Bo sammen - jobbe sammen - gå ut sammen?

[Gjest Hedvig]

Jeg og mannen min jobber i samme bedrift, ikke på samme avdeling, ikke i samme hus engang, faktisk er det bortimot en mil mellom oss. Av og til går noen av kollegaene på hovedkontoret ut på kino og tar en pils (eller sju) etterpå og dette har mannen min vært med på ganske mye de siste månedene. I går nevnte jeg at jeg kanskje kunne tenkt meg å være med dersom de skulle se en film jeg også kunne tenke meg å se og det ble helt sprøtt. Han kunne overhode ikke tenke seg å gå ut sammen med både meg og kollegaene våre! Er det vanlig eller??? Skulle man ikke tro at en mann midt i 30-årene kunne tåle såpass en sjelden gang?

Det var vanskelig nok å jobbe i samme bedrift som meg fikk jeg høre. Jeg kan ikke helt skjønne hva problemet bunner i, ikke sitter vi samme hus, ikke snakkes vi noe særlig på telefonen i arbeidstiden, kun når dataanlegget ikke virker og han må ha beskjed om det, vi sender e-post nå og da, men ikke hver dag.

Hvorfor vil han ikke ha med meg ut da? Han innrømte delvis at man kunne si mye rart etter litt for mye alkohol, sitter han og prater dritt om meg??? Rent utseendemessig er jeg temmelig normal vil jeg tro, ikke noe å skamme seg over i alle fall.

Han har i det hele tatt forandret seg mye de siste 2-3 måneder, slanket seg synlig mange kilo, blitt stiligere i tøyet, bleket håret og nesten ikke vært hjemme. Og det er en stor forskjell fra tidligere, da var han såpass sjelden ute at jeg var glad når han ble med en kompis ut på byen, nå er det for mye av det gode, jeg ser ham aldri omtrent og jeg begynner å bli sjalu på en bestemt kollega også, men selv hevder han bestemt at det ikke er noe mellom dem.

Faen! Så frustrert jeg er for tiden og prøver jeg å lufte disse tankene hjemme så farer han i taket og glefser og blir illsint, så sint at jeg blir enda mer mistenksom. *Sukk* For ordens skyld: vi har vært sammen i mange år og har 2 små barn.

[Nyco]

Høres ut som en klassiker for meg... jeg tror mannen driver med hyss. Forøvrig hadde jeg ikke spurt om å bli med en en kveld med egne arbeidskolleger. Jeg hadde bare blitt med!

[jewel66]

Enig m ovennevnte her. Dette høres veldig merkelig ut, og jeg håper virkelig ikke for din del at han har noe muffens på gang. Men ut fra de opplysninger du kommer med samt hans adferdsendring og reaksjon virker det utvilsomt som om han holder på med noe.

Det er ikke nødvendigvis snakk om utroskap, men kanskje han flørter litt og vil hold dette skjult!!

Ikke overse magefølelsen,men

ta en prat med han.

[Lillemus]

Enig m ovennevnte her. Dette høres veldig merkelig ut, og jeg håper virkelig ikke for din del at han har noe muffens på gang. Men ut fra de opplysninger du kommer med samt hans adferdsendring og reaksjon virker det utvilsomt som om han holder på med noe.

Det er ikke nødvendigvis snakk om utroskap, men kanskje han flørter litt og vil hold dette skjult!!

Ikke overse magefølelsen,men

ta en prat med han.

Prøver jeg å prate med ham så glefser han bare og blir kjempesint. Men jeg må prøve igjen, ett eller annet er det som plager ham, det er helt sikkert.

I bunn og grunn er han en veldig snill mann, men jeg orker ikke leve sånn som dette her. Kanskje jeg må begynne å gå på leilighetsvisninger...

[Lillemus]

Prøver jeg å prate med ham så glefser han bare og blir kjempesint. Men jeg må prøve igjen, ett eller annet er det som plager ham, det er helt sikkert.

I bunn og grunn er han en veldig snill mann, men jeg orker ikke leve sånn som dette her. Kanskje jeg må begynne å gå på leilighetsvisninger...

Jaja, så glemte jeg å skifte signatur da.

[Nikki]

Skjønner godt at du er frustert! Var han ikke ute til 8 om morgenen for ikke så lenge siden uten å si ifra også? Ikke rart man blir mistenksom da!

Jeg har vært på den "andre siden" i en slik situasjon. Jeg var veldig betatt av en venn, og brukte nok alt for mye tid hjemmefra. Når jeg ble konfrontert av mannen min ble jeg sint på ham - for jeg visste at han hadde rett og fikk dårlig samvittighet.

Mannen min er heldigvis den typen som ikke gir seg så lett, så han ga seg ikke før jeg fortalte hvordan tingenes tilstand var. For en lettelse! Vi gikk noen timer i familieterapi etterpå, og det hjalp veldig.

Du må på en eller annen måte få ham til å forstå hvordan dette påvirker deg. Det er jo ikke sikkert han gjør noe galt, men bare det å ha mistanke om det er vondt nok. I en slik samtale er det etter min erfaring viktig å ikke ha en anklagende tone. Du må bare ta utgangspunktet i hvordan du har det og hva du føler.

[Lillemus]

Skjønner godt at du er frustert! Var han ikke ute til 8 om morgenen for ikke så lenge siden uten å si ifra også? Ikke rart man blir mistenksom da!

Jeg har vært på den "andre siden" i en slik situasjon. Jeg var veldig betatt av en venn, og brukte nok alt for mye tid hjemmefra. Når jeg ble konfrontert av mannen min ble jeg sint på ham - for jeg visste at han hadde rett og fikk dårlig samvittighet.

Mannen min er heldigvis den typen som ikke gir seg så lett, så han ga seg ikke før jeg fortalte hvordan tingenes tilstand var. For en lettelse! Vi gikk noen timer i familieterapi etterpå, og det hjalp veldig.

Du må på en eller annen måte få ham til å forstå hvordan dette påvirker deg. Det er jo ikke sikkert han gjør noe galt, men bare det å ha mistanke om det er vondt nok. I en slik samtale er det etter min erfaring viktig å ikke ha en anklagende tone. Du må bare ta utgangspunktet i hvordan du har det og hva du føler.

Jeg har prøvd flere ganger og prøver å la være å være anklagende, men han tar absolutt alt opp i verste mening for tiden.

På den ene siden mistenker jeg at han har et forhold til en kollega, men på den andre siden tror jeg ham når han hardnakket hevder han ikke har det. Innimellom er han den gode gamle igjen, men det varer ikke så lenge av gangen. Han fryktelig mye å gjøre på jobben for tiden (ifølge ham selv i alle fall) og er der veldig mye (igjen ifølge ham selv) også på kveldstid.

Nei, dette er ikke lett... Sysler med tanken på å bli alenemor, men da må jeg flytte nærmere jobben og jeg vil jo selvfølgelig ha ungene mest mulig og da må de bytte barnehage og det har jeg ikke lyst til å gjøre mot dem heller. Nei, nå griner jeg snart...

[Nikki]

Jeg har prøvd flere ganger og prøver å la være å være anklagende, men han tar absolutt alt opp i verste mening for tiden.

På den ene siden mistenker jeg at han har et forhold til en kollega, men på den andre siden tror jeg ham når han hardnakket hevder han ikke har det. Innimellom er han den gode gamle igjen, men det varer ikke så lenge av gangen. Han fryktelig mye å gjøre på jobben for tiden (ifølge ham selv i alle fall) og er der veldig mye (igjen ifølge ham selv) også på kveldstid.

Nei, dette er ikke lett... Sysler med tanken på å bli alenemor, men da må jeg flytte nærmere jobben og jeg vil jo selvfølgelig ha ungene mest mulig og da må de bytte barnehage og det har jeg ikke lyst til å gjøre mot dem heller. Nei, nå griner jeg snart...

Skjønner frustrasjonen! Jeg vil tro at det verste nesten er at du føler at kommunikasjonen mangler for tiden.

Det høres ganske drastisk ut å flytte ut og bli alenemor - så jeg skjønner at du har nådd et punkt hvor du er ekstremt frustrert. Jeg tror jeg ville ha fått ham til å bli med på familieterapi før jeg flytte ut. Det finnes to kontor i Trondheim. Familievernkontoret tror jeg har ekstrem lang ventetid, men det finnes også noe som heter "Barn- og voksen senteret" som er privat. Det koster riktignok litt, men jeg fikk god hjelp der!

[tonie]

Jaja, så glemte jeg å skifte signatur da.

Sånt skjer. Du er ikke den eneste som har tabba deg ut på den måten;-)

Jeg synes han reagerte på en underlig måte da du ytret ønske om å bli med ut, det må jeg si. Men det_kan_ jo skyldes andre ting enn utroskap, da. Kan det være at han er en veldig mye kulere type på jobben enn han er hjemme med familien sin? At han er litt redd for hva som vil skje, eller hvem han skal være hvis du også er med? Vi har jo ofte ulike roller sammen med ulike mennesker. I hvert fall har jeg det.

Kanskje det å gå ut med gjengen er et pusterom han vil ha for seg selv? Kanskje han trenger det som en motvekt til familielivet og ansvaret?

Jeg ville tatt en alvorsprat med fyren hvis det var jeg som var i din situasjon. Det høres ikke noe hyggelig ut å gå rundt og føle at noe er galt.

[Lillemus]

Sånt skjer. Du er ikke den eneste som har tabba deg ut på den måten;-)

Jeg synes han reagerte på en underlig måte da du ytret ønske om å bli med ut, det må jeg si. Men det_kan_ jo skyldes andre ting enn utroskap, da. Kan det være at han er en veldig mye kulere type på jobben enn han er hjemme med familien sin? At han er litt redd for hva som vil skje, eller hvem han skal være hvis du også er med? Vi har jo ofte ulike roller sammen med ulike mennesker. I hvert fall har jeg det.

Kanskje det å gå ut med gjengen er et pusterom han vil ha for seg selv? Kanskje han trenger det som en motvekt til familielivet og ansvaret?

Jeg ville tatt en alvorsprat med fyren hvis det var jeg som var i din situasjon. Det høres ikke noe hyggelig ut å gå rundt og føle at noe er galt.

Nå presiserte jeg for ham at det kun er snakk om å bli med dem ut dersom det blir en gjeng, sånn som denne gangen da de blir 6 - 7 - 8 stykker, ikke snakk om at jeg blir med når de er bare 2-3!

Jeg tror nok han er litt "kulere" på jobben enn hjemme ja, etter de tilbakemeldigene jeg får fra andre kolleger i alle fall.

Dere har gitt meg et spark bak så nå skal - må - jeg virkelig snakke med ham. Men når da...??? I kveld skal han hjem til foreldrene til en kompis og hjelpe dem å innstallere et antivirusprogram (jeg har selv snakket med dem så det er sant ) ), i morra skal jeg på kino og på lørdag skal han altså ut. Og kjenner jeg ham rett vil han gjerne ut og gå tur med en annen kompis på søndag (helt greit det altså) og mandag morgen reiser han på et møte i Larvik og kommer ikke hjem før sent tirsdag kveld.... Og slike samtaler er det ikke aktuellt å ha mens ungene er tilstede. Jaja, det dukker vel opp en anledning ganske snart håper jeg.

I mellomtiden får jeg ut litt frustrasjon og sinne ved å rydde i matboden! Og det trengs forsåvidt...

[dewey]

Nå presiserte jeg for ham at det kun er snakk om å bli med dem ut dersom det blir en gjeng, sånn som denne gangen da de blir 6 - 7 - 8 stykker, ikke snakk om at jeg blir med når de er bare 2-3!

Jeg tror nok han er litt "kulere" på jobben enn hjemme ja, etter de tilbakemeldigene jeg får fra andre kolleger i alle fall.

Dere har gitt meg et spark bak så nå skal - må - jeg virkelig snakke med ham. Men når da...??? I kveld skal han hjem til foreldrene til en kompis og hjelpe dem å innstallere et antivirusprogram (jeg har selv snakket med dem så det er sant ) ), i morra skal jeg på kino og på lørdag skal han altså ut. Og kjenner jeg ham rett vil han gjerne ut og gå tur med en annen kompis på søndag (helt greit det altså) og mandag morgen reiser han på et møte i Larvik og kommer ikke hjem før sent tirsdag kveld.... Og slike samtaler er det ikke aktuellt å ha mens ungene er tilstede. Jaja, det dukker vel opp en anledning ganske snart håper jeg.

I mellomtiden får jeg ut litt frustrasjon og sinne ved å rydde i matboden! Og det trengs forsåvidt...

Hallo, er det gubbingsen vi snakker om her?!

Dere har jo vært sammen siden dere var snørrunger såvidt jeg husker, mulig det ikke er noe muffens men at han bare liker å føle seg litt ung og kul på byen liksom, uten dama og unger.

Kjenner til det der...;-)

Ja, hadde ikke så mye vettugt å si, ville bare sende deg en liten klem. Ikke at det hjelper, men jeg vet hvor irriterende menn+øl+pub+kul gjeng kan være for den som sitter hjemme og passer ungene...;-)

[Gjest ikke undertegnet]

Hørtes ut som en mann med litt dårlig samvittighet synes jeg. Siden det har blitt slik i det siste, og du mistenker at han har et godt øye til en kollega, så ville jeg virkelig snakket ut med han. Alle som jobber vet hvor mye 'forelskelses'greier' det er på en arbeidsplass. Det kan jo bare være det også. Han behøver ikke være utro fysisk.

Hvis dette ikke er tilfellet, så er han 'rar'. Hvis ikke han vil gå ut sammen med deg, så får jo bare han bli hjemme denne gangen da. Og la deg gå. Det er jo en selvfølge, siden han har vært med så mange ganger allerede.

Jeg hadde vært mistenksom. Alle de forandringer du nevner, er slike ting som skjer når en person blir interessert/involvert i andre. Ikke la det skure og gå for lenge,,,

[Anki]

Jøssenavn, for en gubbe du har fått deg da!

Mannen min og jeg har jobbet samme sted samtidig som vi ser hverandre hjemme hver dag, og vi koser oss med å kunne gå ut sammen også. Jeg for min del syns det er kjempekos når vi gjør noe sammen i hvert fall Og det tror jeg også rimelig sikkert at mannen min syns.

En ting jeg reagerte på i innlegget ditt er alle de forandringene til mannen din. Det kombinert med at han plutselig ikke vil tilbringe tid sammen med deg...da ville jeg fått følelsen av at han hadde noe annet på gang..

Håper du finner ut av ting, og at det går bra med deg framover.

Lykke til!

[KaVa]

*klemmer*

Kjære deg. Synes det høres ut som en vanskelig situasjon.

har du forsøkt å forklare han hvordan DU har det, uten å anklage han? "jeg blir veldig usikker når du ikke vil at jeg skal være med deg, og begynner å lure på hvorfor" Sånn for å få han til å snakke uten å automatisk havne i forsvarsposisjon?

De forandringene han har gjennomgått _trenger_ jo ikke å bety noe, annet enn at han har tatt av litt og funnet en ny, friskere stil?

jeg håper inderlig at det går bra med dere!

mange klemmer fra

[Lillemus]

Hallo, er det gubbingsen vi snakker om her?!

Dere har jo vært sammen siden dere var snørrunger såvidt jeg husker, mulig det ikke er noe muffens men at han bare liker å føle seg litt ung og kul på byen liksom, uten dama og unger.

Kjenner til det der...;-)

Ja, hadde ikke så mye vettugt å si, ville bare sende deg en liten klem. Ikke at det hjelper, men jeg vet hvor irriterende menn+øl+pub+kul gjeng kan være for den som sitter hjemme og passer ungene...;-)

Joda, hadde det ikke vært for at han forandret seg så brått og plutselig ser ut til å se på meg noe i retning av et nødvendig onde så.. Jeg har aldri nektet ham å gå ut med kompiser og kollegaer, tvert imot jeg har faktisk oppmuntret ham til det!

Takk for klemmen forresten. )

[dewey]

Joda, hadde det ikke vært for at han forandret seg så brått og plutselig ser ut til å se på meg noe i retning av et nødvendig onde så.. Jeg har aldri nektet ham å gå ut med kompiser og kollegaer, tvert imot jeg har faktisk oppmuntret ham til det!

Takk for klemmen forresten. )

Da jeg leste hovedinnlegget (og ikke visste hvem som hadde skrevet det) tenkte jeg: Han føler at han begynner å bli gammal, og er litt desp etter å være ung og kul nå".

Trenger ikke ha en affære selv om han ønsker litt luft under vingan vet du - og med to unger som er grodd såpass til at han føler se virkelig satt, så...

Nei herregud, Lillemus, jeg skjønner deg innmari godt. Det kan du vite:-)

[Lillemus]

Da jeg leste hovedinnlegget (og ikke visste hvem som hadde skrevet det) tenkte jeg: Han føler at han begynner å bli gammal, og er litt desp etter å være ung og kul nå".

Trenger ikke ha en affære selv om han ønsker litt luft under vingan vet du - og med to unger som er grodd såpass til at han føler se virkelig satt, så...

Nei herregud, Lillemus, jeg skjønner deg innmari godt. Det kan du vite:-)

Du hadde helt rett vet du. ) Litt snørr, tårer og latter på kjøkkenet da jeg kom hjem fra jobb gjorde susen så nå føles det mye lettere.

Selv om det hadde vært koselig å høre ham si at det hadde vært fint om vi to kunne gå ut sammen en kveld og bare være kjærester og ikke foreldre da... (jeg sa det selv istedet) Jeg synes ikke jeg ser ham omtrent og han synes vi ser hverandre for mye. Jaja.

[Gjest frodobilbo]

Du hadde helt rett vet du. ) Litt snørr, tårer og latter på kjøkkenet da jeg kom hjem fra jobb gjorde susen så nå føles det mye lettere.

Selv om det hadde vært koselig å høre ham si at det hadde vært fint om vi to kunne gå ut sammen en kveld og bare være kjærester og ikke foreldre da... (jeg sa det selv istedet) Jeg synes ikke jeg ser ham omtrent og han synes vi ser hverandre for mye. Jaja.

Jeg vedder på at han er utro. Han oppfører seg akkurat som jeg gjorde da jeg var utro.

[Lillemus]

Jeg vedder på at han er utro. Han oppfører seg akkurat som jeg gjorde da jeg var utro.

Han var ikke utro, vi ligger i separasjon i disse dager og han hevder fremdeles at han ikke har hatt noen annen og det tror jeg ham på. Derimot har vi hatt et jævlig vanskelig år som har gitt seg så mange utslag.