...eksens fortid...

[Gjest dudelidu]

Etter at jeg fikk ny kjæreste, har jeg opplevd at jeg har vært litt for opphengt i detaljer ved ting han har gjort før han møtte meg. Forholdet han hadde før meg, og tiden han var single. Jeg vet godt at det kan være lurt å la disse tingene være som de er, og heller se fremover, men... så har det seg sånn at jeg allerede vet en del ting jeg ikke egentlig hadde lyst til å vite (som jeg ikke har bedt ham fortelle om), og nå går jeg rundt med en masse bilder i hodet mitt som holder på å gjøre meg gal! Jeg har bestemt meg for å sette strek for det som har vært, men likevel er det vanskelig å hindre at disse tankene og bildene kommer opp i hodet mitt og gjør meg innesluttet og sint... og usikker.

Er det noen som har gode tips til hvordan jeg kan la fortid være fortid, og heller leve i nuet og tenke på den fremtiden vi har sammen? Vi er helt bestemt på at vi vil satse på hverandre... Jeg er utrolig glad i ham (og han i meg), men jeg er så redd for at ting skal ødelegges ved at jeg dveler ved fortiden. Hvordan skal jeg få disse bildene ut av hodet?

[Gjest dudelidu]

Etter at jeg fikk ny kjæreste, har jeg opplevd at jeg har vært litt for opphengt i detaljer ved ting han har gjort før han møtte meg. Forholdet han hadde før meg, og tiden han var single. Jeg vet godt at det kan være lurt å la disse tingene være som de er, og heller se fremover, men... så har det seg sånn at jeg allerede vet en del ting jeg ikke egentlig hadde lyst til å vite (som jeg ikke har bedt ham fortelle om), og nå går jeg rundt med en masse bilder i hodet mitt som holder på å gjøre meg gal! Jeg har bestemt meg for å sette strek for det som har vært, men likevel er det vanskelig å hindre at disse tankene og bildene kommer opp i hodet mitt og gjør meg innesluttet og sint... og usikker.

Er det noen som har gode tips til hvordan jeg kan la fortid være fortid, og heller leve i nuet og tenke på den fremtiden vi har sammen? Vi er helt bestemt på at vi vil satse på hverandre... Jeg er utrolig glad i ham (og han i meg), men jeg er så redd for at ting skal ødelegges ved at jeg dveler ved fortiden. Hvordan skal jeg få disse bildene ut av hodet?

[Gjest didelidei]

Men er du ikke sammen med fyren? Da er han vel ingen eks? Eller kanskje han er det? )

[Gjest didelidei]

Men er du ikke sammen med fyren? Da er han vel ingen eks? Eller kanskje han er det? )

[Gjest dudelidu]

Men er du ikke sammen med fyren? Da er han vel ingen eks? Eller kanskje han er det? )

Hehe, du har SELVSAGT rett! Ting skjer fort innimellom...

[Gjest dudelidu]

Men er du ikke sammen med fyren? Da er han vel ingen eks? Eller kanskje han er det? )

Hehe, du har SELVSAGT rett! Ting skjer fort innimellom...

[Gjest Maddemor]

Hehe, du har SELVSAGT rett! Ting skjer fort innimellom...

Hva slags bilder er det du har i hodet da? Har han gjort noe forferdelig i fortiden sin eller er du bare litt sjalu siden han har vært sammen med og hatt sex med noen før deg?

Fortell litt mer..!

[Gjest Maddemor]

Hehe, du har SELVSAGT rett! Ting skjer fort innimellom...

Hva slags bilder er det du har i hodet da? Har han gjort noe forferdelig i fortiden sin eller er du bare litt sjalu siden han har vært sammen med og hatt sex med noen før deg?

Fortell litt mer..!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "dudelidu"!

Det er belastende å være sjalu på partnerens fortid. Dypest sett tror jeg det henger sammen med din egen uro.

Mange kvinner sier at de forstår og godtar partneres tidligere samliv, men ønsket om selv å være den eneste, ligger dypt inne. Kanskje du føler slik?

Er det også slik at du ikke er helt trygg for at forholdet skal vare? Er det sider ved din kjæreste som gjør deg utrygg? I så fall prøv å snakk om det.

Alt som kan trygge deg i forholdet er det viktig å stoppe opp for. Bruk tid på å konkretisere hvordan og når sjalusifølelsene kommer til deg. Da kan du også tenke ut hva du skal gjøre med dem.

Kontakt en terapeut hvis du trenger hjelp til å komme videre. Familiekontoret kan ringes direkte.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei "dudelidu"!

Det er belastende å være sjalu på partnerens fortid. Dypest sett tror jeg det henger sammen med din egen uro.

Mange kvinner sier at de forstår og godtar partneres tidligere samliv, men ønsket om selv å være den eneste, ligger dypt inne. Kanskje du føler slik?

Er det også slik at du ikke er helt trygg for at forholdet skal vare? Er det sider ved din kjæreste som gjør deg utrygg? I så fall prøv å snakk om det.

Alt som kan trygge deg i forholdet er det viktig å stoppe opp for. Bruk tid på å konkretisere hvordan og når sjalusifølelsene kommer til deg. Da kan du også tenke ut hva du skal gjøre med dem.

Kontakt en terapeut hvis du trenger hjelp til å komme videre. Familiekontoret kan ringes direkte.

[Gjest dudelidu]

Hva slags bilder er det du har i hodet da? Har han gjort noe forferdelig i fortiden sin eller er du bare litt sjalu siden han har vært sammen med og hatt sex med noen før deg?

Fortell litt mer..!

Nei, han har ikke gjort noe galt eller kriminelt...

Jeg er vel igrunn ikke sjalu for at han har hatt sex med andre før meg, det ville jo vært rart hvis han ikke hadde hatt det. Nei, det er ikke lett å sette fingeren på. Jeg er faktisk trygg på at han er trofast mot meg, så det er ikke der problemet ligger, heller. Jeg har bare en tendens til å "se for meg" ham i situasjoner han har fortalt om, og maler litt for mye rundt dette, funderer og spekulerer... Jeg ønsker bare å få forklart (hvis noen har samme erfaring) hvordan jeg skal innfinne meg med at fortid er fortid og slutte å plage meg selv med disse tingene. Hva kan man si til seg selv for å bagatellisere dette litt?

[Gjest dudelidu]

Hva slags bilder er det du har i hodet da? Har han gjort noe forferdelig i fortiden sin eller er du bare litt sjalu siden han har vært sammen med og hatt sex med noen før deg?

Fortell litt mer..!

Nei, han har ikke gjort noe galt eller kriminelt...

Jeg er vel igrunn ikke sjalu for at han har hatt sex med andre før meg, det ville jo vært rart hvis han ikke hadde hatt det. Nei, det er ikke lett å sette fingeren på. Jeg er faktisk trygg på at han er trofast mot meg, så det er ikke der problemet ligger, heller. Jeg har bare en tendens til å "se for meg" ham i situasjoner han har fortalt om, og maler litt for mye rundt dette, funderer og spekulerer... Jeg ønsker bare å få forklart (hvis noen har samme erfaring) hvordan jeg skal innfinne meg med at fortid er fortid og slutte å plage meg selv med disse tingene. Hva kan man si til seg selv for å bagatellisere dette litt?

[Gjest dudelidu]

Hei "dudelidu"!

Det er belastende å være sjalu på partnerens fortid. Dypest sett tror jeg det henger sammen med din egen uro.

Mange kvinner sier at de forstår og godtar partneres tidligere samliv, men ønsket om selv å være den eneste, ligger dypt inne. Kanskje du føler slik?

Er det også slik at du ikke er helt trygg for at forholdet skal vare? Er det sider ved din kjæreste som gjør deg utrygg? I så fall prøv å snakk om det.

Alt som kan trygge deg i forholdet er det viktig å stoppe opp for. Bruk tid på å konkretisere hvordan og når sjalusifølelsene kommer til deg. Da kan du også tenke ut hva du skal gjøre med dem.

Kontakt en terapeut hvis du trenger hjelp til å komme videre. Familiekontoret kan ringes direkte.

Jeg tror jeg må innrømme at jeg har en hemmelig ønske om at jeg er den eneste, men det innser jeg er urealistisk. Men dypt, dypt inne... ja.

[Gjest dudelidu]

Hei "dudelidu"!

Det er belastende å være sjalu på partnerens fortid. Dypest sett tror jeg det henger sammen med din egen uro.

Mange kvinner sier at de forstår og godtar partneres tidligere samliv, men ønsket om selv å være den eneste, ligger dypt inne. Kanskje du føler slik?

Er det også slik at du ikke er helt trygg for at forholdet skal vare? Er det sider ved din kjæreste som gjør deg utrygg? I så fall prøv å snakk om det.

Alt som kan trygge deg i forholdet er det viktig å stoppe opp for. Bruk tid på å konkretisere hvordan og når sjalusifølelsene kommer til deg. Da kan du også tenke ut hva du skal gjøre med dem.

Kontakt en terapeut hvis du trenger hjelp til å komme videre. Familiekontoret kan ringes direkte.

Jeg tror jeg må innrømme at jeg har en hemmelig ønske om at jeg er den eneste, men det innser jeg er urealistisk. Men dypt, dypt inne... ja.

[Saturn]

Nei, han har ikke gjort noe galt eller kriminelt...

Jeg er vel igrunn ikke sjalu for at han har hatt sex med andre før meg, det ville jo vært rart hvis han ikke hadde hatt det. Nei, det er ikke lett å sette fingeren på. Jeg er faktisk trygg på at han er trofast mot meg, så det er ikke der problemet ligger, heller. Jeg har bare en tendens til å "se for meg" ham i situasjoner han har fortalt om, og maler litt for mye rundt dette, funderer og spekulerer... Jeg ønsker bare å få forklart (hvis noen har samme erfaring) hvordan jeg skal innfinne meg med at fortid er fortid og slutte å plage meg selv med disse tingene. Hva kan man si til seg selv for å bagatellisere dette litt?

Jeg skjønner hvordan du har det, jeg følte sånn selv før. Men etter at jeg møtte HENNE, (vi er dessverre ikke sammen lengre), så ble fortiden hennes ubetydelig. Senest 1,5 mnd før jeg møtte HENNE aviste jeg ei jente fordi jeg ikke taklet fortiden til hun andre, men etter at jeg møtte "den rette" betydde ikke det noe mer. Det eneste med som jeg bryr meg om fortiden hennes er å hjelpe henne å komme over den, bare jeg får sjansen til å hjelpe henne, det sprøs derimot....

I hvertfall, jeg trodde alltid fortid kom til å bety endel for meg, men etter at jeg møtte "den rette" ble fortiden totalt ubetydelig. Det eneste som betyr noe er en eventuel fremtid med henne.....

Kanskje han ikke er den rette når du tenker sånn?

[Saturn]

Nei, han har ikke gjort noe galt eller kriminelt...

Jeg er vel igrunn ikke sjalu for at han har hatt sex med andre før meg, det ville jo vært rart hvis han ikke hadde hatt det. Nei, det er ikke lett å sette fingeren på. Jeg er faktisk trygg på at han er trofast mot meg, så det er ikke der problemet ligger, heller. Jeg har bare en tendens til å "se for meg" ham i situasjoner han har fortalt om, og maler litt for mye rundt dette, funderer og spekulerer... Jeg ønsker bare å få forklart (hvis noen har samme erfaring) hvordan jeg skal innfinne meg med at fortid er fortid og slutte å plage meg selv med disse tingene. Hva kan man si til seg selv for å bagatellisere dette litt?

Jeg skjønner hvordan du har det, jeg følte sånn selv før. Men etter at jeg møtte HENNE, (vi er dessverre ikke sammen lengre), så ble fortiden hennes ubetydelig. Senest 1,5 mnd før jeg møtte HENNE aviste jeg ei jente fordi jeg ikke taklet fortiden til hun andre, men etter at jeg møtte "den rette" betydde ikke det noe mer. Det eneste med som jeg bryr meg om fortiden hennes er å hjelpe henne å komme over den, bare jeg får sjansen til å hjelpe henne, det sprøs derimot....

I hvertfall, jeg trodde alltid fortid kom til å bety endel for meg, men etter at jeg møtte "den rette" ble fortiden totalt ubetydelig. Det eneste som betyr noe er en eventuel fremtid med henne.....

Kanskje han ikke er den rette når du tenker sånn?

[birdie]

Slik tror jeg vi alle har det, som det også blir påpekt i flere innlegg her. Mitt egenbehandlingstips er å vri tankene til at "hadde han ikke hatt den fortiden hadde han heller ikke blitt formet til den mannen jeg er så glad i". Så får man heller leve med et og annet drypp av vonde tanker - det tyder jo tross alt på at vedkommende betyr en god del for deg..

Lykke til!

[birdie]

Slik tror jeg vi alle har det, som det også blir påpekt i flere innlegg her. Mitt egenbehandlingstips er å vri tankene til at "hadde han ikke hatt den fortiden hadde han heller ikke blitt formet til den mannen jeg er så glad i". Så får man heller leve med et og annet drypp av vonde tanker - det tyder jo tross alt på at vedkommende betyr en god del for deg..

Lykke til!

[Gjest dudelidu]

Jeg skjønner hvordan du har det, jeg følte sånn selv før. Men etter at jeg møtte HENNE, (vi er dessverre ikke sammen lengre), så ble fortiden hennes ubetydelig. Senest 1,5 mnd før jeg møtte HENNE aviste jeg ei jente fordi jeg ikke taklet fortiden til hun andre, men etter at jeg møtte "den rette" betydde ikke det noe mer. Det eneste med som jeg bryr meg om fortiden hennes er å hjelpe henne å komme over den, bare jeg får sjansen til å hjelpe henne, det sprøs derimot....

I hvertfall, jeg trodde alltid fortid kom til å bety endel for meg, men etter at jeg møtte "den rette" ble fortiden totalt ubetydelig. Det eneste som betyr noe er en eventuel fremtid med henne.....

Kanskje han ikke er den rette når du tenker sånn?

Takk for nyttige svar. Godt å høre at jeg ikke er den eneste som har det sånn. Jeg har faktisk kommet et stykke de siste dagene, jobbet litt med meg selv. Tenker at jeg også har en fortid, som jeg faktisk vet var noe mer "hektisk" enn hans er. Jeg var ute noen vinternetter for å si det sånn, og var forelsket og betatt av mange menn i den tiden jeg var single. Og det at jeg har vært i stand til å bli ferdig med den livsførselen og bli ordentlig glad i et menneske, betyr jo at også han kan ha vært i stand til det samme.

Bortsett fra det, så har jeg, tro det eller ei, begynt å se på enkelte ting fra fortiden med litt humor. Man gjør en del rare ting når man er single, som kan være vanskelig å forklare og forstå i ettertid.

Hvis noen har gått rundt med slike følelser, og kommet over det, skriv et innlegg og fortell om hvordan du gikk fram for å bli ferdig med saken!

[Gjest dudelidu]

Jeg skjønner hvordan du har det, jeg følte sånn selv før. Men etter at jeg møtte HENNE, (vi er dessverre ikke sammen lengre), så ble fortiden hennes ubetydelig. Senest 1,5 mnd før jeg møtte HENNE aviste jeg ei jente fordi jeg ikke taklet fortiden til hun andre, men etter at jeg møtte "den rette" betydde ikke det noe mer. Det eneste med som jeg bryr meg om fortiden hennes er å hjelpe henne å komme over den, bare jeg får sjansen til å hjelpe henne, det sprøs derimot....

I hvertfall, jeg trodde alltid fortid kom til å bety endel for meg, men etter at jeg møtte "den rette" ble fortiden totalt ubetydelig. Det eneste som betyr noe er en eventuel fremtid med henne.....

Kanskje han ikke er den rette når du tenker sånn?

Takk for nyttige svar. Godt å høre at jeg ikke er den eneste som har det sånn. Jeg har faktisk kommet et stykke de siste dagene, jobbet litt med meg selv. Tenker at jeg også har en fortid, som jeg faktisk vet var noe mer "hektisk" enn hans er. Jeg var ute noen vinternetter for å si det sånn, og var forelsket og betatt av mange menn i den tiden jeg var single. Og det at jeg har vært i stand til å bli ferdig med den livsførselen og bli ordentlig glad i et menneske, betyr jo at også han kan ha vært i stand til det samme.

Bortsett fra det, så har jeg, tro det eller ei, begynt å se på enkelte ting fra fortiden med litt humor. Man gjør en del rare ting når man er single, som kan være vanskelig å forklare og forstå i ettertid.

Hvis noen har gått rundt med slike følelser, og kommet over det, skriv et innlegg og fortell om hvordan du gikk fram for å bli ferdig med saken!