Mannen skadet meg i natt!!

[petter smart]

"De må finne ut om dette var et engangstilfelle eller om det kan skje igjen. "

Og hvordan skal hun finne ut det da, mener du?? Vente og se når neste blåveis kommer?

Men jeg er forøvrig enig med deg. Det er vanskelig å råde noen til å kaste hele samlivet på båten fordi noen har mistet beherskelsen EN gang...Men denne damen skriver ingenting om barn, så jeg går ut fra at hun ikke har noen. Derfor synes jeg det er bedre å gå FØR barna kommer, dersom man har en mann som tyr til vold.

En gang er ingenting, to ganger er en vane, sies det. Men skal man virkelig vente for å se om mannen blir voldelig igjen?

Etter 8 år bør hun jo kjenne ham ganske godt.

Og en gang på 8 år er ikke mye. Ikke nok til at jeg ville rådet henne til å stikke av i alle fall. Det er ikke nok til å klassifisere ham som en mann som tyr til vold.

Men skal være enig i at skjer det en gang til så bør hun flytte fra ham.

[Goliath]

"De må finne ut om dette var et engangstilfelle eller om det kan skje igjen. "

Og hvordan skal hun finne ut det da, mener du?? Vente og se når neste blåveis kommer?

Men jeg er forøvrig enig med deg. Det er vanskelig å råde noen til å kaste hele samlivet på båten fordi noen har mistet beherskelsen EN gang...Men denne damen skriver ingenting om barn, så jeg går ut fra at hun ikke har noen. Derfor synes jeg det er bedre å gå FØR barna kommer, dersom man har en mann som tyr til vold.

En gang er ingenting, to ganger er en vane, sies det. Men skal man virkelig vente for å se om mannen blir voldelig igjen?

På vilken måte kan dere si at denne mannen er voldlig?

Han mistet besinnelsen EN gang etter en krangel og skøv kona unna for å nå matboksen hun stod i veien for.

Beskrivelsen er gitt av kona, og hennes opplevelse av situasjonen før og under hendelsen.

Dere vet ingenting om mannens opplevelse av hva som hendte. Dere vet ingen ting om hva han mente med det han gjorde, og hva han ønsket å oppnå ved hans fysiske inngripen.

Han slo ikke, og det er intet som tyder på at han ønsket å skade henne.

Enda så dømmer dere han nord og ned, og forsøker å bidra til at et forhold som har vart i 8 år skal avbrytes - på grunn av en slik "uklar" enkelthendelse!

DET er mer enn jeg kan begripe.....

Mvh en hoderystende

[petter smart]

Men.....du har ikke hørt hans side av saken, og hans opplevelse av det som hendte?

Derfor skal man være litt forsiktig med å dømme i en slik sak som så mange gjør her....etter EN enkelthendelse, beskrevet av EN person og hvordan den personen opplevde det.

Mvh

Hun sier at han tok tak i henne og slengte henne. Han ville kanskje sagt at han dultet borti henne og at hun mistet balansen.

Hva som egentlig skjedde vet vi ingenting om.

[Goliath]

Hun har gjentatte ganger skrevet at han slengte henne. les innleggene du også. Riktignok ikke ned trappa, men ned på trappa (liten trykkleif fra undertegnede).

Det er en viss nyanseforskjell på å dytte og å ta tak i noen og slenge dem. Eller er du uenig der?

Det er hennes opplevelse av det som hendte - og dette er første gang han har gjort noe som helst slik.

Vi kjenner ingen ting til hans opplevelse av det som hendte, og hva han ønsket å oppnå med det.

Vi vet ikke noe om han faktisk ønsket å bruke vold mot henne, eller om det utilsiktet ble en mer voldlig hendelse enn hva han mente å gjøre.

Han slo henne ikke, og har heller ikke vist tegn til å ønske å skade henne tidligere i løpet av 8 år.

Og på bakgrunn av dette dømmer dere han nord og ned, og foreslår at hun avbryter et ekteskap og 8 års forhold....

DET forstår jeg like lite som jeg forstår menn som slår kvinner.

Mvh

[molli]

På vilken måte kan dere si at denne mannen er voldlig?

Han mistet besinnelsen EN gang etter en krangel og skøv kona unna for å nå matboksen hun stod i veien for.

Beskrivelsen er gitt av kona, og hennes opplevelse av situasjonen før og under hendelsen.

Dere vet ingenting om mannens opplevelse av hva som hendte. Dere vet ingen ting om hva han mente med det han gjorde, og hva han ønsket å oppnå ved hans fysiske inngripen.

Han slo ikke, og det er intet som tyder på at han ønsket å skade henne.

Enda så dømmer dere han nord og ned, og forsøker å bidra til at et forhold som har vart i 8 år skal avbrytes - på grunn av en slik "uklar" enkelthendelse!

DET er mer enn jeg kan begripe.....

Mvh en hoderystende

Jamen,jeg sa jo ikke det! Eller jeg _mente_ ikke det iallefall, om jeg formulerte meg klønete. Jeg sa at "det er vanskelig å råde noen til å bryte" på grunnlag av EN hendelse (og med det mente jeg jo at jeg IKKE ville råde noen til å skilles på grunnlag av EN hendelse) !

Jeg la inn noen tankefulle punktum (prikk-prikk-prikk) etter det, og tenkte videre høyt.

Det er som du sier, alltid to sider av samme sak.

Og dessuten leste jeg hovedinnlegget først, ikke alle andre innlegg. Det fremkom ikke i første innlegg at det var en "Flytt-deg-så-jeg-får-matboksen-min" dytt som førte til at hun datt der de sto nederst i trappa begge to. Ved å lese hovedinnlegget fikk man jo nærmest inntrykk av at han slengte henne fra topp til bunn i trappa!! Ikke sant?

Jeg prøver å forestille meg noe slikt med min egen mann, og ting hadde nok aldri blitt det samme om sistnevnte hendelse skjedde. Men om han ved et uhell kom borti meg så jeg datt under en krangel, så hadde det SELVSAGT vært noe annet. Jeg er aldri redd mannen min, selv når han er som sintest. Jeg vet han aldri ville gjøre meg noe.

[Sofline]

Jeg synes du skal gi ham en sjanse, men bare EN. Gjør han det ikke igjen er det verdt å tro han mistet besinnelsen bare denne ene gangen, men gjør han det en gang til så må det være OVER OG UT. For da kommer han til å gjøre det igjen og igjen og igjen.

Jeg har også blitt slått en gang, riktignok ikke av min mann (er ikke gift), men av moren min. Det tok lang tid før jeg kunne tilgi henne det og jeg fattet ikke hvordan hun kunne gjøre det (ikke virket det som hun angret heller), men det skjedde kun den ene gangen (mange, mange år siden nå).

[kie]

Ustabil fordi han èn gang på 8 år dytter henne fordi hun står i veien (han mener hun gjør det)? Det er jo slett ikke sikkert han mente å dytte så hardt. Kanskje ble utfallet veldig dramatisk i forhold til det han faktisk gjorde. Kanskje han bare mente å dytte litt, men så kom hun i ubalanse og ramlet. En må passe seg for å gjøre en fjær til fem høns.

"En må passe seg for å gjøre en fjær til fem høns."

Problemet er vel ofte (jeg sier ikke at det er det her) at de som blir utsatt for vold har en tendens til å gjøre fem høns til en fjær etterhvert som de tidsmessig fjerner seg fra hendelsen.

Gjerne overfor seg selv når de går gjennom hendelsen i hodet sitt.

Jeg ville anbefalt familierådgivning siden dette var noe de tydeligvis begge synes var en tøff opplevelse.

Ikke bare for å forebygge at det skjer igjen, men for å hjelpe dem til å komme over det slik at ikke dette er noe som blir tema i hver fremtidige krangel.

Ellers ville jeg, som Amiga snakker om, fått tatt bilde av blåmerket (mulig av noen som kan bekrefte at de tok bildet, men som holder munn fremover), lagt det i en bankboks og glemt det til man evt. trenger det.

Jeg ville i alle fall passet på å IKKE bli gravid før man ved av familieterapeut føler seg rimelig sikker på at dette ikke gjentar seg.

[Gjest tidligere mishandlet]

Jamen,jeg sa jo ikke det! Eller jeg _mente_ ikke det iallefall, om jeg formulerte meg klønete. Jeg sa at "det er vanskelig å råde noen til å bryte" på grunnlag av EN hendelse (og med det mente jeg jo at jeg IKKE ville råde noen til å skilles på grunnlag av EN hendelse) !

Jeg la inn noen tankefulle punktum (prikk-prikk-prikk) etter det, og tenkte videre høyt.

Det er som du sier, alltid to sider av samme sak.

Og dessuten leste jeg hovedinnlegget først, ikke alle andre innlegg. Det fremkom ikke i første innlegg at det var en "Flytt-deg-så-jeg-får-matboksen-min" dytt som førte til at hun datt der de sto nederst i trappa begge to. Ved å lese hovedinnlegget fikk man jo nærmest inntrykk av at han slengte henne fra topp til bunn i trappa!! Ikke sant?

Jeg prøver å forestille meg noe slikt med min egen mann, og ting hadde nok aldri blitt det samme om sistnevnte hendelse skjedde. Men om han ved et uhell kom borti meg så jeg datt under en krangel, så hadde det SELVSAGT vært noe annet. Jeg er aldri redd mannen min, selv når han er som sintest. Jeg vet han aldri ville gjøre meg noe.

Innledningen hennes virket jo ganske grotesk :

"Vi hadde en krangel i natt, han ble sint og røsket tak i meg slik at jeg fikk et kutt og stort blåmerke på armen.

Deretter slang han meg ned i trappa slik at jeg ble liggende der uten å kunne bevege meg stort. Fikk enormt vondt i ryggen og har det enda."

En røsker jo ikke så hardt i kona at hun blir blå og får kutt uansett!!

Dessuten virket det på meg som om han var rimlig "barnslig" i.o.m. at han skulle ut i bilen å sove....

[petter smart]

"En må passe seg for å gjøre en fjær til fem høns."

Problemet er vel ofte (jeg sier ikke at det er det her) at de som blir utsatt for vold har en tendens til å gjøre fem høns til en fjær etterhvert som de tidsmessig fjerner seg fra hendelsen.

Gjerne overfor seg selv når de går gjennom hendelsen i hodet sitt.

Jeg ville anbefalt familierådgivning siden dette var noe de tydeligvis begge synes var en tøff opplevelse.

Ikke bare for å forebygge at det skjer igjen, men for å hjelpe dem til å komme over det slik at ikke dette er noe som blir tema i hver fremtidige krangel.

Ellers ville jeg, som Amiga snakker om, fått tatt bilde av blåmerket (mulig av noen som kan bekrefte at de tok bildet, men som holder munn fremover), lagt det i en bankboks og glemt det til man evt. trenger det.

Jeg ville i alle fall passet på å IKKE bli gravid før man ved av familieterapeut føler seg rimelig sikker på at dette ikke gjentar seg.

Kanskje vi skal sperre inne alle menn, for en vet jo aldri... En slik tankegang er farlig. Det er lite her som tilsier at mannen er voldelig. Han kan ha kommet til å dytte borti henne slik at hun falt, og det er ikke vold.

En må være forsiktig så en ikke overreagerer pga at mange kvinner ikke tør si fra osv. Ellers ender vi opp med tilstander som i f.eks. Bjugn. Det blir overbeskyttende og en ser overgripere i enhver mann (evt kvinne).

Hva skal hun med dette bildet? Det blir jo en enorm mistenkeliggjøring av ham. Da vil han føle at hun mener han er voldelig og samler opp bevis mot ham. Det hjelper neppe på forholdet.

At begge synes det var en tøff opplevelse forteller meg at dette var nytt for dem og at han ikke er eller har vært voldelig. Da er det kanskje best å bare snakke ut om det og legge det bak seg.

[SierDuDet]

Hun sier at han tok tak i henne og slengte henne. Han ville kanskje sagt at han dultet borti henne og at hun mistet balansen.

Hva som egentlig skjedde vet vi ingenting om.

"Hva som egentlig skjedde vet vi ingenting om."

Men det vet hun, og hun tok seg bryderiet med å skrive et langt innlegg om dette. Altså er det et problem.

Jeg har ikke hørt makan til forsvaring av menn som du her kommer med i denne tråden. Du har tydligvis utviklet et grusomt hat mot kvinner, helt på høyde med hva det høres ut som om jeg har når jeg KØDDER.

Forskjellen er at du er seriøs...

[Goliath]

Jamen,jeg sa jo ikke det! Eller jeg _mente_ ikke det iallefall, om jeg formulerte meg klønete. Jeg sa at "det er vanskelig å råde noen til å bryte" på grunnlag av EN hendelse (og med det mente jeg jo at jeg IKKE ville råde noen til å skilles på grunnlag av EN hendelse) !

Jeg la inn noen tankefulle punktum (prikk-prikk-prikk) etter det, og tenkte videre høyt.

Det er som du sier, alltid to sider av samme sak.

Og dessuten leste jeg hovedinnlegget først, ikke alle andre innlegg. Det fremkom ikke i første innlegg at det var en "Flytt-deg-så-jeg-får-matboksen-min" dytt som førte til at hun datt der de sto nederst i trappa begge to. Ved å lese hovedinnlegget fikk man jo nærmest inntrykk av at han slengte henne fra topp til bunn i trappa!! Ikke sant?

Jeg prøver å forestille meg noe slikt med min egen mann, og ting hadde nok aldri blitt det samme om sistnevnte hendelse skjedde. Men om han ved et uhell kom borti meg så jeg datt under en krangel, så hadde det SELVSAGT vært noe annet. Jeg er aldri redd mannen min, selv når han er som sintest. Jeg vet han aldri ville gjøre meg noe.

Jeg var nok litt snar til å kommentere ditt innlegg også Molli. jeg ble bare så "provosert" av en del av de andre innleggene her.

Det kan godt være han er av den "voldlige" sorten, men samtidig så synes jeg det er lite i den forklaringen som ble gitt som virkelig tyder på det.

Og da blir jeg provosert av alle "forståsegpåere" her som trekker en rask konklusjon og dømmer et potensielt fint forhold som til nå har vart i 8 år nord og ned.

Mvh

[Goliath]

Innledningen hennes virket jo ganske grotesk :

"Vi hadde en krangel i natt, han ble sint og røsket tak i meg slik at jeg fikk et kutt og stort blåmerke på armen.

Deretter slang han meg ned i trappa slik at jeg ble liggende der uten å kunne bevege meg stort. Fikk enormt vondt i ryggen og har det enda."

En røsker jo ikke så hardt i kona at hun blir blå og får kutt uansett!!

Dessuten virket det på meg som om han var rimlig "barnslig" i.o.m. at han skulle ut i bilen å sove....

Det er i hvert fall ganske tydelig at flere her legger sine egne dårlige erfaringer med voldige menn til grunne når de "forhåndsdømmer" denne mannen ut i fra en situasjon som de vet svært lite om.

Det er ikke alltid like lurt å gi klare anbefalinger på bakgrunn av egne fordommer og dårlige erfaringer.

Mvh

[kie]

Kanskje vi skal sperre inne alle menn, for en vet jo aldri... En slik tankegang er farlig. Det er lite her som tilsier at mannen er voldelig. Han kan ha kommet til å dytte borti henne slik at hun falt, og det er ikke vold.

En må være forsiktig så en ikke overreagerer pga at mange kvinner ikke tør si fra osv. Ellers ender vi opp med tilstander som i f.eks. Bjugn. Det blir overbeskyttende og en ser overgripere i enhver mann (evt kvinne).

Hva skal hun med dette bildet? Det blir jo en enorm mistenkeliggjøring av ham. Da vil han føle at hun mener han er voldelig og samler opp bevis mot ham. Det hjelper neppe på forholdet.

At begge synes det var en tøff opplevelse forteller meg at dette var nytt for dem og at han ikke er eller har vært voldelig. Da er det kanskje best å bare snakke ut om det og legge det bak seg.

"Kanskje vi skal sperre inne alle menn, for en vet jo aldri... En slik tankegang er farlig."

Hvis det er det du fikk ut av innlegget mitt synes jeg du skal lese det igjen. MED briller denne gangen.

[Gjest ikke undertegnet]

Poenget er at denne mistanken (les:mistroen) kan ødelegge hele forholdet. Hvorfor skal alle vite om dette? Det er noen ting en bør holde privat. En kan heller snakke med noen som er profesjonelle, som ikke har følelser inne i bildet og som ikke fordømmer.

Og hva galt har han gjort? Vet du det? Han har, iløpet av 8 år sammen, dyttet henne så hun falt. Mer dramatisk enn det behøver det slett ikke være. En må ikke overdrive heller. Ting som dette skjer uten at mannen nødvendigvis er en overgriper og konemishandler.

Jeg ser heller ikke noe poeng i at utroskap skal deles med alt og alle. Det avhenger av situasjonen. Men hva godt vil denne offentliggjøringen egentlig føre til?

Jeg mener ikke at alt skal være offentlig hele tiden.

Men det kan være en strategi som fungerer som en slags sikkerhetsmekaniske for den svake part i de tilfeller hvor det er nødvendig.

Jeg har sett mye vondt som har vært skjult under perfekte fasader. Det er lettere å holde ut ting (hvis det er et ønske) hvis en har noen åd ele det med. Hvis noen i det minste ser og vet at du har det vondt.

Selv så tok jeg ikke denne strategien i bruk før det var godt alt for mange år. Hvorfor vente så lenge?

En får lære seg å behandle andre mennesker slik at en ikke har noe å skjule. Det er engod leveregel. Den dagen jeg oppdaget at jeg selv ikke hadde noe jeg følte behov for å skjule, skjønte jeg plutselig at det ikke var mitt problem at min mann hadde det.

Han fikk valget mellom min metode eller å leve for seg selv (ihvertfall uten meg). Hadde han oppført seg normalt pent mot meg i alle disse tidligere årene, hadde han sluppet å havne i denne valgsituasjonen.

Og så er jeg imot at folk ikke skal bry seg med hverandre. Folk lukker øynene for andres smerte. Av og til _må_ en ha hjelp av utenforstående til å ordne opp i problemer. At en venn eller venninne setter ord på ting vedkommende mener å ha observert, og sier det til den som trenger irettesettelse, kan utrette mirakler. Mange problemer tåler ikke dagslys. Faktisk så er det slik (som med min mann) at så snart faren for å bli oppdaget av utenforstående var tilstede, tok han seg automatisk sammen. Til best for både seg selv, meg og barna.

Er samme mekanismen som gjør at vi kjører penere i trafikken når det er mange UP-patruljer ute eller hvis det er fotobokser.

Noen personer må rett og slett gjetes for ikke å gjøre gale ting.

Slutter aldri å forundre meg over at det å behandle folk dårlig innenfor hjemmets fire vegger det er liksom tillatt, og blir til og med forsvart, men å gjøre noe galt ute i full offentlighet det blir slått ned på ganske så raskt.

[petter smart]

"Hva som egentlig skjedde vet vi ingenting om."

Men det vet hun, og hun tok seg bryderiet med å skrive et langt innlegg om dette. Altså er det et problem.

Jeg har ikke hørt makan til forsvaring av menn som du her kommer med i denne tråden. Du har tydligvis utviklet et grusomt hat mot kvinner, helt på høyde med hva det høres ut som om jeg har når jeg KØDDER.

Forskjellen er at du er seriøs...

Hun har sin versjon av saken, han har sin. Vi vet kun hennes og bør derfor være forsiktige med å dømme noen.

Mange har problemer med ting som ikke er problemer (det ser en fort når en leser en del av innleggene her inne). Det betyr ikke automatisk at han har gjort noe galt.

Hater jeg kvinner fordi heg ikke vil dømme en mann til voldelig på et slikt tynt grunnlag? Ville heller sagt at det var omvendt. Dette minner om hekseprosesser. På et meget tynt og subjektivt grunnlag skal han dømmes til voldelig.

Det er tydelig at jeg er den seriøse av oss to i denne saken ja.

[petter smart]

Jeg mener ikke at alt skal være offentlig hele tiden.

Men det kan være en strategi som fungerer som en slags sikkerhetsmekaniske for den svake part i de tilfeller hvor det er nødvendig.

Jeg har sett mye vondt som har vært skjult under perfekte fasader. Det er lettere å holde ut ting (hvis det er et ønske) hvis en har noen åd ele det med. Hvis noen i det minste ser og vet at du har det vondt.

Selv så tok jeg ikke denne strategien i bruk før det var godt alt for mange år. Hvorfor vente så lenge?

En får lære seg å behandle andre mennesker slik at en ikke har noe å skjule. Det er engod leveregel. Den dagen jeg oppdaget at jeg selv ikke hadde noe jeg følte behov for å skjule, skjønte jeg plutselig at det ikke var mitt problem at min mann hadde det.

Han fikk valget mellom min metode eller å leve for seg selv (ihvertfall uten meg). Hadde han oppført seg normalt pent mot meg i alle disse tidligere årene, hadde han sluppet å havne i denne valgsituasjonen.

Og så er jeg imot at folk ikke skal bry seg med hverandre. Folk lukker øynene for andres smerte. Av og til _må_ en ha hjelp av utenforstående til å ordne opp i problemer. At en venn eller venninne setter ord på ting vedkommende mener å ha observert, og sier det til den som trenger irettesettelse, kan utrette mirakler. Mange problemer tåler ikke dagslys. Faktisk så er det slik (som med min mann) at så snart faren for å bli oppdaget av utenforstående var tilstede, tok han seg automatisk sammen. Til best for både seg selv, meg og barna.

Er samme mekanismen som gjør at vi kjører penere i trafikken når det er mange UP-patruljer ute eller hvis det er fotobokser.

Noen personer må rett og slett gjetes for ikke å gjøre gale ting.

Slutter aldri å forundre meg over at det å behandle folk dårlig innenfor hjemmets fire vegger det er liksom tillatt, og blir til og med forsvart, men å gjøre noe galt ute i full offentlighet det blir slått ned på ganske så raskt.

Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne. Du projiserer dine erfaringer over på henne. Selv om du var sammen med en voldelig mann, og i ettertid innser at du kunne/burde gjort ting annerledes, er det slett ikke sikkert det er slik for henne.

Du vet ikke at noe som helst skjules under en perfekt fasade her. Dette er, som jeg oppfatter det, en liten filleting som ikke har noe med å være voldelig å gjøre. En ting i løpet av 8 år. Tror du hun har det vondt da?

En trenger ikke vente dersom situasjonen er som din, men det er den ikke her. Du ser deg blind på det pga dine erfaringer.

Det er mye i et forhold som er personlig og som en holder innen 4 vegger. Alt i et forhold skal da vel ikke være offentlig?

Videre sier du at han ikke hadde oppført seg pent mot deg i årene før, vil du sammenligne det med denne situasjonen, der det kun har skjedd en liten ting på 8 år?

Må du gjete mannen din for at han skal oppføre seg er det ikke verdt det.

Jeg forsvarer ikke, har aldri og kommer aldri til å forsvare vold i hjemmet. Men er dette vold i hjemmet? Du diskuterer saken som om den var helt lik din, men det er den overhodet ikke.

[petter smart]

Det er i hvert fall ganske tydelig at flere her legger sine egne dårlige erfaringer med voldige menn til grunne når de "forhåndsdømmer" denne mannen ut i fra en situasjon som de vet svært lite om.

Det er ikke alltid like lurt å gi klare anbefalinger på bakgrunn av egne fordommer og dårlige erfaringer.

Mvh

på om du ser rett inn i hodet mitt. Som om jeg skulle sagt det selv.

Det er nok det som er mye av problemet her, mange kvinner har erfaringer med faktisk voldelige menn og maler fanden på veggen for ingenting. Ingen røyk uten ild tenker de vel og korsfester først og spør evt. etterpå.

[Gjest ikke undertegnet]

Tenkte å få oppklart hva som skjedde i og med at jeg ser det er flere tolkninger på det.

1. jeg har ikke vært utro, eller noen gang brukt noen fysisk/psykisk vold mot ham

2. vi hadde en bagatellkrangel tidligere på kvelden, som vi avsluttet.

3. Når vi så hadde lagt oss, spurte jeg om han trengte ha med seg annet enn arbeidstøy i og med at han skulle i møte etter jobb. Han svarte nei, han skulle ikke det, og om det var galt av han det også! Jeg beklagde at jeg hadde spurt, han ble sint og skulle pakke sakene sine og sove i bilen i natt.

4. jeg stod opp, så på at han skulle gå, jeg stod i veien for matboksen hans som lå i bunnen av trappa i ganga.

5. han tok tak i armen og slang meg ned i trappa/trinnene. Kuttet på fingeren vet jeg ikke hvordan jeg fikk.

Det er vel hele hendelsesforløpet i korte trekk.

Det er noe jeg aldri hadde trodd skulle skje. Vi har jo tilsammen 8 år i kjærlighet, og som flere sier, det er for lett å kaste det ut av døra!

Gruer meg til at han kommer hjem, først og fremst fordi jeg ikke vet om jeg kan se ham i øynene. Føler jeg har mistet tillit til ham, og jeg har det slett ikke godt inni meg heller. Jeg VET at jeg ikke gjorde/sa noe som gjør meg fortjent til det som skjedde i det hele tatt..

Tusen takk for alle svar...

mvh

Det med at du må veie dine ord på gullvekt. Han blir sint for det minste. Får vridd alt du sier til å bli til noe negativt. Pass deg hvis det fortsetter! Det er et karaktertrekk som gjerne går hånd i hånd med vold.

Ellers får du sjekke om han kanskje bare har det vanskelig på jobben for tiden. Det kan få mange menn til å gå fra konseptene.

Siden han har vært grei i åtte år mener jeg.

[Gjest tidligere mishandlet]

på om du ser rett inn i hodet mitt. Som om jeg skulle sagt det selv.

Det er nok det som er mye av problemet her, mange kvinner har erfaringer med faktisk voldelige menn og maler fanden på veggen for ingenting. Ingen røyk uten ild tenker de vel og korsfester først og spør evt. etterpå.

Men er du ikke enig i at denne mannen burde har ringt henne i løpet av dagen for å høre hvordan det står til med henne?!!

DET hadde i alle fall jeg forventet meg av min mann hvis han hadde skadet meg , med eller uten vilje ....

[petter smart]

Men er du ikke enig i at denne mannen burde har ringt henne i løpet av dagen for å høre hvordan det står til med henne?!!

DET hadde i alle fall jeg forventet meg av min mann hvis han hadde skadet meg , med eller uten vilje ....

Det burde han, og det ville jeg gjort. Men kanskje han har mer enn nok med seg selv. Kanskje han er lei seg, litt skamfull, selv om han egentlig ikke har gjort noe galt.

Men det er ikke grunnlag nok til å kaste ham ut.