Evigvarende verdensfred & oljeinntekter? Plan B

[John Oppheim, redaktør Trim.no]

Norge bygger tydeligvis hele sin framtid på for alltid varende oljeinntekter og en evig verdensfred. Samlet føres vi inn i et administrativt "papirsamfunn" der vår egen matvareproduksjon, industri og helsevesen bygges ned. Forsvinner oljen eller/og det bryter ut krig, vil matvareimport raskt stoppe, og landet vil måtte overleve ved hjelp av egne ressurser, krefter og kompetanse. Vi vil da stå ovenfor en nasjonal livsskrise av formidable proposjoner. Norge vil til tross for sin suverene rikdom, stå langt dårligere rustet enn landet gjorde under 2. verdenskrig. Ser ikke politikerne dette? Er det umulig å prøve å se litt lenger enn nesen rekker?

På bakgrunn av tidligere verdenshistorie og tolkning av dagens samfunnsutvikling, burde myndighetene kunne ane faren for de komplikasjoner både krig og dalende oljeinntekter vil medføre. Utfra dette burde man iverksette "Plan B". Med "plan b" sikter jeg til reserveplanen som i de fleste sammenhenger som kjent er god å ha, når ting ikke går slik man i første rekke har trodd og planlagt. Kort fortalt: Vi må være i stand til å være selvforsynt med mat og klær, samt kunne ta vare på våre syke. Å beholde tak over hodet, ser jeg også som viktig.

Denne artikkelen er med vitende vilje svart. Muligens er framtiden lys, noe vi alle håper på og må tro på. Og selv om krigen er grusom for oss som enkeltmennesker i vår samtid, så har krig en positiv funksjon for menneskeheten og den videre overlevelse og utvikling når en ser på mennesket og livet på jorden. Les artikkelen som en tolkning av verdensutviklingen sett fra gjeldende synsvinkel, og ikke som en pessimistisk dommedagsspådom.

Er vi nordmenn sammen med resten av den vestlige verden, på vei mot den neste verdenskrigen? Det kan se slik ut. Ifølge Karl Marx så fungerer ikke det kapitalistiske systemet på papiret. Forenklet forklart fordi alle verdier vil bygges oppover og oppover, og på et gitt tidspunkt nå toppen. Da vil det ikke lenger være grunnlag for videre konkurranse og vekst. Verdensutviklingen stagnerer. Og hva vil så skje? Krig. Alt brytes ned for så å bygges opp igjen. Krig er et naturlig ledd i ethvert konkurransedrevet samfunn. Før vi går videre er det kanskje også verdt å nevne at Karls kommunistiske system fungerte godt på papiret, men i praksis lar ikke kommunisme seg gjennomføre suksessivt.

Vekst, framgang, konflikt, kamp og krig ligger forankret i menneskenaturen.

I etterkrigstiden blomstret Norge med rikelig industrielt arbeid og godt samhold. Krigen hadde med sin ytre fiende brakt folket sammen. Nasjonalfølelsen var til å ta og føle på. Folk brydde seg og hadde nok av utfordringer å ta tak i. Etter hvert ble den materialistiske velstanden stor. Det var ikke lenger en risikofylt kamp for det daglige brødet. Den felles fienden fra krigen gikk i glemmeboken. Samholdet avtok sakte.

I takt med økende velstand og et stadig tryggere liv, ble det mer og mer kjedelig å være til. Konkurransen folk seg i mellom ble stadig mer intern i mangel på ekte fiender. Dette førte med seg trenden ”med øye kun for seg og sitt”, med andre ord: Egoismen vokste.

Industrien vokste, firmaer og selskaper blomstret opp. I dag mangler vårt velstående samfunn i stor grad flere utfordringer, videre vekst, risiko og reelle felles farer. I det forretningsmessige fusjoneres det og selskaper slås sammen. Konkurransen er i ferd med å kveles. Vinnerne har blitt store. Taperne forsvinner. De store selskapene sitter alene på sine topper. Mens monopol framtrer, synes videre utvikling umulig. Summen av samfunnets topping er stress. Dette smitter nærmest som ild i tørt gress. Voksne blir syke, sinte og frustrerte. Barna får ikke den omsorgen de trenger. Hele samfunnet presses av sin natur mot konflikt, som i denne nasjonale målestokken betyr krig.

·Dagens arbeidsplasser med data og informasjon passer ikke mennesket, som fortsatt styres og er tilpasset et, hva skal vi si, primitivt levesett. Forsking viser at menn takler dataarbeid dårlig. Mye stress og mistrivsel.

·

Vi har blitt stillesittende og bruker ikke lenger kroppen. Dette har medført store helseplager i bred målestokk. Overvekt og fedme, inaktivitet, belastningslidelser, stresslidelser. Dette kommer til syne i all forskning som gjøres. Et skremmende høyt antall mennesker er uføretrygdet, og denne trenden er økende. Belastningslidelser er den største utgiftsposten på hele vårt nasjonale helsebudsjett.

·

Forskning viser at barns innlæringsevne og leseferdighet er avtagende. Dette tolker jeg som følge av stress. Stresset oppstår som følge av stadig mindre omsorg og trygghet, fra foreldre, og fra samfunnet generelt.

Det er skremmende å samtidig se at samfunnsutviklingen går i retning av at industrien legges ned, flyttes til utlandet. Samtidig nedprioriteres jordbruket, som tidligere var en livsviktig nerve for å i det hele tatt kunne eksistere. Hva skjer når krigen kommer? Vi har ikke et samfunn med industrielt materiell, ikke opplært arbeidskraft, og ei heller ikke egen matvareproduksjon. Og vårt moderne samfunn har med alle sine elektroniske hjelpemidler fordummet oss ned til et nivå der enkle ting som hoderegning, bruk av penn og papir ved regning, kunnskaper om matlaging og manuell klesvask, er ting vi ikke lenger kan. Det hjelper også lite at vi er i fysisk svært dårlig form og overvektige. Det kan synes som vi etter hvert stiller med svært dårlige odds her.

"No need for factories here, no farmers either

the moment`s sad my friend, when all you got to eat is paper

What they see, is where they stand

what to come, they don`t understand"

[conan]

DU har sikkert mye rett i dine betraktninger, men er det noen grunn til av vi skal bekymre oss for ditt svarte scenario? La oss forenkle litt og si at vi har to mulige utfall:

a) Evigvarende verdensfred og oljeinntekter, og

Ditt "svarte" undergangsscenario

Siden vi, og de andre vestlige demokratiene åpenbart lever og tilpasser seg a), så er jo dette greit dersom det blir a). Altså ingen grunn til forandring av status quo.

Dersom scenario blir virkelighet, så bukker vi jo under nesten alle som en pga av vår idioti og inkompetanse og vår neglesjering av overlevelsesregel nummer 1: "Survival of the fittest". Vi har jo da som samfunn demonstrert at vi ikke er "fittest" og må da med nødvendighet for å sikre artens overlevelse bukke under. Det er jo i så fall ikke noe tap for noen... :-)

[petter smart]

Dersom alle land er avhengige av andre land for mange av sine "basis"behov (mat, medisiner, olje, klær osv.) så minker jo sjansen for krig, fordi alle har mye å tape og lite å vinne på en altødeleggende krig.

[dewey]

"Og selv om krigen er grusom for oss som enkeltmennesker i vår samtid, så har krig en positiv funksjon for menneskeheten og den videre overlevelse og utvikling når en ser på mennesket og livet på jorden."

Bull. Shit.

Krig er _aldri_ positivt, uansett hvor mye Bondevik måtte håpe det.

Nevn ett eneste sted i verdenshistorien en krig har virket på en positiv måte som ikke-vold ikke hadde klart.