Må bare ha ut litt frustrasjon

[matea]

I går og i dag er hormonene helt konklimonkle. Jeg gråter og gråter og klarer liksom ikke stoppe. Toppen av kransekaka kom i går da jeg fikk vite at en i nær fam ventet barn nr 2(og at det ikke var planlagt). Gid kunne det bare vært så vell. Jeg prøver å glede meg på deres vegne, men jeg sliter med motsrtidene følelser hos meg selv. Føler med "råtten". Heldigvis viser jeg ikke disse følelsene utad, men strir med dem selv. Er det flere som føler eller har følt det samme?? Er bare så frustrert og lei!!!!

[Tinarina]

Uff, jeg vet akkurat hvordan du har det, og forstår dine følelser ovenfor dette.

Ikke klandre deg selv for å ha disse følelsene, det gjør bare alt værre. La de slippe til!

*gir deg en STOR trøsteklem*

Klem fra

[salka]

Uff, jeg vet akkurat hvordan du har det, og forstår dine følelser ovenfor dette.

Ikke klandre deg selv for å ha disse følelsene, det gjør bare alt værre. La de slippe til!

*gir deg en STOR trøsteklem*

Klem fra

ååååå ja jeg hvet akkurat hvordan du har det. i går var jeg på besøk til en veninne.(hun skal ta spøytene på meg)

da fortalte hun at hun var gravid. Ho begynte å regne ut når ho skulle ha og sånn ca. når jeg skal ha vist jeg blir gravid.. Jeg synest det var litt dålig gjort ovenfor meg , for det er ingen garanti for at det blir positift...Så jeg tørr ikke tenke på hva som sjer vist dette ikke går bra...

[volvo1365380397]

Du er ikke alene, jeg kjenner meg så godt igjen!!! Det er så vanskelig å være kjempeglad på andre sine vegne samtidig som en bare har lyst til å hyle hvor urettferdig verden føles... Det _er_ lov å føle som du gjør uten å få dårlig samvittighet. Det er det som er godt med å kunne dele med likesinnede... Dessverre- eller heldigvis- er vi skapt slik at humøret skifter, ofte er det håpet og optimismen som regjerer, andre ganger motløshet og depresjon.

Håper det ikke er lenge til det blir oss som kan fortelle gode nyheter...

[Maye]

Kjære Matea,

følelsene dine er helt normale i situasjonen du er i og så lenge du klarer å holde dem for deg selv så har du absolutt lov til å føle som du gjør. Gråt ut, det er kjempefrustrerende og føles vannvittig urettferdig at andre bare "uheldigvis" blir gravid bare noen ser på dem mens vi sliter og fortviler mens vi propper kroppen full av hormoner som sender psyken på en vannvittig berg og dalbane.

Midt i den værste hormonrusen under forsøket mitt ble jeg tante for første gang. Jeg klarte ikke å glede meg og orket ikke engang å prate med den nybakte moren.

I julen var selvfølgelig den nyfødte (og første barnebarnet) midtpunktet og samtale emne nummer en, to, tre, fire...... Jeg synes det var grusomt, men forsøkte å holde masken.

Nå begynner ting å stabilisere seg og jeg kan faktisk glede meg litt over den lille.

Det er jo ikke han jeg har lyst på, jeg har lyst på mitt eget lille barn.

Klem fra

[Gjest Svale]

Hei jenta!

Huff da! Føler med deg! Men du er sterk!!! Det skal du ha!

Godt du kan bruke oss her inne litt til å lette på trykket! Det er jo derfor vi er her vet du!

Håper dagen i dag, kanskje er bedre, og at de værste tankene er lagt i et skap! Og at du ser positivt fremover, og at det snart er din tur også!!!

Du er helt normal!! Er vanlig å reagere slik. I alle fall gjør jeg det! (ikke det at jeg er så forbasket normal da), men ja, du vet jo hva jeg mener!

Som sagt jenta, håper jeg at du har det bedre i dag kanskje!

klem fra