Gå til innhold

Altfor mange ulykkelige menn!


Anbefalte innlegg

Hei!

Det er noe fundamentalt galt med logikken din. Du ser det kanskje om du leser 4-5 ganger til, du også?

Vennlig hilsen

nei jeg synes ikke det er noe galt med logikken. menn har levd med kvinner i årtusener, til tross for at menn ble regnet for de sterkeste etc.

da er isåfall de også stupide, om kvinner også velger å leve med menn selv om de er svake.

Fortsetter under...

  • Svar 47
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Sør

    6

  • Ulv I Faarikaal

    5

  • shandy

    2

  • Angela1365380318

    1

Mest aktive i denne tråden

det var ein god artikkel, takk for linken!

i svært lang tid kunne menn konsentrere seg om det som foregikk utanfor heimen - jobb. ekteskapet var ein trygg ramme, som ikkje kunne forsvinne, fordi tradisjonene tilsa det. dermed hadde mennene ikkje eit behov for å jobbe med videreutvikling av sosiale evner, mens kvinnenes relasjoner - som ikkje bestod av jobb - bød på sosiale utfordringer, ikkje minst gjennom den daglige omsorgen for barn.

når kvinnene brøt ut av denne tradisjonen, fikk ein del menn eit problem. dersom dei hadde levd i samsvar med tradisjonen - med fokus på jobb, og tryggheten fra eit stabilt heimeliv - hadde dei ikkje utvikla dei sidene av seg som dei fikk behov for når familien gikk i oppløsning. dette skriver eg i fortid, men det er jo det samme som skjer i notid. eg ser det f.eks i historia til eit ekteskap i slekta mi, som går i oppløsning no for tida. mannen har vært så til dei grader trygg på ekteskapets og familiens rolle som stabilitetsskaper, at han har konsentrert seg om jobb uten å ta kvinnas stigende misfornøydhet på alvor, det har ikkje falt han inn at ho kunne komme til å gå. så han står igjen uten å forstå korleis han kunne havne der han no er, og uten dei sosiale evnene han no hadde hatt bruk for. eg har ant ein voldelig undertone i enkelte av situasjonene eg har fått referert, og denne undertonen seier alt om frustrasjonen over å ikkje klare å håndtere situasjonen.

dette er jo såklart noko som ikkje berre rammer menn. eg har sjølv vært i ein slik situasjon etter eit samlivsbrudd, men så har eg heller aldri vært spesielt kjønnstypisk. men voldelige tendenser hadde eg ikkje, eg hadde tilstrekkelige sosiale evner til å unngå det.

men for meg trigga dette ein periode med bl.a. utvikling av følelsesmessige, verbale evner. og eg ante ikkje at eg var så lite flink på det området før eg stod der og skulle beskrive åssen eg hadde det. og eg regner med at andre - f.eks. menn - som havner i slike situasjoner, blir like overraska som eg blei, når dei oppdager kor uutvikla evner dei har.

å være istand til å takle store omstillinger i livet er ein viktig evne, og pga gamle familietradisjoner har menn fått jobba lite med slikt - dei private rammene har oftest vært stabile og trygge. ein kan jo forsåvidt spørre seg om korleis kvinnene har fått utvikla disse evnene? kvinnene levde jo i dei samme trygge rammene.

men det var kvinnene som tok steget bort fra tradisjonene. som oppmuntra seg sjølv og kvarandre til å forlange noko meir fra livet enn familie. og dette oppbruddet trur eg kvinnene lærte mykje av. og kanskje også gjennom århundrene som den som på nærmest hold iakttok konflikter innad i familien - f.eks mellom barna - og opptrådte som megler som skulle lære barna gode egenskaper. men guttene og jentene hadde ulik framtid, og trengte ulike egenskaper. og dette ser vi henger igjen i grunnskolen, med lærere som gir guttene meir oppmerksomhet i typiske realfag (dette er jo ei kjent problemstilling).

no har eg skravla mykje og muligens usammenhengende (orker ikkje redigere). det er eit tema eg kan snakke uhorvelig lenge om, men eg skal avslutte med eit par håp:

ettersom skilsmissestatistikken viser høge tall, vil svært mange menn etterkvart ha vært igjennom eit brudd og ei tøff omstilling. kanskje vil dei overføre noko av lærdommen sin til sønnene sine?

dagens små menn - guttene - kan lære mykje fra oss om å håndtere følelser, dersom vi tar det på alvor. det viktigste er korleis ungene blir oppdratt, dersom vi fra starten av lar gutter og jenter tru dei er forskjellige, så blir dei det.dei fysiologiske forskjellene -er- der jo, og gir seg utslag også i det psykiske, men må vi oppmuntre desse forskjellene? det er opp til kvar enkelt forelder - og til lærere i grunnskolen - å finne ut av. (gudskjelovogtakk har eg ikkje tenkt å prøve nokon av delene *S*)

nei jeg synes ikke det er noe galt med logikken. menn har levd med kvinner i årtusener, til tross for at menn ble regnet for de sterkeste etc.

da er isåfall de også stupide, om kvinner også velger å leve med menn selv om de er svake.

(pk)

Det finnes ikke svake menn og kvinner, det finnes bare svake mennesker..

(/pk)

Gjest mislykket

nei jeg synes ikke det er noe galt med logikken. menn har levd med kvinner i årtusener, til tross for at menn ble regnet for de sterkeste etc.

da er isåfall de også stupide, om kvinner også velger å leve med menn selv om de er svake.

Hei!

"Logikken" din sier oss iallfall noe om hvem som er stupid. Greit å få det avklart.

Vennlig hilsen

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...