Hvordan gjøre det slutt

[Simone]

Hei !

Jeg er en voksen kvinne med 4 barn, det siste barnet som er 1 år har jeg med min nåværende samboer gjennom 5 år.

Jeg føler meg som i et fengsel til tider, jeg har mistet kontakt med mange av mine venner også og lurer på om forholdet kan være årsaken.

Min samboer er fryktelig urettferdig til tider med meg, når han har drukket spesieltt kan han skjelle meg ut alt fra hore til det som verre er, han har et språkbruk som ikke ligner noenting, jeg føler min tillitt til han er fullstendig borte. Han har også løyet om mye til meg. Jeg har også begynt å ta igjen med stygge ord, men da blir han ennå verre. Han er også veldig sjalu, han tåler ikke at jeg går ut en gang iblant med venninner, da er han avvisende mot meg i et par dager. Han er veldig humørsyk, det sliter fryktelig på hverdagen min.

Det som også er et problem er at jeg er glad i han og han er en god far for vårt barn, han er hjelpsom og huslig. Jeg er liksom ikke klar for å gå fra han heller, jeg føler meg svak akkurat nå da vi har hatt ett helt år med nattevåk i forbindelse med barnet vårt som har tappet oss for krefter.

Men en ting vet jeg at jeg ønsker ikke leve med han slik han er, kan jeg få hjelp ettehvert til å bearbeide meg selv til å komme ovenpå ? nei det er jammen ikke lett dette livet.

Håper på råd!

[Simone]

Hei !

Jeg er en voksen kvinne med 4 barn, det siste barnet som er 1 år har jeg med min nåværende samboer gjennom 5 år.

Jeg føler meg som i et fengsel til tider, jeg har mistet kontakt med mange av mine venner også og lurer på om forholdet kan være årsaken.

Min samboer er fryktelig urettferdig til tider med meg, når han har drukket spesieltt kan han skjelle meg ut alt fra hore til det som verre er, han har et språkbruk som ikke ligner noenting, jeg føler min tillitt til han er fullstendig borte. Han har også løyet om mye til meg. Jeg har også begynt å ta igjen med stygge ord, men da blir han ennå verre. Han er også veldig sjalu, han tåler ikke at jeg går ut en gang iblant med venninner, da er han avvisende mot meg i et par dager. Han er veldig humørsyk, det sliter fryktelig på hverdagen min.

Det som også er et problem er at jeg er glad i han og han er en god far for vårt barn, han er hjelpsom og huslig. Jeg er liksom ikke klar for å gå fra han heller, jeg føler meg svak akkurat nå da vi har hatt ett helt år med nattevåk i forbindelse med barnet vårt som har tappet oss for krefter.

Men en ting vet jeg at jeg ønsker ikke leve med han slik han er, kan jeg få hjelp ettehvert til å bearbeide meg selv til å komme ovenpå ? nei det er jammen ikke lett dette livet.

Håper på råd!

[Gjest thaulow]

Har dere på en seriøs måte satt dere ned og snakket om det faktum at dere har problemer?

Bor de andre tre barna hos dere?

Uansett så vil en sak ha to sider, det er vanskelig å tro at saker og ting er fullt så svart/hvit som du beskriver.

Bli enige om en frist til 1. mai neste år, bli enige om noen rimelige vilkår som må være tilstede for at dere kan fortsette etter den dato.

[Gjest thaulow]

Har dere på en seriøs måte satt dere ned og snakket om det faktum at dere har problemer?

Bor de andre tre barna hos dere?

Uansett så vil en sak ha to sider, det er vanskelig å tro at saker og ting er fullt så svart/hvit som du beskriver.

Bli enige om en frist til 1. mai neste år, bli enige om noen rimelige vilkår som må være tilstede for at dere kan fortsette etter den dato.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "kas"!

Jeg forstår at du er klar for å avslutte samlivet med din samboer gjennom 5 år, men at du nøler siden dere har felles barn og du er glad i han.

Etter 5 års fellesskap i et samliv er det mange knyttede bånd. Barn binder ofte foreldre sammen, som ellers har mistet gnisten for hverandre.

Har din samboer i alle disse 5 årene skjelt deg ut, løyet for deg og vært sjalu? Da er jeg redd for at mønsteret er vanskelig å bryte.

Hvis dere ikke alt har forsøkt å reparere parforholdet, ville jeg nok likevel ha satset tid og krefter på det. Slik ser jeg det.

Kanskje dere har til gode å bli bedre kjent med hverandre, og dermed forstå hverandres reaksjoner bedre enn til nå.

Er dere klar for parterapi?

Du kan ringe direkte til familikontoret, for informasjon eller bestilling av time.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "kas"!

Jeg forstår at du er klar for å avslutte samlivet med din samboer gjennom 5 år, men at du nøler siden dere har felles barn og du er glad i han.

Etter 5 års fellesskap i et samliv er det mange knyttede bånd. Barn binder ofte foreldre sammen, som ellers har mistet gnisten for hverandre.

Har din samboer i alle disse 5 årene skjelt deg ut, løyet for deg og vært sjalu? Da er jeg redd for at mønsteret er vanskelig å bryte.

Hvis dere ikke alt har forsøkt å reparere parforholdet, ville jeg nok likevel ha satset tid og krefter på det. Slik ser jeg det.

Kanskje dere har til gode å bli bedre kjent med hverandre, og dermed forstå hverandres reaksjoner bedre enn til nå.

Er dere klar for parterapi?

Du kan ringe direkte til familikontoret, for informasjon eller bestilling av time.