Fortelle det til hvem?

[0210]

Har tenkt litt på om det er best å holde det blant oss to, eller om det er lurt å fortelle hva vi skal gjennom til familie, venner, kollegaer osv. Har noen positive/negative erfaringer omkring dette? Blir jo borte en del fra jobben, så der må en kanskje fortelle det? Vi har ikke sagt noe til foreldrene våre heller.....

[Fane]

Hei 0210!

Det med å fortelle om dette eller ikke er en avgjørelse dere må finne ut av selv. Her inne er det både de som har fortalt det til de fleste og de som ikke har gjort det og begge parter er fonøyd med valgene de har tatt! Vi valgte å ikke fortelle det til noen selv ikke arbeidsgiver fikk vite noe (det ble en del flying til "tannlegen":) ) Vi liker at ingen vet og nå etter det ville forslaget til Høybråten som grenser til mobbing ja da er jeg glad dette er bare noe jeg og mannen min vet!

Dette har dessuten vært så vondt og trist at jeg ikke hadde orket å prate om det heller!

Men jeg tror at åpenhet ofte vil være enklere og bedre for mange. Valget er ditt! Lykke til

[Gjest ærlighet varer lengst]

Vi var åpne om det, fortalte det til de som spurte, så alle våre nærmeste, både av familie og venner visste det.

Mye enklere også for maset var jo stadig der, skal ikke dere snart ha barn da ? Når vi da forklarte ståa hos oss, sluttet maset.

Noen bekjente av oss løy rundt det hele, alle visste hva de holdt på med, men allikevel var de stadig til Oslo på handleturer t.o.m. med bussen *s*, det hele ble bare komisk og dumt.

Skjønner ikke hva problemet med å være åpen og ærlig er heller jeg da ? For det er jo ingen skam, det er egentlig ganske normalt idag.

[Fane]

Vi var åpne om det, fortalte det til de som spurte, så alle våre nærmeste, både av familie og venner visste det.

Mye enklere også for maset var jo stadig der, skal ikke dere snart ha barn da ? Når vi da forklarte ståa hos oss, sluttet maset.

Noen bekjente av oss løy rundt det hele, alle visste hva de holdt på med, men allikevel var de stadig til Oslo på handleturer t.o.m. med bussen *s*, det hele ble bare komisk og dumt.

Skjønner ikke hva problemet med å være åpen og ærlig er heller jeg da ? For det er jo ingen skam, det er egentlig ganske normalt idag.

Jeg synes ikke man akuratt er uærlig ved ikke å fortelle det til noen da! Det må jo være opp til hver enkelt å vurdere hvor egne grenser for privatliv går.

I vår vennekrets er det noen med meget spesielle holdninger til dette med ufrivillig barnløshet og sånne diskusjoner orket jeg ikke ta når jeg var midt oppe i det selv, så for å spare meg for div "meninger" fortalte vi det ikke til noen. Ikke følte vi for det heller. Synes dette er privat!

Men hver og en må ta vurderingen selv men man skal ikke behøve å gå rundt å føle seg uærlig selv om man ikke lar alle få del i det!

[godthåp]

Mine foreldre fikk vite det til slutt.

Ellers vet bare noen få utvalgte om det.

Jeg tar heller belastningen med maset om uteblivende barn enn å invitere kreti og pleti inn på våre mes intime og private problemer og følelser.

Det føles også godt under ivf forsøkene at det bare er oss som vet.

Men mange har det nok lettere med å være åpne.

Dette må være opp til det enkelte par. Vi er alle så forskjellige og har så ulike preferanser og historier.

Selv synes jeg altså at folk flest har ingenting med hvordan vi lager våre barn!

Belastningen med å måtte ha fremmede leger og sykepleiere involvert i noe så privat og at mitt barns unnfangelse er i deres hender er mer enn nok offentlig belastning for meg.

Jeg ønsker deg lykke til med ditt valg. Og jeg tror nok ikke det er lett..begge deler har sine fordeler og bakdeler, men det opp til deg hva som er best for akkurat deg å leve med..

JEg er meget glad for alle de som gir oss et ansikt. Samfunnet er i dag meget opplyst om at det finnes veldig mange par som er ufrivillig barnløse.

På bakgrunn av dette skjønner ikke jeg at voksne folk blir ved å mase og trakassere på barnløse par og spesielt damer om hvortid deres barn skal komme.

[Gjest en titter]

Vi var åpne om det, fortalte det til de som spurte, så alle våre nærmeste, både av familie og venner visste det.

Mye enklere også for maset var jo stadig der, skal ikke dere snart ha barn da ? Når vi da forklarte ståa hos oss, sluttet maset.

Noen bekjente av oss løy rundt det hele, alle visste hva de holdt på med, men allikevel var de stadig til Oslo på handleturer t.o.m. med bussen *s*, det hele ble bare komisk og dumt.

Skjønner ikke hva problemet med å være åpen og ærlig er heller jeg da ? For det er jo ingen skam, det er egentlig ganske normalt idag.

Du skriver:"men allikevel var de stadig til Oslo på handleturer t.o.m. med bussen *s*" )

Er det ikke vanlig og dra til Oslo med bussen da??...Her er det iallefall vanlig og gjøre det, selv om det er litt lang vei!Og såvidt jeg vet er det også heeelt normalt og dra på handletur til Oslo til stadighet også )

En kverulerende hilsen fra..

[Gjest ikke ..u.]

Gjør hva dere vil dere.Men en ting er sikkert, ingen av oss andre har krav på og grafse i ufb-eres eller andre folks privatliv uten tillatelse.Med det mener jeg at ingen andre har krav på og vite noe,forde det er ingen andre enn dere som har noe med dette.Dette er deres privatliv, og dere bestemmer selv hva dere vil utlevere av det.Det gjør dere ikke til uærlige mennesker forde om dere velger og holde det for dere selv, her er det dere som bestemmer reglene, ikke andre.

Folk er ofte nysgjerrige på dette med folk som tar ivf, men det er også mye fordømmelse og uvitenhet ute og går enda desverre.Da er spørsmålet om dere ønsker denne belastningen det er og gå ut med privatlivet, og i tillegg oppleve negativ sladder(for det finnes fortsatt de som tror dette er noe helt ekstremt kunstig og unaturlig!).Og nå etter sosialkomiteens forslag så er det kansje best for dere og holde dette privat!

[Gjest VI valgte å være åpne, skulle det vært]

Du skriver:"men allikevel var de stadig til Oslo på handleturer t.o.m. med bussen *s*" )

Er det ikke vanlig og dra til Oslo med bussen da??...Her er det iallefall vanlig og gjøre det, selv om det er litt lang vei!Og såvidt jeg vet er det også heeelt normalt og dra på handletur til Oslo til stadighet også )

En kverulerende hilsen fra..

*s* joda det er det sikkert, men ikke DE, og fra oss er det laaangt til Oslo, og VELDIG tungvint å ta bussen, iallefall med ALLE de handleposene *s*

DE er bare ikke "handlefolk", og SÅ ofte de dro innover .... nei det blir vanskelig å forklare hvordan de er for dere .....

De ble iallefall gjennomskuet, etterhvert kom jo sannheten for en dag, selv om de aldri "klarte det" dessverre.

Jeg kom også på en annen ting .... nicket mitt var egentlig feil, det handler jo ikke om å være ærlig dette da, beklager det, det handler om åpenhet .... håper ikke jeg støtet noe med det nicket .... for det var IKKE meningen.

[Gjest ikke-ufb]

*s* joda det er det sikkert, men ikke DE, og fra oss er det laaangt til Oslo, og VELDIG tungvint å ta bussen, iallefall med ALLE de handleposene *s*

DE er bare ikke "handlefolk", og SÅ ofte de dro innover .... nei det blir vanskelig å forklare hvordan de er for dere .....

De ble iallefall gjennomskuet, etterhvert kom jo sannheten for en dag, selv om de aldri "klarte det" dessverre.

Jeg kom også på en annen ting .... nicket mitt var egentlig feil, det handler jo ikke om å være ærlig dette da, beklager det, det handler om åpenhet .... håper ikke jeg støtet noe med det nicket .... for det var IKKE meningen.

Vi er heller ikke slike "handlefolk" ) Men fy flate hvor mye jeg skulle dratt på handletur om jeg hadde hatt råd *S*, med både buss og bil!

Kansje paret du omtaler har vunnet i lotto, og endelig fått realisert sine drømmer for alt det andre vet(?)(for og sette det litt på spissen!)

Jeg mener dere skulle latt dette paret være i fred jeg, idiotisk og forske og spekulere i deres privatliv så lenge dette paret ikke ønsker innblanding selv.

Det er ingen som har _krav_ på deres åpenhet!!!virker nesten som du mente det...

hilsen..

[tvilling75]

Jeg har hatt positiv erfaring med å fortelle venner og familie. Men de har aldri klart å forstå hvordan det faktisk har vært. Veldig enkelt å si "dere kan få et lykkelig liv uten barn og..", når en absolutt ikke ser det slik selv.

Men å fortelle det til kolleger og sjefer er ikke alltid like heldig tror jeg. I mitt tilfelle følte jeg at det var et tema jentene på jobben unngikk. Fair nok.. Men sjefen min tok kaka. Hadde et forsøk i jan. 01, var sykemeldt 3 dager under uttak og innsetting. Ingen klagde den gangen. Så hadde jeg en ny operasjon høsten 01. Var sykemeldt 3 dager. Da var de litt irriterte på jobben min. Det var prosjekter på gang, og det haddde passet bedre om jeg utsatte barneplanene til våren... I januar 02 kom vi inn til nytt forsøk igjen. Hadde på denne tiden 2 gravide kolleger. Avtalte med sjefen at jeg skulle få 1 uke ferie etter innsetting. Det var en veldig stressende og fysisk hard jobb, og ville jo gjøre alt for å kanskje øke sjansene. Vel...ble overstimulert. ble nesten innlagt på sykehus, og lå hjemme med store smerter. Ble derfor sykemeldt i over en uke etter innsetting. Denne leverte mannen min på arbeidsplassen min.

Dagen jeg kom tilbake på jobb, fikk jeg mensen og var kjempedeppa. Da ringer sjefen meg opp på arbeidsplassen og skjeller meg ut. "Om jeg syntes det var rett at han skulle betale for at jeg prøvde å bli gravid!!".. Jeg begynte å grine og gikk hjem. Fikk en kraftig depresjon etterpå og ble sykmeldt. Etter å ha vært sykmeldt i 2 mnd sa jeg opp. Orket ikke gå tilbake en slik plass.

Så det er ikke alltid det lønner seg å fortelle arbeidsplassen alt. I utgangspunktet trodde jeg at jeg hadde forståelsesfulle og sympatiske kolleger/sjef... Jobbet der i over 5 år. Har ingen kontakt med noen der i dag, og har aldri fått en eneste støtteerklæring eller unnskyld..

mvh