Mange med psykiske problem, NHD og andre

[Gjest Øn]

Psykiske problem har så godt som ingen ting med materielle goder å gjøre.

Jeg skal skrive et innlegg i morgen om hva en kan gjøre for å trygge barns psykiske helse.

Det skal bli interesant å lese ditt innlegg om hva vi som foreldre/voksne kan gjøre for å forebygge at våre barn skal få psykiske problem i fremtiden. Takk for svar både til deg og de andre her.

[Gjest Øn]

Psykiske problem har så godt som ingen ting med materielle goder å gjøre.

Jeg skal skrive et innlegg i morgen om hva en kan gjøre for å trygge barns psykiske helse.

Det skal bli interesant å lese ditt innlegg om hva vi som foreldre/voksne kan gjøre for å forebygge at våre barn skal få psykiske problem i fremtiden. Takk for svar både til deg og de andre her.

[Gjest fnugg]

Heisann!!

Jeg er delvis enig med NHD om at psykiske problemer ofte ikke har noe med materielle verdier å gjøre.

Men folk med penger har jo råd til behandling i det minste...

og folk med penger har ofte en høyere utdannelse som kvalifiserer til bedre forståelse av menneskers psyke, slik at man kan gjøre noe med sin egen og sine barns situasjon.

Men slik er det langt fra alltid.

Folk med penger har det også med å leve i overfladiske miljø.

Så det er ikke svart hvitt.

Jeg har selv vokst opp i et litt snobbete miljø hvor jeg følte meg helt MISLYKKA.

Men det hadde kanskje mer med meg sjølv å gjøre.

Likevel, samspillet med omgivelsene er viktige. Der var jeg helt "lost".

Da jeg gikk i 6 klasse fikk jeg panikkangst fordi jeg siden barnehagen hadde hatt vondt i magen/psyken uten å turt å si det til noen fordi jeg skammet meg.

Men frøken bare feide det vekk.

Andre voksne så meg heller ikke.

Hadde de sett meg, så hadde kanskje tinge vært annerledes i dag.

Men det nytter nå ikke å si..nå.

[Gjest fnugg]

Heisann!!

Jeg er delvis enig med NHD om at psykiske problemer ofte ikke har noe med materielle verdier å gjøre.

Men folk med penger har jo råd til behandling i det minste...

og folk med penger har ofte en høyere utdannelse som kvalifiserer til bedre forståelse av menneskers psyke, slik at man kan gjøre noe med sin egen og sine barns situasjon.

Men slik er det langt fra alltid.

Folk med penger har det også med å leve i overfladiske miljø.

Så det er ikke svart hvitt.

Jeg har selv vokst opp i et litt snobbete miljø hvor jeg følte meg helt MISLYKKA.

Men det hadde kanskje mer med meg sjølv å gjøre.

Likevel, samspillet med omgivelsene er viktige. Der var jeg helt "lost".

Da jeg gikk i 6 klasse fikk jeg panikkangst fordi jeg siden barnehagen hadde hatt vondt i magen/psyken uten å turt å si det til noen fordi jeg skammet meg.

Men frøken bare feide det vekk.

Andre voksne så meg heller ikke.

Hadde de sett meg, så hadde kanskje tinge vært annerledes i dag.

Men det nytter nå ikke å si..nå.

[mally]

Heisann!!

Jeg er delvis enig med NHD om at psykiske problemer ofte ikke har noe med materielle verdier å gjøre.

Men folk med penger har jo råd til behandling i det minste...

og folk med penger har ofte en høyere utdannelse som kvalifiserer til bedre forståelse av menneskers psyke, slik at man kan gjøre noe med sin egen og sine barns situasjon.

Men slik er det langt fra alltid.

Folk med penger har det også med å leve i overfladiske miljø.

Så det er ikke svart hvitt.

Jeg har selv vokst opp i et litt snobbete miljø hvor jeg følte meg helt MISLYKKA.

Men det hadde kanskje mer med meg sjølv å gjøre.

Likevel, samspillet med omgivelsene er viktige. Der var jeg helt "lost".

Da jeg gikk i 6 klasse fikk jeg panikkangst fordi jeg siden barnehagen hadde hatt vondt i magen/psyken uten å turt å si det til noen fordi jeg skammet meg.

Men frøken bare feide det vekk.

Andre voksne så meg heller ikke.

Hadde de sett meg, så hadde kanskje tinge vært annerledes i dag.

Men det nytter nå ikke å si..nå.

-Men folk med penger har jo råd til behandling i det minste... og folk med penger har ofte en høyere utdannelse som kvalifiserer til bedre forståelse av menneskers psyke, slik at man kan gjøre noe med sin egen og sine barns situasjon. -

Jeg er glad du tilføyde - men slik er det langt fra alltid.

For er det noe som ikke stemmer så er det at folk med god råd og høy utdannelse kvalifiserer til bedre forståelse av menneskers psyke. Selvsagt finnes de der og, men det har heldigvis intet med penger og utdannelse å gjøre.

Det dreier seg mer om den grunnleggende forståelsen av gode mellommenneskelige relasjoner. Kjærlighet og omsorg, bli sett og hørt og respektert. Får et lite barn nok av disse elementære behov tror jeg mye er dekket for et godt liv. Det vil jo alltid være tusen skjær i sjøen som kan forstyrre, men det grunnleggende ligger der som en trygg forankring på veien videre i en "rar" verden. Det er nesten slik at alle skulle hatt et sertifikat før de kunne påta seg det mest ansvarsfulle i verden - det grunnleggende som ikke krever noen universitetsutdannelse - det å sette barn til verden og sørge for at de får ballasten med seg slik at de får et godt liv.

[mally]

Heisann!!

Jeg er delvis enig med NHD om at psykiske problemer ofte ikke har noe med materielle verdier å gjøre.

Men folk med penger har jo råd til behandling i det minste...

og folk med penger har ofte en høyere utdannelse som kvalifiserer til bedre forståelse av menneskers psyke, slik at man kan gjøre noe med sin egen og sine barns situasjon.

Men slik er det langt fra alltid.

Folk med penger har det også med å leve i overfladiske miljø.

Så det er ikke svart hvitt.

Jeg har selv vokst opp i et litt snobbete miljø hvor jeg følte meg helt MISLYKKA.

Men det hadde kanskje mer med meg sjølv å gjøre.

Likevel, samspillet med omgivelsene er viktige. Der var jeg helt "lost".

Da jeg gikk i 6 klasse fikk jeg panikkangst fordi jeg siden barnehagen hadde hatt vondt i magen/psyken uten å turt å si det til noen fordi jeg skammet meg.

Men frøken bare feide det vekk.

Andre voksne så meg heller ikke.

Hadde de sett meg, så hadde kanskje tinge vært annerledes i dag.

Men det nytter nå ikke å si..nå.

-Men folk med penger har jo råd til behandling i det minste... og folk med penger har ofte en høyere utdannelse som kvalifiserer til bedre forståelse av menneskers psyke, slik at man kan gjøre noe med sin egen og sine barns situasjon. -

Jeg er glad du tilføyde - men slik er det langt fra alltid.

For er det noe som ikke stemmer så er det at folk med god råd og høy utdannelse kvalifiserer til bedre forståelse av menneskers psyke. Selvsagt finnes de der og, men det har heldigvis intet med penger og utdannelse å gjøre.

Det dreier seg mer om den grunnleggende forståelsen av gode mellommenneskelige relasjoner. Kjærlighet og omsorg, bli sett og hørt og respektert. Får et lite barn nok av disse elementære behov tror jeg mye er dekket for et godt liv. Det vil jo alltid være tusen skjær i sjøen som kan forstyrre, men det grunnleggende ligger der som en trygg forankring på veien videre i en "rar" verden. Det er nesten slik at alle skulle hatt et sertifikat før de kunne påta seg det mest ansvarsfulle i verden - det grunnleggende som ikke krever noen universitetsutdannelse - det å sette barn til verden og sørge for at de får ballasten med seg slik at de får et godt liv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Psykiske problem har så godt som ingen ting med materielle goder å gjøre.

Jeg skal skrive et innlegg i morgen om hva en kan gjøre for å trygge barns psykiske helse.

Når jeg nå skal nevne en del faktorer nevnt i boken "Etiology of mental disorder" av Lavik, Kringlen og Torgersen, er det helt nødvendig at en forstår hva risikofaktorer betyr.

Risikofaktorer er IKKE et enten eller. Dvs. det er ikke slik at alle som har en risikofaktor blir syke, og alle som ikke har forblir friske.

Eksempel: Dersom en velger tilfeldig 10.000 gravide som røyker og 10.000 som ikke gjør det og ser på barnas helse, vil en få noe slikt.

I begge grupper vil det være et stort flertall av barna som blir født friske og uten komplikasjoner. Men det vil være langt fler med sykdom og fødselskomplikasjoner i røykegruppen.

Så til temaet:

Dette er risikofaktorer:

Langvarig separasjon fra viktigste omsorgsperson i første leveår.

Fødesel av et yngre søsken før barnet er to år.

Serie med repetert sykdom i barndommen.

Psykisk sykdom hos foreldrene.

Søsken med handicap, lærevansker eller adferdsforstyrrelser.

Fraværende far.

Foreldres arbeidsløshet eller kun sporadisk sysselsetting.

Flytting.

Skifte skole.

Skillsmisse.

Gjengifte og introduksjon av steforeldre i husholdningen.

Utflytting eller død hos eldre søsken eller nær venn.

Kronisk krangling og uenighet i familien.

Dette synes å være gunstig faktorer i barnet:

Å være den førstefødte.

Høyt aktivitetsnivå (hos barnet).

Å være "likendes".

Å være selvstendig.

Stor evne til å kunne hjelpe seg selv.

Gode evner til å kommunisere.

Ha evnen til å fokusere på ett emne i gangen (f.eks. kunne leke den samme leken over tid i motsetning til hele tiden å skifte aktivitet) samt ha god impulskontroll.

God psykomotorisk utvikling.

Å ha spesialinteresser og hobbyer.

Å ha glede av å forbedre seg/bli flinkere.

Positive faktorer utenfor barnet:

Fire eller færre barn ikke født med mindre enn 2 års mellomrom.

Mye oppmerksomhet til barnet i første leveår.

Postitive foreldre-barn forhold tidlig.

At det finnes andre omsorgspersoner i tillegg til mor.

Omsorg fra søsken og besteforeldre.

Mor har en del fast arbeid utenom hjemmet.

Struktur og regler i familien.

Felles verdier i familien.

Nære bestevenner.

Dette var noen punkt. Listen er selvsagt ikke fullstendig.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Psykiske problem har så godt som ingen ting med materielle goder å gjøre.

Jeg skal skrive et innlegg i morgen om hva en kan gjøre for å trygge barns psykiske helse.

Når jeg nå skal nevne en del faktorer nevnt i boken "Etiology of mental disorder" av Lavik, Kringlen og Torgersen, er det helt nødvendig at en forstår hva risikofaktorer betyr.

Risikofaktorer er IKKE et enten eller. Dvs. det er ikke slik at alle som har en risikofaktor blir syke, og alle som ikke har forblir friske.

Eksempel: Dersom en velger tilfeldig 10.000 gravide som røyker og 10.000 som ikke gjør det og ser på barnas helse, vil en få noe slikt.

I begge grupper vil det være et stort flertall av barna som blir født friske og uten komplikasjoner. Men det vil være langt fler med sykdom og fødselskomplikasjoner i røykegruppen.

Så til temaet:

Dette er risikofaktorer:

Langvarig separasjon fra viktigste omsorgsperson i første leveår.

Fødesel av et yngre søsken før barnet er to år.

Serie med repetert sykdom i barndommen.

Psykisk sykdom hos foreldrene.

Søsken med handicap, lærevansker eller adferdsforstyrrelser.

Fraværende far.

Foreldres arbeidsløshet eller kun sporadisk sysselsetting.

Flytting.

Skifte skole.

Skillsmisse.

Gjengifte og introduksjon av steforeldre i husholdningen.

Utflytting eller død hos eldre søsken eller nær venn.

Kronisk krangling og uenighet i familien.

Dette synes å være gunstig faktorer i barnet:

Å være den førstefødte.

Høyt aktivitetsnivå (hos barnet).

Å være "likendes".

Å være selvstendig.

Stor evne til å kunne hjelpe seg selv.

Gode evner til å kommunisere.

Ha evnen til å fokusere på ett emne i gangen (f.eks. kunne leke den samme leken over tid i motsetning til hele tiden å skifte aktivitet) samt ha god impulskontroll.

God psykomotorisk utvikling.

Å ha spesialinteresser og hobbyer.

Å ha glede av å forbedre seg/bli flinkere.

Positive faktorer utenfor barnet:

Fire eller færre barn ikke født med mindre enn 2 års mellomrom.

Mye oppmerksomhet til barnet i første leveår.

Postitive foreldre-barn forhold tidlig.

At det finnes andre omsorgspersoner i tillegg til mor.

Omsorg fra søsken og besteforeldre.

Mor har en del fast arbeid utenom hjemmet.

Struktur og regler i familien.

Felles verdier i familien.

Nære bestevenner.

Dette var noen punkt. Listen er selvsagt ikke fullstendig.