mannen min sier "feite faen" til meg når han er irritert på meg.......

[Gjest snart nok?]

Jeg og mannen min har vært gift i to år. Vi har et lite barn sammen. Vi har begge høgskoleutdannelse. Under svangerskapet var jeg mye syk. Jeg fikk aldri noen hjelp til noe som helst. Jeg får aldri hjelp hjemme nå heller, og er ofte sliten av å holde på med hus, hjem og barn dagen lang. Hvis jeg spør om hjelp, blir han irritert og kaller meg for "feite faen". Jeg vet at jeg ikke er noen sylfide, men så feit er jeg ikke! Foreløpig forstår ikke barnet vårt så mye av det vi sier, men jeg synes det blir trist når han begynner å gjøre det. Jeg vil ikke at han skal høre at mannen min kaller meg for "feite faen", "fatso", "jævla kjerring" osv. Det høres kanskje rart ut at jeg er gift med denne mannen, men han har jo selvfølgelig sine gode sider også. Vi kan faktisk ha det hyggelig sammen - det gjelder bare å ikke irritere ham! La ham være i fred! Hvorfor må han bruke slik ordbruk når han er sur på meg? Har menn kanskje lite ordforråd? Jeg vurderer nå å flytte for meg selv. Synes det er trist å bli kalt for slike ting. Det ødelegger så mye, synes jeg. Det er vel grenser for hva en skal finne seg i for å holde familien samlet? Tror hele tiden at jeg har gjort meg fortjent til å høre slike ting han kaller meg, men når han sier det foran barnet vårt synes jeg det hele går for langt.

en anonym hilsen

[Gjest modern]

Dette er grovt-veldig grovt overtramp mot deg.

Kontakt familierådgivningskontor nå!

[gyrken]

Eh.. les ditt eget innlegg en gang til! Du har fortjent? Han er grei, det gjelder bare å la han være i fred, ikke irritere han?

Si meg, er det han som har innbilt deg at du er ansvarlig for hans manglende selvbeherskelse også?? Vel, da kan jeg fortelle deg at det er du IKKE. Og jeg synes hele forholdet deres høres ganske sykt ut hvis du går rundt på tå hev for å ikke irritere mannen din. Han må faktisk ta ansvar for humøret sitt selv! Dette minner om alt jeg har lest om kvinner som blir slått, men som tror at alt er deres egen skyld....

Jeg vil påstå at dere trenger hjelp begge to, for dere er inne i en veldig vond sirkel. Kanskje et familiekontor kunne vært noe?

[tonie]

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg hadde _aldri_ godtatt at kjæresten min snakket til meg på en sånn måte!

Uansett hvor mange andre gode sider han måtte ha, og uansett om det bare skjedde når han var sinna.

Det høres for meg direkte ondskapsfullt ut. Gi fyren klar beskjed om at du ikke tolererer sånt!

Den typen kommenterer har en tendens til å tære på selvbildet når man blir utsatt for dem jevnlig. Det er jo på den måten psykopaten driver på for å bryte ned og skaffe seg kontroll over offeret sitt.

Ta en alvorsprat med fyren. Det der skal du ikke behøve å finne deg i!

[Gjest feite faen tilbake]

Dette er grovt-veldig grovt overtramp mot deg.

Kontakt familierådgivningskontor nå!

Si feite faen selv til han. La han få smake sin egen medisin. Har han noen svake punkter så vet du jo hva du skal si. Kanskje ikke så voksent gjort, men noen ganger fungerer det. Men mitt råd er å snakke med han og si at du blir såret når han sier slike ting og be han slutte med det. Hvis han ikke slutter med det, ja, da hadde jeg hivd han på dør.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "snart nok?"

Din manns vulgære språkbruk handler først og fremst om din mann. Jeg antar at språkbruken har vart over tid, siden du nå begynner å tro at du har fortjent det han sier til deg.

Slik jeg forstår deg, ut fra de få opplysningene du gir i brevet, høres det ut til at du blir utsatt for makt og kommandering. Du bør få hjelp til å sette en stopper for dette. Ring familiekontoret eller helsestasjonen for råd.

Hvis det er andre forhold i tillegg til språkbruken, som er med på å styre deg vekk fra han, flytte, orker du kanskje ikke å jobbe med han om bedring. I så fall, kan du fortelle han like ut at du ønsker brudd og separasjon.

[Gjest jeg er den slemme mannen]

Jeg er den slemme mannen...

Min kone har fortalt meg at hun har skrevet et innlegg på doktorchat.no. Jeg tenkte derfor, før jeg ble korsfestet, død og begravet, at jeg burde gi min virkelighetsoppfatning selv om det kan virke som om det er for sent…

Det er sant at jeg kaller min kone feite faen, fatso e.l. når jeg blir sint… - Jeg ser på meg selv som en meget oppegående person med godt ordforråd, men allikevel hører jeg "feite faen" komme ut av min munn. Det kan virke umodent og usympatisk, men jeg klarer ikke å forsvare meg på annen måte mot all den kritikk jeg får. Det bortforklarer og forsvarer ikke mine sterke uttalelser, men hvis du en gang i livet ditt har hatt opplevelse av å være like betydningsfull som hva en kakerlakk er for skosålen forstår du hvordan jeg til tider har det. Jeg har ikke et eksakt eksempel å gi her, men det kan være en situasjon hvor jeg gjør eller sier noe som min kone synes er dumt. I slike situasjoner rister hun oppgitt på hodet, plukker fra hverandre og analyserer det jeg har sagt eller gjort for å forklare hvor utrolig tåpelig jeg er. I veldig mange tilfeller avslutter hun etter en 5 til 10 minutters lang forelesning med å spørre om jeg er tilbakestående (i de tilfeller hun ikke verbalt spør så er kroppsspråket tydelig). Ja, da sprekker jeg. Jeg føler meg totalt nedverdiget og forsvarsløs og sier feite faen e.l. Jeg har forklart hvorfor jeg sier det, men hun forstår meg ikke. Det kan være at jeg er overdrevent var/følsom, men det tror jeg egentlig ikke (ikke i denne sammenheng). Når vi til dags dato snakker om det som er galt opplever jeg at vi ikke klarer å kommunisere sammen. Det ender som regel med en krangel etterfulgt av stillhet. Fra min side klarer jeg ikke å kommunisere med henne fordi hun er svært nedlatende i forhold til mine synspunkter…

Jeg forsøkte her å gi en kort beskrivelse av hvordan jeg opplever vår situasjon. Jeg er selvsagt inneforstått med at det er fornuftig å gå til en familierådgiver, men jeg vet ikke om jeg har lyst eller om jeg klarer. Jeg liker ikke å være stygg i munnen. Jeg føler ikke at jeg er det mennesket jeg egentlig er sammen med min kone, og jeg tror ikke at hun heller er den personen som jeg beskriver ovenfor. Det har blitt et stort problem og ikke minst ødelegger det mye i forhold til mine og våre omgivelser. Jeg klarer dessverre ikke å skjule at jeg ikke har det bra og virker helt sikkert sur og grinete mens jeg egentlig er trist og lei. Min kone på sin side viser bare sine gode sider sammen med andre mennesker, og de er gode. Hun skulle ha visst hvor ofte jeg misunner våre venner og familie som er så heldige å få all den positive oppmerksomheten…

TIL MIN KONE

Jeg tror at vi har kommet til et punkt hvor det ikke er noen vei tilbake. Oppe i all kjeftingen din hender det at du smiler og er glad. Da kjenner jeg hvor varmt og godt det føles, men gleden forsvinner så alt for fort. Jeg vet at jeg også gjør og sier mye dumt, men jeg benekter det heller ikke. Hadde du sett dine egne feil, og vi i sammen forsøkte å nullstille oss, kunne vi ha forsøkt på nytt og kanskje funnet tilbake til det som var så godt med å være deg og meg - men det vil sannsynligvis aldri skje og jeg er drittlei av å føle meg som en drittsekk og bli behandlet som en…

Hilsen Din mann

[Gjest jeg er den slemme mannen]

Jeg er den slemme mannen...

Min kone har fortalt meg at hun har skrevet et innlegg på doktorchat.no. Jeg tenkte derfor, før jeg ble korsfestet, død og begravet, at jeg burde gi min virkelighetsoppfatning selv om det kan virke som om det er for sent…

Det er sant at jeg kaller min kone feite faen, fatso e.l. når jeg blir sint… - Jeg ser på meg selv som en meget oppegående person med godt ordforråd, men allikevel hører jeg "feite faen" komme ut av min munn. Det kan virke umodent og usympatisk, men jeg klarer ikke å forsvare meg på annen måte mot all den kritikk jeg får. Det bortforklarer og forsvarer ikke mine sterke uttalelser, men hvis du en gang i livet ditt har hatt opplevelse av å være like betydningsfull som hva en kakerlakk er for skosålen forstår du hvordan jeg til tider har det. Jeg har ikke et eksakt eksempel å gi her, men det kan være en situasjon hvor jeg gjør eller sier noe som min kone synes er dumt. I slike situasjoner rister hun oppgitt på hodet, plukker fra hverandre og analyserer det jeg har sagt eller gjort for å forklare hvor utrolig tåpelig jeg er. I veldig mange tilfeller avslutter hun etter en 5 til 10 minutters lang forelesning med å spørre om jeg er tilbakestående (i de tilfeller hun ikke verbalt spør så er kroppsspråket tydelig). Ja, da sprekker jeg. Jeg føler meg totalt nedverdiget og forsvarsløs og sier feite faen e.l. Jeg har forklart hvorfor jeg sier det, men hun forstår meg ikke. Det kan være at jeg er overdrevent var/følsom, men det tror jeg egentlig ikke (ikke i denne sammenheng). Når vi til dags dato snakker om det som er galt opplever jeg at vi ikke klarer å kommunisere sammen. Det ender som regel med en krangel etterfulgt av stillhet. Fra min side klarer jeg ikke å kommunisere med henne fordi hun er svært nedlatende i forhold til mine synspunkter…

Jeg forsøkte her å gi en kort beskrivelse av hvordan jeg opplever vår situasjon. Jeg er selvsagt inneforstått med at det er fornuftig å gå til en familierådgiver, men jeg vet ikke om jeg har lyst eller om jeg klarer. Jeg liker ikke å være stygg i munnen. Jeg føler ikke at jeg er det mennesket jeg egentlig er sammen med min kone, og jeg tror ikke at hun heller er den personen som jeg beskriver ovenfor. Det har blitt et stort problem og ikke minst ødelegger det mye i forhold til mine og våre omgivelser. Jeg klarer dessverre ikke å skjule at jeg ikke har det bra og virker helt sikkert sur og grinete mens jeg egentlig er trist og lei. Min kone på sin side viser bare sine gode sider sammen med andre mennesker, og de er gode. Hun skulle ha visst hvor ofte jeg misunner våre venner og familie som er så heldige å få all den positive oppmerksomheten…

TIL MIN KONE

Jeg tror at vi har kommet til et punkt hvor det ikke er noen vei tilbake. Oppe i all kjeftingen din hender det at du smiler og er glad. Da kjenner jeg hvor varmt og godt det føles, men gleden forsvinner så alt for fort. Jeg vet at jeg også gjør og sier mye dumt, men jeg benekter det heller ikke. Hadde du sett dine egne feil, og vi i sammen forsøkte å nullstille oss, kunne vi ha forsøkt på nytt og kanskje funnet tilbake til det som var så godt med å være deg og meg - men det vil sannsynligvis aldri skje og jeg er drittlei av å føle meg som en drittsekk og bli behandlet som en…

Hilsen Din mann

[flisa]

Jeg er den slemme mannen...

Min kone har fortalt meg at hun har skrevet et innlegg på doktorchat.no. Jeg tenkte derfor, før jeg ble korsfestet, død og begravet, at jeg burde gi min virkelighetsoppfatning selv om det kan virke som om det er for sent…

Det er sant at jeg kaller min kone feite faen, fatso e.l. når jeg blir sint… - Jeg ser på meg selv som en meget oppegående person med godt ordforråd, men allikevel hører jeg "feite faen" komme ut av min munn. Det kan virke umodent og usympatisk, men jeg klarer ikke å forsvare meg på annen måte mot all den kritikk jeg får. Det bortforklarer og forsvarer ikke mine sterke uttalelser, men hvis du en gang i livet ditt har hatt opplevelse av å være like betydningsfull som hva en kakerlakk er for skosålen forstår du hvordan jeg til tider har det. Jeg har ikke et eksakt eksempel å gi her, men det kan være en situasjon hvor jeg gjør eller sier noe som min kone synes er dumt. I slike situasjoner rister hun oppgitt på hodet, plukker fra hverandre og analyserer det jeg har sagt eller gjort for å forklare hvor utrolig tåpelig jeg er. I veldig mange tilfeller avslutter hun etter en 5 til 10 minutters lang forelesning med å spørre om jeg er tilbakestående (i de tilfeller hun ikke verbalt spør så er kroppsspråket tydelig). Ja, da sprekker jeg. Jeg føler meg totalt nedverdiget og forsvarsløs og sier feite faen e.l. Jeg har forklart hvorfor jeg sier det, men hun forstår meg ikke. Det kan være at jeg er overdrevent var/følsom, men det tror jeg egentlig ikke (ikke i denne sammenheng). Når vi til dags dato snakker om det som er galt opplever jeg at vi ikke klarer å kommunisere sammen. Det ender som regel med en krangel etterfulgt av stillhet. Fra min side klarer jeg ikke å kommunisere med henne fordi hun er svært nedlatende i forhold til mine synspunkter…

Jeg forsøkte her å gi en kort beskrivelse av hvordan jeg opplever vår situasjon. Jeg er selvsagt inneforstått med at det er fornuftig å gå til en familierådgiver, men jeg vet ikke om jeg har lyst eller om jeg klarer. Jeg liker ikke å være stygg i munnen. Jeg føler ikke at jeg er det mennesket jeg egentlig er sammen med min kone, og jeg tror ikke at hun heller er den personen som jeg beskriver ovenfor. Det har blitt et stort problem og ikke minst ødelegger det mye i forhold til mine og våre omgivelser. Jeg klarer dessverre ikke å skjule at jeg ikke har det bra og virker helt sikkert sur og grinete mens jeg egentlig er trist og lei. Min kone på sin side viser bare sine gode sider sammen med andre mennesker, og de er gode. Hun skulle ha visst hvor ofte jeg misunner våre venner og familie som er så heldige å få all den positive oppmerksomheten…

TIL MIN KONE

Jeg tror at vi har kommet til et punkt hvor det ikke er noen vei tilbake. Oppe i all kjeftingen din hender det at du smiler og er glad. Da kjenner jeg hvor varmt og godt det føles, men gleden forsvinner så alt for fort. Jeg vet at jeg også gjør og sier mye dumt, men jeg benekter det heller ikke. Hadde du sett dine egne feil, og vi i sammen forsøkte å nullstille oss, kunne vi ha forsøkt på nytt og kanskje funnet tilbake til det som var så godt med å være deg og meg - men det vil sannsynligvis aldri skje og jeg er drittlei av å føle meg som en drittsekk og bli behandlet som en…

Hilsen Din mann

Ser ut for meg som at dere enda er veldig glad i hverandre, dere har bare vanskelig for å vise det!

Jeg er veldig glad for at jeg slipper å se meg selv i de dagene jeg går rundt og "PMS'er", tror ikke jeg hadde likt meg noe særlig.

Flott at dere begge "skriver det av dere" her da! Kanskje begge fikk seg en aha-opplevelse?

Jeg ønsker dere lykke til, husk, partneren er ikke tankeleser.....:-)

[flisa]

Jeg er den slemme mannen...

Min kone har fortalt meg at hun har skrevet et innlegg på doktorchat.no. Jeg tenkte derfor, før jeg ble korsfestet, død og begravet, at jeg burde gi min virkelighetsoppfatning selv om det kan virke som om det er for sent…

Det er sant at jeg kaller min kone feite faen, fatso e.l. når jeg blir sint… - Jeg ser på meg selv som en meget oppegående person med godt ordforråd, men allikevel hører jeg "feite faen" komme ut av min munn. Det kan virke umodent og usympatisk, men jeg klarer ikke å forsvare meg på annen måte mot all den kritikk jeg får. Det bortforklarer og forsvarer ikke mine sterke uttalelser, men hvis du en gang i livet ditt har hatt opplevelse av å være like betydningsfull som hva en kakerlakk er for skosålen forstår du hvordan jeg til tider har det. Jeg har ikke et eksakt eksempel å gi her, men det kan være en situasjon hvor jeg gjør eller sier noe som min kone synes er dumt. I slike situasjoner rister hun oppgitt på hodet, plukker fra hverandre og analyserer det jeg har sagt eller gjort for å forklare hvor utrolig tåpelig jeg er. I veldig mange tilfeller avslutter hun etter en 5 til 10 minutters lang forelesning med å spørre om jeg er tilbakestående (i de tilfeller hun ikke verbalt spør så er kroppsspråket tydelig). Ja, da sprekker jeg. Jeg føler meg totalt nedverdiget og forsvarsløs og sier feite faen e.l. Jeg har forklart hvorfor jeg sier det, men hun forstår meg ikke. Det kan være at jeg er overdrevent var/følsom, men det tror jeg egentlig ikke (ikke i denne sammenheng). Når vi til dags dato snakker om det som er galt opplever jeg at vi ikke klarer å kommunisere sammen. Det ender som regel med en krangel etterfulgt av stillhet. Fra min side klarer jeg ikke å kommunisere med henne fordi hun er svært nedlatende i forhold til mine synspunkter…

Jeg forsøkte her å gi en kort beskrivelse av hvordan jeg opplever vår situasjon. Jeg er selvsagt inneforstått med at det er fornuftig å gå til en familierådgiver, men jeg vet ikke om jeg har lyst eller om jeg klarer. Jeg liker ikke å være stygg i munnen. Jeg føler ikke at jeg er det mennesket jeg egentlig er sammen med min kone, og jeg tror ikke at hun heller er den personen som jeg beskriver ovenfor. Det har blitt et stort problem og ikke minst ødelegger det mye i forhold til mine og våre omgivelser. Jeg klarer dessverre ikke å skjule at jeg ikke har det bra og virker helt sikkert sur og grinete mens jeg egentlig er trist og lei. Min kone på sin side viser bare sine gode sider sammen med andre mennesker, og de er gode. Hun skulle ha visst hvor ofte jeg misunner våre venner og familie som er så heldige å få all den positive oppmerksomheten…

TIL MIN KONE

Jeg tror at vi har kommet til et punkt hvor det ikke er noen vei tilbake. Oppe i all kjeftingen din hender det at du smiler og er glad. Da kjenner jeg hvor varmt og godt det føles, men gleden forsvinner så alt for fort. Jeg vet at jeg også gjør og sier mye dumt, men jeg benekter det heller ikke. Hadde du sett dine egne feil, og vi i sammen forsøkte å nullstille oss, kunne vi ha forsøkt på nytt og kanskje funnet tilbake til det som var så godt med å være deg og meg - men det vil sannsynligvis aldri skje og jeg er drittlei av å føle meg som en drittsekk og bli behandlet som en…

Hilsen Din mann

Ser ut for meg som at dere enda er veldig glad i hverandre, dere har bare vanskelig for å vise det!

Jeg er veldig glad for at jeg slipper å se meg selv i de dagene jeg går rundt og "PMS'er", tror ikke jeg hadde likt meg noe særlig.

Flott at dere begge "skriver det av dere" her da! Kanskje begge fikk seg en aha-opplevelse?

Jeg ønsker dere lykke til, husk, partneren er ikke tankeleser.....:-)

[Helen]

Jeg er den slemme mannen...

Min kone har fortalt meg at hun har skrevet et innlegg på doktorchat.no. Jeg tenkte derfor, før jeg ble korsfestet, død og begravet, at jeg burde gi min virkelighetsoppfatning selv om det kan virke som om det er for sent…

Det er sant at jeg kaller min kone feite faen, fatso e.l. når jeg blir sint… - Jeg ser på meg selv som en meget oppegående person med godt ordforråd, men allikevel hører jeg "feite faen" komme ut av min munn. Det kan virke umodent og usympatisk, men jeg klarer ikke å forsvare meg på annen måte mot all den kritikk jeg får. Det bortforklarer og forsvarer ikke mine sterke uttalelser, men hvis du en gang i livet ditt har hatt opplevelse av å være like betydningsfull som hva en kakerlakk er for skosålen forstår du hvordan jeg til tider har det. Jeg har ikke et eksakt eksempel å gi her, men det kan være en situasjon hvor jeg gjør eller sier noe som min kone synes er dumt. I slike situasjoner rister hun oppgitt på hodet, plukker fra hverandre og analyserer det jeg har sagt eller gjort for å forklare hvor utrolig tåpelig jeg er. I veldig mange tilfeller avslutter hun etter en 5 til 10 minutters lang forelesning med å spørre om jeg er tilbakestående (i de tilfeller hun ikke verbalt spør så er kroppsspråket tydelig). Ja, da sprekker jeg. Jeg føler meg totalt nedverdiget og forsvarsløs og sier feite faen e.l. Jeg har forklart hvorfor jeg sier det, men hun forstår meg ikke. Det kan være at jeg er overdrevent var/følsom, men det tror jeg egentlig ikke (ikke i denne sammenheng). Når vi til dags dato snakker om det som er galt opplever jeg at vi ikke klarer å kommunisere sammen. Det ender som regel med en krangel etterfulgt av stillhet. Fra min side klarer jeg ikke å kommunisere med henne fordi hun er svært nedlatende i forhold til mine synspunkter…

Jeg forsøkte her å gi en kort beskrivelse av hvordan jeg opplever vår situasjon. Jeg er selvsagt inneforstått med at det er fornuftig å gå til en familierådgiver, men jeg vet ikke om jeg har lyst eller om jeg klarer. Jeg liker ikke å være stygg i munnen. Jeg føler ikke at jeg er det mennesket jeg egentlig er sammen med min kone, og jeg tror ikke at hun heller er den personen som jeg beskriver ovenfor. Det har blitt et stort problem og ikke minst ødelegger det mye i forhold til mine og våre omgivelser. Jeg klarer dessverre ikke å skjule at jeg ikke har det bra og virker helt sikkert sur og grinete mens jeg egentlig er trist og lei. Min kone på sin side viser bare sine gode sider sammen med andre mennesker, og de er gode. Hun skulle ha visst hvor ofte jeg misunner våre venner og familie som er så heldige å få all den positive oppmerksomheten…

TIL MIN KONE

Jeg tror at vi har kommet til et punkt hvor det ikke er noen vei tilbake. Oppe i all kjeftingen din hender det at du smiler og er glad. Da kjenner jeg hvor varmt og godt det føles, men gleden forsvinner så alt for fort. Jeg vet at jeg også gjør og sier mye dumt, men jeg benekter det heller ikke. Hadde du sett dine egne feil, og vi i sammen forsøkte å nullstille oss, kunne vi ha forsøkt på nytt og kanskje funnet tilbake til det som var så godt med å være deg og meg - men det vil sannsynligvis aldri skje og jeg er drittlei av å føle meg som en drittsekk og bli behandlet som en…

Hilsen Din mann

Så fint at du også kommer med din versjon. En sak har som regel alltid to sider.

Hva om dere klarte å snakke med hverandre ,slik dere har klart å skrive det her.

[Helen]

Jeg er den slemme mannen...

Min kone har fortalt meg at hun har skrevet et innlegg på doktorchat.no. Jeg tenkte derfor, før jeg ble korsfestet, død og begravet, at jeg burde gi min virkelighetsoppfatning selv om det kan virke som om det er for sent…

Det er sant at jeg kaller min kone feite faen, fatso e.l. når jeg blir sint… - Jeg ser på meg selv som en meget oppegående person med godt ordforråd, men allikevel hører jeg "feite faen" komme ut av min munn. Det kan virke umodent og usympatisk, men jeg klarer ikke å forsvare meg på annen måte mot all den kritikk jeg får. Det bortforklarer og forsvarer ikke mine sterke uttalelser, men hvis du en gang i livet ditt har hatt opplevelse av å være like betydningsfull som hva en kakerlakk er for skosålen forstår du hvordan jeg til tider har det. Jeg har ikke et eksakt eksempel å gi her, men det kan være en situasjon hvor jeg gjør eller sier noe som min kone synes er dumt. I slike situasjoner rister hun oppgitt på hodet, plukker fra hverandre og analyserer det jeg har sagt eller gjort for å forklare hvor utrolig tåpelig jeg er. I veldig mange tilfeller avslutter hun etter en 5 til 10 minutters lang forelesning med å spørre om jeg er tilbakestående (i de tilfeller hun ikke verbalt spør så er kroppsspråket tydelig). Ja, da sprekker jeg. Jeg føler meg totalt nedverdiget og forsvarsløs og sier feite faen e.l. Jeg har forklart hvorfor jeg sier det, men hun forstår meg ikke. Det kan være at jeg er overdrevent var/følsom, men det tror jeg egentlig ikke (ikke i denne sammenheng). Når vi til dags dato snakker om det som er galt opplever jeg at vi ikke klarer å kommunisere sammen. Det ender som regel med en krangel etterfulgt av stillhet. Fra min side klarer jeg ikke å kommunisere med henne fordi hun er svært nedlatende i forhold til mine synspunkter…

Jeg forsøkte her å gi en kort beskrivelse av hvordan jeg opplever vår situasjon. Jeg er selvsagt inneforstått med at det er fornuftig å gå til en familierådgiver, men jeg vet ikke om jeg har lyst eller om jeg klarer. Jeg liker ikke å være stygg i munnen. Jeg føler ikke at jeg er det mennesket jeg egentlig er sammen med min kone, og jeg tror ikke at hun heller er den personen som jeg beskriver ovenfor. Det har blitt et stort problem og ikke minst ødelegger det mye i forhold til mine og våre omgivelser. Jeg klarer dessverre ikke å skjule at jeg ikke har det bra og virker helt sikkert sur og grinete mens jeg egentlig er trist og lei. Min kone på sin side viser bare sine gode sider sammen med andre mennesker, og de er gode. Hun skulle ha visst hvor ofte jeg misunner våre venner og familie som er så heldige å få all den positive oppmerksomheten…

TIL MIN KONE

Jeg tror at vi har kommet til et punkt hvor det ikke er noen vei tilbake. Oppe i all kjeftingen din hender det at du smiler og er glad. Da kjenner jeg hvor varmt og godt det føles, men gleden forsvinner så alt for fort. Jeg vet at jeg også gjør og sier mye dumt, men jeg benekter det heller ikke. Hadde du sett dine egne feil, og vi i sammen forsøkte å nullstille oss, kunne vi ha forsøkt på nytt og kanskje funnet tilbake til det som var så godt med å være deg og meg - men det vil sannsynligvis aldri skje og jeg er drittlei av å føle meg som en drittsekk og bli behandlet som en…

Hilsen Din mann

Så fint at du også kommer med din versjon. En sak har som regel alltid to sider.

Hva om dere klarte å snakke med hverandre ,slik dere har klart å skrive det her.

[molli]

Noe så trist ! Å bli kalt noe sånt rett som det er, bare fyren er litt irritert...jeg tror ikke jeg hadde holdt ut.

Det hele tyder på en grunnleggende, manglende fra hans side overfor deg. Den saken er det ingen tvil om.

Enten må du sette deg i respekt ved å slå i bordet og si "at ting skal forandres her, sånn og sånn blir det ellers går jeg fra deg !!". Og fall ikke i den fellen at du truer med det femti ganger uten å gjøre alvor av det. Tomme trusler er fort gjort å gjennomskue..!

Å leve med en mann som overhodet ikke respekterer meg hadde jeg aldri greid. Jeg kan faktisk aldri huske at gubben min har kalt meg noe så grovt noengang. Det verste er vel "dustehue" eller noe sånt under en krangel.

[molli]

Noe så trist ! Å bli kalt noe sånt rett som det er, bare fyren er litt irritert...jeg tror ikke jeg hadde holdt ut.

Det hele tyder på en grunnleggende, manglende fra hans side overfor deg. Den saken er det ingen tvil om.

Enten må du sette deg i respekt ved å slå i bordet og si "at ting skal forandres her, sånn og sånn blir det ellers går jeg fra deg !!". Og fall ikke i den fellen at du truer med det femti ganger uten å gjøre alvor av det. Tomme trusler er fort gjort å gjennomskue..!

Å leve med en mann som overhodet ikke respekterer meg hadde jeg aldri greid. Jeg kan faktisk aldri huske at gubben min har kalt meg noe så grovt noengang. Det verste er vel "dustehue" eller noe sånt under en krangel.

[molli]

Noe så trist ! Å bli kalt noe sånt rett som det er, bare fyren er litt irritert...jeg tror ikke jeg hadde holdt ut.

Det hele tyder på en grunnleggende, manglende fra hans side overfor deg. Den saken er det ingen tvil om.

Enten må du sette deg i respekt ved å slå i bordet og si "at ting skal forandres her, sånn og sånn blir det ellers går jeg fra deg !!". Og fall ikke i den fellen at du truer med det femti ganger uten å gjøre alvor av det. Tomme trusler er fort gjort å gjennomskue..!

Å leve med en mann som overhodet ikke respekterer meg hadde jeg aldri greid. Jeg kan faktisk aldri huske at gubben min har kalt meg noe så grovt noengang. Det verste er vel "dustehue" eller noe sånt under en krangel.

"Det hele tyder på en grunnleggende, manglende fra hans side overfor deg. Den saken er det ingen tvil om. "

Det skulle selvsagt stå:

"Det hele tyder på en grunnleggende, manglende RESPEKT fra hans side overfor deg. Den saken er det ingen tvil om."

[molli]

Noe så trist ! Å bli kalt noe sånt rett som det er, bare fyren er litt irritert...jeg tror ikke jeg hadde holdt ut.

Det hele tyder på en grunnleggende, manglende fra hans side overfor deg. Den saken er det ingen tvil om.

Enten må du sette deg i respekt ved å slå i bordet og si "at ting skal forandres her, sånn og sånn blir det ellers går jeg fra deg !!". Og fall ikke i den fellen at du truer med det femti ganger uten å gjøre alvor av det. Tomme trusler er fort gjort å gjennomskue..!

Å leve med en mann som overhodet ikke respekterer meg hadde jeg aldri greid. Jeg kan faktisk aldri huske at gubben min har kalt meg noe så grovt noengang. Det verste er vel "dustehue" eller noe sånt under en krangel.

"Det hele tyder på en grunnleggende, manglende fra hans side overfor deg. Den saken er det ingen tvil om. "

Det skulle selvsagt stå:

"Det hele tyder på en grunnleggende, manglende RESPEKT fra hans side overfor deg. Den saken er det ingen tvil om."

[Gjest zacho]

Noe så trist ! Å bli kalt noe sånt rett som det er, bare fyren er litt irritert...jeg tror ikke jeg hadde holdt ut.

Det hele tyder på en grunnleggende, manglende fra hans side overfor deg. Den saken er det ingen tvil om.

Enten må du sette deg i respekt ved å slå i bordet og si "at ting skal forandres her, sånn og sånn blir det ellers går jeg fra deg !!". Og fall ikke i den fellen at du truer med det femti ganger uten å gjøre alvor av det. Tomme trusler er fort gjort å gjennomskue..!

Å leve med en mann som overhodet ikke respekterer meg hadde jeg aldri greid. Jeg kan faktisk aldri huske at gubben min har kalt meg noe så grovt noengang. Det verste er vel "dustehue" eller noe sånt under en krangel.

Lenge før du skrev ditt svar, så hadde jeg tenkt å skrive at en sak alltid har to sider, men ikke i din verden, sannsynligvis, molli?

Se for øvrig mannens svar....

[Gjest zacho]

Noe så trist ! Å bli kalt noe sånt rett som det er, bare fyren er litt irritert...jeg tror ikke jeg hadde holdt ut.

Det hele tyder på en grunnleggende, manglende fra hans side overfor deg. Den saken er det ingen tvil om.

Enten må du sette deg i respekt ved å slå i bordet og si "at ting skal forandres her, sånn og sånn blir det ellers går jeg fra deg !!". Og fall ikke i den fellen at du truer med det femti ganger uten å gjøre alvor av det. Tomme trusler er fort gjort å gjennomskue..!

Å leve med en mann som overhodet ikke respekterer meg hadde jeg aldri greid. Jeg kan faktisk aldri huske at gubben min har kalt meg noe så grovt noengang. Det verste er vel "dustehue" eller noe sånt under en krangel.

Lenge før du skrev ditt svar, så hadde jeg tenkt å skrive at en sak alltid har to sider, men ikke i din verden, sannsynligvis, molli?

Se for øvrig mannens svar....

[molli]

Lenge før du skrev ditt svar, så hadde jeg tenkt å skrive at en sak alltid har to sider, men ikke i din verden, sannsynligvis, molli?

Se for øvrig mannens svar....

Zacho

"en sak har alltid to sider...men ikke i din verden, sannsynligvis, molli? "

Jeg svarte utifra de opplysninger og den historien som var blitt gitt her. Mere gidder jeg ikke. Jeg er ikke i stand til å se for meg all verdens tenkelige scenarioer, det ville tatt for lang tid.

Det hører til de ytterst sjeldne tilfellene at man får høre to sider av saken her på internett. Som i denne saken...hvis innlegget da er ekte, noe man egentlig kan betvile en smule.

[molli]

Lenge før du skrev ditt svar, så hadde jeg tenkt å skrive at en sak alltid har to sider, men ikke i din verden, sannsynligvis, molli?

Se for øvrig mannens svar....

Zacho

"en sak har alltid to sider...men ikke i din verden, sannsynligvis, molli? "

Jeg svarte utifra de opplysninger og den historien som var blitt gitt her. Mere gidder jeg ikke. Jeg er ikke i stand til å se for meg all verdens tenkelige scenarioer, det ville tatt for lang tid.

Det hører til de ytterst sjeldne tilfellene at man får høre to sider av saken her på internett. Som i denne saken...hvis innlegget da er ekte, noe man egentlig kan betvile en smule.