oppgitt over "utsetter"

[Gjest missme]

Hei!

Har bodd sammen med typen i 5 år, og vi har det fortsatt veldig bra. Og ulike må man bare være.. det er bare 1 eneste ting som er litt irriterende. Mens samboeren er en som gjerne utsetter ting helt til han må gjøre det, så er jeg en person som liker å få ting unna så fort jeg har mulighet, så det går an å slappe av litt etterpå. Dette er noe vi sliter litt med i det daglige (ja nesten hver dag).

Når jeg kom hjem fra jobb i dag feks. så sitter han foran dataen. skittentøyskurva er stappfull, og vi er begge sultne, og vi skal av gårde i kveld, derfor har vi også litt dårlig tid. Selv om han hadde vært hjemme i 2 timer før meg, er det JEG som setter over vask, begynner på middag og rydder det nødvendige... (dusje må jeg også, pga typen jobb). Er det meg som henger meg opp i bagateller, eller er det noe å gjøre med dette? Det irriterer meg noe grusomt, kan ikke noe for det. Føler at jeg gjør alt (selv om det ikke er sant). Er det bare sånn det er? Kan ikke tvinge han heller... Er det bare meg som må irritere meg litt over han hver eneste dag kanskje.. Var i godt humør når jeg kom fra jobb, men ikke nå lengre.. tar litt livsgnist fra meg. Han sitter og leser avisa nå..får gå og henge opp klær og sette over en til.......

*litt oppgitt*

[Gjest lillemin]

Skjønner godt at du er oppgitt. Det er vi alle innimellom, og lov må det jo også være og ha en "utblåsning" i ny og ne.

Måtte jo le litt også, da dere hadde det så travelt, men du rakk og legge inn ett innlegg her selv;-)

Slutt og vask klærna hans da vel, og be han gjøre det selv.

Vennlig hilsen en som gudkjelov har en meget hjelpsom mann.

[carma]

Ikke sitt og forvent at han skal skjønne det selv i alle fall, sånn funker det ikke

Si det til han at det irriterer deg og om han ikke vil hjelpe litt mer til i slike situasjoner. Snakk med han om det når du er rolig og ikke akkurat idet du "klikker". Da oppfattes det ikke som klaging, men som et ønske fra din side.

Lykke til.

[kjerra1]

Hei!

Først må jeg bare få si at jeg skjønner godt at du er oppgitt.

Leste for en tid tilbake boka

"Kvinner er fra Venus og menn er fra Mars- Venus og Mars på stevnemøte".

I denne boka er mange "dagligdagse" problemer mellom menn og kvinner godt beskrevet og , ikke minst , meget godt forklart.

En av de problemene som var nevt var nettopp dette med at mannen ikke alltid var like flink til å hjelpe kvinnen.

Forklaringen på dette var (så vidt jeg husker) at mannen ofte hjelper kvinnen i begynnelsen, men at han ofte vil slutte med det etter en stund og heller ønsker at kvinner ber om hjelp. Dette er ikke fordi han er lat men at det faktisk for han er helt naturlig og han hjelper gjerne til bare kvinner spør.

Dette oppfatter vel vi jenter ofte som "latskap" og vi blir kanskje irriterte. (meg selv inkludert) men jeg må si at den boka jeg nevnte faktisk lærte meg en del om menns tanker og den kan anbefales!

Kanskje vil den kunne lære oss å "lese" mennene våre på en litt annen måte..:-)

Lykke til!

[Gjest missme]

Skjønner godt at du er oppgitt. Det er vi alle innimellom, og lov må det jo også være og ha en "utblåsning" i ny og ne.

Måtte jo le litt også, da dere hadde det så travelt, men du rakk og legge inn ett innlegg her selv;-)

Slutt og vask klærna hans da vel, og be han gjøre det selv.

Vennlig hilsen en som gudkjelov har en meget hjelpsom mann.

Hei og takk for gode og seriøse svar. Skal kjøpe den boka, høres ut som vi trenger den.

Hehe.. det virka kanskje littt rart at jeg hadde tid til å skrive det, men det var fordi jeg fant ut at han kunne dra alene, ble hjemme jeg.

Jeg ber han jo ofte om å hjelpe meg, og da gjør han det (som regel). Men hvorfor kan de ikke se at ting trenger å bli gjort selv? Er vi virkelig SÅ forskjellige...?? Fortsatt litt oppgitt jeg, men vi er vel bare sånn. Skal kjøpe den boka veldig kjapt ja! Håper jeg skjønner litt mer da..hehe..

Vennlig hilsen

[laguna1365380434]

Jeg kjenner meg igjen i det du sier! Det er irriterende. Jeg eksprimenterer med en hard linje ovenfor typen, da lirking og spørsmål ikke ser ut til å hjelpe.. Lager mat til bare meg osv, føler meg litt ond, men jeg håper det funker.. Hvis jeg spør han så må jeg gå rundt å si tikk og takk for at han har utført en tiende del av egne gjøremål..

Jeg blir enda surere av å måtte mene " Å så flinke mannen" i slike situasjoner..

Uansett, lykke til!

[dewey]

Hei og takk for gode og seriøse svar. Skal kjøpe den boka, høres ut som vi trenger den.

Hehe.. det virka kanskje littt rart at jeg hadde tid til å skrive det, men det var fordi jeg fant ut at han kunne dra alene, ble hjemme jeg.

Jeg ber han jo ofte om å hjelpe meg, og da gjør han det (som regel). Men hvorfor kan de ikke se at ting trenger å bli gjort selv? Er vi virkelig SÅ forskjellige...?? Fortsatt litt oppgitt jeg, men vi er vel bare sånn. Skal kjøpe den boka veldig kjapt ja! Håper jeg skjønner litt mer da..hehe..

Vennlig hilsen

Hjelpe deg?

Det var da ikke det det handlet om - at han skulle hjelpe deg?

På meg virket det som om det dreide seg om helt vanlige ting som å sette på en vaskemaskin og å lage middag - ikke noe service til deg. Den som kommer først hjem begynner på middagen når man har dårlig tid - det er da logisk?

Det er da ikke å HJELPE deg å sette på en vaskemaskin med dere begges ting og begynne på felles middag? Eller?

[Babette]

Hei!

Først må jeg bare få si at jeg skjønner godt at du er oppgitt.

Leste for en tid tilbake boka

"Kvinner er fra Venus og menn er fra Mars- Venus og Mars på stevnemøte".

I denne boka er mange "dagligdagse" problemer mellom menn og kvinner godt beskrevet og , ikke minst , meget godt forklart.

En av de problemene som var nevt var nettopp dette med at mannen ikke alltid var like flink til å hjelpe kvinnen.

Forklaringen på dette var (så vidt jeg husker) at mannen ofte hjelper kvinnen i begynnelsen, men at han ofte vil slutte med det etter en stund og heller ønsker at kvinner ber om hjelp. Dette er ikke fordi han er lat men at det faktisk for han er helt naturlig og han hjelper gjerne til bare kvinner spør.

Dette oppfatter vel vi jenter ofte som "latskap" og vi blir kanskje irriterte. (meg selv inkludert) men jeg må si at den boka jeg nevnte faktisk lærte meg en del om menns tanker og den kan anbefales!

Kanskje vil den kunne lære oss å "lese" mennene våre på en litt annen måte..:-)

Lykke til!

Hjelpe kvinnen? Er husarbeid i felles hjem å hjelpe kvinnen? Det er da vel like mye omvendt! Lenger ned her skriver også en som har "en hjelpsom mann".

Det går da vitterligen fram av hovedinnlegget at begge jobber - så hvorfor er da husarbeidet kvinnens ansvar og mannen "hjelper til"?

Har tida begynt å gå bakover?

[kjerra1]

Hjelpe kvinnen? Er husarbeid i felles hjem å hjelpe kvinnen? Det er da vel like mye omvendt! Lenger ned her skriver også en som har "en hjelpsom mann".

Det går da vitterligen fram av hovedinnlegget at begge jobber - så hvorfor er da husarbeidet kvinnens ansvar og mannen "hjelper til"?

Har tida begynt å gå bakover?

Misforstå meg rett. Jeg mener IKKE at det kun er kvinnens jobb å gjøre husarbeidet!

Mitt innlegg var mer myntet på de generelle kommunikasjonsproblemene mellom mann og kvinne.

Selvfølgelig skal begge bidra til at "AS-Hjemmet" blir "drevet" på en god måte for begge parter.

Selv er jeg samboer og vi er i jobb begge to. Her deles oppgavene etter hva den enkelte synes er greiest å gjøre og det er ikke bare en som drar lasset.

Det vitner om liten respekt fra den enes side (her mannen) dersom han ikke bidrar i hjemmet og tar sin tørn.

Man må jo alle finne en fordeling av arbeidet som skal gjøres og ta det derfra.

[Templar]

Hm. Kjente meg igjen her gitt. I kveld skal kona få en overraskelse. Har ikke vært flink nok nei. Det har liksom blitt så enkelt å sette seg ned foran pc'n eller se fotball på tv. Men hvordan følge opp dette tro? Er vel en annen tråd det...

[gullfisk]

Det er da ikke noe rart at han ikke gjør noe/begynner med noe når du gjør alt? Du sier han utsetter ting til han må gjøre det, og det må han da aldri/sjelden, siden du tar deg av sakene.

Slutt å vask klær, lag mat osv. så må han vel. Alle vil vel gjerne slippe slikt, og er man maklelig anlagt og ikke trenger å gjøre det, så lar man bare vær. Det bør du også gjøre en stund, så finner dere nok en balansegang etterhvert.

[Gjest missme]

Det er da ikke noe rart at han ikke gjør noe/begynner med noe når du gjør alt? Du sier han utsetter ting til han må gjøre det, og det må han da aldri/sjelden, siden du tar deg av sakene.

Slutt å vask klær, lag mat osv. så må han vel. Alle vil vel gjerne slippe slikt, og er man maklelig anlagt og ikke trenger å gjøre det, så lar man bare vær. Det bør du også gjøre en stund, så finner dere nok en balansegang etterhvert.

Jeg har jo prøvd å la være å vaske klær og vaske hus, osv, men poenget er at jeg ikke holder ut lenge nok til at det blir noe resultat av det. Jeg er helt motsatt av han og orker ikke la noe slenge rundt, eller ha en full skittentøyskurv, +++.. Ingenting får meg i bedre humør enn et nyvaska hus, det er vanskelig hvertfall Men vi får se, det går nok bra det og.

[Gjest ikke undertegnet]

Hjelpe kvinnen? Er husarbeid i felles hjem å hjelpe kvinnen? Det er da vel like mye omvendt! Lenger ned her skriver også en som har "en hjelpsom mann".

Det går da vitterligen fram av hovedinnlegget at begge jobber - så hvorfor er da husarbeidet kvinnens ansvar og mannen "hjelper til"?

Har tida begynt å gå bakover?

Det tar et par generasjoner å snu det der tror jeg!

Fortsatt så vil de fleste tenke hvis de kommer til et meget ustelt hjem, at dama der i huset er det ikke noe tak i.

Faktisk så er det slik, når jeg tenker meg om, at vår generasjon kvinner (i 40-åra) fortsatt sitter og sier at mannen er flink til å hjelpe til. Selv om vi mener det er en selvfølge at han gjør det, så sier vi 'hjelper til'. Ikke rart likestillingsprosessen går tregt!

Noe jeg bestandig har irritert meg over, er at kvinner ofte sier at mannen er barnevakt. Akkurat som om det er noe utenom normalen når han er hjemme med egne barn. En kvinne kunne vel aldri tenkt å si om seg selv, hvis hun var hjemme alene med barna, at hun var barnevakt!

Slike 'bagateller' som dette gjør kanskje at utviklingen går tregere.

Men når jeg tenker meg om så sier jeg faktisk at jeg hjelper mannen min å beise huset. Jeg synes jeg er veldig flink hvis jeg måker snø. Og hvis en møter noen damer som gjør 'manneting' som snekring, reparasjonsarbeider ol., så vil ganske mange gi uttrykk for hvor flinke de er. En skryter ikke med samme entusiasme av en mann som har gjort samme oppgaven!

Så det er en kjønnsgreie. Like blir vi allikevel aldri. Det er naturstridig. Kanskje det er fordi vi kjemper mot likhet på alle måter, at det er blitt så mange homoseksuelle? Skal se vi ender opp som tvekjønna tilslutt...

[Lillemus]

Akkurat nå føles det sånn her hjemme også. En uke før jul (!) ba jeg ham rydde på trappa ute, det har virkelig sett forjævlig ut der, men jeg måtte ta det selv sist helg for da orket jeg ikke se på det mer. Jeg ba ham vaske tøy sist lørdag da jeg var ute og da jeg kom hjem hadde han vasket en maskin, men ikke giddet ta tøyet ut igjen, det går utmerket godt an å vaske flere maskiner på en kveld! Jeg har bedt ham ta ut papirsøpla i et par uker nå, men nå skal jeg ta det selv når jeg har dusjet og kledt meg for dagen (har seinvakt i dag) så "slipper" han unna det også, det flyter jo over her! Men å være på jobben 24 timer i døgnet uten å få noe som helst igjen for det, det kan han godt gjøre...