 15% fravær på videregående uansett, at man har syke barn spiller ingen rolle, fravær er fravær.

Uansett; jeg tror kanskje du burde snakke med foreldrene dine uten henne, fortell dem om hva som har skjedd, og at du trenger hjelp. De vil muligens bli sinte og oppgitte med en gang, men de vil også sette pris på at du kommer til dem med problemene dine, i stedet for andre og mindre fornuftige løsninger.

Ta kontakt med en lege, fortell om dine tanker og følelser, og be om den time til dere begge, der dere kan få litt informasjon om hvordan dere skal håndtere dette videre, uansett hvilket valg dere tar til slutt.... Og som alle andre har sagt allerede, det er ikke så mye tid igjen, dere MÅ bestemme dere INNEN 12 uker, og det regnes fra første dag i siste mens. (De fleste er minst fem uker på vei når de oppdager graviditeten).

LYKKE TIL!!

[Gjest 16år]

Først og fremst må du snakke med henne, du må ikke være sint, dere må bare snakke sammen. Om du hisser deg opp, og sier at du VIL sånn og sånn, og ferdig med det, så kommer hun til å sette seg på bakbena.

Dernest; vet hun egentlig hva det vil si å være gravid? De fleste har jo problemfrie svangerskap, men MANGE har problemer også, og det er ikke alltid like lett å håndtere. De vanligste problemene er kvalme (jeg kastet opp en gang i timen, døgnet rundt i to mndr, så bare på dagtid de neste tre), bekkenløsning (man kan bli sengeliggende og ikke klare å røre seg), og i tillegg kommer alle tingene man ikke kan gjøre.

For voksne mennesker som har planlagt å få barn, er dette ting verdt å ofre, men for en 16-åring, kan det bli en tung tid.

Dessuten kan man ikke overleve på luft og kjærlighet. Hun må jo ha en plan for hvordan hun skal forsørge barnet. Hun vil ikke få bidrag fra deg, for du har ingen inntekt, og det er ikke SÅ MYE penger man får i støtte.

Dette er selvfølgelig veldig svartmalt, men det er ingen lek å få barn. Man klarer seg selvfølgelig, men det skal svelges mange kameler om man ikke er heldig og har familie som stiller opp.

Det er i hvertfall viktig at hun ikke får barnet fordi hun har en eller annen drøm om at det er så enkelt, og at alt skal bli så fint, og nå skal dere leve lykkelig for alltid.

Hun må jo også ta i betraktning at hun må sette hele livet sitt på hold i noen år, det er ikke så lett å gå på skole mens man ammer for eksempel... Og det er 15% fravær på videregående uansett, at man har syke barn spiller ingen rolle, fravær er fravær.

Uansett; jeg tror kanskje du burde snakke med foreldrene dine uten henne, fortell dem om hva som har skjedd, og at du trenger hjelp. De vil muligens bli sinte og oppgitte med en gang, men de vil også sette pris på at du kommer til dem med problemene dine, i stedet for andre og mindre fornuftige løsninger.

Ta kontakt med en lege, fortell om dine tanker og følelser, og be om den time til dere begge, der dere kan få litt informasjon om hvordan dere skal håndtere dette videre, uansett hvilket valg dere tar til slutt.... Og som alle andre har sagt allerede, det er ikke så mye tid igjen, dere MÅ bestemme dere INNEN 12 uker, og det regnes fra første dag i siste mens. (De fleste er minst fem uker på vei når de oppdager graviditeten).

LYKKE TIL!!

Takk Persille, noe må gjøres og det NÅ. Jeg får ta det rolig opp med kjæresten i løpet av de neste dagene. Mor og far skal også få beskje om kort tid.

[Gjest 16år]

Er du med på leken får du tåle steken! Du kan ikke tvinge henne til å ta abort. Det vil bare gjøre vondt verre. Hun har allrede tatt en tung avgjøreelse og synes sannsynglivis at det å ta abort er det samme som å drepe barnet sitt. Jeg kjenner en som fortsatt sliter med problemer og depresjoner pga. en abort, 20 år etter. Det at hun har fått tre andre barn kan ikke rette opp for tapet fra den første gang hun var gravid.

Lykke til!

Jo jo, men hun er 16år. Hvem skal ta seg av barnet, vi er begge opptatt av skolen. Ansvaret blir for stort.

[Gjest Persille]

Takk Persille, noe må gjøres og det NÅ. Jeg får ta det rolig opp med kjæresten i løpet av de neste dagene. Mor og far skal også få beskje om kort tid.

Jeg er 23 og hadde denne diskusjonen med kjæresten min i sommer...

Nå skal vi bli foreldre om to mndr, men det er IKKE fordi jeg har trumfet gjennom at jeg ville. Vi bestemte oss for å gjennomføre dette på bakgrunn av at vi har et godt forhold, er samboere, har faste jobber og ordnet økonomi, og er ferdig med de tingene vi ville gjøre før vi fikk barn.

Men, veien hit har vært lang, jeg har vært mye dårlig, har vel egentlig vært er skrekkeksempel på hvor ille et svangerskap kan være, og jeg kan love deg, at hadde jeg visst hvordan det skulle være, hadde jeg nok ventet enda litt lenger, for jeg var ikke forberedt på dette i det hele tatt...

For din del er det viktig at du ikke går å gruer over dette, snakk med henne slik du sier, og funker ikke det, snakk med noen du stoler på, du skal hvertfall ikke være alene om det.

Og om ikke annet; du har lært til neste gang =)

Synes du virker svært ansvarsbevisst, siden du i så ung alder ber om hjelp blant annet her...

Lykke til =)

[Gjest 16år]

Det første du kan gjøre er å si til kjæresten din at dere må prate med noen om dette.

Kanskje dere kan ta kontakt med helsesøster og få en time hos henne. De fleste helsestasjoner har en ungdomshelsestasjon hvor ungdom kan komme med nettop slike problem.

Selv om det høres litt sprøtt ut, så finnes det "dukker" som man kan få låne en stund for å se hvordan ting vil bli som foreldre. Disse dukkene er programert til å oppføre seg mest mulig likt et sped barn. Spør helsestasjonen om de har mulighet til å få tak i en slik dukke til dere. Til venner kan dere jo bare si at dere er med på et ekspiriment.....

Det er nok også viktig å fortelle dette til foreldrene deres, men snakk med en fagperson først!

Det å ha barn er ikke så rosenrødt som hun kanskje tror.

Selv om det er mye gleder med å ha barn, er det viktig å få gjort unna en del ting først!

Som det å være tennåring, ungdom...

Det å få lov til å være litt vill uten å måtte ta hensyn til et lite barn.

Det å få barn krever MYE! Det krever penger, tolmodighet og ikke minst: livs erfaring! Det krever søvnløse netter i mange år,

det krever at man ikke spontant kan gå på kino eller en fest.Ting må planlegges, og av den grunn mister mann litt av sin spontane frihet.

Har hun sagt hvorfor hun ikke vil ta abort?

Lykke til videre!

Hun mener at det og ta abort er det samme som og ta et liv. Hun er sta, men jeg er redd for barnets beste. Vi har jo ikke penger. Jeg må ta dette opp med henne en gang til. Dere her inne har gitt meg mye nyttig info som jeg skal vise henne. TAKK TAKK

[Gjest 16år]

Har dere tatt en gravitest slik at dere er helt sikre?

Dere har vel 4 foreldre så snakk med den dere tror er mest forståelsesfull. Så får dere diskutere det sammen alle sammen for å se hva dere burde gjøre. Jo lenger dere venter jo verre er det.

Lykke til

Hun har tatt en graviditetstest ja.

[vin]

Hun mener at det og ta abort er det samme som og ta et liv. Hun er sta, men jeg er redd for barnets beste. Vi har jo ikke penger. Jeg må ta dette opp med henne en gang til. Dere her inne har gitt meg mye nyttig info som jeg skal vise henne. TAKK TAKK

Dere kan jo se her også :

http://www.aan.no/

(alternativ abort)

Lykke til uansett!

Hilsen ei som ble gravid da hun var 17 år ;o)

[Sofline]

Jo jo, men hun er 16år. Hvem skal ta seg av barnet, vi er begge opptatt av skolen. Ansvaret blir for stort.

Jeg forstår at ansvaret blir for stort. Jeg er 5 år eldre og absolutt ikke klar til å ta meg av et barn ennå. Men har man ubeskyttet sex må man ta konsekvensene av det (det finnes også angrepiller). Jeg tror konsekvensene av å ta abort blir større, hvis hun vil slite med depresjoner i ettertid.

Men du skal nok se at når det verste skjokket har lagt seg kommmer det til å være fire besteforeldre der som er villige til å hjelpe til.

[B.E.H.]

Må si jeg reagerer kraftig på deg som snakket om at de kunne prøve dukker, er ikke dette strengt talt litt sent. Ang. vidregående, det er mange som går alternative veier, f.eks. som privatist.Og utfra artikklen ser det ut som om jenta har bestemt seg. Ingen lege, ingen mann og ingen foreldre vet bedre enn jenta om hun kan leve med en abort. Mange kan det. Men mange kan ha like store problemer med dette som å få et barn. Har aldri hørt om en mor som ønsker barnet sitt ufødt. Fedre derimot...

Hilsen fra jente 23 uten barn og har aldri tatt abort.

[Gjest ungdomsmamma]

Hun er gravid, det er et faktum du ikke kommer utenom. Du kan ikke presse henne til å ta abort hvis det er imot hennes overbevisning. Mange anser det å ta abort som å ta liv, og det må du bare akseptere.

Det behøver heller ikke å være en katastrofe for henne å få barn i så ung alder, mange har gjort det før henne. Om du velger å stille opp som pappa eller ikke blir ditt valg, så får du la være å legge deg opp i hennes valg.

Ang. økonomi så finnes det mange støtteordninger som hun som alenemor kan nyte godt av, det er ikke slik at barn av alenemødre sulter her i landet.

Jeg var selv ung da jeg fikk mitt første barn, og jeg har aldri angret et øyeblikk. Det jeg har angret på er at jeg i det hele tatt kunne vurdere å ta abort.

Kast din egen egoisme over bord og bruk prevensjon nese gang! Ikke forsøk å presse henne til noe hun ikke vil, la dette være hennes valg.

[Gjest chococat]

Hun er gravid, det er et faktum du ikke kommer utenom. Du kan ikke presse henne til å ta abort hvis det er imot hennes overbevisning. Mange anser det å ta abort som å ta liv, og det må du bare akseptere.

Det behøver heller ikke å være en katastrofe for henne å få barn i så ung alder, mange har gjort det før henne. Om du velger å stille opp som pappa eller ikke blir ditt valg, så får du la være å legge deg opp i hennes valg.

Ang. økonomi så finnes det mange støtteordninger som hun som alenemor kan nyte godt av, det er ikke slik at barn av alenemødre sulter her i landet.

Jeg var selv ung da jeg fikk mitt første barn, og jeg har aldri angret et øyeblikk. Det jeg har angret på er at jeg i det hele tatt kunne vurdere å ta abort.

Kast din egen egoisme over bord og bruk prevensjon nese gang! Ikke forsøk å presse henne til noe hun ikke vil, la dette være hennes valg.

Man er vel ikke egoist fordi man ikke vil bli pappa når en er _16_ år?

[Gjest ungdomsmamma]

Man er vel ikke egoist fordi man ikke vil bli pappa når en er _16_ år?

Man er egoist hvis man tenker mer på sin egen situasjon enn jentas og forsøker å presse henne til noe hun ikke vil.

Det er helt akseptabelt og ganske fornuftig å ikke ville bli pappa som 16-åring, men her er det faktisk et barn på vei som denne 16-åringen skal bli pappa til. Han kan ikke endre på det.

Kanskje han trer en kondom på pikken neste gang....... Det er på tide at gutter også lærer litt om prevensjon, og vil de på død og liv ikke bli pappa så får de enten holde seg unna eller bruke prevensjon. Det er for galt at alt ansvaret skal ligge på jentene, og at mange blir fordømt fordi de velger å ikke ta livet av barnet de venter!