nytt forhold - problemer med ungene

8. november 2000

Etter å ha vært alene med mine to barn i snart et år har jeg nå fått meg en kjæreste som jeg ønsker å gifte meg med. Problemet vårt er at eldstejenta på 8 år nekter å godta dette. Hun liker kjæresten min og hans barn, men der går grensen. Jeg får ikke ha kjæreste og dermed basta.

Det er ikke snakk om å rive henne opp fra det miljøet hun føler seg trygg i for vi kommer til å bli boende her. Hun aksepterer at faren har kjæreste, men nekter å godta at de blir samboere. Tror nok hun håper at faren skal flytte hjem til oss igjen.

Vi har bestemt oss for å la henne styre tempoet foreløpig, men mitt spørsmål er hvor lenge vi skal la henne være "sjefen"?

Hun truer med å flytte til faren, men samtidig nekter hun å besøke faren om han blir samboer. På mange måter trekkes hun mellom to onder som hun ikke vet hvordan hun skal takle. Jeg tror hun strever med å akseptere situasjonen som den er. Har diskutert det med familie/venner som sier at det kommer til å gå seg til etter hvert. Joda det vil bli bedre etterhvert, men jeg kjenner henne og vet at hun vil stå på sitt. Jeg mener at en dag må vi bestemme oss for at nok er nok og fortelle henne at vi skal flytte sammen/gifte oss. Så får vi heller igjen gi henne tid til å akseptere situasjonen ved en gradvis tilvenning.

Føler meg på usikker grunn på dette her. Vil jo så gjerne det beste for alle, men vet ikke hvordan vi best løser dette.

8. november 2000

tenk først og fremst på ungene!! de trenger et par år på å akseptere at mamma og pappa ikke blir sammen igjen.

barna er tross alt viktigst...

8. november 2000

tenk først og fremst på ungene!! de trenger et par år på å akseptere at mamma og pappa ikke blir sammen igjen.

barna er tross alt viktigst...

Joda jeg tenker på ungene og det er også grunnen til at jeg sliter fælt nå. Vil jo ikke at de skal ha det vondt. Vi har ikke planer om å flytte sammen før om et års tid, men spørsmålet mitt er like mye hvordan jeg skal forberede henne på det som en dag vil skje. Hun trenger å vite hva hun må forholde seg til og så få tid til å akseptere det.

8. november 2000

tenk først og fremst på ungene!! de trenger et par år på å akseptere at mamma og pappa ikke blir sammen igjen.

barna er tross alt viktigst...

Joda jeg tenker på ungene og det er også grunnen til at jeg sliter fælt nå. Vil jo ikke at de skal ha det vondt. Vi har ikke planer om å flytte sammen før om et års tid, men spørsmålet mitt er like mye hvordan jeg skal forberede henne på det som en dag vil skje. Hun trenger å vite hva hun må forholde seg til og så få tid til å akseptere det.

8. november 2000

Joda jeg tenker på ungene og det er også grunnen til at jeg sliter fælt nå. Vil jo ikke at de skal ha det vondt. Vi har ikke planer om å flytte sammen før om et års tid, men spørsmålet mitt er like mye hvordan jeg skal forberede henne på det som en dag vil skje. Hun trenger å vite hva hun må forholde seg til og så få tid til å akseptere det.

Hvis du har vært alene i ett år, så er det kanskje ikke så lenge siden du traff den nye kjæresten din? Ikke så rart da kanskje at datteren din ikke føler seg forberedt på at dere skal gifte dere???? Hvis det ikke er snakk om at dere skal flytte sammen før om et års tid, trenger du vel ikke ta opp dette med henne nå? Dere har jo ikke vært sammen så lenge ennå. Når dere har vært sammen lenger vil nok det hele gå mer naturlig og smertefritt. Du sier jo selv at hun liker kjæresten din, så da vil hun vel at han skal bo sammen med dere også etterhvert. Hun må jo få lov til å venne seg til denne nye situasjonen - at du har blitt alene- før hun må venne seg til tanken på enda en ny situasjon! Det ordner seg nok! Lykke til!

8. november 2000

Joda jeg tenker på ungene og det er også grunnen til at jeg sliter fælt nå. Vil jo ikke at de skal ha det vondt. Vi har ikke planer om å flytte sammen før om et års tid, men spørsmålet mitt er like mye hvordan jeg skal forberede henne på det som en dag vil skje. Hun trenger å vite hva hun må forholde seg til og så få tid til å akseptere det.

Hvis du har vært alene i ett år, så er det kanskje ikke så lenge siden du traff den nye kjæresten din? Ikke så rart da kanskje at datteren din ikke føler seg forberedt på at dere skal gifte dere???? Hvis det ikke er snakk om at dere skal flytte sammen før om et års tid, trenger du vel ikke ta opp dette med henne nå? Dere har jo ikke vært sammen så lenge ennå. Når dere har vært sammen lenger vil nok det hele gå mer naturlig og smertefritt. Du sier jo selv at hun liker kjæresten din, så da vil hun vel at han skal bo sammen med dere også etterhvert. Hun må jo få lov til å venne seg til denne nye situasjonen - at du har blitt alene- før hun må venne seg til tanken på enda en ny situasjon! Det ordner seg nok! Lykke til!

8. november 2000

Hei:-)

Jeg synes ikke du skal la henne være "sjefen" i det hele tatt.

Hun fikk ikke den muligheten da du/dere valgte å skilles, ikke sant?:-)

Men at man kan ta ting litt med ro, er en annen sak. For din del og barnas.

Men jeg synes du skal velge det ene eller det andre utifra hva du føler for kjæresten din.

Hvis dere er sikre på hverandre, er det ingen grunn til å vente på at en åtteåring skal "ombestemme seg".

Ta med deg kjæresten og barna på ting. Så jenta di blir vant til ham. Om hun ikke vil at mamma skal ha en kjæreste, så trenger hun kanskje en skikkelig samtale med deg.

Fortell henne hva du vil, ikke spør henne om "lov".

Si at du en gang i fremtiden vil ha en partner igjen.

Om fremtiden er i morgen eller om et år, er ikke så viktig.

Innerst inne håper hun nok at mamma og pappa skal bli sammen igjen. Og det bør du og faren hennes fortelle henne at ikke vil skje.

Lykke til!

:-)

8. november 2000

Hei:-)

Jeg synes ikke du skal la henne være "sjefen" i det hele tatt.

Hun fikk ikke den muligheten da du/dere valgte å skilles, ikke sant?:-)

Men at man kan ta ting litt med ro, er en annen sak. For din del og barnas.

Men jeg synes du skal velge det ene eller det andre utifra hva du føler for kjæresten din.

Hvis dere er sikre på hverandre, er det ingen grunn til å vente på at en åtteåring skal "ombestemme seg".

Ta med deg kjæresten og barna på ting. Så jenta di blir vant til ham. Om hun ikke vil at mamma skal ha en kjæreste, så trenger hun kanskje en skikkelig samtale med deg.

Fortell henne hva du vil, ikke spør henne om "lov".

Si at du en gang i fremtiden vil ha en partner igjen.

Om fremtiden er i morgen eller om et år, er ikke så viktig.

Innerst inne håper hun nok at mamma og pappa skal bli sammen igjen. Og det bør du og faren hennes fortelle henne at ikke vil skje.

Lykke til!

:-)

8. november 2000

Joda jeg tenker på ungene og det er også grunnen til at jeg sliter fælt nå. Vil jo ikke at de skal ha det vondt. Vi har ikke planer om å flytte sammen før om et års tid, men spørsmålet mitt er like mye hvordan jeg skal forberede henne på det som en dag vil skje. Hun trenger å vite hva hun må forholde seg til og så få tid til å akseptere det.

TTT-ting tar tid!!

du har jo ikke vært sammens med ham så lenge, og det er ikke sikkert du kommer til å være sammens med ham resten av livet selv om det føles slik nå.

det er ikke alltid at barn bør introduseres til den nye kjæresten før det har gått en god stund. det kan jo vise seg at du ikke vil gifte deg med denne karen likevell....

og det er ganske slitsomt å skulle forholde seg til nye kjærester, spes. når det ikke er så lenge siden dere skilte lag...

8. november 2000

Joda jeg tenker på ungene og det er også grunnen til at jeg sliter fælt nå. Vil jo ikke at de skal ha det vondt. Vi har ikke planer om å flytte sammen før om et års tid, men spørsmålet mitt er like mye hvordan jeg skal forberede henne på det som en dag vil skje. Hun trenger å vite hva hun må forholde seg til og så få tid til å akseptere det.

TTT-ting tar tid!!

du har jo ikke vært sammens med ham så lenge, og det er ikke sikkert du kommer til å være sammens med ham resten av livet selv om det føles slik nå.

det er ikke alltid at barn bør introduseres til den nye kjæresten før det har gått en god stund. det kan jo vise seg at du ikke vil gifte deg med denne karen likevell....

og det er ganske slitsomt å skulle forholde seg til nye kjærester, spes. når det ikke er så lenge siden dere skilte lag...

8. november 2000

Hvis du har vært alene i ett år, så er det kanskje ikke så lenge siden du traff den nye kjæresten din? Ikke så rart da kanskje at datteren din ikke føler seg forberedt på at dere skal gifte dere???? Hvis det ikke er snakk om at dere skal flytte sammen før om et års tid, trenger du vel ikke ta opp dette med henne nå? Dere har jo ikke vært sammen så lenge ennå. Når dere har vært sammen lenger vil nok det hele gå mer naturlig og smertefritt. Du sier jo selv at hun liker kjæresten din, så da vil hun vel at han skal bo sammen med dere også etterhvert. Hun må jo få lov til å venne seg til denne nye situasjonen - at du har blitt alene- før hun må venne seg til tanken på enda en ny situasjon! Det ordner seg nok! Lykke til!

Hvorfor i all verden skal dere fortelle henne at dere skal flytte sammen nå hvis det ikke skal skje før om ett år???

La henne få tid til å bli kjent med din kjæreste, og venne seg til hele situasjonen.

Gi henne ekstra oppmerksomhet nå, ikke la henne få følelsen av at kjæresten er det viktigste for deg (det kan skje ubevisst hvis du er veldig forelsket)

8. november 2000

Hvis du har vært alene i ett år, så er det kanskje ikke så lenge siden du traff den nye kjæresten din? Ikke så rart da kanskje at datteren din ikke føler seg forberedt på at dere skal gifte dere???? Hvis det ikke er snakk om at dere skal flytte sammen før om et års tid, trenger du vel ikke ta opp dette med henne nå? Dere har jo ikke vært sammen så lenge ennå. Når dere har vært sammen lenger vil nok det hele gå mer naturlig og smertefritt. Du sier jo selv at hun liker kjæresten din, så da vil hun vel at han skal bo sammen med dere også etterhvert. Hun må jo få lov til å venne seg til denne nye situasjonen - at du har blitt alene- før hun må venne seg til tanken på enda en ny situasjon! Det ordner seg nok! Lykke til!

Hvorfor i all verden skal dere fortelle henne at dere skal flytte sammen nå hvis det ikke skal skje før om ett år???

La henne få tid til å bli kjent med din kjæreste, og venne seg til hele situasjonen.

Gi henne ekstra oppmerksomhet nå, ikke la henne få følelsen av at kjæresten er det viktigste for deg (det kan skje ubevisst hvis du er veldig forelsket)

9. november 2000

Hallo "hva gjør jeg nå"!

Fint at du tar opp tema med barn og nye forhold.

Min første tanke er at jobben med å styre mors, og fars, parforhold er for stor for en 8-åring. Hun bør fratas denne oppgaven.

Dere tenker kanskje at hun selv har påtatt seg oppgaven med å holde nye partnere til mor og far på avstand. Det er kanskje derfor dere vil la henne få tid på seg til å modnes i spørmsålet?

Jeg lurer på om hun har påtatt seg denne oppgaven fordi dere ikke er tydelige nok? Kanskje hun derfor synes det er best at hun sørger for at linjene holdes?

Nå er det ikke uvanlig at barn reagerer negativt på introduksjon av nye kjærester hos foreldrene. Nesten alle barn har et ønske om at foreldrene skal bli venner igjen og flytte smmen. Når barn blir større og får egne kjærester får de større forståelse for parforhold.

Når du planlegger samboerskap og gjengifte vil jeg råde deg til å være åpen og tydelig mot barnet om saken.

Si til barnet at du skjønner at hun er negativ og ikke ønsker kjæresten i huset. Si videre at du har bestemt deg for det som er riktig for deg.

Fortell hvilket forhold du vil ha til den nye. Begrunn hvorfor. Si samtidig at mamma og pappa fortsatt er mamma og pappa. Den nye vil være mors kjæreste. Foreløpig er det nok. Så får tiden vise om barnet kan få et tillitsforhold til vedkommende etter hvert.

Ved å være tydelig og ta ansvar for din voksne situasjon, vil du avlaste barnet. Barna våre er stadig på jakt etter å kjenne seg godtatt og tatt vare på. Det er godt mulig å få til selv om du planlegger nytt parforhold i huset.

9. november 2000