Tie om graviditeten?

[Gjest simonetta]

Samboeren min gjorde det slutt for en måned siden, og like etterpå oppdaget jeg at jeg venter barn. Det endelige oppbruddet var hardt å komme gjennom, for jeg ville ikke gi slipp på han, og nå er jeg så sliten nå at jeg ikke har ord for det! Det er lite trolig at vi skal finne sammen igjen etter dette.

Jeg har ikke sagt noe om barnet. Jeg tror jeg ønsker å beholde det, det føles helt forferdelig med bare tanken på abort. Problemet mitt er at jeg ikke orker hans innblanding nå! Jeg bare VET at han vil prøve å overtale meg til abort. Jeg orker ikke, orker ikke! Ikke nå i allefall. Han vil helt sikkert reagere med sinne og bebreidelser. Jeg orker det bare ikke nå. Har så mange tanker som surrer rundt i hodet fra før at jeg holder på å bli sprø tror jeg.

Er det galt av meg å holde graviditeten for meg selv de første månedene? Jeg skal såklart fortelle det før barnet kommer, bare ikke akkurat nå.

Noen som har synspunkter? Jeg trenger hjelp, dette blir for mye for meg...

[pareto]

Nei!!!

Det er skikkelig råtten gjort å føre ham bak lyset på denne måten bare for å gardere seg mot en eventuell abort.

Riktignok kan han ikke tvinge deg til å ta abort, men han har krav på å vite det!

Hvis du planlegger å ha et godt forhold til barnefaren - som vil være en svært viktig del av det kommende barns oppvekst, så synes jeg du bør fortelle ham det nå.

[mrxx]

Dette må du fortelle, det er ikke bare ditt barn. Han har like stor rett på å vite som du har, så dette synes jeg er veldig dårlig gjort hvis du velger å holde det skjult.

Hadde det vært meg som du hadde gjort dette mot hadde jeg blitt lyn forbannet, det får da være måte på.

[Gjest Honningsvåg]

Nei!!!

Det er skikkelig råtten gjort å føre ham bak lyset på denne måten bare for å gardere seg mot en eventuell abort.

Riktignok kan han ikke tvinge deg til å ta abort, men han har krav på å vite det!

Hvis du planlegger å ha et godt forhold til barnefaren - som vil være en svært viktig del av det kommende barns oppvekst, så synes jeg du bør fortelle ham det nå.

Dersom du tenker på barnet ve og vel, og på årene framover, skal du selvsagt fortelle dette til ham med en gang.

Barnet trenger en far - uansett forholdet mellom foreldrene. Å holde dette skult nå, vil få et samarbeid til å gå på tverke med en gang. Det tjener ikke du på, og aller minst barnet.

[KaVa]

Jeg ville fortalt det, forklart at det ikke var planlagt, men nå som det har skjedd, vil du ikke ta abort. Han kan selv velge om han vil være en aktiv del av svangerskapet, eller ikke.

Dersom han kommer til å presse på for at du skal ta abort, så få gjerne en venninne eller noen du stoler på som støtte....

[org]

Nei, dette må han få vite om! Tenk deg, hvordan ville _du_ følt det, hvis _du_ skulle blitt forelder, men ikke fått vite noe.

Kanskje vil han foreslå abort. Men, som det tenkende menneske du er, så vet du at til syvende og sist er dette _ditt_ valg.

Om han ønsker å være "far" eller ordentlig far får jo være hans sak.

[molli]

Jeg synes ikke det er riktig å tie om det. Skjønner at du er sliten, men dette er såpass viktig at jeg synes du bør spille med åpne kort helt fra starten av. Jo lenger du venter, jo sintere blir han, garantert. Da skjønner han jo at du har gått rundt og tiet om det med vilje i lang tid!

Du får heller bare si det rett ut - FØR han rekker å trekke pusten og komme med argumentene sine - at "....og det kan jeg si med en gang, at en abort hverken makter jeg eller har hjerte til å gjennomføre!"

Så får du be han la deg være i fred, dersom han bare vil krangle om saken.

Og hvis du er redd han blir veldig sint.....:

Når du forteller det, velg gjerne et sted der han ikke kan "klikke" fullstendig og begynne og brøle sint. Et offisielt sted, for eksempel en kafe.

[Gjest Miss77]

Jeg synes helt klart at du skal fortelle ham om det!

Lykke til uansett hva som skjer!

:-)

[dewey]

Ro deg ned på egenhånd du, og samle styrke til å ta i mot det du vet kommer når han får høre om ungen.

Du har ingen plikt til å informere ham umiddelbart, og abort/ikke abort er 100% din avgjørelse som han ikke har noen rett til å blande seg i.

Lykke til!:-)

[Jane]

Jeg synes du skal fortelle han dette så fort som mulig, du tjener mer på det enn å holde det hemmelig (holder du det hemmelig kan han jo lage baluba ut av det). Han kan dessuten uansett ikke tvinge deg til å ta abort.

Skjønner at du føler alt er vanskelig akkurat nå. Lykke til.

[mrxx]

Ro deg ned på egenhånd du, og samle styrke til å ta i mot det du vet kommer når han får høre om ungen.

Du har ingen plikt til å informere ham umiddelbart, og abort/ikke abort er 100% din avgjørelse som han ikke har noen rett til å blande seg i.

Lykke til!:-)

Har hun ingen plikt til å si noe med en gang??

Vi menn har hele tiden fått tutet ørene fulle av at det er to om å lage en unge, noe som selvsagt er sant og så sier du at hun ikke har plikt til å si det med en gang??

Jeg kan ikke skjønne at du mener det en gang og langt mindre skrive det.

[dewey]

Har hun ingen plikt til å si noe med en gang??

Vi menn har hele tiden fått tutet ørene fulle av at det er to om å lage en unge, noe som selvsagt er sant og så sier du at hun ikke har plikt til å si det med en gang??

Jeg kan ikke skjønne at du mener det en gang og langt mindre skrive det.

Jeg mener jo ikke at hun ikke skal si det til ham.

Men jeg mener at hun godt kan vente til hun er psykisk litt mer på høyden - det hørtes ut som om hun ventet seg å motta endel dritt når dette kom for en dag.

Jeg mener IKKE at barnefaren skal holdes utenom eller noe - men hun trenger å bygge litt baller før hun snakker med ham tipper jeg:-)