Håpløs forelskelse

[Gjest ikkeidagnei]

Jeg har forelsket meg, men det er såå håpløst som det kan bli.

Han som i starten var verdens flotteste fyr, viser seg å være alkoholiker. Jeg elsker ham, men kan ikke fortsette dette forholdet. Jeg har unngått å presentere han for min familie og mine barn, fordi jeg ville nyte forelskelsen en stund, og se om det ble alvor med oss. Heldigvis fant jeg ut av dette med alkoholen før dette.

Han er snill, aldri ekkel når han er full eller noe slikt, men, likefult, et forhold til han kan ikke utarte seg.

Jeg vet at jeg må bryte det, må bare få ut litt av det vonde, for jeg er så glad i ham, men kan ikke leve med ham slik.

Bare et tungt hjertesukk.

[Gjest Ikke.....]

Føler med deg. Ikke lett det med alkohol. Gubben + hans familie drikker mye mer enn jeg setter pris på. Og det i selskap med barn også.

Vel - skal vel egentlig ikke klage på gubben mer ettersom han nå ikke tar mer enn et par øl dersom barna er våkne.

[Gjest bebba]

Føler med deg. Ikke lett det med alkohol. Gubben + hans familie drikker mye mer enn jeg setter pris på. Og det i selskap med barn også.

Vel - skal vel egentlig ikke klage på gubben mer ettersom han nå ikke tar mer enn et par øl dersom barna er våkne.

Kom deg ut av dette forholdet fort. Lett er det ikke og blir ikke lettere hvis du venter. Ikke begynn å forestille deg at du kan hjelpe ham, han kan bare hjelpe seg selv.