Etter godkjenning

[Gjest litchi]

Lest innlegget "endelig mamma på ordentlig" med tilhørende svar. I ett av dem står det at man har "informasjonsplikt" dersom man feks mister jobben, blir gravid rett før tildeling osv. Er det virklig sånn ? Det med gravid, kan jeg jo skjønne, men det med jobb ? Det er jo så mange som mister jobben nå, men de fleste får jo noe å gjøre igjen. Tror ærlig talt ikke jeg ville være så "pliktoppfyllende" noen måneder før forventet tildeling, dersom jeg mente at vi som familie var like skikket til å ta i mot. Det får da være grenser for innblanding - sier jeg som ikke har begynt prosessen enda en gang....

Er jeg et forferdelig menneske, eller har jeg bare ikke peiling på hva vi begir oss ut på ?

[Gjest Fritz]

Hvis dere er like skikket... hva er da så farlig med å si ifra?

[Gjest litchi]

Hvis dere er like skikket... hva er da så farlig med å si ifra?

Godt spørsmål, selvfølgelig, men jeg sliter nok en smule med å godta de kravene det VIRKER som blir stilt til adoptivforeldre. Arbeidsledighet, livskriser av mindre omfang, konflikter i et samliv er NORMALT - og det viktige er ikke om man har dem, men hvordan man takler dem ! Og det vil stort sett ikke endre seg i ventetiden etter godkjenning, selv om den "synlige" rammen rundt familien kan gjøre det.

Jeg har rett og slett "moralske" kvaler ved å akseptere det jeg oppfatter som BUFAs holdning til et normalt, levd liv.

Men - dette er bare hypoteser fra min side, siden vi som sagt ikke har begynt prosessen, og derfor ikke har personlig erfaring med BUFA. Bare lurte på om det virklig eksisterer en slik informasjonsplikt ved endringer, og er det i så fall spesifisert hvilke endringer det gjelder ? Og synes alle andre at det er greit at det er sånn ?

Jeg synes i alla fall arbeidsledighet er komplett uvesentlig for om man er skikket som foreldre eller ei, men ville foreløpig ikke stolt på at BUFA ville dele min oppfatning.

[Gjest ChiengMai]

Godt spørsmål, selvfølgelig, men jeg sliter nok en smule med å godta de kravene det VIRKER som blir stilt til adoptivforeldre. Arbeidsledighet, livskriser av mindre omfang, konflikter i et samliv er NORMALT - og det viktige er ikke om man har dem, men hvordan man takler dem ! Og det vil stort sett ikke endre seg i ventetiden etter godkjenning, selv om den "synlige" rammen rundt familien kan gjøre det.

Jeg har rett og slett "moralske" kvaler ved å akseptere det jeg oppfatter som BUFAs holdning til et normalt, levd liv.

Men - dette er bare hypoteser fra min side, siden vi som sagt ikke har begynt prosessen, og derfor ikke har personlig erfaring med BUFA. Bare lurte på om det virklig eksisterer en slik informasjonsplikt ved endringer, og er det i så fall spesifisert hvilke endringer det gjelder ? Og synes alle andre at det er greit at det er sånn ?

Jeg synes i alla fall arbeidsledighet er komplett uvesentlig for om man er skikket som foreldre eller ei, men ville foreløpig ikke stolt på at BUFA ville dele min oppfatning.

Et svært turbulent forhold eller et samlivsbrudd sliter vel på folk? Mer enn en krangel i ny og ne, vil jeg tro. Å leve under slike forhold kan sikkert være temmelig traumatisk og ressurskrevende for mange. Mange sliter også med seg selv når de blir arbeidsledige, selvtilliten får en knekk og man kan trenge tid for å komme seg opp igjen. Dette er helt normalt, eller hva?

Mener du at BUFA skal godkjenne folk som er i en eller annen form for livskrise _når_de_står_midt_oppi_det_? Det er det det er snakk om her, ikke at folk ikke blir godkjente fordi de en gang har hatt nedturer i livet eller krangler med ektefellen sin innimellom.

[Gjest litchi]

Et svært turbulent forhold eller et samlivsbrudd sliter vel på folk? Mer enn en krangel i ny og ne, vil jeg tro. Å leve under slike forhold kan sikkert være temmelig traumatisk og ressurskrevende for mange. Mange sliter også med seg selv når de blir arbeidsledige, selvtilliten får en knekk og man kan trenge tid for å komme seg opp igjen. Dette er helt normalt, eller hva?

Mener du at BUFA skal godkjenne folk som er i en eller annen form for livskrise _når_de_står_midt_oppi_det_? Det er det det er snakk om her, ikke at folk ikke blir godkjente fordi de en gang har hatt nedturer i livet eller krangler med ektefellen sin innimellom.

Et svært turbulent forhold, ja - det egner seg dårlig for alle barn, både egenfødte og adopterte, og det er slett ikke det jeg snakker om. Jeg snakker om et vanlig diskusjons/konfliktnivå som er normalt i et parforhold, i alle fall i min vennekrets I(men kanskje vi er spesielt kranglevorne ). Jeg synes naturligvis ikke at BUFA skal godkjenne folk som står midt oppe i store livskriser. Det jeg lurte på er i hvilken grad man har "informasjonsplikt" i forhold til arbeidsledighet og "livskriser" som kan oppstå i tiden mellom godkjenning og hentereise. Det er tross alt ganske lang tid, og i mellomtiden kan man miste jobben, bli "utbrent", miste noen man er glad i..... Ingen blir forskånet for slike ting i livet, og de fleste får en eller annen reaksjon - det er å ikke reagere som er uvanlig.

Når det gjelder arbeidsledighet, så blir nok mange deppa ei stund, men både ledigheten og "depresjonen" varer jo bare en periode for de fleste (jeg har vært "der" på 90-tallet en gang, og vet ganske mye om det). Det er i høyeste grad situasjonsbetinget, og ikke et tegn på sart sinn og dårlig omsorgsevne.

[Gjest løvemamma]

Godt spørsmål, selvfølgelig, men jeg sliter nok en smule med å godta de kravene det VIRKER som blir stilt til adoptivforeldre. Arbeidsledighet, livskriser av mindre omfang, konflikter i et samliv er NORMALT - og det viktige er ikke om man har dem, men hvordan man takler dem ! Og det vil stort sett ikke endre seg i ventetiden etter godkjenning, selv om den "synlige" rammen rundt familien kan gjøre det.

Jeg har rett og slett "moralske" kvaler ved å akseptere det jeg oppfatter som BUFAs holdning til et normalt, levd liv.

Men - dette er bare hypoteser fra min side, siden vi som sagt ikke har begynt prosessen, og derfor ikke har personlig erfaring med BUFA. Bare lurte på om det virklig eksisterer en slik informasjonsplikt ved endringer, og er det i så fall spesifisert hvilke endringer det gjelder ? Og synes alle andre at det er greit at det er sånn ?

Jeg synes i alla fall arbeidsledighet er komplett uvesentlig for om man er skikket som foreldre eller ei, men ville foreløpig ikke stolt på at BUFA ville dele min oppfatning.

Bare en liten kommentar til sitatert under:

"Jeg synes i alla fall arbeidsledighet er komplett uvesentlig for om man er skikket som foreldre eller ei, men ville foreløpig ikke stolt på at BUFA ville dele min oppfatning."

For oss som bor i Norge med våre velferdsordninger synes det nok uforståelig at arbeidsledighet skal ha betydning, men i en adopsjosprosess er det ikke våre premisser som teller mest. I de aller fleste giverland som norske foreninger samarbeider med er arbeidsledighet forbundet med sosial og økonomisk utrygghet. De forventet trygge, økonomiske oppvekstvilkår for sine barn. Vi må ikke glemme at våre giverland arbeider ut i fra hva som er "barnets beste", på bakrunn av deres syn på hva det innebærer.

Det er bakgrunnen for at BUFA er tilbakeholdne med å godkjenne søkere som er arbeidsledige.

Min mann var arbidsledig når sosialrapporten vår ble skrevet. Vår adopspjonsforening rådet oss da til å vente med å gå videre til han hadde fått jobb. Spesielt med hensyn til at giverlandet ikke ville godta oss dersom det stod i rapporten at han var arbeisdledig. Det var selvfølgelig et "slag i trynet", men likevel fullt forståelig.

Vi må vokte oss vel for å opptre som kunder på et marked, utagangspunktet for adopsjon er å skaffe foreldre til barna - ikke barn til foreldre! og da må vi bare godta at BUFA stiller strenge krav til oss.

[Mamta]

Godt spørsmål, selvfølgelig, men jeg sliter nok en smule med å godta de kravene det VIRKER som blir stilt til adoptivforeldre. Arbeidsledighet, livskriser av mindre omfang, konflikter i et samliv er NORMALT - og det viktige er ikke om man har dem, men hvordan man takler dem ! Og det vil stort sett ikke endre seg i ventetiden etter godkjenning, selv om den "synlige" rammen rundt familien kan gjøre det.

Jeg har rett og slett "moralske" kvaler ved å akseptere det jeg oppfatter som BUFAs holdning til et normalt, levd liv.

Men - dette er bare hypoteser fra min side, siden vi som sagt ikke har begynt prosessen, og derfor ikke har personlig erfaring med BUFA. Bare lurte på om det virklig eksisterer en slik informasjonsplikt ved endringer, og er det i så fall spesifisert hvilke endringer det gjelder ? Og synes alle andre at det er greit at det er sånn ?

Jeg synes i alla fall arbeidsledighet er komplett uvesentlig for om man er skikket som foreldre eller ei, men ville foreløpig ikke stolt på at BUFA ville dele min oppfatning.

Siden jeg har den rykende ferske godkjenningen liggende fremme enda (*s*),

kan jeg jo sitere hva BUFA selv skriver i følgebrevet til selve

"Vitterlighetserklæringen":

"Dersom den sosiale, helsemessige eller økonomiske situasjonen endrer

seg i løpet av ventetiden, må dette snarest mulig meldes til vårt kontor.

Dette gjelder også eventuell graviditet."

Altså har vi meldeplikt. Men utfra dette kan jeg ikke forstå det dithen at dersom

slike endringer inntrer, vil en automatisk miste godkjenningen til å adoptere.

Mulig jeg tar feil, men det må vel her være snakk om endringer

av større _betydning_ for familiens totale situasjon. En vurderingssak m.a.o.

Når det er sagt, så er muligens våre tre godkjenninger nettopp bevis på

at det faktisk er mulig for mennesker med levd liv - på godt og vondt - bak seg

å adoptere. Vi har da heller ikke lagt skjul på det som har vært av evt.

helseanmerkninger eller livskriser tilbake i tid.

Som du også sier, er det ikke livskrisene i seg selv som er saken, men

hvordan man som enkeltmennesker og par takler dem. I så måte har jeg stor

tiltro til BUFA's håndtering av søknader også utenfor A4 - malen.

Jeg skjønner godt dine kvaler, litchi, har vært der selv. Men jeg håper at du/ dere kommer dithen at dere ser det likt å satse, på tross av de KRAVENE du opplever stilles til vordende adoptanter. De som sitter i BUFA for å vurdere oss som søkere ER tross alt vanlige mennesker.;-)

Hilsen fra