Mer om omsorgsvurdering

[Anne_i_FUB]

Hei alle sammen,

jeg ser at det er på sin plass med en liten avklaring.

Forslaget om omsorgsvurdering -om man kan kalle det det - kommer ikke opprinnelig fra Helsedepartementet, men er et pålegg fra et flertall i Sosialkomiteen på Stortinget i forbindelse med behandling av Stortingsmelding 14 (2001-2002) hvor evaluering av bioteknologiloven var oppe. Det er altså et flertall av våre valgte stortingspolitikere fra Høyre, SV, KrF og V som har sluttet seg til en presisering av omsorgsevne, parets styrkeforhold, om paret bør gjennomgå hormonell behandling. I behandlingen fra HD har dette blitt til en vurdering av parets omsorgsevne med barnets beste for øyet.

Dette er ikke en utdypende redegjørelse fra FUB, men en avklaring av hvor forslaget opprinnelig kommer fra.

Mvh. Anne J., leder I i FUB

[laban]

Spørsmålet er bare - er det virkelig nok å vurdere om paret vil tåle en hormonbehandling og evt. nedturen dersom den mislykkes?

Bør man ikke også utrede om parforholdet vil tåle et kolikkbarn, en baby som sover minimalt, en trassig toåring, et skolebarn med dysleksi og en motbydelig tenåring? Fastlegen kan _sikkert_ gi et velfundert svar (min fastlege har sett meg én gang, og det var i halsen).

[Nord-Trønder]

Liker ikke helt denne med at det er et flertall. Jeg har nærmest nektet å tro at dette var alvor, på den annen side trodde vi heller ikke at det var alvorlig første gang vi hørte om egenbetalingssaken.

Det er jo helt umulig å ikke latterliggjøre dette forslaget. For eksempel; hva i himmelens navn mener de med parets styrkeforhold? Antar det ikke er styrkeforholdet mellom mann og kvinne, men noe i retning av hvor alvorlig er forholdet. Hvordan skal de måle det da? På en skala fra 1 til 10, hvor holdbart mener du forholdet er?

I all min naivitet trodde jeg nettopp parets seriøsitet var sikret av at regelverket allerede i dag avviser par som har bodd sammen i mindre enn to år. Eller er de så dumme at de tror at en vielsesattest er det samme som en garanti for et livslangt forhold? Jeg har alltid hevdet at det å bestemme seg for å få barn sammen i mye større grad binder par sammen enn all verdens vielsesattester. Ja, mange ganger tror jeg faktisk at det å ta opp huslån sammen binder mer enn et offentlig ja.

Det er vel ingen av dere som har kommet trekkende med siste natts erobring (hva var det nå han het igjen?) til klinikken, satt dere ned og krevd prøverørsbehandling - NÅ!

Det er liksom ikke noen impulshandling som ligger bak valget - Gud dette med prøverørsbehandling høres spennende ut, skal ikke vi prøve det?

Har ikke politikerne viktigere ting å bruke tiden sin på? Og Regjeringen som ikke greier å bestemme seg om hva de mener om krig, men prøverørsbehandling se det har de ikke problemer med å ha en bestemt mening om.

[Gjest candide]

Takk for informasjonen. Har lurt på hvor dette utspillet egentlig kom fra...

Gjengen i sosialkomiteen gir seg tydeligvis ikke... Jeg blir helt oppgitt! Kanskje vi må i gang med en e-mail-kampanje igjen?

Takk til dere i FUB som står på for oss! Dere gjør en glimrende jobb!

[Demeter1]

...jeg skjønner ikke helt hva det innebærer å tåle eller ikke tåle hormonbehandling, eller hvordan man skal måle noe sånt?

Vi reagerer jo så forskjellig på disse hormonene. Og det må vel være opp til hver enkelt å vurdere om påkjenningen blir for stor?

Hilsen en undrende

[Gjest ikke undertegnet]

Hei!

Ja jeg er enda en av de som ikke skjønner.....

Tåle eller ikke tåle hormonbehandling og alt det andre som hører til i et prøverørsforsøk.

De kan da umulig mene å vurdere oss etter hvordan vi reagerer på hormoner?!

Jeg f.eks. reagerer veldig trist, negativt, delvis deppresiv på alle hormoner jeg får i meg. Psykisk sett er det å gå gjennom et prøverørsforsøk noe av det tøffeste jeg har vært med på så langt. For ikke å nevne tiden etter tilbakesetting. Psykisk er jeg et vrakk i denne perioden, skal jeg derfor ikke få lov til å få barn?

Jeg var en livsglad jente før som alltid smilte, men nettopp p.g.a. at vi har store vansker med å bli gravid og all den skuffelsen som følger med etter mange neg.forsøk har jeg blitt en trist og ensom person som lever i sin egen verden på en måte. Slik vil jeg nok aldri blitt godkjent som mamma.

Men at jeg igjen kommer til å bli en livsglad jente etter at jeg har født babyen min, det er nok ingen som ser.

Det er faktisk en stor livskrise å være ufrivillig barnløs og alle skjønner vel at vi i denne situasjonen ikke er så veldig stabil når det gjelder vår psykiske helse. Og ut i fra det kan de umulig vurdre om vi skal bli godkjent som mamma og pappa.

Mvh

[Gjest leser]

Liker ikke helt denne med at det er et flertall. Jeg har nærmest nektet å tro at dette var alvor, på den annen side trodde vi heller ikke at det var alvorlig første gang vi hørte om egenbetalingssaken.

Det er jo helt umulig å ikke latterliggjøre dette forslaget. For eksempel; hva i himmelens navn mener de med parets styrkeforhold? Antar det ikke er styrkeforholdet mellom mann og kvinne, men noe i retning av hvor alvorlig er forholdet. Hvordan skal de måle det da? På en skala fra 1 til 10, hvor holdbart mener du forholdet er?

I all min naivitet trodde jeg nettopp parets seriøsitet var sikret av at regelverket allerede i dag avviser par som har bodd sammen i mindre enn to år. Eller er de så dumme at de tror at en vielsesattest er det samme som en garanti for et livslangt forhold? Jeg har alltid hevdet at det å bestemme seg for å få barn sammen i mye større grad binder par sammen enn all verdens vielsesattester. Ja, mange ganger tror jeg faktisk at det å ta opp huslån sammen binder mer enn et offentlig ja.

Det er vel ingen av dere som har kommet trekkende med siste natts erobring (hva var det nå han het igjen?) til klinikken, satt dere ned og krevd prøverørsbehandling - NÅ!

Det er liksom ikke noen impulshandling som ligger bak valget - Gud dette med prøverørsbehandling høres spennende ut, skal ikke vi prøve det?

Har ikke politikerne viktigere ting å bruke tiden sin på? Og Regjeringen som ikke greier å bestemme seg om hva de mener om krig, men prøverørsbehandling se det har de ikke problemer med å ha en bestemt mening om.

Kansje angiveri er løsningen her?*ironisk tips til sosialkomiteen *

Be naboene om og angi eventuelle dårlige kommende foreldre!

At disse naboene(angiverne) kansje både drikker som svamper og slår barna sine i ny og ne selv, pytt, det spiller jo ingen rolle, så lenge de har fixet befruktningen selv...

Nei om det absolutt skal granskes,så bør de istedet for og granske ufb´erne på forhånd, istedet systematisk granske alle som _har blitt_ foreldre(på denne måten skulle nok sosialkomiteen få tilfredsstillt sin store granskningstrang!)!Det er faen meg så mye rart, og det kan aldri forutses hvem som blir såkalte dårlige foreldre.Det kan først sees etterpå du har fått barn.

Jeg vet om flere tilfeller av sterkt alkoholmisbruk (m/tilhørende barnemishandling), der foreldrene aldri er blitt angitt eller gransket.

Hele forslaget til sosialkomiteen er stupido.Jeg hadde forstått det om årsaken var og luke ut eventuelle voldsforbrytere,pedofile etc, men slike personer er nok ikke de som blir henvist til og søke assistert befruktning akkurat.

Jaja, dette begynner egentlig og bli litt komisk, synes dere ikke?Tror nok hele saken blir "henlagt" snart, når de som styrer skjønner hvor dumt dette egentlig er...

[dewey]

Liker ikke helt denne med at det er et flertall. Jeg har nærmest nektet å tro at dette var alvor, på den annen side trodde vi heller ikke at det var alvorlig første gang vi hørte om egenbetalingssaken.

Det er jo helt umulig å ikke latterliggjøre dette forslaget. For eksempel; hva i himmelens navn mener de med parets styrkeforhold? Antar det ikke er styrkeforholdet mellom mann og kvinne, men noe i retning av hvor alvorlig er forholdet. Hvordan skal de måle det da? På en skala fra 1 til 10, hvor holdbart mener du forholdet er?

I all min naivitet trodde jeg nettopp parets seriøsitet var sikret av at regelverket allerede i dag avviser par som har bodd sammen i mindre enn to år. Eller er de så dumme at de tror at en vielsesattest er det samme som en garanti for et livslangt forhold? Jeg har alltid hevdet at det å bestemme seg for å få barn sammen i mye større grad binder par sammen enn all verdens vielsesattester. Ja, mange ganger tror jeg faktisk at det å ta opp huslån sammen binder mer enn et offentlig ja.

Det er vel ingen av dere som har kommet trekkende med siste natts erobring (hva var det nå han het igjen?) til klinikken, satt dere ned og krevd prøverørsbehandling - NÅ!

Det er liksom ikke noen impulshandling som ligger bak valget - Gud dette med prøverørsbehandling høres spennende ut, skal ikke vi prøve det?

Har ikke politikerne viktigere ting å bruke tiden sin på? Og Regjeringen som ikke greier å bestemme seg om hva de mener om krig, men prøverørsbehandling se det har de ikke problemer med å ha en bestemt mening om.

"Det er vel ingen av dere som har kommet trekkende med siste natts erobring (hva var det nå han het igjen?) til klinikken, satt dere ned og krevd prøverørsbehandling - NÅ!

Det er liksom ikke noen impulshandling som ligger bak valget - Gud dette med prøverørsbehandling høres spennende ut, skal ikke vi prøve det?"

LOL! Skikkelig bra situasjon!:-)

Forøvrig har jeg mest problemer med å skjønne hvordan man på forhånd kan avgjøre om folk blir gode foreldre. Man vet da ikke hvordan foreldre folk blir før de får barn!

Og så er jeg enig med deg i at det med å få barn sammen er og bør være mye mer "bindende" i et forhold enn en fordømt vielsesattest. Mannen du har fått barn med blir du _aldri_ kvitt åkkesom....