Mannen skadet meg i natt!!

[Gjest slått]

Hei!

Trenger litt råd og vink fra dere!

Vi hadde en krangel i natt, han ble sint og røsket tak i meg slik at jeg fikk et kutt og stort blåmerke på armen. Deretter slang han meg ned i trappa slik at jeg ble liggende der uten å kunne bevege meg stort. Fikk enormt vondt i ryggen og har det enda.

Det som er saken er at han angret seg veldig. Sa han hadde brutt et løfte om å aldri legge hånd på meg. Jeg har forsåvidt også brutt ett løfte, og det er at jeg har alltid sagt at om det skulle skje så går jeg på timen..

Han sa det aldri skulle gjenta seg, og det var første og siste gangen. Men jeg er jo blitt veldig usikker jeg da..ikke det at jeg tror han gjør det igjen snart...men om noen år, vil det skje igjen?

Akkurat nå er jeg så fortvilet og lei. Er 25 år vært gift i 5 år, og opplever dette..

Hva skal jeg gjøre, og hvordan?

Tusen takk for svar..

mvh

[SierDuDet]

Stikk!

Fyren eier åpentbart ikke den grunnleggende sperren de fleste mannfolk har mot å gjøre noe sånt. Det er klart han angret. Han gjorde sannsynligvis noe han vet at kunne vært veldig farlig, og han gjorde det sannsynligvis fordi han mistet kontrollen. DET er det farlige her. Det at han mistet kontrollen. Hvordan skal han kunne styre seg i framtiden når han ikke kan det nå? Skal du gå på tåhev hjemme fordi du er redd for at han skal bli sint?

Nei, stikk fra faenskapet. Verre krek enn menn som slår damer finnes ikke.

De er ikke verdt en kule en gang, så stikk. Det er det beste, for ikke å snakke om det TRYGGESTE for deg.

Hva med ungene deres? Skal de leve i frykt for at pappa kan bli sint? Kanskje dere ikke har noen barn, men de kommer sikkert etter hvert.

Nei, som sagt: Stikk!

[Gjest slått]

Stikk!

Fyren eier åpentbart ikke den grunnleggende sperren de fleste mannfolk har mot å gjøre noe sånt. Det er klart han angret. Han gjorde sannsynligvis noe han vet at kunne vært veldig farlig, og han gjorde det sannsynligvis fordi han mistet kontrollen. DET er det farlige her. Det at han mistet kontrollen. Hvordan skal han kunne styre seg i framtiden når han ikke kan det nå? Skal du gå på tåhev hjemme fordi du er redd for at han skal bli sint?

Nei, stikk fra faenskapet. Verre krek enn menn som slår damer finnes ikke.

De er ikke verdt en kule en gang, så stikk. Det er det beste, for ikke å snakke om det TRYGGESTE for deg.

Hva med ungene deres? Skal de leve i frykt for at pappa kan bli sint? Kanskje dere ikke har noen barn, men de kommer sikkert etter hvert.

Nei, som sagt: Stikk!

Hei!

Fikk helt tårer i øynene når jeg leste innlegget ditt! Sikkert mest fordi jeg vet at du har rett...men så er det jo denne kjærligheten da..selv om den ikke er sterk i dag.

Har ikke barn, og det er jo vel og bra. Men huff, jeg vet ikke min arme råd! Det er jo første gangen har gjorde det, og jeg har jo ikke synlige merker, utenom kuttet på fingeren da.

Setter uansett pris på at du svarte, det skal du vite!

mvh

[Amiga]

Hei!

Fikk helt tårer i øynene når jeg leste innlegget ditt! Sikkert mest fordi jeg vet at du har rett...men så er det jo denne kjærligheten da..selv om den ikke er sterk i dag.

Har ikke barn, og det er jo vel og bra. Men huff, jeg vet ikke min arme råd! Det er jo første gangen har gjorde det, og jeg har jo ikke synlige merker, utenom kuttet på fingeren da.

Setter uansett pris på at du svarte, det skal du vite!

mvh

"Det er jo første gangen har gjorde det, og jeg har jo ikke synlige merker, utenom kuttet på fingeren da."

Ja vi kvinnfolk er flinke til å unnskylde krekene.

[Gjest slått]

"Det er jo første gangen har gjorde det, og jeg har jo ikke synlige merker, utenom kuttet på fingeren da."

Ja vi kvinnfolk er flinke til å unnskylde krekene.

hehe

*S*

[Gjest også tidligere slått]

Hei!

Fikk helt tårer i øynene når jeg leste innlegget ditt! Sikkert mest fordi jeg vet at du har rett...men så er det jo denne kjærligheten da..selv om den ikke er sterk i dag.

Har ikke barn, og det er jo vel og bra. Men huff, jeg vet ikke min arme råd! Det er jo første gangen har gjorde det, og jeg har jo ikke synlige merker, utenom kuttet på fingeren da.

Setter uansett pris på at du svarte, det skal du vite!

mvh

Vil bare si at min eksmann begynte ikke å slå meg før vi hadde vært gift i 3 år.....han angret , men slagene kom hyppigereog hyppigere allikevel!

Det er nå 4 år siden jeg skillte meg , men jeg holdt ut i alt for mange år med han..

Du har hele livet forann deg , få han ut av livet ditt nå!

Hilsen lykkelig nå !

[Gjest ikke undertegnet]

Har hørt at de som slår partneren som regel angrer og gråter, ber og tilgivelse og 'skal aldri gjøre det igjen'. Hvis du sier du vil gå, kan du risikere at det blir truet med selvmord. Overhør det isåfall.

Gi han et ultimatum. Godtar han det, er det bevis for at han kanskje ikke er av den voldelige typen, at det var et engangstilfelle. Det han må gå med på er at dette voldstilfellet ikke må skjules for omgivelsene. Du må få lov å fortelle folk at det skjedde og han må innrømme overfor venner og familie at han gjorde det han gjorde. Er han ikke villig til åpenhet, så er faren stor for at han vet det vil skje igjen. Var det et engangstilfelle, har han ingenting å tape på åpenhet. Det blir bare oppfattet som bra å innrømme sine feil og be om tilgivelse.

Jeg brukte denne taktikken når det gjaldt annen dårlig oppførsel. Han ville gjerne fortsette. Jeg forlangte da åpenhet om ting han hadde gjort mot meg. Han måtte godta det for å beholde meg. Det har gjort at han har forandret seg totalt. Han vet at jeg ikke dekker over hans problemer for omgivelser, familie og venner mer. Av og til må slikt til. Jeg/vi har det bra idag pga dette.

Vi kvinner er alt for flinke til å unnskfylde og dekke over dårlig oppførsel fra være samboere. De får lære seg å stå for det de gjør.

[SierDuDet]

Hei!

Fikk helt tårer i øynene når jeg leste innlegget ditt! Sikkert mest fordi jeg vet at du har rett...men så er det jo denne kjærligheten da..selv om den ikke er sterk i dag.

Har ikke barn, og det er jo vel og bra. Men huff, jeg vet ikke min arme råd! Det er jo første gangen har gjorde det, og jeg har jo ikke synlige merker, utenom kuttet på fingeren da.

Setter uansett pris på at du svarte, det skal du vite!

mvh

Problemet er at alle som slår jenter har en _første_ gang. Problemet er at dette ikke blir _siste_ gangen. Kanskje han til og med har gått over en terskel nå, og slår lettere neste gang.

Du burde snakke med noen, f.eks. ta en telefon, eventuelt et møte, på krisesenteret for kvinner. Dette er 100 % anonymt, og det blir selvsagt bare for å snakke sånn at du får luftet dine tanker til noen som virkelig vet hva de snakker om. Disse har god kompetanse på området.

Jeg vil i hvert fall ikke se på det som en videre god ide og vente til han slår igjen. Er det noe historien trossalt viser så er det at det før eller senere veldig ofte går galt. Veldig galt.

[petter smart]

Selv om jeg i stor grad er enig med SDD og Amiga, hadde det vært greit å fått vite litt mer om det som skjedde.

Hva kranglet dere om? Var du fysisk mot ham? Dyttet han deg ned trappa med vilje, eller var det mer i affekt?

Synes det blir litt for dumt å bare gå sin vei etter å ha vært gift i 5 år (sammen enda lengre) når noe slikt aldri har skjedd før. Da må det ha vært en spesiell situasjon nå.

Men det kan være lurt å snakke med noen om dette. For å finne ut om han har problemer som kan/bør løses.

[KaVa]

Vanskelig sak, det her, og det er kjempelett for meg som utenforstående å si: Kom deg unna han. NÅ!

Du har helt sikkert mange følelser for han ennå, og for deg er nok situasjonen mer nyansert enn den er for meg. Men jeg har dårlig tro på menn som har slått/skadet dama/kona si - det er greit at de angrer, men det er ingen garanti for at det ikke skal skje igjen.

Så jeg ville nok ha pakket sakene HANS og kasta han på dør.

mvh

[Gjest bulder]

hehe

*S*

Vel, jeg var den situasjonen at jeg hadde en kone som etterhvert ble mer og mer utagerende (dvs. fysiske angrep). Jeg tilga og tilga helt til hun kastet en kasserolle etter meg - og nesten traff sønnen vår som krabbet på gulvet...

Ett råd; kom deg vekk, og få for guds skyld ikke barn med ham...

[SierDuDet]

Selv om jeg i stor grad er enig med SDD og Amiga, hadde det vært greit å fått vite litt mer om det som skjedde.

Hva kranglet dere om? Var du fysisk mot ham? Dyttet han deg ned trappa med vilje, eller var det mer i affekt?

Synes det blir litt for dumt å bare gå sin vei etter å ha vært gift i 5 år (sammen enda lengre) når noe slikt aldri har skjedd før. Da må det ha vært en spesiell situasjon nå.

Men det kan være lurt å snakke med noen om dette. For å finne ut om han har problemer som kan/bør løses.

Wow. Du høres ut som et av kreka som slår selv. En av de som unnskylder seg selv.

*Imponert*

[petter smart]

Har hørt at de som slår partneren som regel angrer og gråter, ber og tilgivelse og 'skal aldri gjøre det igjen'. Hvis du sier du vil gå, kan du risikere at det blir truet med selvmord. Overhør det isåfall.

Gi han et ultimatum. Godtar han det, er det bevis for at han kanskje ikke er av den voldelige typen, at det var et engangstilfelle. Det han må gå med på er at dette voldstilfellet ikke må skjules for omgivelsene. Du må få lov å fortelle folk at det skjedde og han må innrømme overfor venner og familie at han gjorde det han gjorde. Er han ikke villig til åpenhet, så er faren stor for at han vet det vil skje igjen. Var det et engangstilfelle, har han ingenting å tape på åpenhet. Det blir bare oppfattet som bra å innrømme sine feil og be om tilgivelse.

Jeg brukte denne taktikken når det gjaldt annen dårlig oppførsel. Han ville gjerne fortsette. Jeg forlangte da åpenhet om ting han hadde gjort mot meg. Han måtte godta det for å beholde meg. Det har gjort at han har forandret seg totalt. Han vet at jeg ikke dekker over hans problemer for omgivelser, familie og venner mer. Av og til må slikt til. Jeg/vi har det bra idag pga dette.

Vi kvinner er alt for flinke til å unnskfylde og dekke over dårlig oppførsel fra være samboere. De får lære seg å stå for det de gjør.

"Var det et engangstilfelle, har han ingenting å tape på åpenhet. Det blir bare oppfattet som bra å innrømme sine feil og be om tilgivelse. "

Er det ikke heller slik at alle vil se ham som voldelig og vil anta det verste hvis hun en dag f.eks. skader seg på annet vis?

Tror ikke nødvendigvis dette er noe en bør være åpen med til venner og familie. Men en bør snakke med noen om det, men da heller familierådgivning e.l.

[petter smart]

Wow. Du høres ut som et av kreka som slår selv. En av de som unnskylder seg selv.

*Imponert*

Meget saklig. Det er ikke meg vi diskuterer her. Det må være mulig å komme med sine meninger uten å bli beskyldt for slikt.

Alle saker har to sider. Det blir for enkelt å dømme ham på grunnlag av det hun sier.

Hva om hun angrep han først? Eller hadde vært utro? Osv.

Det kan være mange grunner til at dette skjedde. Det kan også være at resultatet var verre enn både intensjonen hans og det han faktisk gjorde.

Det blir for enkelt å bare kaste 5 års giftemål ut vinduet hver gang noe uønsket skjer.

En har ingen garanti for at dette skjer igjen.

De må finne ut om dette var et engangstilfelle eller om det kan skje igjen.

[magnus]

Nå var det ganske ensidige råd under her at det var bare å komme seg vekk fortest mulig.

Skjer det igjen - helt enig med alle sammen.

Vi kan vel alle komme opp i en situasjon hvor vi totalt mister besinnelsen. Det kan jo være han lærer av denne ene gangen og fikk seg en skikkelig tankevekker. I utgangspunktet synes jeg det er litt for galt å kaste et ekteskap og alle de årene i sammen rett i søpla - om det bare er pga denne ene hendelsen. Du nevner jo heller ingenting om hva han ble så sint for.

Det er likevel fort å tenke noe ala "Ja, jeg hadde nok noen skyld i det selv", men det er _han_ som gjorde det uansett.

Som sagt, skjer det igjen vil det nesten sikkert skje enda en gang. Forhåpentligvis ble det med den ene gangen.

Lykke til!

[SierDuDet]

Meget saklig. Det er ikke meg vi diskuterer her. Det må være mulig å komme med sine meninger uten å bli beskyldt for slikt.

Alle saker har to sider. Det blir for enkelt å dømme ham på grunnlag av det hun sier.

Hva om hun angrep han først? Eller hadde vært utro? Osv.

Det kan være mange grunner til at dette skjedde. Det kan også være at resultatet var verre enn både intensjonen hans og det han faktisk gjorde.

Det blir for enkelt å bare kaste 5 års giftemål ut vinduet hver gang noe uønsket skjer.

En har ingen garanti for at dette skjer igjen.

De må finne ut om dette var et engangstilfelle eller om det kan skje igjen.

"Alle saker har to sider. Det blir for enkelt å dømme ham på grunnlag av det hun sier.

Hva om hun angrep han først? Eller hadde vært utro? Osv."

Nei, det er ikke for enkelt å dømme en fyr som går til angrep med fysisk makt på sin kone.

Og nei, et angrep fra hennes side, med mindre det var med kniv eller skytevåpen og mannen sto i fare for å miste liv og helse, kan ikke forsvares med fysisk makt mot kvinner.

Det med at utroskap er en grunn til å slå kona er det bare å fnyse av. Makan.

"De må finne ut om dette var et engangstilfelle eller om det kan skje igjen."

Hehe, og hvordan finner man ut av det da? Skal hun spørre han? Da vil han selvsagt svare ærlig at det aldri vil skje igjen...

[Sofline]

Jeg synes du skal gi ham en sjanse, men bare EN. Gjør han det ikke igjen er det verdt å tro han mistet besinnelsen bare denne ene gangen, men gjør han det en gang til så må det være OVER OG UT. For da kommer han til å gjøre det igjen og igjen og igjen.

[Zirine]

Selv om jeg i stor grad er enig med SDD og Amiga, hadde det vært greit å fått vite litt mer om det som skjedde.

Hva kranglet dere om? Var du fysisk mot ham? Dyttet han deg ned trappa med vilje, eller var det mer i affekt?

Synes det blir litt for dumt å bare gå sin vei etter å ha vært gift i 5 år (sammen enda lengre) når noe slikt aldri har skjedd før. Da må det ha vært en spesiell situasjon nå.

Men det kan være lurt å snakke med noen om dette. For å finne ut om han har problemer som kan/bør løses.

Det er overhode ikke interessant å vite hvorfor.

Man slår ikke eller dytter sin partner ned trappen - uansett. Sånn er det bare.

[Amiga]

"Var det et engangstilfelle, har han ingenting å tape på åpenhet. Det blir bare oppfattet som bra å innrømme sine feil og be om tilgivelse. "

Er det ikke heller slik at alle vil se ham som voldelig og vil anta det verste hvis hun en dag f.eks. skader seg på annet vis?

Tror ikke nødvendigvis dette er noe en bør være åpen med til venner og familie. Men en bør snakke med noen om det, men da heller familierådgivning e.l.

Hvorfor skal hun holde det skjult for familie og venner? Nei la alle få vite det!

[Amiga]

Uansett hva du velger så burde du ta bilder så fort som mulig av synlige merker, er det noe jeg har angret på så er det at jeg ikke gjorde akkurat det.