En brannfakkel

[Gjest UFB Et vepsebol?]

Litt inspirert av cizz sitt innlegg og svarene som er gitt der, litt lenger bak....

Jeg synes egentlig det er ganske interessant å lese her på dette forumet. Det er liksom...en annen verden. Skjønner? Man kan lære ganske mye, blant annet om den menneskelige psyke. Men NOEN ganger (det er vel lov?) synes jeg noen her inne tar kaka (ikke Cizz nå altså, men andre tilfeller). For maken til smålighet og sjalusi skal man lete lenge etter. Og det virker som om enkelte rett og slett GIR SEG SELV FULL RETT og lov til å føle slik. Det er liksom ikke en følelse de bør jobbe med og søke å få bukt med, slik alle andre mennesker prøver å gjøre. Nei, det er liksom bare å velte seg i det, sin egen elendighet og "meg er det mest synd på, alle andre skal ta hensyn".

Faktisk så har jeg en bror som er i et mangeårig forhold. Både han og samboeren er godt over tredve, men de har enda ingen barn. Vi andre i søskenflokken har det. Etter å ha lest her på dette forumet over lang tid, har jeg skjønt at det kan føre til nærmest en livskrise å spørre noen om "Skal ikke dere snart få barn da?". For tenk om....ja, tenk om de er UFB??? Årsaken til at de ikke har noen enda, KAN jo være at de IKKE kan få???

Man skjønner at å spørre noen om de har planer om familieforøkelse (som egentlig er et frekt spørsmål til noen uansett, synes jeg, men det er nå engang slik folk er) er som å stikke hånden i et vepsebol om man råker å komme utfør en ufb'er.

[godthåp]

Hei nå må du ikke ta hlet av..

Den fulle sannhet kommer ikk efram av et innlegg her. Det er forskjell på at folk spør naturlig om barn kommer..det er stor forskjell på det å få det samme spørsmålet 6 ganger i året i 15 år av de samme personene.....En skal ikke tvinges til å prate om ting en ikke ønsker å prate med hvem som helst om...

Jeg synes ærlig talt du kan styre deg litt med vepsebol uttallelsene. Mange har KUN internett forum til å snakke om sine følelser. Som igjen leses av personer i samme situasjon.

Jeg synes virkelig at du bør hoppe til et annet forum! Vi UFBere er like forskjellige psykisk som alle andre! MEn har en felles sorg!

[Fane]

Visst du hadde lest ferdig de fleste innleggene før du hadde hoppet til konklusjonene dine, så ville du etter all sansynlighet også fått med deg at disse "syte" innleggene legges her etter at man har måttet holde maska overfor de menneskene som spør om de skal ha barn snart eller er blitt ufrivillig gravide ol. Det er ikke mange her som tillater seg å synes så synd på seg selv og dette forumet er jo til for blant annet å avreagere på!

Men hva gjør du her inne, tøffe nickløs? annet enn å povosere?

[Gjest eljo]

Ta det litt rolig nå da.

Dette forumet _er_ en annen verden. En cyberverden, som er til for å lufte tanker og følelser (postive sådanne, men også "forbudte" tanker) som man umulig kan dele med _noen_ andre, kanskje ikke en gang sin livspartner. Tanker og følelser man så inderlig godt vet ikke er akseptable, men som man likevel har innerst inne. Man jobber med seg selv i en kontinuerlig prosess for å takle dette, men av og til kan det bli litt mye å forholde seg til.

Da er det deilig å kunne sette ord også på det som man ikke kan tillate seg å si til noen man kjenner. Man får da noen trøstens ord fra andre som har kjent på det samme, og så går man videre! Kanskje man også får korreksjoner som man kan ta med seg, men poenget her er ikke å bli undervist i Livets skole, og få beskjed om å "Ta seg sammen, tenk på alt som likevel er bra" osv. Det har man hørt til de grader før.

Hvorfor tror du man i mange andre sammenhenger også har grupper som møtes og snakker sammen om felles opplevelser? Tror du mennesker i alle sammenhenger trenger moralisering og faktaopplysninger? Noen ganger trenger man bare rett og slett å få sette ord på ting, og å snakke sammen på et "språk" som ikke utenforstående kan forstå. En psykolog som bare satt og sa at pasienten skulle ta seg sammen, tenke på alle som har det verre, se lyst på livet osv kom antagelig ikke langt. Først må man erkjenne de følelser og tanker man virkelig har, og få aksept for at det er menneskelig å ha disse følelsene, før man kan bearbeide dem og komme seg videre.

Man trenger begge deler. I den virkelige verden der ute får man tilstrekkelig "kom deg ned på jorda"-feedback. Her inne kan man av og til få ventilert behovet for å si ting akkurat slik de føles her og nå for "meg og bare meg". Kan man ikke få lov til det? Klart - når du leser et enkelt innlegg kan det se ille ut hvis det er representativt for det menneskets hele "jeg", men det er det ikke.

Du trenger ikke være redd. Jeg tror neppe flertallet her inne ligger hjemme på sofaen i en daglig bunnløs svart bitter og hatsk fortvilelse. De fleste er helt normale mennesker i normale omgivelser som jobber med å akseptere en vanskelig livssituasjon. Respekter oss for det uten å dømme.

Vennlig hilsen

[Gjest Rachel2]

For det første så syns jeg det er frekt av deg å dra alle som strever med å få barn over en kam, vi har en ting felles-drømmen om å få et barn og her inne støtter faktisk folk hverandre.

Det er jo du et levende bevis på at en møter ikke så altfor mye forståelse eller støtte av andre ute i den "vanlige" verden.

Hva er ditt poeng med å komme inn her for å sparke de som allerede sliter nok fra før ?

Fortelle hvor perfekt du er og at broren din ikke har barn.Jeg syns oppriktig synd på han hvis de sliter med barnløshet, når du har den innstillingen til oss som du har.Du vil vel ikke endre innstilling til problemet selv om det er i din familie, vil du vel?

Å kalle folk her inne for alt du gjør er å gjøre narr av andre og deres problemer.

Å være forelder i dag består mye av å lære barna å ha respekt og forståelse for andre og at alle er forskjellige.Det høres ut som dine kommer til å vokse opp fulle i fordommer etter slik du er.

Det er ikke frekt å spørre folk om de ønsker barn(hvem er det her som er hårsår?), men noe helt annet hver gang du møter et menneske å bli mast på at nå må dere se til å få barn.

Til og med etter en har forklart folk at det ikke er så lett å "bestille" dette barnet.

Selv om vi ønker oss det.

Vi har en sorg med det vi går igjennom og å stadig bli minnet på at en mangler noe er VONDT.

Er det galt at vi har følelser ?

Skal en være likeglad, hvorfor da prøve å få barn ?

Jeg bare spør og håper du finner en annen hobby enn å rakke ned på ressursterke mennesker som tåler mer enn du noen sinne ville funnet deg i.

[Gjest Mvhmeg]

Jeg innrømmer at jeg også tidligere har reagert på temperamentet her inne, men nå begynner jeg faktisk og forstå de ufrivillig barnløse.Spessiellt etter de siste dagenes mediedebatt!

Jeg tror ufb´erne trenger dette temperamentet for og kjempe sin sak også, for det dukker stadig opp noe de må kjempe imot tydeligvis...

Det til tider høye temperamentet her inne, viser at vi har med flotte, sterke damer og gjøre.Damer som tross mange nederlag fremdeles står staute og stolte og kjemper for sin sak.

Jeg begynner og forstå ufb´erne, og jeg synes de skal fortsette og stå på!

Og angående mas om barn, så ville vel enhver kvinne gått lei etter årevis mas!Det kommer en tid da de fleste mennesker må begynne og skjønne at paret kan ha problemer med barneproduksjonen...

[Gjest tidligerebarnløs]

Ta det litt rolig nå da.

Dette forumet _er_ en annen verden. En cyberverden, som er til for å lufte tanker og følelser (postive sådanne, men også "forbudte" tanker) som man umulig kan dele med _noen_ andre, kanskje ikke en gang sin livspartner. Tanker og følelser man så inderlig godt vet ikke er akseptable, men som man likevel har innerst inne. Man jobber med seg selv i en kontinuerlig prosess for å takle dette, men av og til kan det bli litt mye å forholde seg til.

Da er det deilig å kunne sette ord også på det som man ikke kan tillate seg å si til noen man kjenner. Man får da noen trøstens ord fra andre som har kjent på det samme, og så går man videre! Kanskje man også får korreksjoner som man kan ta med seg, men poenget her er ikke å bli undervist i Livets skole, og få beskjed om å "Ta seg sammen, tenk på alt som likevel er bra" osv. Det har man hørt til de grader før.

Hvorfor tror du man i mange andre sammenhenger også har grupper som møtes og snakker sammen om felles opplevelser? Tror du mennesker i alle sammenhenger trenger moralisering og faktaopplysninger? Noen ganger trenger man bare rett og slett å få sette ord på ting, og å snakke sammen på et "språk" som ikke utenforstående kan forstå. En psykolog som bare satt og sa at pasienten skulle ta seg sammen, tenke på alle som har det verre, se lyst på livet osv kom antagelig ikke langt. Først må man erkjenne de følelser og tanker man virkelig har, og få aksept for at det er menneskelig å ha disse følelsene, før man kan bearbeide dem og komme seg videre.

Man trenger begge deler. I den virkelige verden der ute får man tilstrekkelig "kom deg ned på jorda"-feedback. Her inne kan man av og til få ventilert behovet for å si ting akkurat slik de føles her og nå for "meg og bare meg". Kan man ikke få lov til det? Klart - når du leser et enkelt innlegg kan det se ille ut hvis det er representativt for det menneskets hele "jeg", men det er det ikke.

Du trenger ikke være redd. Jeg tror neppe flertallet her inne ligger hjemme på sofaen i en daglig bunnløs svart bitter og hatsk fortvilelse. De fleste er helt normale mennesker i normale omgivelser som jobber med å akseptere en vanskelig livssituasjon. Respekter oss for det uten å dømme.

Vennlig hilsen

Utrolig godt skrevet. Er helt enig. Det er godt at det finnes et forum der det går an å lufte tanker og følelser man ikke kan gå ut med ellers.

[agape]

Innlegget ditt er interessant på mange måter, og jeg skjønner på et vis at du reagerer som du gjør. Jeg ville vel kanskje ha reagert litt på samme måte da jeg var yngre, og ikke hadde de erfaringene jeg har nå.

Det er jo riktig at enkelte, noen ganger, viser fram mindre pene sider av seg selv her inne (jfr det du skriver om smålighet og sjalusi). Men de aller fleste av oss som er eller har vært ufrivillig barnløse jobber jo hele tiden med det du etterlyser; prøver å få bukt med det, å ta oss sammen, skjerpe oss - akseptere at verden ikke er rettferdig verken for oss eller andre. Likevel har vi i større og mindre grad behov for å lufte frustrasjon, sorg og savn - inkludert "stygge" og forbudte følelser som sjalusi og misunnelse. Og da bruker veldig mange av oss dette forumet til nettopp det. Fordi her inne er det lov - i motsetning til ute i verden. Her treffer vi andre som har mange av de samme erfaringene, som forstår at vi ikke er dårlige mennesker på tross av våre "forbudte" følelser.

Vi avreagerer her inne, slik at vi kan ta oss sammen og oppføre oss "ordentlig" i forhold til resten av verden, når de i beste mening spør om vi ikke har tenkt på barn snart. Skjønner du? Vi vet at spørsmålet ikke er vondt ment, derfor biter vi heller ikke hodet av folk som stiller sånne spørsmål. Men slike spørsmål kan likevel såre enormt, de utløser et reaksjonsbehov, og i stedet for å kjefte opp deg og andre som spør, bruker vi dette forumet til å få luftet ut sinne og sorg.

Av en eller annen grunn leser du dette forumet, selv om du så vidt jeg skjønner ikke er ufrivillig barnløs selv. For min del er du hjertelig velkommen til å fortsette med det; kanskje kan det etter hvert føre til at du forstår ufrivillig barnløses situasjon bedre. Foreløpig synes jeg det virker som om du har et stykke vei enda før du oppnår den forståelsen?

Prøv å tenke på dette; "Støynivået" her inne er voldsomt fra tid til annen. Sorg, savn, tårer, misunnelse, aggresjon - alle følelsene får spille fritt. Det henger sammen med at vi så fullstendig mangler andre arenaer å spille ut de følelsene på. Det henger sammen med at temaet ufrivillig barnløshet fremdeles utløser en total og øredøvende taushet i resten av verden. Det er fremdeles ikke "lov" til å sørge offentlig over ufrivillig barnløshet. Vi har oppfattet det, og derfor tar vi oss sammen, vi forteller ikke om det, vi vil ikke stille ut vår ulykke, vil ikke plage andre med det.

For vi vet at mange tenker og føler akkurat som deg - at vi "velter oss i det, vår egen elendighet og "meg er det mest synd på, alle andre skal ta hensyn"." Derfor plager vi i veldig liten grad andre enn oss selv med alt dette. Men tillat oss da å ha dette ene lille rommet, hvor følelser får komme fram, og hvor vi får møte forståelse framfor fordømmelse!!!

[Gjest cizz]

Innlegget ditt er interessant på mange måter, og jeg skjønner på et vis at du reagerer som du gjør. Jeg ville vel kanskje ha reagert litt på samme måte da jeg var yngre, og ikke hadde de erfaringene jeg har nå.

Det er jo riktig at enkelte, noen ganger, viser fram mindre pene sider av seg selv her inne (jfr det du skriver om smålighet og sjalusi). Men de aller fleste av oss som er eller har vært ufrivillig barnløse jobber jo hele tiden med det du etterlyser; prøver å få bukt med det, å ta oss sammen, skjerpe oss - akseptere at verden ikke er rettferdig verken for oss eller andre. Likevel har vi i større og mindre grad behov for å lufte frustrasjon, sorg og savn - inkludert "stygge" og forbudte følelser som sjalusi og misunnelse. Og da bruker veldig mange av oss dette forumet til nettopp det. Fordi her inne er det lov - i motsetning til ute i verden. Her treffer vi andre som har mange av de samme erfaringene, som forstår at vi ikke er dårlige mennesker på tross av våre "forbudte" følelser.

Vi avreagerer her inne, slik at vi kan ta oss sammen og oppføre oss "ordentlig" i forhold til resten av verden, når de i beste mening spør om vi ikke har tenkt på barn snart. Skjønner du? Vi vet at spørsmålet ikke er vondt ment, derfor biter vi heller ikke hodet av folk som stiller sånne spørsmål. Men slike spørsmål kan likevel såre enormt, de utløser et reaksjonsbehov, og i stedet for å kjefte opp deg og andre som spør, bruker vi dette forumet til å få luftet ut sinne og sorg.

Av en eller annen grunn leser du dette forumet, selv om du så vidt jeg skjønner ikke er ufrivillig barnløs selv. For min del er du hjertelig velkommen til å fortsette med det; kanskje kan det etter hvert føre til at du forstår ufrivillig barnløses situasjon bedre. Foreløpig synes jeg det virker som om du har et stykke vei enda før du oppnår den forståelsen?

Prøv å tenke på dette; "Støynivået" her inne er voldsomt fra tid til annen. Sorg, savn, tårer, misunnelse, aggresjon - alle følelsene får spille fritt. Det henger sammen med at vi så fullstendig mangler andre arenaer å spille ut de følelsene på. Det henger sammen med at temaet ufrivillig barnløshet fremdeles utløser en total og øredøvende taushet i resten av verden. Det er fremdeles ikke "lov" til å sørge offentlig over ufrivillig barnløshet. Vi har oppfattet det, og derfor tar vi oss sammen, vi forteller ikke om det, vi vil ikke stille ut vår ulykke, vil ikke plage andre med det.

For vi vet at mange tenker og føler akkurat som deg - at vi "velter oss i det, vår egen elendighet og "meg er det mest synd på, alle andre skal ta hensyn"." Derfor plager vi i veldig liten grad andre enn oss selv med alt dette. Men tillat oss da å ha dette ene lille rommet, hvor følelser får komme fram, og hvor vi får møte forståelse framfor fordømmelse!!!

Du formulerer deg som alltid svært bra, agape. Og takk for sist forresten.

Det jeg beskrev i mitt innlegg lenger ned her var jo laaaangt fra det "verste" man har opplevd i møtet med folk, noe de aller fleste av dere oppfattet. Det var bare et lite hjertesukk over nok en tankeløs kommentar som vi får så mange av....

Og nettopp her inne er det liksom lov til å slippe ut disse hjertesukkene, som ingen andre skjønner vitsen med..... Bare for å blåse rent systemet liksom.

Så var det sagt.

[godthåp]

Det handler IKKE om at noen som ikke er UFB skal forså de som er det.

MEn veldig mange kan ikke respektere andres situasjon og skal uttale seg på bakrunn av sitt eget ståsted. Veldig mange slike umodne og lite oppegående mennesker på dette plan i samfunnet dessverre.

Jeg hadde aldri kunnet skrive et innlegg til de i forumet for overgrep eller spiseforstyrrelser FEKS. Til det har jeg all for stor respekt for det grusomme disse går igjennom som jeg aldri kan forså eller sette meg inn i!

Jeg har så vidt kikket inn i disse foraene men føler at der har jeg ikke noe å gjøre eller lese. Det er deres private snakkerom. Å skrive et innlegg om at disse må sjarpe seg etc. da måtte jeg virkelig ha vært et UMENNESKE for å gjøre det!

[dewey]

Mye hårsårhet her, ja. Men det er vel her disse damene tar det ut, all gørra kan liksom ikke måkes utover velmenende venner og slektninger bestandig:-)

Men ta også i betraktning at mange her har slitt i årevis og derfor har smulen tynnslitte nerver på disse tingene. Dessuten er sikkert mange ganske så hormonpåvirket vil jeg tro:-)

Det som er ille her er når folk hevder at tidligere ufbere er "bedre" foreldre fordi de har ventet så lenge på barn. Det er det tåpeligste jeg ser, herregud, omsorgsevne måles ikke etter hvor lenge man har ønsket seg barn vel.

Og en annen ting: Venninner får ikke barn for å irritere dere som ikke kan få. Hev dere over det!:-)

[Fane]

Mye hårsårhet her, ja. Men det er vel her disse damene tar det ut, all gørra kan liksom ikke måkes utover velmenende venner og slektninger bestandig:-)

Men ta også i betraktning at mange her har slitt i årevis og derfor har smulen tynnslitte nerver på disse tingene. Dessuten er sikkert mange ganske så hormonpåvirket vil jeg tro:-)

Det som er ille her er når folk hevder at tidligere ufbere er "bedre" foreldre fordi de har ventet så lenge på barn. Det er det tåpeligste jeg ser, herregud, omsorgsevne måles ikke etter hvor lenge man har ønsket seg barn vel.

Og en annen ting: Venninner får ikke barn for å irritere dere som ikke kan få. Hev dere over det!:-)

Det er mye hårsårhet her inne ja. Det er det eneste stedet vi har å ta det ut. Og når det gang på gang blir "sagt" i innleggene at "jeg må bare få det ut" så forstår jeg ikke hvorfor folk som ikke kan forstå det gidder å bry nesa si med det? Hvorfor i det hele tatt svare på innleggene? Jeg har aldri sett noen inne på forumet ett barn for lite bli trakkasert for sine følelser og godt er i allefall det!! Men her sørges det faktisk over barn man ikke har fått, der inne sørges det ofte over barn som har bodd i maven en kort stund. Det er en stor forskjell ja, men alikevel en likhet.

Når det gjelder de hormonene så er det ikke sånn at vi går konstant på hormoner som en evig tripp. De tas i forbindelse med forsøk en kort periode så mange innlegg her er postet i "hormonfri" tilstand og personen kan derfor regnes som tilregnelig i meste parten av tilfellene Tror kanskje hormonene herjer værre under graviditeten men igjen er det ingen hazzel på gravidforum

Alle her inne forstår at ingen blir gravide for å irritere. Og jeg har til gode å lese ett inlegg hvor noen har sagt til den gravide at det synes de ikke var noe hyggelig! Nei alle her har ropt hurra og gledet seg på den gravides vegne for så å skrive her inne at det føles leit. Og hva er så galt med det? så lenge man ikke plager noen som kan ta seg nær av det. Disse innleggene er ikke ment til dere som ikke forstår men til oss som er oppe i denne situasjonen. Men dette synes jeg er blitt forklart om og om igjen til nesten det kjedsommelige her inne!

Enig i at folket her inne IKKE blir noen bedre foreldre enn andre, vi blir nok like gode!

Håper fortsatt folk her inne tør å lufte ut frustrasjonen sin!

mvh

[godthåp]

Mye hårsårhet her, ja. Men det er vel her disse damene tar det ut, all gørra kan liksom ikke måkes utover velmenende venner og slektninger bestandig:-)

Men ta også i betraktning at mange her har slitt i årevis og derfor har smulen tynnslitte nerver på disse tingene. Dessuten er sikkert mange ganske så hormonpåvirket vil jeg tro:-)

Det som er ille her er når folk hevder at tidligere ufbere er "bedre" foreldre fordi de har ventet så lenge på barn. Det er det tåpeligste jeg ser, herregud, omsorgsevne måles ikke etter hvor lenge man har ønsket seg barn vel.

Og en annen ting: Venninner får ikke barn for å irritere dere som ikke kan få. Hev dere over det!:-)

I mine øyne viser det hvor korttenkt du er som sier at ufb har påstått å være bedre foreldre.

At du ikke klarer å se den store sammenhengen mellom den selfølge det er for de fleste at det kommer barn og de som langt i fra ser på det som en selfølge!

Jeg har sett, lest og hørt mye rare ting rundt det å få barn; bl. a fra "selvvalgt" alenemor; jeg hadde aldri beholdt barnet om jeg ikke visste hvor mye penger jeg fikk, plutselig hadde jeg bare barnet i armene det var nok alt for tidlig, eller jeg visste ikke jeg var gravid før det var for sent...........

[dewey]

I mine øyne viser det hvor korttenkt du er som sier at ufb har påstått å være bedre foreldre.

At du ikke klarer å se den store sammenhengen mellom den selfølge det er for de fleste at det kommer barn og de som langt i fra ser på det som en selfølge!

Jeg har sett, lest og hørt mye rare ting rundt det å få barn; bl. a fra "selvvalgt" alenemor; jeg hadde aldri beholdt barnet om jeg ikke visste hvor mye penger jeg fikk, plutselig hadde jeg bare barnet i armene det var nok alt for tidlig, eller jeg visste ikke jeg var gravid før det var for sent...........

Uff, ikke misforstå meg da, jeg mener ikke at ufbere mener at ufbere er bedre foreldre - men enkelte her har lagt ut sånt ("vi er mer motivert" etc), og det provoserer meg, som i sin tid ble ufrivillig gravid, innimellom.

Jeg tror altså ikke at dette er en generell holdning ALLE har, eller dere har til enhver tid, men det at man har prøvd lenge å bli foreldre burde ikke være noe argument for stor omsorgsevne etter mitt skjønn.

Mente ikke noe ekkelt med det, helt sant:-)

[dewey]

Det er mye hårsårhet her inne ja. Det er det eneste stedet vi har å ta det ut. Og når det gang på gang blir "sagt" i innleggene at "jeg må bare få det ut" så forstår jeg ikke hvorfor folk som ikke kan forstå det gidder å bry nesa si med det? Hvorfor i det hele tatt svare på innleggene? Jeg har aldri sett noen inne på forumet ett barn for lite bli trakkasert for sine følelser og godt er i allefall det!! Men her sørges det faktisk over barn man ikke har fått, der inne sørges det ofte over barn som har bodd i maven en kort stund. Det er en stor forskjell ja, men alikevel en likhet.

Når det gjelder de hormonene så er det ikke sånn at vi går konstant på hormoner som en evig tripp. De tas i forbindelse med forsøk en kort periode så mange innlegg her er postet i "hormonfri" tilstand og personen kan derfor regnes som tilregnelig i meste parten av tilfellene Tror kanskje hormonene herjer værre under graviditeten men igjen er det ingen hazzel på gravidforum

Alle her inne forstår at ingen blir gravide for å irritere. Og jeg har til gode å lese ett inlegg hvor noen har sagt til den gravide at det synes de ikke var noe hyggelig! Nei alle her har ropt hurra og gledet seg på den gravides vegne for så å skrive her inne at det føles leit. Og hva er så galt med det? så lenge man ikke plager noen som kan ta seg nær av det. Disse innleggene er ikke ment til dere som ikke forstår men til oss som er oppe i denne situasjonen. Men dette synes jeg er blitt forklart om og om igjen til nesten det kjedsommelige her inne!

Enig i at folket her inne IKKE blir noen bedre foreldre enn andre, vi blir nok like gode!

Håper fortsatt folk her inne tør å lufte ut frustrasjonen sin!

mvh

Jeg skrev vel også det - at det nok er her folk sår tatt det ut.

Det er innimellom hormonbomber både på gravideforum og foreldreforum også:-)

Se ellers mitt svar til godthåp.

[Gjest ufbeer]

Det handler IKKE om at noen som ikke er UFB skal forså de som er det.

MEn veldig mange kan ikke respektere andres situasjon og skal uttale seg på bakrunn av sitt eget ståsted. Veldig mange slike umodne og lite oppegående mennesker på dette plan i samfunnet dessverre.

Jeg hadde aldri kunnet skrive et innlegg til de i forumet for overgrep eller spiseforstyrrelser FEKS. Til det har jeg all for stor respekt for det grusomme disse går igjennom som jeg aldri kan forså eller sette meg inn i!

Jeg har så vidt kikket inn i disse foraene men føler at der har jeg ikke noe å gjøre eller lese. Det er deres private snakkerom. Å skrive et innlegg om at disse må sjarpe seg etc. da måtte jeg virkelig ha vært et UMENNESKE for å gjøre det!

Jeg er UFBer og jeg forstår dere heller ikke.

Man kan ikke resten av livet gå og veldte seg i sin egen sorg. Man har tross alt annsvar for egen lykke.

Vennlig hilsen

en som tror at vi må la folk ha empati selv om de ikke er