Fastlåst

[Gjest oversett]

Egentlig har jeg ikke noe å klage over - jeg er i et trygt forhold (litt for trygt, kanskje). Jeg er glad i kjæresten min, han er glad i meg. Skjønt noen ganger lurer jeg på om vi faktisk elsker hverandre...

Det er den klassiske historien - jeg er lei av å være tilsidesat, skjøvet på sidelinjen av hans sportsidioti og øldrikkende kamerater. Jeg vet det høres krasst ut, at jeg virker som den bitch'en ved å si det på den måten, men jeg lar det stå til...

Jeg skulle bare ønske - for en gangs skyld - at han viste meg at jeg betyr mer enn flåsete kamerater og fotball/ishockey/langrenn/hopp/hva-i-helv***-som-måtte-være-på-tv.

Vi har vært sammen i fire år, siden vi begge var 20. Sexlivet vårt har aldri vært noe å hoppe i taket over, men det inntraff nå i alle fall med en viss hyppighet tidligere... Nå har vi sex kan hende en gang hver eller annenhver uke. Misjonærsex. Han kysser meg knapt, griper rett etter der (han tror) klitoris er, putter den inn og gjør seg ferdig (raskt unnagjort). Det føles som han bare bruker meg til å onanere i, en grei måte å frakte sæden til badet på. Jeg skal være glad om jeg får ta av meg trusa; den holder det vanligvis å brette til side.

Jeg er jo glad i ham, han er snill på alle måter. Men jeg er lei at han har hodepine eller er sliten... Vi er 24 år - herregud, is this it ?! Vi har forsøkt å snakke om det, men han vrir seg unna. Synes det er hans feil at han kommer for tidlig, etc. Jeg har prøvd å forklare at jeg trenger litt oppvarming, litt kyssing, stryking, kjæling; at jeg ikke er klar med en gang. Noen ganger forsøker han, men det kjeder ham tydeligvis. Jeg blir litt matt. Jeg krever ikke at han skal stille opp med et arsenal av remedier eller noe som helst. Jeg vil bare at vi skal kose, kjæle hverandre, kanskje ha litt munnsex en gang i mellom...

Jeg prøver å være følsom når jeg bringer dette på bane. Jeg er ikke så flåsete som det kanskje kan virke her. Jeg tenner stearinlys, serverer rødvin til middag, lukter godt, ser ikke så verst ut heller (ikke perfekt, men 'grei nok'), setter på romantisk musikk, kryper inntil ham... but nothing ever happens. (ikke misforstå - han har ikke problemer med å få ereksjon; han gidder bare ikke bruke den...)

Argh. Vet ikke helt hva jeg skal forta meg. Måtte bare få ut litt frustrasjon. Jeg føler jeg prøver og prøver. Jeg mister følelsene jeg hadde for ham når vi aldri er nær hverandre. Jeg føler meg så stygg, lite attraktiv, håpløs... Han vil vi skal gifte oss - men jeg orker ikke tenke på femti år til nesten uten elskov. Jeg har liksom en drøm om at jeg skal få oppleve i alle fall en orgasme i løpet av livet... (Her på forum føler jeg meg som på en annen planet -- dere har sex med så mange, på så mange steder, i så mange varianter... Og hva har jeg?)

[Nyco]

*LOL* unskyld at jeg ler, men du skriver altså så... Huff... Stakkars deg :0) Ikke godt å ha det sånn. Men du skriver så genialt bra, at du brurde skrive det ned i et brev med store bokstaver og la fyren lese det!

Og fatter han ikke tegninga da, ja så finn deg en ny mann! ;0)

[Gjest oversett]

*LOL* unskyld at jeg ler, men du skriver altså så... Huff... Stakkars deg :0) Ikke godt å ha det sånn. Men du skriver så genialt bra, at du brurde skrive det ned i et brev med store bokstaver og la fyren lese det!

Og fatter han ikke tegninga da, ja så finn deg en ny mann! ;0)

Been there, done that - men brukte antakelig ikke feit nok skrifttype... Min kjære er ikke så glad i å lese... *flirer* Enda godt jeg er litt tragikomisk, da...

[shandy]

Ja ikke vet jeg hva jeg kan råde deg til. Ser ut som om du har prøvd det meste selv.

Men en ting vet jeg iallefall, og det er at med så lite sex ville jeg også blitt frusterert.

Mange kan si at det er andre ting som er viktigere osv. Jeg mener nå bestemt at fungerer ikke sexlivet, så fungerer ikke det andre heller. Det tærer på humøret, rett og slett.

Jeg er helt sikker på at du hadde oversett hans øldrikkende kamerater og sportstitting, hvis han hadde gitt deg litt oppmerksomhet:)

[Gjest seriouSam]

dette høres ikke bra ut... du virker ikke som noen bitch på meg, og JO, du har noe å klage over...

det er greit nok at dere har et stabilt forhold og alt deder, men spørsmålet som kommer opp i hodet mitt er hvor lenge dette vil vare hvis dette fortsetter (?)

Det er viktig at du er klar over at du også har ting du skulle ha sagt, og at du har dine behov du også...

hvis du sliter med dette, MÅ du si ifra. husk at kommunikasjon er tomten som forholdets hus skal bygges på.

si det som det er, og ikke spar på kruttet han må forstå hvor du vil og hva du vil, og hvis han ikke er med på tanken, så kan du vel forestille deg de neste 50 åra som du selv sier ?

det er han som har et problem, ikke du.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å gå så drastisk til værks, siden du tydeligvis elsker denne personen, men du må tenke langsiktig... tenk litt på deg selv og ditt beste, det er det som er viktig!

når det kommer til sexen, så er det tydeligvis bare han som har noe igjen for det... sex skal være noe spesielt mellom to personer som elsker hverandre, en avkobling fra live rundt deg. dette skal selvfølgelig gjelde for begge parter. (som den gutten jeg er, kan jeg ikke forstå hvorfor han kjeder seg av å ta på en jente!!)

jeg og dama mi koser leeenge før vi har sex, slik at vi begge, ikke minst hun, er klare...

dette er min mening...

vet ikke om mitt ord (som gutt) veier så mye som en jente sitt ord i denne saken, men du må være klar over at det finne andre gutter der ute som faktisk ser slike ting klarere enn andre...

håper det var til hjelp.

lykke til

[Gjest oversett]

Ja ikke vet jeg hva jeg kan råde deg til. Ser ut som om du har prøvd det meste selv.

Men en ting vet jeg iallefall, og det er at med så lite sex ville jeg også blitt frusterert.

Mange kan si at det er andre ting som er viktigere osv. Jeg mener nå bestemt at fungerer ikke sexlivet, så fungerer ikke det andre heller. Det tærer på humøret, rett og slett.

Jeg er helt sikker på at du hadde oversett hans øldrikkende kamerater og sportstitting, hvis han hadde gitt deg litt oppmerksomhet:)

Det er sant - jeg har oversett kameratenes mer eller mindre siviliserte oppførsel i fire år, jeg kunne holde ut lenger. De plager ikke meg, er faktisk ganske hyggelige. Det som vel gnager meg er at jeg føler kjæresten min prioriterer dem over meg.

Kjenner meg så råtten fordi jeg har disse følelsene, derfor vegrer jeg meg også for å ta det opp med ham. Fordi jeg føler det er blitt sagt så mange ganger, føler at jeg krever og krever, at det blir jeg som ender opp med å gråte og gjøre ham trist... For han stiller egentlig alltid opp for meg. Det er bare dette ene vi har konflikter om: sex. Ellers er vi bestevenner (jeg vet, varselklokkene burde ringe - men han er ikke homofil).

Jeg vet jo at han kommer til å bli en pålitelig ektemann, enperfekt pappa en dag, en engasjert trener på et eller annet småguttlag... Jeg er heldig at han vil ha meg.

Men dette ene ankepunktet... jeg er redd jeg ikke takler det. Og det siste jeg vil er å være utro, såre ham...

[Gjest oversett]

dette høres ikke bra ut... du virker ikke som noen bitch på meg, og JO, du har noe å klage over...

det er greit nok at dere har et stabilt forhold og alt deder, men spørsmålet som kommer opp i hodet mitt er hvor lenge dette vil vare hvis dette fortsetter (?)

Det er viktig at du er klar over at du også har ting du skulle ha sagt, og at du har dine behov du også...

hvis du sliter med dette, MÅ du si ifra. husk at kommunikasjon er tomten som forholdets hus skal bygges på.

si det som det er, og ikke spar på kruttet han må forstå hvor du vil og hva du vil, og hvis han ikke er med på tanken, så kan du vel forestille deg de neste 50 åra som du selv sier ?

det er han som har et problem, ikke du.

Jeg forstår at det kan være vanskelig å gå så drastisk til værks, siden du tydeligvis elsker denne personen, men du må tenke langsiktig... tenk litt på deg selv og ditt beste, det er det som er viktig!

når det kommer til sexen, så er det tydeligvis bare han som har noe igjen for det... sex skal være noe spesielt mellom to personer som elsker hverandre, en avkobling fra live rundt deg. dette skal selvfølgelig gjelde for begge parter. (som den gutten jeg er, kan jeg ikke forstå hvorfor han kjeder seg av å ta på en jente!!)

jeg og dama mi koser leeenge før vi har sex, slik at vi begge, ikke minst hun, er klare...

dette er min mening...

vet ikke om mitt ord (som gutt) veier så mye som en jente sitt ord i denne saken, men du må være klar over at det finne andre gutter der ute som faktisk ser slike ting klarere enn andre...

håper det var til hjelp.

lykke til

Takk for svar, snille du. Jeg vet at det er mulig å finne menn som kanskje kan tilfredsstille meg seksuelt, men kanskje mangler de andre kvaliteter jeg verdsetter (selv om sex selvsagt troner på toppen... *ler*). Det skal ikke være enkelt, det forstår jeg i alle fall.

[Gjest Mann, 50]

Hadde du vært min datter hadde jeg sørget for å hive ut den søpletypen! En umoden egosentrisk fjomp som du kommer til å få et helvete med om du involverer deg seriøst med ham, med barn osv. Det er nok av langt bedre mannfolk der ute, se deg om etter en annen jo før jo heller.

Både du og han trenger den leksa.

[pirko]

Alle skjønner at dette er kødd.

[Gjest oversett]

Alle skjønner at dette er kødd.

...i wish...

[petter smart]

Siden du får støtteerklæringer fra alle andre får vel jeg være djevelens advokat (igjen).

Når det gjelder hans kamerater og øldrikking m.m. må jeg spørre om hvor mye tid han bruker på dette? En bør ikke være sammen med sin kjæreste hele tiden heller. Litt avstand iblant er sunt. Jeg tror kanskje heller problemet er manglende nærhet osv. når dere er sammen enn for lite tid sammen. Har ikke du venninner du bruker tid sammen med?

At sexen blir kjedelig og mindre hyppig etter noen år er vanlig. Men er det kun hans skyld? Tar du iniativet? Dresser deg litt opp? Gjør noe uventet og spesielt?

Kanskje han synes du er kjedelig, at du bryr det for lite om hvordan du ser ut, at du ikke viser at du er kåt lengre, og at han derfor blir uinspirert og nærmest bruker deg for onani.

At han ikke vet hvor klitoris er, er din feil. Så lenge du ikke forteller det så vet han ikke bedre, han tror vel han gjør det riktig. Dette er typisk kvinner, de lider i stillhet istedenfor å fortelle partneren hva han skal gjøre.

Manglende forspill o.l. fra hans side kan skyldes mindre sexlyst. Han har kun sex for å glede deg (tror han) eller for å få utløsning. Viser du tydelig nok at du liker forspillene, eller blir det kanskje "aldri bra nok"?

I tillegg må du ta hensyn til at det kvinner og menn ønsker er ulike ting, Menn liker ofte ikke så mye romantikk. Og når du ikke vil han skal bruke tid på venner og øldrikkin m.m. så kanskje hans vilje til å være med på romantikken blir mindre.

At du ikke har fått orgasme er ditt ansvar. Kanskje vil du aldri få det, slett ikke alle kvinner gjør det. Men du må begynne med deg selv, lære deg opp selv og så lære opp han. Menn har ingen intuisjon for hvordan vi skal gi kvinner orgasme.

Jeg skjønner din frustrasjon, men problemer i et forhold skyldes (nesten) aldri kun den ene personen.

Håper dere finner ut av det sammen. Men husk kommunikasjon.

[Nyco]

Been there, done that - men brukte antakelig ikke feit nok skrifttype... Min kjære er ikke så glad i å lese... *flirer* Enda godt jeg er litt tragikomisk, da...

He he he..du har litt å slite med ja... ;0) Kjenner meg igjen litt ja.

Spør deg selv: Er dette mannen jeg vil ha som far til mine barn?

Er dette mannen jeg ønsker å se trynet på hver morra de neste 20 åra?

Hvis svaret er et uforbeholdent nei! Så...vel...

[Gjest seriouSam]

Takk for svar, snille du. Jeg vet at det er mulig å finne menn som kanskje kan tilfredsstille meg seksuelt, men kanskje mangler de andre kvaliteter jeg verdsetter (selv om sex selvsagt troner på toppen... *ler*). Det skal ikke være enkelt, det forstår jeg i alle fall.

ja, det er klart, men det var ikke ment sånn. Konklusjon = Snakk ut fordi ingenting kan forandre seg uten.

[Gjest hurlumhei]

Skjønner godt hva du mener!!!! Jeg prøvde oxo å fortelle at jeg trenger litt mer "oppvarming", bli klar liksom, men det var akkurat som det ikke gikk inn i hodet hans.

Mitt råd er, sett hardt mot hardt, fortell han AKKURAT hva du føler, akkurat den frustrasjonen. Da må han forstå at dette betyr mye for deg, og er han glad i deg (som jeg tror!!) så er han villig til å gjøre noe med det =)

Lykke til!!!

Ps: Ikke alle har spennende sex, hvor som helst, når som helst i alle mulige stillinger.... Så du er ikke alene!!!!

[Gjest oversett]

Siden du får støtteerklæringer fra alle andre får vel jeg være djevelens advokat (igjen).

Når det gjelder hans kamerater og øldrikking m.m. må jeg spørre om hvor mye tid han bruker på dette? En bør ikke være sammen med sin kjæreste hele tiden heller. Litt avstand iblant er sunt. Jeg tror kanskje heller problemet er manglende nærhet osv. når dere er sammen enn for lite tid sammen. Har ikke du venninner du bruker tid sammen med?

At sexen blir kjedelig og mindre hyppig etter noen år er vanlig. Men er det kun hans skyld? Tar du iniativet? Dresser deg litt opp? Gjør noe uventet og spesielt?

Kanskje han synes du er kjedelig, at du bryr det for lite om hvordan du ser ut, at du ikke viser at du er kåt lengre, og at han derfor blir uinspirert og nærmest bruker deg for onani.

At han ikke vet hvor klitoris er, er din feil. Så lenge du ikke forteller det så vet han ikke bedre, han tror vel han gjør det riktig. Dette er typisk kvinner, de lider i stillhet istedenfor å fortelle partneren hva han skal gjøre.

Manglende forspill o.l. fra hans side kan skyldes mindre sexlyst. Han har kun sex for å glede deg (tror han) eller for å få utløsning. Viser du tydelig nok at du liker forspillene, eller blir det kanskje "aldri bra nok"?

I tillegg må du ta hensyn til at det kvinner og menn ønsker er ulike ting, Menn liker ofte ikke så mye romantikk. Og når du ikke vil han skal bruke tid på venner og øldrikkin m.m. så kanskje hans vilje til å være med på romantikken blir mindre.

At du ikke har fått orgasme er ditt ansvar. Kanskje vil du aldri få det, slett ikke alle kvinner gjør det. Men du må begynne med deg selv, lære deg opp selv og så lære opp han. Menn har ingen intuisjon for hvordan vi skal gi kvinner orgasme.

Jeg skjønner din frustrasjon, men problemer i et forhold skyldes (nesten) aldri kun den ene personen.

Håper dere finner ut av det sammen. Men husk kommunikasjon.

Djevelens advokat er helt i orden for meg - greit å få belyst saken fra flere sider. Jeg prøver jo å være så objektiv som mulig, men et eller annet sted mellom navlen og knærne forsvinner min evne til å forholde meg nøytral...

Kamerater og øldrikking... Jeg innrømmer at fokuset nok ble litt overdimensjonert på den saken... Poenget er at min snille, omgjengelige, sære, late, sta, morsomme, tullete, elskede samboer bruker mer tid på tv og kamerater enn jeg føler han tilbringer med meg. Egoistisk, kanskje - men absolutt realistisk.

Syv dager i uka, fem-seks av dem på jobb. Han reiser hjemmefra klokken fem hver morgen, jeg kommer hjem halv syv hver kveld (litt tidligere på lørdager). Han bruker minst to-tre kvelder per uke på å se ishockey; en kveld på trening; et par kvelder med kamerater; minimum lørdag ettermiddag med fotball. Det gir oss sjelden eller aldri en kveld alene. Og dersom vi skulle planlegge noe, er det alltid noen som 'stikker innom'. Eller vi har besteforeldre som trenger hjelp. Poenget er at midt oppi dette sammensuriet av fritidssysler og plikter, skal vi to leve som par.

Jeg er ikke tilhenger av å være sammen hele tiden, jeg setter pris på å kunne bruke tid på trening og venner, men to-tre kvelder per uke er liksom hva jeg orker med tidsskjemaet vi skal holde. Vi har et problem når han legger seg elleve-halv tolv hver kveld fordi kameratene hans ikke går før. Det sier seg selv at han ikke har overskudd til sex når han skal opp fem neste morgen for å pendle til arbeid... Litt avstand er - som du påpeker - sunt. Men det kan bli for mye, vi mister hverandre i hverdager.

Det er selvsagt ikke kun hans skyld at sex'en blir mindre spennende med årene. Men jeg blir lei av å ta initiativet - føler det bestandig er jeg som maser om sex. Og jeg er lei av å bli avvist til stadighet; det er ikke morsomt å stille seg helt til hans rådighet når tilbakebeskjeden er noe sånt som 'kan du flytte deg litt, du skygger for tv'. Etter hvert blir enkleste utvei å ta på meg pysjen og krype til sengs, da slipper jeg å føle meg mislykket og 'horete'.

Jeg er kanskje kjedelig, men... Han er faktisk verre - sex er noe som skal foregå i sengen, på lørdag, varighet 10 minutter - 15 på en god dag... Det mest eksperimentelle vi foretar oss er å elske med lyset på. Når det gjelder hvorvidt jeg ikke tar vare på meg selv lenger: Jeg er både slankere, strammere og mer velkledd enn i starten av forholdet vårt. Jeg tror ikke problemet ligger der.

Fortelle ham hvor klitoris er? Hva foreslår du - en plansje? Jeg prøver å vise ham, plasserer hånden hans der, lar han får one-man shows/demonstrasjoner - det er bare at han ser ikke etter mine signaler, holder ikke på lenge nok... Jeg prøver å unngå å gjøre sexlivet vårt til en matematikktime der "orgasme = klitoris^2 * G" - er jo glad til bare jeg får noe jeg...

[Gjest oversett]

Skjønner godt hva du mener!!!! Jeg prøvde oxo å fortelle at jeg trenger litt mer "oppvarming", bli klar liksom, men det var akkurat som det ikke gikk inn i hodet hans.

Mitt råd er, sett hardt mot hardt, fortell han AKKURAT hva du føler, akkurat den frustrasjonen. Da må han forstå at dette betyr mye for deg, og er han glad i deg (som jeg tror!!) så er han villig til å gjøre noe med det =)

Lykke til!!!

Ps: Ikke alle har spennende sex, hvor som helst, når som helst i alle mulige stillinger.... Så du er ikke alene!!!!

Spennende sex... tror ikke jeg kan gå for hardt ut... bare litt sex hadde vært utrolig hyggelig...

[petter smart]

Djevelens advokat er helt i orden for meg - greit å få belyst saken fra flere sider. Jeg prøver jo å være så objektiv som mulig, men et eller annet sted mellom navlen og knærne forsvinner min evne til å forholde meg nøytral...

Kamerater og øldrikking... Jeg innrømmer at fokuset nok ble litt overdimensjonert på den saken... Poenget er at min snille, omgjengelige, sære, late, sta, morsomme, tullete, elskede samboer bruker mer tid på tv og kamerater enn jeg føler han tilbringer med meg. Egoistisk, kanskje - men absolutt realistisk.

Syv dager i uka, fem-seks av dem på jobb. Han reiser hjemmefra klokken fem hver morgen, jeg kommer hjem halv syv hver kveld (litt tidligere på lørdager). Han bruker minst to-tre kvelder per uke på å se ishockey; en kveld på trening; et par kvelder med kamerater; minimum lørdag ettermiddag med fotball. Det gir oss sjelden eller aldri en kveld alene. Og dersom vi skulle planlegge noe, er det alltid noen som 'stikker innom'. Eller vi har besteforeldre som trenger hjelp. Poenget er at midt oppi dette sammensuriet av fritidssysler og plikter, skal vi to leve som par.

Jeg er ikke tilhenger av å være sammen hele tiden, jeg setter pris på å kunne bruke tid på trening og venner, men to-tre kvelder per uke er liksom hva jeg orker med tidsskjemaet vi skal holde. Vi har et problem når han legger seg elleve-halv tolv hver kveld fordi kameratene hans ikke går før. Det sier seg selv at han ikke har overskudd til sex når han skal opp fem neste morgen for å pendle til arbeid... Litt avstand er - som du påpeker - sunt. Men det kan bli for mye, vi mister hverandre i hverdager.

Det er selvsagt ikke kun hans skyld at sex'en blir mindre spennende med årene. Men jeg blir lei av å ta initiativet - føler det bestandig er jeg som maser om sex. Og jeg er lei av å bli avvist til stadighet; det er ikke morsomt å stille seg helt til hans rådighet når tilbakebeskjeden er noe sånt som 'kan du flytte deg litt, du skygger for tv'. Etter hvert blir enkleste utvei å ta på meg pysjen og krype til sengs, da slipper jeg å føle meg mislykket og 'horete'.

Jeg er kanskje kjedelig, men... Han er faktisk verre - sex er noe som skal foregå i sengen, på lørdag, varighet 10 minutter - 15 på en god dag... Det mest eksperimentelle vi foretar oss er å elske med lyset på. Når det gjelder hvorvidt jeg ikke tar vare på meg selv lenger: Jeg er både slankere, strammere og mer velkledd enn i starten av forholdet vårt. Jeg tror ikke problemet ligger der.

Fortelle ham hvor klitoris er? Hva foreslår du - en plansje? Jeg prøver å vise ham, plasserer hånden hans der, lar han får one-man shows/demonstrasjoner - det er bare at han ser ikke etter mine signaler, holder ikke på lenge nok... Jeg prøver å unngå å gjøre sexlivet vårt til en matematikktime der "orgasme = klitoris^2 * G" - er jo glad til bare jeg får noe jeg...

Skjønner godt at situasjonen er vanskelig, men klarer ikke helt å gi meg :-)

Dersom han bruker så lang tid på jobb (inkl reise) så har han neppe mye overskudd igjen (ref også artikkelen i dagbladet om at vi har sex sjeldnere enn før) til sex eller intimitet.

Du må se på hvor mye tid han har til overs for annet enn jobb. Synes du fortsatt du får for lite tid? Og da tenker jeg ikke i forhold til hvor mye tid du vil ha sammen med han, men hvor mye tid det er realistisk at dere har sammen.

Det er mange ting som forstyrrer i et forhold. Når en har lite tid i utganspunktet blir det vanskelig.

Du får prøve å si at pga av lite fritid bør han kutte litt ned på kompisene og bruke mer tid med deg.

Det virker som om gnisten mellom dere er borte. Klarer dere (du må kanskje starte det hele) ikke å tenne gnisten igjen ser det mørkt ut.

Kanskje kjærligheten er borte? Det virker litt sånn da han ikke vil bruke tid med deg eller ha sex. Kanskje er det tidspresset og stress, kanskje noe mer.

Jeg vet med meg selv at med et slikt tidsskjema ville jeg ganske fort gått tørr og hadde hatt nok med meg selv. Det krever mindre energi å se TV eller være med venner enn å pleie et forhold.

Ingen muligheter for en annen jobb med mindre pendling for han? Evt redusert arbeidstid? Uansett må dere sette av mer tid til hverandre. Men ikke til energikrevende ting som sex, kun slapp-av-tid sammen. Så får dere ta det derfra.

Å gå til en rådgiver hadde neppe vært en dum idè heller.