Mobilbruk i et forhold

[Gjest Mannen -35]

Min samboer er relativt aktiv med mobilen sin og bruken av tekst-meldinger. Det plinger stadig inn meldinger. I hovedsak er det menn som jeg vet godt kunne tenke seg sengegøy med henne - og bære henne til alters om det skulle være det.

Ettersom jeg vet om dette, har det til nå ikke vært noe problem. Hun har snakket med disse vennene sine, og fått et avklart og vennskaplig forhold til disse. Jeg kjenner også disse, og har ingen problem med at hun har kontakt med disse (men de vet ikke at jeg kjenner til deres begeistring for samboeren min).

Problemet er at tekstmeldinger som kommer inn - og som hun selv skriver til disse (og andre) - er noe hun mener jeg ikke har noe med. At det kan sammenlignes med å skrive og motta et personlig brev. Og at jeg derfor ikke skal få lese hva som kommer inn og hva hun selv skriver.

Det har jeg begynt å mislike sterkt. Jeg blir utrygg på mobiltelefon-bruken, fordi tekstmeldingene er en privat del som skjules.

Jeg er forsåvidt ikke ute etter råd om hvordan jeg skal takle dette, det er noe vi selv må finne ut av. Men det begynner å slite på forholdet.

Spørsmålet er hvordan dere andre har det med dette. Aksepterer dere - og partneren - uhemmet bruk av tekstmeldinger uten at dette deles med hverandre. Rett og slett: Er dette et privatliv på siden av forholdet deres?

[Alpt]

Om det er noe som tilhører privatlivet er det opp til den som sender/mottar meldingene å definere.

[Gjest mobilulf]

Hei Mannen -35

Å kunne ha venner av det annet kjønn er en stor glede synes jeg. Noen ganger kan det være befriende å ha muligheten til å legge fram ulike saker for en annen mann (siden jeg er kvinne)for å få et annet perspektiv på saken enn hva mine venninner kan gi meg. Men jeg synes det er svært viktig å være åpen med en kjæreste om disse vennskapene, gjerne presentere dem så fort som mulig slik at de kan "ufarligjøres" for partneren. Men, og her kommer svaret til deg: Jeg synes kontakten skal holde seg til vennskap. Man kan godt treffes uten partneren, ha telefonsamtaler uten partneren, smses uten at partneren vet. Men da skal det være på det vennskapelige plan. Jeg hadde ALDRI tolerert at min eventuelle kjæreste flørtet på disse møtene, smsene osv. Man skal ikke vite alt hva partneren gjør til enhver tid, men bevisst hemmeliggjørelse av kontakt mellom mann og kvinne er en uting. Hvorfor kan man ikke være åpen om det?????? Jeg tør påstå at om man ikke kan det så har man noe å skjule.

[Nyco]

Jeg fikk samme beskjed av exn fordi jeg til slutt spurte hva det var med den jævla telefonen som peip bestandig.

Og jeg ble lurt så jævelig trill rundt at du aner ikke...

Ta igjen med samme mynt du!

[dewey]

SMSer, mailer, brev og betroelser fra venner er ting som tilhører privatlivet.

Jeg vil ikke dele alt sånt med samboeren min, og jeg vilikke at venner og venninner deler mine betroelser eller meddelelser med sine kjærester.

[Izadora]

Heisann!

Ja den mobilen den mobilen...Jeg hadde ikke likt det eller tålerert det. Med mobilen har en helt ny type privatliv åpnet seg. Man kan sitte i samme rom som andre men alikevel kommunisere totalt med andre mennesker. Jeg er ening at private brev og dagbøker er off limit dersom ikke man ikke selv vil dele dette. Konfidensielle samtaler med venner/venninner like så. MEN det er noe helt annet med SMS syns jeg.

Mest sannslynlig så ville ikke hun satt hver en kveld å skrevet brev til disse gutta?!? Og garantert er det "flørting" som foregår og derfor vil hun ikke vise deg mld hun får og skriver.

Når du hele tiden "samtaler og flørter" med andre på den måten kan det lett bli en besettelse og det gir et rush eller avhengighet. Kan lede til forelskelse vil jeg tro også.

Det å ha venner av annet kjønn er IKKE det samme som at man skal vie dem så mye tid og hemligheter at det går ut over et forhold. Det er ikke normalt og man ville aldri akseptert det ellers.

Mitt råd, ikke godta det. Si til henne hvordan du føler det og at du ikke sitter pris på at hun opprettholder så mye kontakt med menn som åpenbart liker henne mer enn en venn. Hadde det bare vært vitser feks så hadde hun IKKE hatt problemer med å vise deg mld.

Jeg hadde ikke orket å ha det slik!!!

[SierDuDet]

Heisann!

Ja den mobilen den mobilen...Jeg hadde ikke likt det eller tålerert det. Med mobilen har en helt ny type privatliv åpnet seg. Man kan sitte i samme rom som andre men alikevel kommunisere totalt med andre mennesker. Jeg er ening at private brev og dagbøker er off limit dersom ikke man ikke selv vil dele dette. Konfidensielle samtaler med venner/venninner like så. MEN det er noe helt annet med SMS syns jeg.

Mest sannslynlig så ville ikke hun satt hver en kveld å skrevet brev til disse gutta?!? Og garantert er det "flørting" som foregår og derfor vil hun ikke vise deg mld hun får og skriver.

Når du hele tiden "samtaler og flørter" med andre på den måten kan det lett bli en besettelse og det gir et rush eller avhengighet. Kan lede til forelskelse vil jeg tro også.

Det å ha venner av annet kjønn er IKKE det samme som at man skal vie dem så mye tid og hemligheter at det går ut over et forhold. Det er ikke normalt og man ville aldri akseptert det ellers.

Mitt råd, ikke godta det. Si til henne hvordan du føler det og at du ikke sitter pris på at hun opprettholder så mye kontakt med menn som åpenbart liker henne mer enn en venn. Hadde det bare vært vitser feks så hadde hun IKKE hatt problemer med å vise deg mld.

Jeg hadde ikke orket å ha det slik!!!

"Jeg er ening at private brev og dagbøker er off limit dersom ikke man ikke selv vil dele dette. Konfidensielle samtaler med venner/venninner like så. MEN det er noe helt annet med SMS syns jeg."

Jeg, som avsender av en sms, ville ikke likt om kompisen jeg sendte sms'en til viste den til dama si. Jeg ville heller ikke likt at meldinger jeg sender til venninner blir vist til typen, dersom jeg ikke kjenner typen.

Man har faktisk ikke en plikt til å fortelle sin kjære alt, og jeg forstår ikke hvordan du tolererer at man ikke viser personlig brev til kjæresten sin, mens man ikke får holde SMSene skjult.

Du må gjerne forklare forskjellen.

[Izadora]

"Jeg er ening at private brev og dagbøker er off limit dersom ikke man ikke selv vil dele dette. Konfidensielle samtaler med venner/venninner like så. MEN det er noe helt annet med SMS syns jeg."

Jeg, som avsender av en sms, ville ikke likt om kompisen jeg sendte sms'en til viste den til dama si. Jeg ville heller ikke likt at meldinger jeg sender til venninner blir vist til typen, dersom jeg ikke kjenner typen.

Man har faktisk ikke en plikt til å fortelle sin kjære alt, og jeg forstår ikke hvordan du tolererer at man ikke viser personlig brev til kjæresten sin, mens man ikke får holde SMSene skjult.

Du må gjerne forklare forskjellen.

Det kommer jo litt an på hva sms inneholder. Slik jeg forstod det av hovedinnlegget så er det ikke sms fram og tilbake med bestevenninnen! Det er mld med menn som hun åpenbart flørter litt med. Han sier at det støtt og stadig piper i tlf hennes.

Hvis hun drev å mld med en venninne så greit nok at hun ikke trenger å vise det. Jeg mener ikke man skal løpe til kjæresten med en gang man får en sms og redegjøre for den. Det er sunn fornuft jeg er ute etter.

I et forhold så deler man det meste, ikke dagbøker og evt personlige brev. Men alt annet, gleder, sorger, sex, barn, hus osv osv Så gjør mobilen inntoget og DEN er helt privat?

Jeg hadde ikke fått hette om samboern min hadde lest en mld eller to på min mobil. Hadde han hatt et stor behov for å kontrollere den hver dag hadde jeg satt foten ned. Men det er en forskjell.

Hadde min samboer satt hver en kveld og tastet med dame venner og flørtet med dem hadde jeg ikke godtatt det.

Vet ikke om jeg fikk fram forskjellen der.....

[SierDuDet]

Det kommer jo litt an på hva sms inneholder. Slik jeg forstod det av hovedinnlegget så er det ikke sms fram og tilbake med bestevenninnen! Det er mld med menn som hun åpenbart flørter litt med. Han sier at det støtt og stadig piper i tlf hennes.

Hvis hun drev å mld med en venninne så greit nok at hun ikke trenger å vise det. Jeg mener ikke man skal løpe til kjæresten med en gang man får en sms og redegjøre for den. Det er sunn fornuft jeg er ute etter.

I et forhold så deler man det meste, ikke dagbøker og evt personlige brev. Men alt annet, gleder, sorger, sex, barn, hus osv osv Så gjør mobilen inntoget og DEN er helt privat?

Jeg hadde ikke fått hette om samboern min hadde lest en mld eller to på min mobil. Hadde han hatt et stor behov for å kontrollere den hver dag hadde jeg satt foten ned. Men det er en forskjell.

Hadde min samboer satt hver en kveld og tastet med dame venner og flørtet med dem hadde jeg ikke godtatt det.

Vet ikke om jeg fikk fram forskjellen der.....

Men hvordan vet man om samboeren taster med en venninne, en kompis, eller en jente han feide over kvelden før?

Hvordan vet man det uten å sjekke SMSen hans?

Og hvordan vet han om brevet du fikk samme dagen var fra en venninne eller en du feier over regelmessig?

Sånt vet man jo ikke uten å sjekke selv, og er samboeren utro så vil han/hun selvsagt ikke innrømme at den det blir tastet med er noe annet enn en kompis eller venninne.

Altså må man sjekke for å være sikker, og da ser jeg ikke forskjellen på et brev og en sms/mail eller hva som helst.

Er man utro, eller flørter man med andre, så klarer man uansett å holde det skjult, og de fleste er vel uansett såpass smarte at de ikke sitter ved siden av samboeren sin i sofaen og taster med den man er utro med, eventuelt flørter med, samt at man sletter sånne meldinger umiddelbart.

Den eneste muligheten for å finne ut om mistankene er korrekte er jo å sjekke SMSen som kommer inn når han/hun f.eks. er på badet, sover, eller lignende.

Og er det virkelig noen forskjell på å sjekke en sånn SMS, uten å spørre om lov, og det å lese et privat brev som ligger nederst i en skuff?

[Gjest mislykket]

"Jeg er ening at private brev og dagbøker er off limit dersom ikke man ikke selv vil dele dette. Konfidensielle samtaler med venner/venninner like så. MEN det er noe helt annet med SMS syns jeg."

Jeg, som avsender av en sms, ville ikke likt om kompisen jeg sendte sms'en til viste den til dama si. Jeg ville heller ikke likt at meldinger jeg sender til venninner blir vist til typen, dersom jeg ikke kjenner typen.

Man har faktisk ikke en plikt til å fortelle sin kjære alt, og jeg forstår ikke hvordan du tolererer at man ikke viser personlig brev til kjæresten sin, mens man ikke får holde SMSene skjult.

Du må gjerne forklare forskjellen.

Kjære SDD,

hva bygger du ditt utsagn om at man ikke har en plikt til å fortelle sin kjære alt. Hvordan definerer du plikt-begrepet ditt?

Jeg antar at du vil være i stand til å gi en forklaring på dette, slik at ikke utsagnene dine blir stående som helt private (og derfor temmelig arbitrære) synspunkter.

Vennlig hilsen

[neuni]

eg har ikkje nokon problemer med kjærestens mobil, og han heller ikkje med min mobil. det sendes ein del smser, men vi har da venner begge to. og er det noko i smsene hans som har interesse for meg, så får eg da fort nok høre om det. og vice versa.

greia er at eg er trygg på at han ikkje er interessert i nokon andre, og at han heller ikkje er interessert i å -bli- interessert i nokon andre. og eg tillater meg å gå ut ifra at han har det likedan om meg. dersom eg ikkje hadde hatt denne tryggheten, så hadde eg ikkje sett poenget i å være sammen med han. tryggheten består i vissheten om at man har valgt kvarandre, og at det betyr noko. at det er noko spesielt, og at det ikkje er noko man hiver ut av vinduet uten videre. og dessuten - ein jevn, god kommunikasjon gjer at man vil merke det raskt dersom noko endrer seg, og kan ta det opp.

dersom han plutselig begynte å smse veldig mykje meir enn før, ville eg regne med at han kom med ein forklaring av noko slag (f.eks "kameraten min har kjærlighetssorg"), og dersom den før omtalte kommunikasjonen er uendra, ville eg ikkje sjå nokon grunn til å betvile forklaringa. og eg ville også kjenne meg trygg på å få ei forklaring dersom eg sjølv kommenterer smsinga og spør om det skjer noko spesielt. eg er ikkje i tvil om at han ville forstå at det dreide seg om ein heilt vanlig, genuin interesse for han og hans liv og tanker, og ikkje eit kontrollbehov. og vice versa...

[Izadora]

Men hvordan vet man om samboeren taster med en venninne, en kompis, eller en jente han feide over kvelden før?

Hvordan vet man det uten å sjekke SMSen hans?

Og hvordan vet han om brevet du fikk samme dagen var fra en venninne eller en du feier over regelmessig?

Sånt vet man jo ikke uten å sjekke selv, og er samboeren utro så vil han/hun selvsagt ikke innrømme at den det blir tastet med er noe annet enn en kompis eller venninne.

Altså må man sjekke for å være sikker, og da ser jeg ikke forskjellen på et brev og en sms/mail eller hva som helst.

Er man utro, eller flørter man med andre, så klarer man uansett å holde det skjult, og de fleste er vel uansett såpass smarte at de ikke sitter ved siden av samboeren sin i sofaen og taster med den man er utro med, eventuelt flørter med, samt at man sletter sånne meldinger umiddelbart.

Den eneste muligheten for å finne ut om mistankene er korrekte er jo å sjekke SMSen som kommer inn når han/hun f.eks. er på badet, sover, eller lignende.

Og er det virkelig noen forskjell på å sjekke en sånn SMS, uten å spørre om lov, og det å lese et privat brev som ligger nederst i en skuff?

Det du beskriver er ytterligheter. Forsåvidt er det som hovedinnlegget også en beskrivelse av ytterlighet, og her er det snakk om godta eller ikke. Hvor går grensen? I et forhold er eller bør det være en form for kommunikasjon, dermed forteller man gjerne hvem man har fått brev av feks uten å måtte lese hele innholdet. Det samme gjelder vel av og til sms, man sier hvem man har fått mld av uten å måtte lese alt.

Feks, fikk mld av Guri, skal hilse....Det er vel vanlig?

Jeg har heller overhode ikke behov for å sjekke min sambo sinn mobil, han sjekker heller ikke min. Men det har skjedd at vi har sett på hverandres mobiler uten at det har skapt et tillitsbrudd eller krise i forholdet!!

Mitt poeng er hvis man sitter og bruker mye tid på å mld sammen med noen av det motsatte kjønn, som ikke er beste kompis eller venninne og man absolutt neketer å fortelle eller vise innhold HAR man grunn til å reagere. Fordi det jeg syns det er regelrett respektløst oven for partneren å fortsette flørten hvis partneren er ukomfortabel med det. Og han i hovedinnlegget høres ikke så veldig urimelig ut, han har tydelig latt det pågå men nå plager det ham.

Har man en konkret mistanke om utroskap ( og det var vel ikke det hovedinnlegget trodde ), så tror jeg man sjekker det meste. Da er det full ransakning og jeg rettferdig gjør også lesing av sms i en slik situasjon.

Så jeg syns poenget ditt med at man aldri er sikker gjelder i alle forhold i livet, men man bør ha en viss form for forståelse tillitt til hverandre. Uansett, å blånekte på å vise fesk en sms til samboer for å berolige eller avkrefte en mistanker er vel ikke så alt for mye vel?

Jeg er imot kontrollereing i et forhold, men også imot total "privatisering" av sms og hemligholding ovenfor samboer!!

[petter smart]

Flere vil ha dette til å handle om privatliv eller ikke. Jeg mener det er feil.

Dette handler om å ta hensyn til den andres følelser. En bør ikke bruke for mye tid på SMS (eller andre ting). Spesielt ikke når det er flørtete meldinger til personer av det annet kjønn. Og enda mer spesielt ikke når det er med personer som kunne tenke seg sex eller et forhold til deg.

Du har ikke noe krav til å se mld hennes, på lik linje med brev. Men jeg tror de aller fleste menn (og kvinner) ville lurt på hva samboeren skrev masse brev til andre menn om. Ville folk generelt godtatt dette?

At du blir utrygg pga disse meldingene er god nok grunn til at hun bør begrense seg, evt stoppe, eller i alle fall la deg lese de for å gi deg trygghet. Nekter hun dette har hun noe å skjule.

[Lora]

Flere vil ha dette til å handle om privatliv eller ikke. Jeg mener det er feil.

Dette handler om å ta hensyn til den andres følelser. En bør ikke bruke for mye tid på SMS (eller andre ting). Spesielt ikke når det er flørtete meldinger til personer av det annet kjønn. Og enda mer spesielt ikke når det er med personer som kunne tenke seg sex eller et forhold til deg.

Du har ikke noe krav til å se mld hennes, på lik linje med brev. Men jeg tror de aller fleste menn (og kvinner) ville lurt på hva samboeren skrev masse brev til andre menn om. Ville folk generelt godtatt dette?

At du blir utrygg pga disse meldingene er god nok grunn til at hun bør begrense seg, evt stoppe, eller i alle fall la deg lese de for å gi deg trygghet. Nekter hun dette har hun noe å skjule.

Som vanlig er du helt på jordet.

[petter smart]

Som vanlig er du helt på jordet.

Et saklig svar. Ikke sier du hva du mener eller hvorfor jeg er på jordet.