IVF og abort

[Gjest IVF'er]

Jeg vet ikke. Føler bare at jeg vil fortelle. For fire år siden ble jeg gravid ved IVF. Aldri har jeg vært så lei meg som da. Bare gråt og gråt. Fant ingen som kunne hjelpe meg og tok abort.

Fire måneder senere gikk sannheten opp for meg. Jeg hadde tatt bort det jeg ønsket meg aller mest her i verden. Jeg fikk masse profesjonell hjelp til å snakke og bearbeide dette og i samråd med psykolog tok jeg et nytt IVF forsøk. Denne gangen ble jeg også gravid. Nå har jeg barn. Det beste på jord. Alt jeg har ønsket meg bestandig. Fra jeg var liten jente.

Jeg tror jeg bare vil fortelle at en positiv graviditetstest ikke alltid fører med seg at man svever på rosa skyer.

Selfølgelig er forhistorien til alt dette lang og komplisert. Ikke bare hvorfor jeg trengte IVF, men også hvorfor jeg tok abort.

I over tre år nå har jeg villet fortelle dere. Endelig fant jeg mot. Jeg søker ikke annet enn å fortelle sannheten.

[Fane]

Hei IVF'er

Vet ikke helt hva jeg skal si her jeg..... Godt du har det bra nå og har ønsket barnet i hvertfall!

Jeg mener ikke å være frekk men forsto du ikke at første IVF behandling mest sansynlig førte til graviditet? Dette er jo en veldig lang prosess så at du ikke klarte å gjøre deg opp en mening før du nådde oppstart av behandling synes jeg er veldig rart! Vet selvfølgelig ikke hele historien men jeg tror faktisk ikke det er ett overrepresentert problem her inne at noen skulle ønske abort etter mange års strev!

Lykke til til deg, håper ikke første valget ditt gir deg for mye å slite med!

[Gjest ikke undertegnet]

Hei på deg!

Selv om det var vondt å lese at du tok abort etter IVF, kan jeg på en måte forstå deg.

Jeg hadde en "lignende" følelse etter vårt 1. ICSI-forsøk. Jeg har aldri tenkt på abort, men jeg ønsket meg ikke noe mer enn å få ut de 2 egg som ble satt tilbake. Jeg var meget aggresiv, depremert, trist, hissig og gud vet hva etter tilbakesettingen. Jeg følte at det ble satt noe i kroppen min som ikke hørte til der, noe som vokser til et monster liksom. Jeg hadde mareritt og hoppet og stampet, bare for å få ut de 2 "monster" inni meg. Jeg var ekstrem negativ overfor det som ble satt inn i kroppen min.

Ingen av eggene festet seg, noe jeg synes er veldig vondt i dag.

Men jeg forstår i dag hvorfor jeg reagerte slik. Jeg var overhodet ikke moden til assistert befruktning. Leger presset meg på en måte til å ta et forsøk uten å spørre om jeg egentlig ville det.

Jeg har fortsatt ikke blitt gravid etter flere forsøk, men tror nok at jeg nå er mer moden for en slik prosess og håper virkelig at vi lykkes snart.

Mvh

[Gjest ærlig talt! SKaff dere et liv utenfor falske innlegg på DOL!]

Hei på deg!

Selv om det var vondt å lese at du tok abort etter IVF, kan jeg på en måte forstå deg.

Jeg hadde en "lignende" følelse etter vårt 1. ICSI-forsøk. Jeg har aldri tenkt på abort, men jeg ønsket meg ikke noe mer enn å få ut de 2 egg som ble satt tilbake. Jeg var meget aggresiv, depremert, trist, hissig og gud vet hva etter tilbakesettingen. Jeg følte at det ble satt noe i kroppen min som ikke hørte til der, noe som vokser til et monster liksom. Jeg hadde mareritt og hoppet og stampet, bare for å få ut de 2 "monster" inni meg. Jeg var ekstrem negativ overfor det som ble satt inn i kroppen min.

Ingen av eggene festet seg, noe jeg synes er veldig vondt i dag.

Men jeg forstår i dag hvorfor jeg reagerte slik. Jeg var overhodet ikke moden til assistert befruktning. Leger presset meg på en måte til å ta et forsøk uten å spørre om jeg egentlig ville det.

Jeg har fortsatt ikke blitt gravid etter flere forsøk, men tror nok at jeg nå er mer moden for en slik prosess og håper virkelig at vi lykkes snart.

Mvh

Leger presser IKKE TIL FORSØK!

FÅ BORT DISSE FALSKE INNLEGGENE!

[Gjest ikke undertegnet]

Leger presser IKKE TIL FORSØK!

FÅ BORT DISSE FALSKE INNLEGGENE!

Hei på deg!

Du behøver ikke å være sur bare fordi folk sier meningen sin her. Det er vel et åpent forum og alle kan si hva de føler og mener.

Jeg er hjemme her helt siden 1998 og er noen av de få gamle som er igjen her.

Jeg følte det faktisk slik denne gangen at jeg ble presset til å ta et forsøk. Legene sa "dere må ha ICSI", og uten å tenke noe mer på det, var vi allerede i gang.

Denne gangen skjønte jeg ikke helt reaksjonen min, men i dag vet jeg at jeg ikke var moden til assistert befruktning.

Ut i fra det skjønner jeg ikke helt hva som er galt med holdningen jeg hadde denne gangen. Slikt skjer nok ikke en gang til fordi jeg nå er mye mer forberett til assistert befruktning.

Jeg hadde det veldig vanskelig i lang tid som gikk så langt at jeg ville ta livet mitt bl.a. på grunn av slike folk som deg. Tusen takk for støtten!

[Gjest ærlig talt!]

Hei på deg!

Du behøver ikke å være sur bare fordi folk sier meningen sin her. Det er vel et åpent forum og alle kan si hva de føler og mener.

Jeg er hjemme her helt siden 1998 og er noen av de få gamle som er igjen her.

Jeg følte det faktisk slik denne gangen at jeg ble presset til å ta et forsøk. Legene sa "dere må ha ICSI", og uten å tenke noe mer på det, var vi allerede i gang.

Denne gangen skjønte jeg ikke helt reaksjonen min, men i dag vet jeg at jeg ikke var moden til assistert befruktning.

Ut i fra det skjønner jeg ikke helt hva som er galt med holdningen jeg hadde denne gangen. Slikt skjer nok ikke en gang til fordi jeg nå er mye mer forberett til assistert befruktning.

Jeg hadde det veldig vanskelig i lang tid som gikk så langt at jeg ville ta livet mitt bl.a. på grunn av slike folk som deg. Tusen takk for støtten!

trenger ikke si noe mer..

[Gjest hønemorl]

Hei på deg!

Selv om det var vondt å lese at du tok abort etter IVF, kan jeg på en måte forstå deg.

Jeg hadde en "lignende" følelse etter vårt 1. ICSI-forsøk. Jeg har aldri tenkt på abort, men jeg ønsket meg ikke noe mer enn å få ut de 2 egg som ble satt tilbake. Jeg var meget aggresiv, depremert, trist, hissig og gud vet hva etter tilbakesettingen. Jeg følte at det ble satt noe i kroppen min som ikke hørte til der, noe som vokser til et monster liksom. Jeg hadde mareritt og hoppet og stampet, bare for å få ut de 2 "monster" inni meg. Jeg var ekstrem negativ overfor det som ble satt inn i kroppen min.

Ingen av eggene festet seg, noe jeg synes er veldig vondt i dag.

Men jeg forstår i dag hvorfor jeg reagerte slik. Jeg var overhodet ikke moden til assistert befruktning. Leger presset meg på en måte til å ta et forsøk uten å spørre om jeg egentlig ville det.

Jeg har fortsatt ikke blitt gravid etter flere forsøk, men tror nok at jeg nå er mer moden for en slik prosess og håper virkelig at vi lykkes snart.

Mvh

Dere som har de to øverste innleggene her i denne tråden burde spart dere for og legge inn dette her, dere bør heller legge inn innleggene deres på psykologforum, for det er der de hører hjemme!Ja, det mener jeg!

Dere er tydeligvis to helt spesielle unntak som har(eller har hatt?) avvikende og alvorlige psykiske problemer i forhold til vanlige ufb´ere.Derfor hold slike vonde innlegg vekk fra her.Snakk heller med psykolog om det til dere har fått det ut av sinnet!

Forøvrig er dere helt sikkert velkommne med andre innlegg her, men slike tanker som dere skrev mener jeg ikke hører hjemme her, det vil også kunne skade ufbéres sak akkurat nå, det vet dere(derfor tviler jeg også på iallefall det ene innleggets ektehet, noen skal alltid prøve og skade andre i en debatt!)

[Gjest IVF'er]

Hei på deg!

Selv om det var vondt å lese at du tok abort etter IVF, kan jeg på en måte forstå deg.

Jeg hadde en "lignende" følelse etter vårt 1. ICSI-forsøk. Jeg har aldri tenkt på abort, men jeg ønsket meg ikke noe mer enn å få ut de 2 egg som ble satt tilbake. Jeg var meget aggresiv, depremert, trist, hissig og gud vet hva etter tilbakesettingen. Jeg følte at det ble satt noe i kroppen min som ikke hørte til der, noe som vokser til et monster liksom. Jeg hadde mareritt og hoppet og stampet, bare for å få ut de 2 "monster" inni meg. Jeg var ekstrem negativ overfor det som ble satt inn i kroppen min.

Ingen av eggene festet seg, noe jeg synes er veldig vondt i dag.

Men jeg forstår i dag hvorfor jeg reagerte slik. Jeg var overhodet ikke moden til assistert befruktning. Leger presset meg på en måte til å ta et forsøk uten å spørre om jeg egentlig ville det.

Jeg har fortsatt ikke blitt gravid etter flere forsøk, men tror nok at jeg nå er mer moden for en slik prosess og håper virkelig at vi lykkes snart.

Mvh

Takk for ditt ærlige og fine svar "ikke undertegnet". De som dømmer og ikke forstår skal være glade. De har aldri kjent smerten ved å gå gjennom dette her.

Og til den lille jeg valgte bort: Tilgi meg.

[Gjest Hærregud...]

Hei på deg!

Du behøver ikke å være sur bare fordi folk sier meningen sin her. Det er vel et åpent forum og alle kan si hva de føler og mener.

Jeg er hjemme her helt siden 1998 og er noen av de få gamle som er igjen her.

Jeg følte det faktisk slik denne gangen at jeg ble presset til å ta et forsøk. Legene sa "dere må ha ICSI", og uten å tenke noe mer på det, var vi allerede i gang.

Denne gangen skjønte jeg ikke helt reaksjonen min, men i dag vet jeg at jeg ikke var moden til assistert befruktning.

Ut i fra det skjønner jeg ikke helt hva som er galt med holdningen jeg hadde denne gangen. Slikt skjer nok ikke en gang til fordi jeg nå er mye mer forberett til assistert befruktning.

Jeg hadde det veldig vanskelig i lang tid som gikk så langt at jeg ville ta livet mitt bl.a. på grunn av slike folk som deg. Tusen takk for støtten!

Ehh......Ingen leger presser noen til assistert befruktning, da er det nok bare du som har feilvurdert og misforstått hele situasjonen!Når par kommer til legen for og utrede barnløshet,så er det naturlig at parene får info om vite det,når de trenger IVF for og få barn.Og du klarer da vel og si klart ifra selv om du ikke ønsker denne behandlingen?

[Gjest ikke undertegnet]

Ehh......Ingen leger presser noen til assistert befruktning, da er det nok bare du som har feilvurdert og misforstått hele situasjonen!Når par kommer til legen for og utrede barnløshet,så er det naturlig at parene får info om vite det,når de trenger IVF for og få barn.Og du klarer da vel og si klart ifra selv om du ikke ønsker denne behandlingen?

Hei på deg!

Og jeg skriver enda en gang til at jeg følte meg presset.

Jeg sa til legen at jeg ikke likte å bruke ICSI (IVF var i orden). Jeg ba om å prøve inseminasjon først, eller i det minste ta IVF og ikke ICSI, men legen sa NEI - du MÅ ta ICSI for å bli gravid. Legene prøvde ikke en gang å forsøke det med andre metoder, derfor følte jeg meg presset til å ta et ICSI-forsøk, som jeg veldig strekt mislikte. Og i dag, etter mange års lesing i diverse fagliteratur og prating med utenlandske professorer fikk vi faktisk vite at vi har sjanse å klare det med IVF og ikke ICSI, noe legene her i Norge ikke ville høre noe om.

[Gjest ikke undertegnet]

Dere som har de to øverste innleggene her i denne tråden burde spart dere for og legge inn dette her, dere bør heller legge inn innleggene deres på psykologforum, for det er der de hører hjemme!Ja, det mener jeg!

Dere er tydeligvis to helt spesielle unntak som har(eller har hatt?) avvikende og alvorlige psykiske problemer i forhold til vanlige ufb´ere.Derfor hold slike vonde innlegg vekk fra her.Snakk heller med psykolog om det til dere har fått det ut av sinnet!

Forøvrig er dere helt sikkert velkommne med andre innlegg her, men slike tanker som dere skrev mener jeg ikke hører hjemme her, det vil også kunne skade ufbéres sak akkurat nå, det vet dere(derfor tviler jeg også på iallefall det ene innleggets ektehet, noen skal alltid prøve og skade andre i en debatt!)

Hei!

Leger her i landet tar det altfor lett....

Du blir fortalt at du trenger assistert befruktning for å bli gravid. Dette kommer som et sjokk på det fleste - og ingen i det norske helsevesente er der for å støtte, hjelpe, prate med oss.

Legen sier det rett ut i løpet av en 15 minutters samtale. Etterpå er du helt alleine med diagnosen og ingen er der som vil/kan hjelpe deg. Da er det vel ikke rart at noen føler seg helt utenfor og allene med problemet.

I andre land har de skjønt hvor tøft det er å gå gjennom prøverør, derfor tilby de gratis psykologisk støtte etter at du fikk vite at du trenger prøverør og til hver forsøk for de som har bevor for det. Hadde det vært slik i Norge, ville nok mange hatt det enklere, inkludert meg.

[Gjest mamma tross alt]

Hei på deg!

Og jeg skriver enda en gang til at jeg følte meg presset.

Jeg sa til legen at jeg ikke likte å bruke ICSI (IVF var i orden). Jeg ba om å prøve inseminasjon først, eller i det minste ta IVF og ikke ICSI, men legen sa NEI - du MÅ ta ICSI for å bli gravid. Legene prøvde ikke en gang å forsøke det med andre metoder, derfor følte jeg meg presset til å ta et ICSI-forsøk, som jeg veldig strekt mislikte. Og i dag, etter mange års lesing i diverse fagliteratur og prating med utenlandske professorer fikk vi faktisk vite at vi har sjanse å klare det med IVF og ikke ICSI, noe legene her i Norge ikke ville høre noe om.

Det med press er ikke helt usant. Da jeg fikk vite at biologiske barn kunne bli vanskelig, var det lett for meg å velge adopsjon. Det virket som om legen ikke syns det var like lett. Han ville ha videre utredning, hormonbehandling, og melde oss på i kø for evt ivf behandling. "Det blir et stort sår i psyken når du blir for gammel, og ikke kan få egne barn, og du ikke prøvde det vi kan tilby pr. i dag." Jeg var klinkende klar på hva jeg ville hele tiden, og opplevde det faktisk som utidig press fra legens side.

[snø]

Leger presser IKKE TIL FORSØK!

FÅ BORT DISSE FALSKE INNLEGGENE!

Uten å ta stilling i hvor vidt innleggene over er ekte eller ei. Vi ble ikek presset til IVF, men vi havnet opp i det uten å ha bedt om det, tro det eller ei!

Jeg var hos legen pga vondt i underlivet, det ble påvist en cyste, ble sendt til sykehuset for å vurdere operasjon, legen der fant ut at vi ikke hadde brukt prevensjon på 4 år (fordi jeg ikke tålte noe), og vi ble spurt om vi ønsket IVF (siden det var tydelig at vi ikke fikk det til selv).

Vi var da begge 24 år og studenter (jeg hadde ca 2 år igjen, mannen min skulle i militæret). Selv om vi LANGT fra hadde tenkt på å få barn enda (situasjonen vår tatt i betraktning...) fikk vi en "nå eller aldri"-følelse og valte å starte forsøk. Etter 2 mislykkede forsøk valgte vi å hoppe av, selv om legen prøvde å overtale oss til det siste, siden kvaliteten på eggene mine var veldig dårlig, og sannsynligvis ikke ble bedre.

Nei, vi ble ikke presset, og jeg kan med hånden på hjerte si at vi hadde ikke vurtdert abort et sekund om vi hadde blitt gravid. Og jeg gråt mine modige tårer de gangene testen var negativ.

Men I DAG er jeg i grunnen lettet over at vi ikke lyktes, og jeg lurer veldig på hva vi tenkte på da vi satt i gang med IVF midt i studiene, og lenge før vi hadde planlagt å tenke på barn. I utgangspunktet var vi jo lette hver gang mensen kom og vi IKKE var gravide...

Og selv om dette er aldri så personlig, så velger jeg å stå fram med nick, for å vise at man faktisk KAN havne opp i IVF unten at man har bedt om det, ei heller tenkt tanken...

Beste hilsen fra

[Trollmor]

Hei på deg!

Og jeg skriver enda en gang til at jeg følte meg presset.

Jeg sa til legen at jeg ikke likte å bruke ICSI (IVF var i orden). Jeg ba om å prøve inseminasjon først, eller i det minste ta IVF og ikke ICSI, men legen sa NEI - du MÅ ta ICSI for å bli gravid. Legene prøvde ikke en gang å forsøke det med andre metoder, derfor følte jeg meg presset til å ta et ICSI-forsøk, som jeg veldig strekt mislikte. Og i dag, etter mange års lesing i diverse fagliteratur og prating med utenlandske professorer fikk vi faktisk vite at vi har sjanse å klare det med IVF og ikke ICSI, noe legene her i Norge ikke ville høre noe om.

Hei :-)

Kan jeg spørre om hvorfor du ikke ville bruke ICSI-metoden?

mvh

[Gjest ikke undertegnet]

Hei :-)

Kan jeg spørre om hvorfor du ikke ville bruke ICSI-metoden?

mvh

Ja du kan få spørre....

Jeg er en veldig, veldig naturlig jente. Jeg liker ting som er naturlig og misliker ting som er unaturlig, og deriblant hører prøverør.

Jeg har store problemer med å akseptere at jeg ikke kan bli gravid i senga hjemme med mannen min. Alle andre klarer det jo, så hvorfor skal ikke vi klare det liksom...

Å tenke på at egget, som hører til i eggstokken, blir tatt ut av kroppen er allerede et mareritt. At mennesker kan gå så langt som dette skremmer meg.

Men etter snart 5 år måtte også jeg innse at vi ikke klarer det uten hjelp, og vi må igjen bruke "unaturlige" ting for å klare det.

Du må ikke misforstå meg, jeg er veldig takknemlig for at det finnes prøverør som kan gjøre meg gravid, men noe inni meg sier at det ikke er den riktige veien å gå for å få barn. Det føles liksom at det er imot naturen.

IVF har jeg mye lettere å akseptere enn ICSI fordi ved IVF er det noe igjen som naturen må orde selv. Ved ICSI er det med brutal vold sædcellen blir sprøyta inn i egget, om den vil eller ikke. Den naturlige barrieren at bare en sunn og frisk sædcelle kan befrukte et egg, er tatt bort. Selv om sædcellen ser helt fint ut, kan den ha alvorlige skader som man ikke ser i mikroskopet, og dermed aborterer man enten eller man får et barn som er utviklingshemmed. I naturen vil en slik sædcelle aldri kunne befrukte et egg, og det er bra.

Derfor liker jeg ikke ICSI, det går på en måte for langt å tvinge fram et barn på denne måten.

Men denne risikoen tar jeg nå, om jeg vil eller ikke, for jeg ønsker meg ikke noe mer i verden enn å få bli mamma.

Mvh

[Gjest eljo]

Ja du kan få spørre....

Jeg er en veldig, veldig naturlig jente. Jeg liker ting som er naturlig og misliker ting som er unaturlig, og deriblant hører prøverør.

Jeg har store problemer med å akseptere at jeg ikke kan bli gravid i senga hjemme med mannen min. Alle andre klarer det jo, så hvorfor skal ikke vi klare det liksom...

Å tenke på at egget, som hører til i eggstokken, blir tatt ut av kroppen er allerede et mareritt. At mennesker kan gå så langt som dette skremmer meg.

Men etter snart 5 år måtte også jeg innse at vi ikke klarer det uten hjelp, og vi må igjen bruke "unaturlige" ting for å klare det.

Du må ikke misforstå meg, jeg er veldig takknemlig for at det finnes prøverør som kan gjøre meg gravid, men noe inni meg sier at det ikke er den riktige veien å gå for å få barn. Det føles liksom at det er imot naturen.

IVF har jeg mye lettere å akseptere enn ICSI fordi ved IVF er det noe igjen som naturen må orde selv. Ved ICSI er det med brutal vold sædcellen blir sprøyta inn i egget, om den vil eller ikke. Den naturlige barrieren at bare en sunn og frisk sædcelle kan befrukte et egg, er tatt bort. Selv om sædcellen ser helt fint ut, kan den ha alvorlige skader som man ikke ser i mikroskopet, og dermed aborterer man enten eller man får et barn som er utviklingshemmed. I naturen vil en slik sædcelle aldri kunne befrukte et egg, og det er bra.

Derfor liker jeg ikke ICSI, det går på en måte for langt å tvinge fram et barn på denne måten.

Men denne risikoen tar jeg nå, om jeg vil eller ikke, for jeg ønsker meg ikke noe mer i verden enn å få bli mamma.

Mvh

Skal ikke gå mer inn på innlegget ditt enn bare å gå litt i mot påstanden din:

"eller man får et barn som er utviklingshemmed. [ved ICSI, min kommentar] I naturen vil en slik sædcelle aldri kunne befrukte et egg"

Det er ikke flere misdannelser eller aborter etter ICSI-forsøk enn etter vanlig IVF.

Ved ICSI velger man heller ikke blindt en hvilken som helst sædcelle, men man lar dem "svømme om kapp", og velger blant de beste, de som svømmer raskest og ser best ut. Så det er jo en viss grad av naturlig seleksjon ved ICSI også.

Bare ment som en liten kommentar, jeg respekterer ditt ønske om ikke-assistert befruktning - hvem ville ikke ønske det - men det er ikke noe kunstig ved befruktningen ved IVF/ICSI heller.

Selve befruktningen er ikke det at man sprøyter spermien inn i eggcellen. Den skjer etterpå hvis alt er i orden med genmaterialet, og styres ikke av mennesker.

[Gjest signatur]

Hei!

Leger her i landet tar det altfor lett....

Du blir fortalt at du trenger assistert befruktning for å bli gravid. Dette kommer som et sjokk på det fleste - og ingen i det norske helsevesente er der for å støtte, hjelpe, prate med oss.

Legen sier det rett ut i løpet av en 15 minutters samtale. Etterpå er du helt alleine med diagnosen og ingen er der som vil/kan hjelpe deg. Da er det vel ikke rart at noen føler seg helt utenfor og allene med problemet.

I andre land har de skjønt hvor tøft det er å gå gjennom prøverør, derfor tilby de gratis psykologisk støtte etter at du fikk vite at du trenger prøverør og til hver forsøk for de som har bevor for det. Hadde det vært slik i Norge, ville nok mange hatt det enklere, inkludert meg.

Synes du ikke da at det hadde vært greit at man ble, godkjent. Da hadde jo alt dette kommet frem i lyset og sluppet og gå igjenom dette du ikke ønsket?

Naivt søprsmål fra

[Gjest forstår IVF`er]

Hei IVF'er

Vet ikke helt hva jeg skal si her jeg..... Godt du har det bra nå og har ønsket barnet i hvertfall!

Jeg mener ikke å være frekk men forsto du ikke at første IVF behandling mest sansynlig førte til graviditet? Dette er jo en veldig lang prosess så at du ikke klarte å gjøre deg opp en mening før du nådde oppstart av behandling synes jeg er veldig rart! Vet selvfølgelig ikke hele historien men jeg tror faktisk ikke det er ett overrepresentert problem her inne at noen skulle ønske abort etter mange års strev!

Lykke til til deg, håper ikke første valget ditt gir deg for mye å slite med!

Man kan godt havne oppi en en uventet og uønsket livskrise/tragedie uansett om forsøket på å få barn er på den natulige måten eller ved IVF som gjør at man kanskje avbryter et svangerskap.

[Gjest Svale]

Ja du kan få spørre....

Jeg er en veldig, veldig naturlig jente. Jeg liker ting som er naturlig og misliker ting som er unaturlig, og deriblant hører prøverør.

Jeg har store problemer med å akseptere at jeg ikke kan bli gravid i senga hjemme med mannen min. Alle andre klarer det jo, så hvorfor skal ikke vi klare det liksom...

Å tenke på at egget, som hører til i eggstokken, blir tatt ut av kroppen er allerede et mareritt. At mennesker kan gå så langt som dette skremmer meg.

Men etter snart 5 år måtte også jeg innse at vi ikke klarer det uten hjelp, og vi må igjen bruke "unaturlige" ting for å klare det.

Du må ikke misforstå meg, jeg er veldig takknemlig for at det finnes prøverør som kan gjøre meg gravid, men noe inni meg sier at det ikke er den riktige veien å gå for å få barn. Det føles liksom at det er imot naturen.

IVF har jeg mye lettere å akseptere enn ICSI fordi ved IVF er det noe igjen som naturen må orde selv. Ved ICSI er det med brutal vold sædcellen blir sprøyta inn i egget, om den vil eller ikke. Den naturlige barrieren at bare en sunn og frisk sædcelle kan befrukte et egg, er tatt bort. Selv om sædcellen ser helt fint ut, kan den ha alvorlige skader som man ikke ser i mikroskopet, og dermed aborterer man enten eller man får et barn som er utviklingshemmed. I naturen vil en slik sædcelle aldri kunne befrukte et egg, og det er bra.

Derfor liker jeg ikke ICSI, det går på en måte for langt å tvinge fram et barn på denne måten.

Men denne risikoen tar jeg nå, om jeg vil eller ikke, for jeg ønsker meg ikke noe mer i verden enn å få bli mamma.

Mvh

Helt motbydelig å lese dine fordommer vil jeg si!

Det er da ikke noe som ikke er forsket og sjekket i bauer og kanter i henhold til ICSI!

Ble helt satt ut av innstillingen din til assistert befruktning. Det er da ikke unaturlig!!!!! Det er heller uromantisk *s*, men unaturlig, nei, du får bare litt hjelp jo!

Er det "unaturlig" å spise vitamintabletter og kosttilskudd også da? Jeg mener, du kan jo få det "naturlig" i mat som du inntar! Så egentlig så blir det altså falske vitaminer da????

Nei, vet du hva, jeg reagerer nok kraftig på det du skriver ja, men jeg gleder meg til et forsøk via ICSI jeg, og det er like rundt hjørnet! JOY!!

Ha en fin dag, og unnskyld meg om jeg er litt krass, men måtte bare!!

med hilsen fra

[Gjest ikke undertegnet]

Helt motbydelig å lese dine fordommer vil jeg si!

Det er da ikke noe som ikke er forsket og sjekket i bauer og kanter i henhold til ICSI!

Ble helt satt ut av innstillingen din til assistert befruktning. Det er da ikke unaturlig!!!!! Det er heller uromantisk *s*, men unaturlig, nei, du får bare litt hjelp jo!

Er det "unaturlig" å spise vitamintabletter og kosttilskudd også da? Jeg mener, du kan jo få det "naturlig" i mat som du inntar! Så egentlig så blir det altså falske vitaminer da????

Nei, vet du hva, jeg reagerer nok kraftig på det du skriver ja, men jeg gleder meg til et forsøk via ICSI jeg, og det er like rundt hjørnet! JOY!!

Ha en fin dag, og unnskyld meg om jeg er litt krass, men måtte bare!!

med hilsen fra

Hei!

Hvis du tror at alt er forska og skjekka når det gjelder ICSI, er du naiv, for det er det rett og slett ikke.

Hva er egentlig så galt i at jeg ikke liker ICSI? Det er faktisk mange som er skeptisk til det.

Mvh